Gå til innhold
Hundesonen.no

Tar du "hensyn" til andre når det kommer til hundenavn?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg liker å ha mine egne navn, som nærme venner ikke har på sine :) Men nå liker jeg menneskenavn på hunder da, og det er det ikke så mange jeg kjenner som gjør.

Jeg gjør, alle hundene jeg har gitt navn selv har hatt menneskenavn. Nora betyr – latin: kortform av Honoria – ære, eller Eleonora Leonora: barmhjertighet/lys, hvilket betydde mye for meg når valgte henne :)

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har store vanskeligheter med å forstå hvorfor folk blir skuffet egentlig. Jeg tror mer jeg hadde blitt "beæret" og glad om noen hadde likt navnet så godt at de hadde kalt det samme

Det går helt utmerket det. Selv mennesker klarer å bytte navn i voksen alder, så hvorfor skal ikke hunder klare det? Er jo bare å starte å kalle den noe annet, så hører den på et etter hvert. Byttet n

Om noen hadde kalt sheltien sin Ganzie, så hadde jeg nok blitt litt sur, det må jeg innrømme. For det er ikke akkurat et vanlig navn, så da hadde jeg nok følt at de hadde "stjålet" navnet fra oss. N

Skrevet

Ville ikke brydd meg om noen kalte hunden sin Chicka, det er et ganske vanlig navn.

Chicka hadde navnet sitt da hun kom til meg som ett åring, jeg syntes det var fint og passet til hun, så jeg lot hun ha det.

Dersom jeg ville valgt et navn på en hund som er litt skjelden som enten jeg kjenner irl eller her på sonen, så ville jeg spurt om jeg kunne kalle hunden min det først.

Jeg har et tispe og et hannhund (det kommer til å vente leeenge siden jeg liker tisper best) navn klart som jeg har funnet etter to av de flotteste galopphestene (fullbloder) jeg har sett og drevet med her i Norge :heart:

Begge navn er på C, tispe navnet begynner på "Chi" akkurat som Chicka, det kan passe til de fleste tisper, men gjerne litt feminine.

Hannhund navnet passer best på en hanne med litt futt og action, så jeg får revurdere det dersom valpen liksom ikke er "tenna i tapeten" hund.

Dette er to såpass spesielle og fine navn for meg at de vil jeg ikke ut med før jeg bruker dem selv ;)

Skrevet

Jeg gjør, alle hundene jeg har gitt navn selv har hatt menneskenavn. Nora betyr – latin: kortform av Honoria – ære, eller Eleonora Leonora: barmhjertighet/lys, hvilket betydde mye for meg når valgte henne :)

Ja, men nå kjenner jeg ikke deg :) Men er en del her inne ja!

OT: Viste faktisk ikke at din hund het Nora, før lenge etter jeg fikk min Nora :P hehe. Håper ikke det gjør noe!

Skrevet

Mine dyr har spesielle navn, og det har stor betydning for meg.

Er nok ikke mange pysekatter som heter BilleJean Hyena, og vofsen med prikker heter Zebra.

Jeg kan absolutt ikke tenke meg å ha samme navn på dyr jeg har/hatt. Er heller ikke veldig fan av menneskenavn på dyr.

Dog hadde jeg en katt som het Trollkjettas Ilvana:)

Skrevet

jo bryr meg om navn jeg også.Første hunden min Engelsk Setter het Vanja etter sagaen om isfolket;)Da hadde jeg aldri hørt noen mennesker som het det eller så det var litt kult!

Hadde ikke helt bestemt meg for navn da jeg kjøpte hun jeg har nå som 9 uker men,de skulle jo egentlig ha hun selv og kalte hun Tara som jeg da syntes var verdens mest vanlige og kjedelige tispenavn.Tenkte bytte men,hun reagerte allerede så godt på navnet sitt så ble nå det da!haha passer fint nå men,neste gang blir det noe mere uvanlig;)

Skrevet

hahah, gåsa nå skjønner jeg hvem du er ;P har ikke lagt merke til det før nå :P

edit:altså kjente igjen hundenavnene fra et annet forum :D:P

Skrevet

Jeg tror ikke det er så mange som har hunder som heter hverken Bella Vita eller Polkadott, eller Tasle. IQ og Betty er nok litt vanligere.

Jeg bryr meg ikke om noen kaller hunden sin det samme som mine, men jeg tror jeg hadde stusset litt om noen fant på å kalle bikkja si Bella Vita *ler*

Skrevet

Ja, men nå kjenner jeg ikke deg :) Men er en del her inne ja!

OT: Viste faktisk ikke at din hund het Nora, før lenge etter jeg fikk min Nora :P hehe. Håper ikke det gjør noe!

Ikke bortsett fra de gangene du lager tråd om problemene til hunden din, da er det litt rart :P Men jeg syns det var rart når det plutselig sto at Dina blødde fra rompa også, for det gjorde hun ikke :aww: *ler* Jeg skreiv det mest fordi du skreiv at du likte å ha egne navn, og du stjal mitt :P

Skrevet

Ikke bortsett fra de gangene du lager tråd om problemene til hunden din, da er det litt rart :P Men jeg syns det var rart når det plutselig sto at Dina blødde fra rompa også, for det gjorde hun ikke :aww: *ler* Jeg skreiv det mest fordi du skreiv at du likte å ha egne navn, og du stjal mitt :P

Skrev jeg likte å ha egne navn, som nære venner ikke har på sine :) Man kan ikke stjele noe man ikke vet noe om :D

Skrevet

Jeg skal ærlig innrømme at jeg syns dette er litt teit, men jeg har noen ganger droppet hundenavn pga jeg kjenner noen som har samme hundenavnet. Jeg vil helst at min hund skal hete noe som ingen jeg kjenner heter. Jeg hadde funnet ut en skikkelig bra tispenavn som jeg vil kalle min evnt. nye tispe en gang i tiden, men så kommer en kollega av meg nå og forteller at hans nye valp heter det JEG hadde tenkt. :P Æsj, da mistet hele navnet interessen egentlig. Føler meg litt teit da som kommer ett år etter og sier at min valp skal hete det samme liksom :P

Hvordan ser du på dette? Bryr du deg om slikt?

Er ganske enig med deg.

Om noen i min omgangskrets eller andre med samme rase velger et navn jeg har planlagt så dropper jeg det.

Før Harly hadde fått navn vurderte jeg Mick, så dukket kelpie-Mikke opp og da ble det helt feil.

Nå har jeg 2 alternativer som står ganske høyt på neste hund, så jeg krysser fingrene for at de fortsatt er aktuelle når den tid kommer :)

Skrevet

Strøssel:haha gjorde du?ups avslørte meg nok selv nå ja!;) er ikke for være "vanskelig" at ikke har bilde her er bare at ikke får det til!

Skrevet

Om noen hadde kalt sheltien sin Ganzie, så hadde jeg nok blitt litt sur, det må jeg innrømme. For det er ikke akkurat et vanlig navn, så da hadde jeg nok følt at de hadde "stjålet" navnet fra oss.

Navn som er vanlige har jeg ingen problemer med at folk bruker. Om noen hadde kalt hunden sin Misty eller Tara så hadde jeg nok ikke hevet et øyenbryn en gang.

Har uvanlige navn på kaninene mine også, og hadde sikkert furtet litt i skjegget dersom noen hadde "tatt" navnene :P

Godt hunden har mindre ressursforsvar enn eieren sin :lol:

  • Like 2
Skrevet

Jeg prøver å velge navn som er litt orginale. Ask er det riktignok en del som heter, men jeg har enda ikke hørt om andre enn min som heter Tarik. Mange av navnene jeg har på lista til kanskje-hunden er navn som er brukt ganske ofte, som for eksempel Felix, Luna, Tia og Lyra. Det er navn jeg liker veldig godt, men som jeg ikke helt vil velge fordi de er så "oppbrukte".

Skrevet

Liker å ha spesielle navn på dyrene mine. Navnet blir fort det spesifikke dyret! Har ikke hørt om noen andre hunder som heter Ponni. Bare jeg med dårlig fantasi vistnok :P

Skrevet

Jeg liker også å ha et litt unikt navn, og noe som samtidig betyr noe for meg. Valpen skal jo hete Marvel, har aldri hørt om en hund som heter det før. Jeg liker også menneskenavn, men Steve ville ikke ha det og jeg digger navnet Marvel uansett :)

Om noen vi kjenner får seg hund og kaller den det samme så hadde jeg ikke likt det, vi har jo brukt tid og tanker for å "finne" navnet uansett hvor teit det kanskje høres ut :P

Møter jeg noen på gata så er det litt annerledes. Men altså, er det noen jeg kjenner så hadde jeg nok kommet over det ganske raskt altså :P

Hadde nok heller ikke likt det å ta navnet til en venns hund og brukt det på egen valp. For meg er navn veldig knyttet til den og den hunden.

Skrevet

Hunden vår heter Zeppelin (engelsk setter 11 år) og da noen i stallen kalte sin JRT for Zeppelin syntes jeg det var litt rart, særlig når hun ropte på den og jeg var der. Men vente meg til det etterhvert. Men som de fleste andre her vil jeg helst ha et unikt navn. Men det viktigste er jo faktisk at jeg liker navnet. Jeg skal få valp nå (schæfer fra brukslinjer), og tenker på navn. Har litt lyst å kalle den opp etter morfars schæferhund som døde rett etter jeg ble født. Det er gått så langt tid at det går. Jeg kunne ikke kalt valpen opp etter den forrige hunden vår (Floyd) som døde for noen år siden. Men morfar ville likt så godt om jeg kalte den opp etter hans redningshund, og etter hans mening - beste hund, som jeg har fått høre så mange fortellinger om opp gjennom tidene - og nok også var med på å få meg til å tidlig bestemme meg for at det var schæfer jeg skulle ha!

  • Like 1
Skrevet

Hmm, jeg tar ikke hensyn, men jeg er kresen på navn. Jeg vil gjerne at de skal bety noe og at de klinger fint, jo, også blir det bare ikke det samme om veldig mange andre hunder heter det. Så ja, kanskje jeg tar hensyn likevel. Venus heter jo Venus etter kjærlighetsgudinnen fra romersk mytologi og aftenstjernen, Venus. Major heter det fordi det betyr stor på latin, men også fordi det finnes et stjernebilde som heter Canis Major :heart:

I tillegg har jeg navngitt to mallevalper jeg hadde i en periode, Py og Bree, bare fordi jeg synes de var søte med de navnene. Begge de to valpene ble omdøpt da de flyttet til sine permanente hjem.

Skrevet

Jeg tror ikke jeg hadde valgt et navn hvis jeg kjente eller var i bekjentskapskrets med noen som hadde en hund med samme navn. Men det er vel egentlig ikke så mye for å ta hensyn, mer fordi hvis det er en som heter Tassen, så er det liksom han som heter det, og for meg bærer et navn med seg mange personlighetsegenskaper... Litt vanskelig å forklare.

Skrevet

Jeg liker uvanlige navn, aldri hørt om en annen Tesh før:p Acqua og Rio er det ikke jeg som har bestemt.

Men om andre vil herme, go ahead:)

Jeg liker derimot ikke å herme, men det er bare fordi jeg vil finne på selv.

Så en smule "irritert" fordi Benedickte kom på Ikke, det er jo et helt awesome navn:p

Skrevet

For min del er det noe med at det ikke skal være forvirrende, vel så mye som at det er "mitt" eller noen andres navn. Hvis jeg hadde kalt hunden min Ikke, Kida, Opsis eller Balrog ville det blitt mye tull med hvilken hund jeg egentlig snakker om. I tillegg føler jeg at navnet er mer enn en merkelapp, det hører liksom til hvert enkelt individ. Selv om Tinka er et utrolig vanlig hundenavn, vil "Tinka" for meg alltid være en svart, teit labrador med grått i skjegget og stort overbitt.

Andre folk får gjøre som de vil, men jeg vil ikke kalle hunden min noe som jeg assosierer med en annen hund (enten en sonen-hund som jeg i og for seg ikke møter så ofte, men hører mye om, eller en hund i omgangskretsen min). Det har ikke med å ta hensyn å gjøre, men at jeg selv vil ha et navn som er litt unikt og ikke skaper forvirring.

Når det gjelder mine egne hunder, hadde jeg nok reagert mer om noen jeg kjenner hadde kalt hunden sin Geo enn om de hadde kalt den Tinka. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det har nok noe å gjøre med at sistnevnte er mer vanlig enn førstnevnte.

Skrevet

Jeg liker navn som betyr noe for meg, og navnene er ofte "hjemmelaget". Så jeg liker ikke om folk jeg omgås kaller bikkjene det samme som mine, spesielt ikke Chessea, som jeg ser på som et ganske spesielt navn. Andre har hunder som heter det samme, men hvor navnet skrives på en annen måte. Det er jo ikke noe å gjøre noe med. Men som sagt liker jeg ikke hvis det er folk jeg omgås. Navnene til hundene mine er mine :P

Skrevet

Jeg liker også å føle at navnet er unik og spessielt. Men Grim kan være iike spessielt for meg, som for en annen - og det trenger ikke bety at noen har stjålet det fra meg... Folk kan greie å komme på sånt selv altså. :P Og min Grim blir ikke noe mindre spessiell om en annen skulle kalle sin hund det også. Det er fortsatt min Grim som er min Grim. Enkelt forklart. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Forrige hunden hadde et så spesielt navn at det tror jeg jeg hadde syntes var rart om jeg mötte en annen hund som het, mens han jeg har nå har et to på dussinet navn så der möter jeg hunder med samme navn hele tiden.

Jeg har navn jeg liker og kunne godt tenke meg å bruke, hadde ikke brydd meg om noen annen på forum eller som jeg visste om brukte samme navn, men rart om noen av de jeg trente med eller var näre venner med valgte sammen navn - hadde blitt forvirrende...

Synes det er trivelig å kalle opp etter andre hunder, betyr jo ofte at de hundene har gjort et inntrykk på deg, men kunne ikke tenke meg å kalle en ny hund opp etter en av de hundene jeg har hatt för - hvis jeg skulle gjort det måtte det da bare väre komponenter av navnet eller navn med samme betydning, men annet ord...

Skrevet

Jeg vil ha unikt navn, jeg digger Yaris for jeg har bare hørt om en tidligere og eneste jeg hørte var at det en gang i tiden var en sonis som hadde en hund med det navnet, og leeeenge før min tid her.

Men siden jeg er glad i bil, er jo bilmodeller en god kilde, og ikke mange som velger det, utenom oppdretteren til Yaris da :P

Vi ble ganske skuffet da vi kom til Norge med Chico som vi trodde var så unikt, men det er visst vanlig i Norge, bare med litt annen uttale en vi hadde fra Mexico. Nå heter tilogmed også en av valpene hans det, men det syntes jeg liksom er greit, siden han er kalt opp etter pappaen sin (samt at det er ganske vanlig på fuglehunder med like navn som foreldre).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...