Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøre hard regime når det kommer til bur?


Sela
 Share

Recommended Posts

Jeg ville satt buret på et annet rom enn der du sover. Hunden kommer til å hyle og mase, men vil etterhvert gi seg når den skjønner at det ikke nytter.

Sov i ro i ørene kan være til hjelp de første nettene :)

Det handler om å ikke gi etter for hylingen, og selv om du før har gitt etter og "skjemt henne bort", så er det absolutt ikke for sent å innføre nye regler :)

Iløpet av kort tid vil du ha en hund som sover på natterstid, og du får sengen fir deg selv :)

Jeg tror ikke hunder har vondt av å ligge i buret sitt på natten :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 209
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hunder er ikke burdyr, hunder skal ikke oppbevares i bur. Hva gjør hun når hun må bort? Putter hunden i bur da også? Hva når hun er på skole/jobb? Brått er hunden i bur både på dagtid og om natta - da

Lurer på om sonisene noengang tenker over det faktum at det finnes plenty med hundefolk som bruker bur, faktisk kun om natten? At man bruker bur, betyr ikke nødvendigvis at hunden BOR i bur. Alt med m

Akkurat nå skulle jeg ønske vi hadde en peace-tegn-smiley. Eller et fredsflagg. Dere må slutte å ta alt så personlig, og bite tilbake med like personlige kommentarer. ALLE har fått med seg hva DERE

Hvorfor kjøre "alenetreninga" på den harde måten og la den skrike til den (kanskje) gir opp? Hvis hunden er så lite selvstendig og uvant med å være tilsidesatt, så hadde jeg valgt stedvis tilnærming med trygghet og mestring - bit for bit!

Bakdelen er at det tar lenger tid å få lengde på tiden, fordelen er at hunden vil føle mer ro og økt mestring i forhold til å være adskilt.

Fordelen er at hvis man ikke velger skrike-seg-ferdig metoden er at du som eier slipper å holde ut, minsker muligheten for å trigget noe spm kan gå galt, slipper å risikere å være inkonsekvent (naboer).

Fritt valg, såklart.. ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi henne noe godt i buret gjerne på dagtid når du er hjemme for å vende henne til det. Ikke lenge om gangen men gjerne gi henne et griseøre eller noe annet godt hun kan tygge på. Sett deg på gulvet og gjerne lek med henne rundt buret, hiv leken inn i buret osv. Når hun er veldig trett og sliten kan du legge henne i buret, ta henne ut når hun er rolig og avslappet. Ikke lenge om gangen men helt til hun roer seg ned. Jeg hadde aldri brukt klikker før jeg fant ut at jeg skulle vende hunden til bur, men da startet jeg med det og det fungerte veldig fint. Klikk og gi godbit når du er i nærheten av buret og hele tiden forvent litt og litt mer av henne før du klikker og gir godbit. I nærheten, 1 labb i buret, inn i buret, være litt i buret, sette seg ned der, legge seg ned, ligge lengre og lengre osv. Du kan også ha buret som sengen hennes en periode feks. Det gjorde jeg en stund og i steden for å be hunden legge seg i sengen sin så fikk han beskjed om å legge seg i buret men selvsagt med døren oppe og passet på at jeg i starten roste han masse når han lå der og inviterte han bort til meg i sofanen etter en liten stund for å få kos :)

Mange tips her så bare å prøve ut ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor kjøre "alenetreninga" på den harde måten og la den skrike til den (kanskje) gir opp? Hvis hunden er så lite selvstendig og uvant med å være tilsidesatt, så hadde jeg valgt stedvis tilnærming med trygghet og mestring - bit for bit!

Bakdelen er at det tar lenger tid å få lengde på tiden, fordelen er at hunden vil føle mer ro og økt mestring i forhold til å være adskilt.

Fordelen er at hvis man ikke velger skrike-seg-ferdig metoden er at du som eier slipper å holde ut, minsker muligheten for å trigget noe spm kan gå galt, slipper å risikere å være inkonsekvent (naboer).

Fritt valg, såklart..

Tror ingen hund tar noen skade av et par netter med hyling, og en hund som ikke er valp lengre, vil raskt ta konseptet. Er liksom ikke akkurat skilt fra mor og søskenflokken, og trenger sakte tilvenning til en ny verden som alenehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke bruke tiden til å "kjøre hard regime" på å få hunden til å sove i en hundeseng ved siden av senga. Evt. sett opp kompostgrinder rundt sengen din så hunden ikke kan komme oppi. Jeg kan ikke fatte vitsen med å tvinge en hund til å ligge i bur når den har det mye bedre hvis den får sove i en hundeseng eller på et teppe. Da har den også mulighet til å legge seg på gulvet hvis det blir for varmt på liggeplassen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips! :) Men problemet er at hun vil jo aldri være alene:p Mulig jeg har skjemmet henne bort til tusen, men hun vil bare ligge på fanget, bli bæret osv

Du har et problem som ikke handler om buret i det hele tatt, men om at du har en bortskjemt hund som ikke er vant til å være alene. Muligens har den litt dårlig selvtillit og er litt usikker også.

Hvordan har dere trent på at hunden skal være alene?

Jeg ville aller først satt opp en binge av kompistgrinder i stua sånn at jeg kunne satt den der og gjøre ting uten at hunden kan fotfølge meg. Hun må vennes til å ikke gå i hælene på deg hele dagen. Jeg ville også stoppet tilgangen til sofaen, og at hunden bare får komme opp og i fanget ved invitasjon. Etter at dette har pågått noen dager ville jeg plassert hunden i bingen også om natta. Da er dette en plass hunden er vant til - ha gjerne sengen til hunden i bingen, da blir den vant til å ha den som plassen sin istedenfor at du blir helt avhengig av et lite bur.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde mine hunder måttet ligge i bur her hjemme, fordi en eller annen hundepasser ønsket å ha dem i bur, hadde jeg byttet ut hundepasseren. Bur i heimen er en grusom unødvendighet og i en tråd som denne, må vi få lov til å svare det. En del hundeeiere tror jo faktisk at det er helt riktig å stappe hunden i et bur både natt og dag, men det er det altså ikke. Bur har heller ingenting med oppdragelse å gjøre, så trenger hunden din å lære å ligge i sin egen seng, være alene hjemme etc, må du nok begynne å trene, ikke sperre den inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg hadde vel først og fremst jobbet emd å gjøre henne litt mer selvstendig på dagtid. Det høres ut som hun får følge deg som en klegg og bestemmer når dere skal kose. Og bestemmer når hun skal ligge i fanget. Her har du ting du kan gjøre noe med. Og hvis du har et bord som er stort nok til buret så sett buret på bordet ved siden av senga. Mens du gjør dette så kan du jo leke burleker, gi godbiter i buret, alt som skal gnages på må gnages i buret, på dagtid(Da nede på gulvet der du vil ha buret). Alt dette med åpen dør men gi henne en posetiv erfaring til det å ha buret. Det kan jo heller ikke være noe godt for hunden å ligge rolig i buret når du snur på deg og madrassen din beveger på seg. Ikke mye men sikkert nok til at hun våkner.

Det kan jo hende det hjelper med det andre har skrevet å sette henne i en gang også sikkert litt bråk først fordi hun er vandt til å få viljen sin men det skal gå over etter hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for masse burtips, skal prøve ut litt av hvert:) Til dere som mener jeg er en forferdelig person som vil ha hunden min i buret: Hun går ofte å legger seg i buret selv... Hun sover noen timer i buret (som er alltid åpent) hver natt, men kommer ut når hun har fått hvile litt alene, da vil hun kosesove. Skal ha henne i gangen (der hun alltid er når hun er alene, og hun er vandt til å være alene, har egentlig ikke seprasjonsangst), der kan hun velge om hun vil sove i en sofa, i sengen sin eller buret. Så skal jeg trene litt burtrening, rose henne masse for å velge buret i alle sammenhenger:) Ja, hun er klengete. Og det er fryktelig ego av meg: men sånn liker jeg det.... 90 % av tiden. Men forstår jeg må lære henne at det er greit å kunne være litt selvstendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du har buret åpent og hun fritt kan velge så er det jo ikke noe problem :)

Ang treningen med å ikke være så klengete så må du være konsekvent. Hun vil sikkert protestere i begynnelsen, men det er da du må holde deg hard. Får hun sove på rommet ditt? I så fall kan du kjøpe ei hundeseng som hun kan sove i og som du løfter henne oppi hver gang hun prøver å komme opp i senga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke hunden skal lide for at du har dillet for mye med den.

Når det er sakt er det praktisk at hunden tolererer og ligge i bur, men hvorfor må den sove i bur? Du kan da like gjerne lære den og ikke ligge i senga. Det krever bare litt av deg. Burbruk på den måten er latskap..

Det virker som at hunden din er alt for avhengig av deg. Dilter den alltid etter? Det burde du avlære ganske fort. Den kan fint ligge og slappe av om du tar deg en tur på kjøkkenet, eller går en tur på do. Den MÅ ikke ligge oppå deg i sofaen. Lær den å bli mer selvstendig og uavhengig av deg.

På natta er det jo bare å lage en fin seng på gulvet og nekte hunden og komme opp i senga. Hjerterått? vel, sånn er det.

Av mine tre ligger en alltid i senga (hun er så liten, det bryr meg ikke.), den mellomste foretrekker å sove i stua faktisk, men hender han kommer i senga og den store får lov kun når jeg sover alene. Ingen av de har problemer med å få beskjed om å legge seg andre steder. Så selvom hunden din ikke får lov i en periode betyr det ikke at den aldri kan. Men den må forstå at det er du som bestemmer når den får lov å ikke.

Vil du ikke ha den på soverommet at all, så får du lære den å sove et annet sted. Hvorfor må den ligge i bur på natta, når den klarer å være alene hjemme på dagtid i halve huset?.

(Min store bor i valpegrind når hun er alene av den enkle grunn at hobbyen hennes er og makulere dørlister. Dette prøver hun på når vi er hjemme også så det er ikke noe stressrelatert atferd, hun bare liker det bedre enn tyggebein). Håpet er jo at hun skal få bevege seg i hele huset.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun må ikke ligge i bur, det har jeg aldri sagt... Det er førstevalget mitt ja, men jeg lar da ikke henne gå gjennom helvette for å lære henne det. Nå er jeg på soverommet med lukket dør, hun i gangen, med mange sovemuligheter, blandt annet åpent bur. Jeg hører litt sutring der inne, men ingen hysterisk gråting... Så regner med dette skal gå bra!

Hun er alt for diltete ja, det er kjempedumt. Og hun fotfølger meg. Nå skal det også sier at rasen, cavalier, er ikke verdens mest selvstendige rase... Så ja, det er virkelig dumt hun måtte lide for at jeg har dullet med henne, men hun er min første hund og jeg trodde hun hadde godt av det. Hun er trygg av seg på alle andre måter, så jeg har abslutt ikke gjort alt feil. Bare litt for mye kjærlighet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for masse burtips, skal prøve ut litt av hvert:) Til dere som mener jeg er en forferdelig person som vil ha hunden min i buret: Hun går ofte å legger seg i buret selv... Hun sover noen timer i buret (som er alltid åpent) hver natt, men kommer ut når hun har fått hvile litt alene, da vil hun kosesove. Skal ha henne i gangen (der hun alltid er når hun er alene, og hun er vandt til å være alene, har egentlig ikke seprasjonsangst), der kan hun velge om hun vil sove i en sofa, i sengen sin eller buret. Så skal jeg trene litt burtrening, rose henne masse for å velge buret i alle sammenhenger:) Ja, hun er klengete. Og det er fryktelig ego av meg: men sånn liker jeg det.... 90 % av tiden. Men forstår jeg må lære henne at det er greit å kunne være litt selvstendig.

Har du skiftet navn? Vel, ingen her sier at du er en forferdelig person. Det jeg sier er at burbruk i hjemmet er en grusom trend, som svært mange ser ut til å tro at er nødvendig. Det er det ikke. Å være uviten er ikke det samme som å være forferdelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt det litt på spissen;) Men jeg syns ikke det er en grusom trend.

Hvis hunden din legger der frivillig med døra oppe, foreslår jeg at du fortsetter å ha åpen dør. Hvis den mistrives med å ligge i et bur med lukket dør, har den all min sympati og jeg har ingen gode råd til hvordan du skal trene den til å bli en undulat. Det er da ingen mening i å ha hunder stengt inne i bur i time etter time.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt det litt på spissen;) Men jeg syns ikke det er en grusom trend.

Det synes jeg, og jeg blir stadig sjokkert over hvor utbredt det faktisk er å ha hunder innesperret i trange bur timesvis hver dag. Det gjelder ikke deg siden hunden din har åpen burdør, men det er faktisk nokså normalt i dag å ha hund i bur både om natten og mens man er på jobb, og DET er ikke noe annet enn en grusom trend.

Da jeg var på valpekurs var det ei dame der som hadde hatt hund i mange år, men aldri tidligere brukt bur. Denne gangen hadde oppdretter anbefalt det og de hadde begynt å bruke det på den nye valpen av den grunn. Den lå der hver natt, om dagen når eierne var på jobb, pluss en time på ettermiddagen når de sov middagslur. Det var jo så kjekt for valpen å få litt ro og søvn! Skremmende er det.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er en ganske trist trend at folk ikke er i stand til å se at det finnes noen mellomting mellom å ha hunden i bur 20 timer i døgnet eller ikke i det hele tatt. :( Men... dette har vi diskutert før dere?

.

For meg er det i alle fall en viktig greie å bevisstgjøre folk rundt burbruk, istedetfor å bare 'åja, du har hunden din i lukket bur bare 7 timer til dagen, da gjør det jo ingenting, men 2 timer til er krise, altså!'. I de aller fleste hundehold er bur i bunn og grunn unødvendig. Det kan være en løsning iblant, men langt ifra i så mange situasjoner som det vips har blitt stuerent å bruke bur i dag.

Jeg syns det er en ganske trist (og dyrevelferdsmessig shitskummel) trend at folk ikke ser det at for mange er veien kort fra å bruke bur litt iblant til opp mot 16-17 timer daglig (eller mer! Har personlig erfaring med det selv, med en hund jeg passet litt en sommer for noen år siden). Derfor har jeg null dårlig samvittighet for å delta i slike diskusjoner omatt og omatt.

Det er vel egentlig bare å beundre inneburprodusenter, de har klart å skape et behov ingen hundeeiere visste de hadde. Litt som flaskevann.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hun er klengete. Og det er fryktelig ego av meg: men sånn liker jeg det.... 90 % av tiden. Men forstår jeg må lære henne at det er greit å kunne være litt selvstendig.

Det er ingen ting galt med det, de fleste liker vell og kose med hundene, ha de i senga og sofaen osv. Men det du må lære henne er at det du sier gjelder. Sier du kom og legg deg i sofaen ja så er det greit, men sier du gå ned og legg deg så skal hun gjøre det også. Om hun fotfølger deg så bør du avbryte den adferden og be henne gå og legge seg istedet. Det er bare et par enkle grep som skal til og hold deg konsekvent på det så skjønner hun nok raskt tegninga. :) Det er forskjell på det og ha en klengete og uselvstendig hund og en hund som liker kos.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bur trenden er skremmende.... det virker som folk har et behov for å stue bort hunden når den er plagsom.... for å så påstå at det er hundens hule...

hunder er da for F...ikke noe burdyr...

orker man ikke ta seg jobben med å oppdra bikkja sikkelig uten bur bør man ikke ha hund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke for bur som noe oppbevaringssted over lengre perioder eller som straff, men som et praktisk verktøy i enkelte situasjoner. Det er vanskelig å diskutere.

Når det er sagt så syns jeg ikke at en voksen hund bør trenge bur annet enn i spesielle tilfeller som ved frakt, sykdom, overnatting borte eller lignende.

At man skal spise middag, sove på soverommet, være hjemme, ha besøk, støvsuge, pusse tenna, klippe plenen osv er for meg ikke noen grunn til å bruke bur.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en person som har et liv utenom hund også, forstå det den som kan. Jeg har gått på skole og jobbet gjennom hele min hunds liv, og da hun var liten og frem til hun var ett år lå hun i bur. Hvorfor? Fordi jeg ikke tok sjansen på å la valpen traske alene hjemme i mange timer for dagen - for ja, hun var alene hjemme i opp til åtte timer fra hun var ni uker, selv om det skal sies at hun de fleste ukedager ble luftet en gang på dagtid av en nabo. Burde jeg ha dårlig samvittighet? Jeg har i hvert fall ikke det.

Buret var en trygghet for meg, fordi da vet man at valpen ikke går rundt og herper huset og/eller skader seg selv. Jeg kan heller ikke registrere at hunden min lider av traumer etter mitt "burmisbruk". Fra valpen var ett år, sluttet jeg å bruke bur for øvrig, og har i grunnen aldri hatt bruk for buret hennes siden, bortsett fra under eventuell transport eller hvis vi har hatt fremmede hunder i hus (da er det disse som sitter i buret selvsagt). Sankten som jeg anskaffet meg på et tidspunkt hvor jeg jobbet delt skift, lå aldri i bur, bortsett fra én eneste gang, og det var under transport.

Naturligvis er det en drittrend at folk stuer bort hundene sine i bur i størsteparten av døgnet. Jeg klarer ikke helt å sette meg inn i slike menneskers tankegang heller, for hva er vitsen med hund, hvis den ikke skal få være noe annet enn et burdyr? Likevel, bur i seg selv, ser jeg på som et utmerket verktøy når man driver med hund. Som sagt, det er ytterst sjelden jeg har bruk for bur når det angår mine egne hunder, men jeg har mye hunder inn og ut av huset, og det å ha tilgang på bur er gull verdt, de få gangene jeg ikke er sammen med hundene jeg huser, men som jeg ikke kjenner så godt. Alternativet for mange av disse hundene er kennel, og det å ligge i bur et par timer i uken, topper IKKE kennellivet, spør du meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde det vel ca nøyaktig som Emilie, og jeg ønsker gjerne å framme den gunstige effekten burbruk hadde for valpen min i forhold til det å HOLDE SEG I RO når den er alene. Gjennom burbruk forstod hunden at når det er mørkt og ingen er hjemme (den lå i gangen med dørene lukket til soverom om natten) så ligger man bare i ro. Når hunden aldri får muligheten til å gjøre feil som valp, vokser den seg av stjeling, gnaging og ødelegging. Allerede ved 8 måneder tok vi bort døra på buret, ved 10 mnd tok vi bort "taket" av buret, og ved 12 mnd var det ikke noe bur igjen. Har ALDRI kommet hjem til noe ødelagt, ikke en gang en sko.

Når det er sagt er det ingen garanti, invididsforskjeller utgjør nok mye i forhold til kapasitet og formbarhet - men det skader iallefall ikke. Heller 6 mnd med burbruk om natt og ved alenetid, enn en livstid med problemer og som i trådstarters uttalelser: stress hos hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...