Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Han er 1.5 år gammel, og han viser aldri glede med å vifte med halen. Min gamle hund på 8. år gjør det ofte når jeg viser han oppmerksomhet. Er det normalt at hunder ikke viser glede med å vifte med halen?

Skrevet

Jeg har opplevd det på et par hunder som sjeldent logrer. Hunden til svigersøster gjør ikke det. For meg er det rart, men om det er vanlig vet jeg ikke. Min forrige hund logret ikke så veldig mye, men litt gjorde hun når vi kom hjem.

Skrevet

Hvilken rase?

Basenjien jeg har nå har jeg aldri sett logre tror jeg, den forige gjorde det som valp. Men jeg ser mye glede.

Grand danoisen logrer sjelden, men hun er en veldig gladjente :)

Skrevet

Jeg har hatt en SH som nesten aldri logret, men han viste glede alikevel. De andre jeg har hatt har alle logret, og et par av de jeg har nå er fullstendige logremonstre. Mens de andre to er litt roligere i logringa.

Grand danoisen logrer sjelden, men hun er en veldig gladjente :)

Jeg husker min morfars Grand Danois med "gru" for hun logret så det kjentes ut som du ble pisket (og jeg var 8-9 år). Men jeg likte hunden veldig godt, bare ikke logringa. :rofl:

Skrevet

Mange grander logrer lite, og rolig når de først gjør det. Men vet om flere som har logret på seg brudd i halen :P

Det gjorde Bonita også (som hun het). Hun knakk halen 2-3 ganger stakkar. Selv om man prøvde å holde hun unna bord og hjørner når hun var helt logregal.

Skrevet

Flatten jeg har logrer hele døgnet, føler jeg. Basenjien vipper halen litt frem og tilbake når vi kommer hjem (i den grad det går), men legger ørene bakover og blir dansende glad. :)

Skrevet

Jeg synes det er litt dårlig gjort å "dømme" bikkja etter antall vipp med halen, hehe. Når det er sagt, ville jeg blitt litt lei meg om jeg hadde en flat som aldri logra. :P Og jeg simpelthen ELSKER at Imouto logrer hele tida, jeg har aldri møtt en shiba som logrer så mye som henne. Min lille lykkeboll. :wub: Aiko er jo en mye kulere type, hun logrer nesten bare når hun jakter, og da går halen som et mekanisk vippe-ror over ryggen på henne. De gangen hun logrer til meg og er danselykkelig, betyr det jo enormt mye. Hun logra aldri til meg da hun var yngre, så kanskje TS sin hund kommer i gang seint den også? :)

Skrevet

Foxi har vel aldri logret mye men på sine eldre dager bruker hun det til å vise glede :-)

Amiga logrer mef hele seg fra alle kanter. Issi er mye mer forsiktig og kan gjerne gå flere timer tur og aldri logrer mens amiga logrer heeeeele turen :-P mens prater jrg søtt pleier rumpene å danse :-)

Mange hunder smiler jo ol også.

Skrevet

Storm smiler og logrer, og av og til får han et skikkelig sånt "hollow grin" :P Nesten litt ekkelt haha. Men vet om mange hunder som logrer lite, eller ingenting.

Skrevet

Skulle nesten ønske mine to ikke logret så mye som de gjør. Haha. Chessea veiver ting ned fra bordet både titt og ofte :P

Skrevet

Forrige hunden min logret ikke så mye. Hun hadde krøllhale da og kunne til nød logre litt hvis en av oss kom hjem. Så var hun ferdig med det. Men hun viste glede på andre måter da... b.la ved å smile :wub:

  • Like 1
Skrevet

Bali sin hale går konstant. Er sjeldent hun ikke logrer! Så når vi fikk Offe i hus, så var det veldig uvant. Hun logrer ikke når jeg ser på henne eller prater til henne. Men hun får slike glade-utbrudd, og da logrer hun masse. men det er ikke ofte den halen går nei ;) Hun viser glede ved å hoppe på meg og stå på to istedenfor hun :P

Nitro logrer mye, men ikke fullt så mye som Bali.

Skrevet

Synes det er deilig med hunder som ikke logrer så mye jeg...

Loke logret sjelden med halen, bare hvis han var usikker. Men han var jo tydelig glad allikevel, gladeste hunden jeg har hatt.

Hunder har så mange andre måter å vise glede på, og hvordan de gjør det er ofte rase og individbetinget. Hadde en labmix som smalt halen i gulvet hver gang noen så mye som tenkte på henne. Det var litt slitsomt :P

Skrevet

Rottweileren logrer hele tiden med mindre hun sover - nærmest slitsomt.

Mr. Russell har aldri vært en logrer. Han logrer når det kommer besøk/møter noen vi kjenner ute eller jeg kommer hjem fra jobb. Logrer med hele seg. Ellers logrer han aldri - noe som jeg syns var rart før og trodde noe var alvorlig galt. Han logrer ikke engang når vi gjør oss klare til tur. Da står han helt rolig, gjesper, hyler og uffer seg fordi jeg er treg. Demper seg selv, men står helt rolig. Har aldri lært ham å være rolig før vi går ut så det er snodig.

Eneste gangen han logrer kun med halen er når jeg ser på han og han vil kose. :) Da er logringen litt sånn forventnings/Inviterings-logring 'her-ligger-jeg-kom-å-kos-på-meg'.

Skrevet

Nora logrer mye!

Jepp, nesten hele tiden faktisk :lol:

Nora smiler også, sånt belgerflir der bare tuppen på hjørnetennene syns :)

Skrevet

Mener å ha hørt/lest at logring ikke er et tegn på glede, men på iver. Og siden de aller fleste tenker på en logrende hund som en glad hund, har det også skjedd noen uheldige episoder pga feilkommunikasjon mellom hund og menneske...

Om ikke mangelen på logring er tegn på at den har vondt i halen sin, ville jeg ikke legge så stor vekt på det. Du får trøste deg med at du får reddet noen kaffe-kopper!

Skrevet

Casper logrer så hardt at det føles ut som om man blir slått av pisk om man står bak ham :P

Har møtt et par av den typen hund ja! :P

Hunden: :hyper::frantics: *daske*daske* på låret mitt! meg---> :blink::cry::baby:

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Mener å ha hørt/lest at logring ikke er et tegn på glede, men på iver. Og siden de aller fleste tenker på en logrende hund som en glad hund, har det også skjedd noen uheldige episoder pga feilkommunikasjon mellom hund og menneske...

Om ikke mangelen på logring er tegn på at den har vondt i halen sin, ville jeg ikke legge så stor vekt på det. Du får trøste deg med at du får reddet noen kaffe-kopper!

Logring kan være mye forskjellig. Det kan være glede, det kan være iver eller det kan være aggresjon eller til og med redsel og usikker smisking. Så å si at logring er iver og ikke glede blir for enkelt. Min kan ligge helt avslappa på siden og rolig logre bittelitt med halen når jeg går bort til han. Ingen iver inne i bildet der, bare en rolig, trygg form for glede eller hilsing.

Min logrer forøvrig også ganske lite. Han svaier mer halen rolig fra side til side som om han vifter med et flagg :P Eneste gangene han virkelig logrer er faktisk i lydighet eller starten av en runderingstrening (når han løper og søker osv vaier halen mer som vanlig igjen).

Han kan også logre mens han står og utfordrer en annen hannhund. Det er ikke glede for å si de sånn. Og det er en helt annen måte å logre på (fortsatt svaiing frem og tilbake, men høyere og stivere) og kombineres med en helt annen holdning i resten av kroppen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...