Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du hunden(e) sove i senga din?


Tibetanian
 Share

Recommended Posts

Casper ligger stort sett alltid i sengen. Han fyller iblant mye, og har en tendens til å presse meg ut, men stort sett ligger vi behagelig. De gangene han ikke er i sengen savner jeg ham. Ville ikke hatt det på noen annen måte.

Startet faktisk med å ha ham på kjøkkenet da han var valp, skjønner ikke helt hvorfor jeg :lol: Men kanskje det hjalp mtp. alene-hjemme trening? Vet ikke jeg. Men nå er det iallefall helt uaktuelt å ikke ha ham på soverommet, livet er for kort til at vi skal være adskilt halve døgnet. Jeg har nok litt seperasjonsangst. Også finnes det ingen bedre måte å våkne opp på enn når han kommer krypende opp i armkroken, vifter med halen, og synes det er på tide å stå opp :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 118
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har 2 av hundene i senga Den lille brune sovner alltid på armen til gubben om kvelden. Om jeg er oppe en tur i løpet av natten finner jeg som regel den ene på puta mi, og ingen ting er så trivel

Hehe, kammeraten helt til høyre har fryktelig lyst på den brunostskiva

Posted Images

Av og til.

Hun sov alltid i senga før, men pga seperasjons problemer kutta vi det gradvis ut, nå sover hun i buret sitt.

Hun får kun lov å ligge i senga når vi inviterer henne opp, og hun går ned når hun får beskjed om det. Jeg tror ikke så mye på lederskap og sånt, men jeg tror det er viktig å ha kjøreregler. Spesielt om man f.eks har en hund med mye vokt /ressursforsvar (kan jo finne på å vokte senga, men min hund har aldri hatt problemer med det)

Men nei, sånn til vanlig, så sover hun ikke i senga.

150477_10150945733600091_334713543_n.jpg

Hun koser seg veldig når hun først for lov

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kremt. Jeg skulle aldri ha hund i senga, men etter to dager med valp som så gjerne ville opp og kose ble det ikke sånn. Synes det er koselig å ha Aisha i senga, og legger ikke så mye merke til det. Hun ligger veldig rolig, og jeg har dobbeltseng med god plass til oss begge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig!;)helt til noen uker siden kom hun bestandig ca 15 minutter etter at jeg la meg.Står skraper på meg for komme seg under dyna fryser da så fort at! Men,de siste ukene har hun faktsik valgt dyna si i sofen!Makan!Våkner alltid opp med hun i senga da.Hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiko ville nærmest ikke ha kroppskontakt i løpet av det første året jeg hadde henne. Husker vi var på Sølen-kurset sommeren 2010, og jeg var SÅ sjalu på Marianne og Marvin som lå og kosa og sussa i senga. Aiko orka å ligge der i ca 5 minutter, og det i helspennn, før hun måtte gå ned. Nå sover hun alltid i senga og liker tilogm å ligge litt oppå meg og i skje fra tid til annen. :wub: Fordi jeg har så ekstremt selvstendige hunder, synes jeg det er en veldig hyggelig ting å avslutte dagen med å kose og være nær, og dele senga mi med dem.

Imouto har alltid sovet i senga, i alle fall fra hun klarte å hoppe opp sjøl. Vi sovner panne mot panne hver kveld, vi.

Hvordan skal jeg kunne nekte denne kosebolla en sånn nytelse:

DSC_2817.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skulle heller ikke ha hund i sengen.... :rolleyes2:

Han er flink til å legge seg i sengen sin eller på en stor pute ved siden av min side av sengen... Og så i tretiden kommer han bort til samboer sin side og vil opp, og han får som regel det. Så ligger han på hans side til jeg våkner, og da kommer han og legger seg i knehasene mine :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blondie skulle egentlig ikke ligge i sengen. Hun skulle bare få ligge der til hun ble så trøtt at hun ikke protesterte lengre på å sove i buret sitt. Men så ble jeg og så trøtt at jeg ikke protesterte på hennes soving i sengen. Siden det har hun alltid lagt der.

Hos kjæresten er hun ikke i sengen. Kjæresten tar hun kun oppi for å vekke meg om jeg ikke vil stå opp. Det er noe helt annet å våkne til en logrende hund enn en utålmodig kjæreste :lol:

Nå som jeg flytter skal hun få være i sengen, men sovesofaen som vil bli brukt når kjæresten er på besøk (har bare enkeltseng) får hun ikke være i. Jeg hadde egentlig gledet meg til en hårfri seng, men jeg klarer ikke å kaste henne ut. Hun merkes ikke i sengen, ligger helt nede med føttene, ofte på rygg med beina i været :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den perioden jeg bodde i Sverige på kennel derimot, da var jeg rimelig frista til å si NEI til hunder i senga.. 3 bc på et knøttlite rom, ikke at det er så ille, men når de gikk rett fra å være ute på gårdsplassen som bestod av finkorna grus, jord og sand og bikkjene gikk rett inn fra inngangsdøra til soverommet, DA ble det mye rusk og jord i senga! Jeg fikk tillogmed fuglelopper, iiisj! Så på slutten var det kompostbinger forran senga, så de ikke skulle komme seg opp dit og sove mens vi var borte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mozza har sin egen seng på gulvet ved siden av vår, men hun sover nok minst like mye i vår seng. Hun ligger alltid der hele natta når jeg legger meg før samboeren, og når han er bortreist. :P Ellers starter hun natta i sin egen seng, men kommer krypende opp til oss sånn i fire- femtida.

Hun er jo verdens mykeste og godeste, og ligger ikke akkurat og breier seg heller. Og så er hun, takk og lov, ikke en sånn hund som vekker deg med full rundvask i hele fjeset... Da hadde hun ikke fått lov. :P Men når hun kommer bort, stikker snuten sin forsiktig borti armen min, kommer med et sånt spørrende sukk og lurer på om hun ikke skal få litt kos snart, da smelter jeg helt. :wub:

Hun ligger alltid i senga vår og sover når jeg kommer hjem fra jobb, så jeg tror nok hun ligger der en god del på dagtid også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, mine får ikke sove i senga.

ikke pga lederskap men fordi jeg ikke ønsker å ha x antall mengder grus, søle, hår osv i senga mi. Samt at den er liten for bare 1 hund, så med 3 (snart 4) er det en umulighet å få plass i tillegg.

Forøvrig liker de heller ikke å være i senga de få gangene de har blitt invitert, blir for varmt og uvant for dem ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine sover i senga begge to. Jeg var litt sliten av sand og pels og gudvethva en periode, men så kjøpte jeg et svært sengeteppe på Ikea. Hundene er heldigvis fornøyd med å ligge oppå sengeteppet, og jeg er veldig fornøyd med å ligge under det, i rent sengetøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...