Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger hikke-hjelp før jeg tar livet mitt.


Ozzy
 Share

Recommended Posts

..eller noe.

Holder på å bli gal! I hele går og i hele dag har jeg hikket. Hikker i en time, har tyve min pause, hikker i en halvtime, en times pause, hikker i tre kvarter osv osv. HELE FORBANNA DAGEN.

Jeg _hater_ å hikke. Syntes det er helt grusomt, og jeg blir så ufattelig frustrert når det ikke slutter! Vanligvis kan jeg drikke masse vann, eller holde pusten mens jeg svelger tre ganger så slutter det. Men nå slutter det ikke! :gaah:

Hjelp, kjære soniser! Jeg orker ikke hikke mer! :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Åååhh, tittelen snakket rett til meg kjente jeg. Jeg virkelig HATER å hikke. Jeg blir skikkelig aggressiv av det.. Har ingen særlig godt tips. Har selv sånne dager hvor man hikker av de minste ting og det er SLITSOMT.

Noe som har hjulpet meg når jeg hikker er å holde pusten med "oppblåste kinn" (om det gir mening) også presse så mye luft som jeg kan nedover uten å faktisk svelge luft. Av en eller annen merkelig grunn hjelper dette for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farmor brukte og si atnår man hikket var det noen som tenkte på deg og eneste løsning var og gjette hvem, meen hakket mer konstruktivt,: få noen til og se deg i øya mens de sier, kom igjen og hikk da, få høre, hikk da,kom igjen e.l. Jeg lover deg, da har du ikke sjangs lengre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom hikken vedvarer vil jeg anbefale deg å kontakte lege.

Jeg vet at de som sliter med elektrolyttbalansen har etter et par dagers hikke opplevd god effekt av å drikke sportsdrikk (xl1 ol).

Et kjerringråd mange mener fungerer er å presse med en finger på hvert øre samtidig som man svelger en munnfull vann sånn ca 20 ganger. Et annet er å legge sukker lengst bak på tunga og svelge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hikker hver eneste dag, men da er det ikke intensiv hikke - mer ett hikk nå og da. Men alltid (!) minst en gang i måneden hikker jeg hele dagen, da med maks 15 min pause før det begynner igjen.

Har ingen bedre råd enn de som allerede er sagt, men ingen av disse fungerer på meg. :-P Da jeg var mindre fungerte det at bestemor sa "Hikker du en gang til, skal du få en 50-lapp.", men etterhvert fungerte ikke det lenger heller, så nå har jeg gitt opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farmor brukte og si atnår man hikket var det noen som tenkte på deg og eneste løsning var og gjette hvem, meen hakket mer konstruktivt,: få noen til og se deg i øya mens de sier, kom igjen og hikk da, få høre, hikk da,kom igjen e.l. Jeg lover deg, da har du ikke sjangs lengre :P

Jeg hikker hver eneste dag, men da er det ikke intensiv hikke - mer ett hikk nå og da. Men alltid (!) minst en gang i måneden hikker jeg hele dagen, da med maks 15 min pause før det begynner igjen.

Har ingen bedre råd enn de som allerede er sagt, men ingen av disse fungerer på meg. :-P Da jeg var mindre fungerte det at bestemor sa "Hikker du en gang til, skal du få en 50-lapp.", men etterhvert fungerte ikke det lenger heller, så nå har jeg gitt opp.

Tilbud om penger eller sånn "trussel" har aldri hjulpet meg. Jeg pleier alltid å drikke fra feil side av glasset. Men jeg tror ikke det er handlinga i seg selv som hjelper, men det at jeg er overbevist om at det vil hjelpe, om du skjønner :) Jeg har hørt at å spise knekkebrød skal hjelpe, men har aldri prøvd det selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg hikker, hjelper det å drikke fra feil side av galsset, eller å tregge pusten dypt og svelge tre ganger mens jeg holder pusten. Begge deler tar litt tid, og jeg tror det er at jeg konsentrerer meg så veldig om å klare det som gjør at hikken stopper...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om det var i en Tommy og Tigern stripe de sa at disse rådene mot hikke må være beregnet på de som ser på i stedet for de som har hikke... eller noe i den duren.

Jeg prøver bare å trekke pusten dypt. Noen ganger hjelper det, noen ganger ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste som funker for meg er mamma som truer med å "banke meg" så knipser hun meg på kinnet, klapser til meg (ikke vondt, vi ender i latterkrampe) osv.

:lol: Jeg er ekstremt plaget med hikke. Husker en gang mamma var i syden på barneskolen så yppet jeg til slosskamp bare for å bli kvitt hikken :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

*ler* - Erindrer en gang ett av barna til x'n fikk hikke, type plagsom - da kom det rolig fra x'n "hikker du en gang til så får du en hundring" - og som ved magi var hikke borte *ler* - utrolig morsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en teknikk for å kvele hikken, men det er vanskelig å forklare egentlig. Det var mormoren min som lærte meg det en gang i tiden. Jeg står helt rett med hele kroppen, skuldrene tilbake og ser ned på storetærne mine ca. Det spiller ingen rolle hvor du ser da, men for å forklare holdningen så er det ut med brystkassa og tilbake med skuldrene, stå så rett du klarer og ta haken inn mot halsen din sånn at du står i en knekk med halsen. (For en forklaring...) Pust normalt og vær avslappet, og la hikken komme uten at du reagerer.

Når jeg da hikker, så kveles den og etter et par-tre hikk så blir det borte. Kommer heller ikke igjen. Funker hver gang på meg, selv om jeg hikker veldig sjeldent når jeg tenker meg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • At de aldri har hatt syke hunder synes jeg høres rart ut. Men det er ikke alt man kan se på forhånd, og at en hund utvikler en plage som er vanlig hos rasen er nok en risiko dere må ta. At hunden ikke er registrert på dere er en annen sak. Det burde dere jo få ordnet, og jeg synes det er noe NKK burde rådgi dere om hva dere skal gjøre når oppdretter ikke responderer. 
    • Hei. Det ligger tilbakemeldinger fra tidligere kjøpere både på facebooksiden til kennelen og på googlesiden. Kennel har drevet i flere år og har mange hunder registrert i NKK. Ja, valpen hadde vetattest og chip. Vi kontaktet Dyreid også og der hadde de ingenting registrert på Idnummeret som fulgte helseattesten, men de begrunnet det med at ikke alt var i orden med NKK-registreringen. Nå som det er ordnet så har Idnummeret dukket opp hos dyreid, men valpen står da på oppdretter. Vi ble ikke informert om risiko for utvikling av noen helseproblemer i det hele tatt. Oppdretter sa mens vi stadig fikk svar at hen aldri har hatt syke hunder noen gang. 
    • Hva mener du med registrert oppdretter og anmeldelser? Hvor er disse anmeldelsene fra, har dere snakket med tidligere kjøpere?  Det er ikke oppdretter som er registrert i NKK, men foreldrehundene. Dette bør man såklart sjekke på forhånd, men ser også ut til å stemme i dette tilfellet siden valpene omsider er registrerte. Det kan også være lurt å sjekke om oppdretter er registrert hos raseklubben og kullet er godkjent etter deres retningslinjer, eventuelt hvorfor ikke. De fleste raseklubber har rimelige krav som de fleste seriøse oppdrettere følger, men det finnes unntak både når det gjelder krav og seriøsitet der også. Hadde valpen veterinærattest og chip ved levering? Hvis valpen hadde anlegg for å utvikle sykdom da så skal det være dokumenter, og kan være grunnlag for avslag i pris eller heving av kjøp. Har dere kontaktet Dyreidentitet om dette? 
    • Hei. Lang historie kortet ned. Kjøpte valp i starten av desember av nkk-registrert oppdretter med gode reviews. Hen virket seriøs og svarte ”riktig“ på det vi hadde av spørsmål. Eneste var at stamtavle skulle ettersendes pr post pga en feil i registreringen til far. Tiden gikk og ingen stamtavle kom. DyreId vi fikk med helseboken dukket heller ikke opp ved søk og vi tok kontakt med NKK som sa vi måtte ta det med oppdretter. Valpen vår (en corgi) fikk påvist short ulna syndrom tidlig og vi hadde store problemer med å få svar/responser fra oppdretter ang dette, så vi hadde ikke rare håpet om svar ang manglende registrering og der står saken vår nå 6 mnd etter kjøp. Kullet er omsider registrert i nkk, men med oppdretter som eneste eier. Hen står da også som eier hos DyreId fant jeg ut i dag. Meldte hen på nytt i dag morges og fikk ikke svar, så har nå informert om at vi kommer til å anmelde for svindel om ikke forholdet blir rettet innen utgangen av morgendagen. Vi har kjøpt en valp på falske premisser når oppdretteren ikke sørger for å ordne ting i henhold til kontrakten. Det er en rimelig fortvilet situasjon. Vi ønsker å være registrerte eiere hos NkK og DyreID slik at alt er i orden. Hva mer/annet kan vi gjøre? Føler vi ikke har en sak når ikke oppdretter gjør det hen skal og NkK ikke vil hjelpe. Er det bare tull da at det lønner seg å kjøpe valp fra registrert oppdretter? 
    • Dra på utstilling og få en dommer til å bedømme henne. Trolig har hun steil front, og det er det ingenting å gjøre med. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...