Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er deres tisper når de har løpetid?


Maria
 Share

Recommended Posts

Ja, som overskriften sier så lurer jeg på hvordan deres tisper oppfører seg i gjennom løpetiden. Er de annerledes enn ellers? Eller helt "normale"? Eventuelt hvordan fortoner forandringene seg?

Chessea... Er et lite kapittel for seg de dagene hun er høyløpsk. Hun er rett og slett stressa, spinnvill og forbanna slitsom. Hun klarer ikke slappe av, piper foran døra, vandrer hvileløst rundt og vil leke med oss og nå med Leja hele tiden. Til og med mini blir sliten av Chessea nå om dagen. Ikke spiser hun heller.

Dette varer noen dager, oppimot en uke, og går brått over når hun ikke er "klar" lenger. Da er hun helt utslitt og sover gjerne i flere dager i strekk. Så det er jo helt tydelig at hormonene spiller med hodet hennes den tiden og at hun dermed ikke klarer å roe seg. Også er hun på billigsalg ovenfor enhver hannhund vi møter.

Vi bruker å overse henne stort sett, og gjør egentlig bare ting som normalt. Tidvis kjenner jeg at jeg kjefter litt for mye, for den pipinga på døra og den klenginga hun driver med kan gjøre meg skikkelig sprø :P

Teiteste hunden min som hele resten av året er veldig grei å ha med å gjøre. Hun er forøvrig 7 år :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare vært med på to løpetider med Kuma, så har ikke mye erfaring. Jeg merker hun blir mye mer gretten og synes det er mer ubehagelig at jeg flytter på hun. Det tror jeg henger sammen med at hun er mer sliten og slapp. Hun kan mase litt, men ikke så mye at det er noe særlig irriterende. Denne løpetiden har jeg merket at hun har blitt litt mer usikker og varsler litt mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Aiko var egentlig aldri problemet at hun hadde løpetid (treig og uvillig er hun jo by default, liksom :P ), men heller det som skjedde etterpå. Fullstendig krakilsk, oppsøkende samkjønnsaggressiv og mongo etter løpetid nr to, og en enda verre drage etter løpetid nr tre.

Imouto har bare hatt to løpetider, og etter å ha opplevd en vanvittig endring på første bikkja etter løpetid nr to, kan jeg med glede konstatere at neida, knertis er fortsatt ikke samkjønnsaggressiv. Puh! Hun har blitt mye roligere (og er nå tilnærma normalt høyaktiv, i stedet for meeeget aktiv) og liker å ligge på sofaen å kose, noe hun aldri hadde tid til før. Mens hun har løpetid, er hun som vanlig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi merker stor forskjell på yorkien vår, hun blir grinete, stresser en del. Kjempegira for å komme seg ut, ut UT! Og generelt "døv" for våre kommandoer. Jeg blir slik når hun har løpetid: :gaah:

Border Collien er bare 5 mnd, så her vet vi ikke enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selma blir sur som ei hurpe. Fra en uke før løpetiden starter til en uke etter den er ferdig. Hun får kort lunte ovenfor andre folk og særlig hunder. Det er litt slitsomt, men jeg trøster meg med at jeg er ei hurpe selv før mensen :lol: Det er da bare hormoner, så det er unødvendig å stresse for mye med det tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joshi blir helt forferdelig sur. Særlig i begynnelsen. Hun passer på maten sin, flyr på både Tuf og alle andre hunder helt uten grunn, og er helt ekstremt samkjønnsaggressiv. (Hun hater alltid andre tisper, men under løpetiden kan hun finne på å oppsøke dem for å banke dem.) Hun har løpetid nå, (yaaaaaay) og har vært helt ekstrem. Har roet seg veldig nå som hun har hatt den i 2 uker, men vi hadde et par episoder som var meget uheldige. Blant annet bet hun mamma i leggen! Vurderer så smått å kastrere, men må diskutere det med meg selv og muligens noen kyndige først.

Ellers har jeg aldri merket noe til stådagene. Er det mulig at hun ikke står?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Montana er det ingen endring i. Hun blør lite, og oppfører seg akkurat som før. Veldig behagelig løpetispe. :P

Dakota var et monster og kunne fly på Montana for ingen grunn. Hun ble sterilisert for vel over en måned siden da, så ingen fler løpetider på henne. \o/ Bra for både hunder og eiere. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rina blir slapp, og vil helst sove døgnet rundt. På trening er hun fluehode som ikke husker de mest grunnleggende ting, så jeg trener ikke med henne når hun har løpetid. Siden hun løper med over 1 års mellomrom, er det ikke noe stort problem :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

Jeg merker at det er løpetid på gang når hun blir litt mer skvetten enn vanlig. Det skjer gjerne noen uker før hun begynner å blø. Hun takler dårlig at ting faller på gulvet, og skvetter veldig lett hvis hun noen kommer borti henne. Mer følsom på alle måter, egentlig, og noen mennesker blir plutselig veldig skumle. I tillegg føler jeg at hun blir mer rastløs og stressete, for ikke å snakke om klengete.

Under løpetiden er hjernen hennes stort sett okkupert av tanken på kjekke hundemenn. Bare avbrutt av sutring og stressing og veldig høy staaakars-meg-faktor inne.

Dette er den første hunden jeg har merket løpetiden så godt på, og hittill har det blitt litt verre for hver gang. Gleder meg til neste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amira er på sitt beste under løpetida. Mye motor og fart. Det kan bikke over mot frustrasjon under trening, men stort sett er det spesielt gøy å trene henne rundt løpetid. Utenom trening merker jeg ingen store forskjeller, bortsett fra at hun er litt mer intens og litt mer snerpete mot andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Symra synes litt synd på seg selv. Ligger mye sammenkveilet i sofaen (oppå et håndkle!) og ser på meg med triste øyne. Jeg lurer på om hunder har "menssmerter"? Ute er hun mer aktiv, alle gresstuster og busker skal sniffes og skvettes på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gah! Bare jeg som har en kåt crazy bikkje her?? Haha. Deres hunder høres stort sett veldig greie ut.

Når hun står så dytter hu høna si borti alt, så tror ikke det dyret blir vanskelig å parre :lol: For et par uker siden var det Bodil som fikk gjennomgå, jeg er sikker på at hu rygga etter hu hvor hu enn var :lol:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hun står så dytter hu høna si borti alt, så tror ikke det dyret blir vanskelig å parre :lol: For et par uker siden var det Bodil som fikk gjennomgå, jeg er sikker på at hu rygga etter hu hvor hu enn var :lol:

Ja, Chessea tar hva som helst med 4 bein hun, for å si det litt stygt :P i går lekte hun med Leja 1,5 time i strekk. Som om det pleier å skje liksom. Not. Vanlig vis er hun jo gamla sjøl når Leja vil leke. :P

Jeg synes litt synd på leieboerens hannhund om dagen, det må sies.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gah! Bare jeg som har en kåt crazy bikkje her?? Haha. Deres hunder høres stort sett veldig greie ut.

Uhm... Nei. Når hun står, tror jeg Rina hadde tatt hva som helst. Hun stilte seg fint opp for faren til ei venninne en gang :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, Jatzy er jo kasterert.. Men før det.... hehehe... Horny Chick! Mareritt tispe på 4 bein.

Hun jukka på tepper, og puter. Markerte som en idiot (det gjør hu enda), til og med innendørs ... Lukter på bakken skulle sniffes, slikkes og graves på. Jeg måtte dra hu etter meg på tur.. Og møtte vi andre hunder, skulle de kværkes -om ikke de synes det var greit å bli jukka ned da... Etter løpetid, så var hun mongo med løpetids atferd 3 uker etterpå.. Så fikk hun innbildt og var enda mer mongo et par mnd til. Så gikk det 1 mnd og så kom løpetida igjen. Trening i denne perioden? Glem det! Bikkja ble ikke lydig/lærte ikke noe før livmora ble tatt ut den... Morro med tispe som løp 3-4 ganger i året!

Jatzy ble ikke kasterert for morroskyld for å si det sånn. Og angrer ikke på det heller. Nå er hu relativt normal, annet enn at hu tror hu er gutt (løfter beinet og markerer mye) og at hun er reltivt dominant og bitch (tror jeg hu hadde vært uansett). Men hormonene er stabile.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

I dag har Molly fått sin første løpetid, og siden det er sikkert 15 år siden sist jeg hadde en tispe, så lurer jeg på hvor lenge en løpetid normalt varer?

Ca tre uker men kan variere.

Min forandres ikke ser det ut til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...