Gå til innhold
Hundesonen.no

Stabyhoun Amigo - livet som veteran


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hipp hurra for godgutten min som fyller 10 år i dag :wub: Du og jeg har opplevd sååå mye på disse årene! I 2006 ble du godkjent ettersøkshund som aller første stabijhoun I 2007 ble du N UCH og N

I dag har Amigo feiret 11-årsdagen sin med en herlig skogstur i nydelig påskevær   

Amigo holder koken i skogen enda; vi gikk ordinær blodsporprøve i dag og han suste inn til en solid 1 premie - den 18:de i rekken! Matmor er superglad i pensjonisten sin

Posted Images

  • 4 weeks later...
  • 2 months later...

Vi var i Nederland i helgen på en stor spesialutstilling for de nederlandske rasene og Amigo deltok i veteranklassen. Det var fire veteranhanner med og det er vel første gang at han har særlig konkurranse i denne klassen - det er svært få som stiller veteranene sine her hjemme dessverre.

Men desto morsommere å stille for en rasespesialist som straks legger merke til Amigo når vi kommer inn i ringen med de andre tre og bare ser og ser på ham :) Hun kommenterer til meg at han er i utrolig flott kondisjon og liker tydelig det hun ser (jeg skjønner jo ikke nederlandsk men noe snapper jeg da opp når hun snakker til sin skriver :ahappy: ).

Amigo bikket 10 år i mars men det er det ikke lett å se på ham :wub:

amigo%20profil%20zwolle_zpsgvyozrlr.jpg

Dommeren likte ham så godt at hun plasserte ham på førsteplass med 1 Uitmuntend - noe som tilsvarer excellent med CK - jeg hadde overhodet ikke forventet dette! Jo jeg håpte jo selvsagt at vi ikke havnet sist - men jeg hadde aldri sett for meg at han skulle vinne klassen sin :wub:

1%20vetk%20zwolle_zpsgd8epo7z.jpg

amigo%20profil%20zwolle%202_zpsz38whniz.

Skjønne gamle mannen min :wub: :wub: :wub: :wub:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

I løpet av helgens EDS hadde vi spesialutstilling på fredagen. Det var 63 entries inklusive valper og oppdrettergrupper. Amigo fikk excellent og ble BIM veteran.

IMG_6107_zpsszw3ahsl.jpg

I tillegg stilte vi oppdrettergruppe og ble nr 3 av 4 med HP. I rekkefølge er alderen 10 1/2 - 10 1/2 - 2 1/2 - 8 1/2 :wub:

IMG_6078_zps1nevhat4.jpg

Dagen etter var det selve EDS for oss - 63 entries også her. Amigo var en av heller få som fikk excellent og ble dermed EUVW-15 ! Han ble også BIM veteran denne dagen.

IMG_6236_zps9yntro48.jpg

Med hjem i bagasjen fra EDS hadde vi en liten kattunge og det har gått superfint med den og gutta. Se bare på bildene av Amigo og Mysen :wub:

IMG_6407-001_zpsbctea54c.jpg

IMG_6404_zpso09konmp.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...
  • 11 months later...

Siste kapittel er skrevet ... :no:

Jeg måtte avlive Amigo i januar; jeg klarer nesten ikke å skrive om det for det er fortsatt et åpent sår.  Så jeg vil bare si noen ord nå om det og så kommer det et mer utfyllende minneord om ham seinere.

I fjor måtte han begynne på smertestillende pga spondylose og jeg visste at jeg hadde ham på lånt tid.  Jeg tok måned for måned og så etter tegn på forverring.  Han klarte seg fint fram til seinhøstes; da begynte han å få mer vondt i labbene samt at han ikke følte seg komfortabel med å være hjemme alene mens jeg var på jobb.  Det var mange søvnløse netter for jeg visste jo hvilken avgjørelse jeg tilslutt måtte ta – men det er så vanskelig å ta det skrittet ikke sant..?
Allerede i høst bestemte jeg meg for hvilket sted han skulle gravlegges – ute i skogen der vi har vært så mange ganger og vi har så mange positive minner fra.  Og siste gangen jeg og han var der så tok han ut ei kolle som kom forbi og han løp etter henne som en unghund. Derfor føltes det helt naturlig at han skulle ligge der.

Før jul var jeg der og spadde opp graven – jeg håpte i mitt stille sinn at det ville være mange mange måneder til han skulle gravlegges i den.  Så jeg dekket den til slik at det ville være lett å fjerne “lokket” når dagen kom.

Alle mine bekymringer og tanker om Amigo og den sorgprosessen jeg var i på forhånd tærte noe vannvittig på meg.  Jeg lå mange ganger sammen med ham under salongbordet og bare gråt og gråt for jeg ville ikke at vår tid skulle ende – tårene renner når jeg skriver dette også for det så sårt :(
Men ironisk nok – eller typisk nok – så var det Amigo som la seg inntil meg og trøstet meg når jeg var på det mørkeste – han var en utrolig klok og fin venn.

Så en dag i slutten av januar følte jeg at nå må jeg bestemme meg – jeg hadde utviklet kjempehøyt blodtrykk og måtte rett og slett over på medisiner for det.  Hodet holdt på å sprenges av smerter og alt vil jeg nesten si kan skyldes mine bekymringer for gutten min. Jeg følte meg som en bøddel som skulle bestemme når han skulle dø – det var helt grusomt.

Men en dag så tok jeg mot til meg og sendte en melding til min gode veterinær Magne Ingard om han kunne hjelpe meg.  Jeg håpte at han ikke ville svare for da kunne jeg utsette det.  Men – han svarte ganske straks og vi avtalte at han skulle komme hjem til meg dagen etter.  Så jeg tok Amigo med meg på en fin tur og han fikk løpe og herje akkurat som han ville uten at jeg skulle begrense ham pga ryggen hans.  Han var virkelig lykkelig der han løp etter pinner og snuste på alt mulig rart.  Det var en helt fantastisk fin dag og jeg tok masse fine bilder av ham.

IMG_0039.jpg

IMG_0045.jpg

IMG_0100.jpg

IMG_0063.jpg

Min elskede Amigo - takk for alt <3

Neste morgen var det strålende fint vær og vi gikk alle tre inn i skogen til gravstedet.  Det kjentes helt surrealistisk.  Jeg prøvde å holde maska for Amigo sin del for jeg kunne ikke bryte sammen så han så det.  Jeg måtte være som vanlig.  Han fikk løpe fritt og jeg fant fram teppet som han skulle ligge på.  Det var ekstremt viktig for meg at han skulle ligge godt og ikke fryse i graven.  Ja jeg vet det er helt på bærtur å tenke sånn men for meg var det altoverskyggende.
Så han fikk en beroligende sprøyte og det tok kanskje tre minutter før den begynte å virke; han var ganske svak sa veterinæren.  For Amigo har skjult plagene sine veldig godt.  Så han fikk legge seg på teppet og jeg la meg på siden av mens veterinæren la inn kanyle og satte den siste sprøyta.
Fy **** det er tungt å skrive dette…!

Jeg strøk ham over kroppen mens jeg hvisket at jeg elsket ham og at jeg aldri ville forlate ham og så sovnet han bare stille inn.  Det var på en måte vakkert og grusomt på en gang.  Men han fikk gå ut av tiden på den aller beste måten tror jeg og han kjente min trygghet hele veien fram.
Jeg er så takknemlig for at Magne Ingard kunne hjelpe meg og at døden ble verdig for Amigo.  Han sovnet på teppet sitt og jeg lå ved siden av og kjente varmen hans sakte ebbe vekk.
Jeg gravla ham alene og ble sittende lenge etterpå for ta inn alt som hadde skjedd.  Det var helt tomt i hodet mitt.  Men samtidig på en rar måte så følte jeg fred.  Fred for at endelig var Amigo smertefri.  Jeg tok hans liv i kjærlighet – jeg satte hans behov foran mine og det er jeg veldig glad for at jeg gjorde.  Sjølv om det gjør fryktelig vondt så kan jeg med hånden på hjertet si at jeg gjorde det rette.

Herreminhatt – nå er hele tastaturet gjennombløtt av tårer men jeg er glad for at jeg fikk det ned på papiret.  Det er vondt å ikke ha en skulder å gråte på – men heldigvis har jeg Storm som med sitt glade vesen får meg til å le hver eneste dag.  Han skjønner stort sett ingenting av gråtekona men han trøster så godt han kan :)  Jeg er så utrolig glad for at Amigo har arvinger etter seg; han lever videre gjennom dem.

Graven hans blir besøkt ofte og jeg føler fred når jeg sitter der og prater med ham.  Det er en god følelse å vite at han fysisk er tilstede; da roer hjertet mitt seg ned.  Blodtrykket mitt gikk fra skyhøyt til normalt på bare noen dager og jeg tror det skyldes minst like mye at bekymringene er borte som at jeg spiser medisiner.

Jeg kommer aldri til å få en ny hund som Amigo; han var i sannhet spesiell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke lett å få til disse oppstillingsbildene av valp 😂 Men tenker jeg skal forsøke å få til 1 bilde i måneden.    Tempo 4 måneder gammel.  12 kg og 42 cm høy. 
    • Jeg ønsker at prisene på valpene sank betraktelig. Både på blandinger og rasehunder. Grunnen til det er at når man nå tjener så utrolig godt på hvert valpekull, så er jeg redd det bli mer rovdrift på tispene. Og mer useriøs oppdrett. Jeg vet om flere som sper på pensjonen ved å avle kull etter kull, år etter år (på flere tisper, men likevel). Han ene får opp til ca 50 valper pr. år, og sånn har han holdt på i mange mange år. Blir penger av det gitt... 
    • Han får typisk siste måltid i 20-tiden, og da er det oppbløtet, så han får i seg mye væske da. Har tenkt at dette kanskje er litt for seint og at han da får full blære en gang midt på natten. Vi legger oss ca. 22:30 og står opp klokken 07, så det er jo over 8 timer. Men som sagt har han jo klart dette fra han var 2 måneder gammel, så jeg syns det er rart at nå som han er større, så skal han plutselig ikke klare å holde seg lenger. Ja, jeg er streng på at det er kun ut for å tisse og bæsje. Han får ikke begynne å leke med pinner osv. Han sovner fort igjen etter å ha vært på do, så det er bra! 
    • Litt av problemet er at om man avler renrasede hunder så får man konsekvenser i det at man ikke får registrert valpene, mens med blandingshunder så er det litt mer "fritt frem". Dessverre. Og det er lite man kan gjøre så lenge hundene har tilgang til mat, vann og ly, og får det tilsynet de har behov for helsemessig.
    • Hei.. Jeg blir så frustrert.. Noen jeg så hadde valper liggende ute på finn i starten av året (valpene født i Desember), har nå parret tispa igjen på første løpetid etter forrige kull, dette skjer så ofte og jeg blir kvalm! Er det virkelig ingen lov som skjermer de stakkars tipsene for sånt? De blir jo brukt som pengemaskiner. "Oppdretter" får søte små valper og itillegg så tjener de GODT på det, vinn vinn tenker de..  Ikke bare skal de ha nytt kull, men rett etter å solgt valpene fra forrige kull så ble både mor og far (de eier begge selv) lagt ut for omplassering på finn, dette ett eller annet vås om at de skulle bruke tid på Gud og hadde blitt frelst og blabla. Jeg blir helt paff.. Men viser seg jo at hundene aldri ble omplassert allikevel for nå har de lagt ut ny annonse om at de venter valper i August, fra samme tispe og hannhund... Har forresten screenshot fra annonsen til forrige kull. Er det lov å holde på sånn? Rådrift på tispa for at de har funnet ut at de tjener gode penger på det?!  Gjelder forresten Malamute/husky blanding, hvite hunder, du finner de på finn 🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...