Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hun har sikkert fått antibiotika-injeksjon hos veterinæren. I min erfaring er det ganske rutine. En sånn injeksjon varer til dagen etterpå.

Lukt må du regne med nå som sårene dreneres. Det er bakterier og væske og dritt og gugg som kommer ut.Hør med veterinæren når du kan skylle henne, men vil tippe at lukten nok kommer tilbake med en gang et kommer mer puss og væske ut av drenene.

En annen ting, hunder er ofte mer påvirket samme dag de har vært i narkose. De blir gjerne ekstra tussete og fjerne/redde av sovesprøyta, det i tillegg til smerter blir fort mye for en hundekropp. Det kan godt hende du har en helt annen hund i morgen. Vi håper på det!

  • Like 2
  • Svar 151
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det var i hunden som angrep sitt hus vi var i. My kjenner denne hunden godt fra førav, de har vært mye sammen og vi kaller dem bare "kjærestene" De to går kjempe fint overens. Men Det virket ikke so

Er vanskelig å huske på å oppdatere her også, har vel blitt mest på facebook! Emma har det veldig veldig bra mtp på forholdene. Hun spiser nesten ikke temgesic lengre, bare ved behov. Sårenr gror

Knalltøff ja, her om dagen kom en av nabohundene (ca. 20kg stor og nesten helsvart) løpende bort til verandaen vår hvor Emma sto og snuste imellom gelenderet. Hun begynte å glad-pipe og logre som en g

Skrevet

Takk for all info :) Godt å ha sonen i bakhånd <3

Emma blir sint og sur når hun får vondt, om noen uheldigvis ligget henne osv. så tviler egentlig :P Men hun er forhåpentligvis litt kvikkere imorgen. Nå virker hun jo halvdød, og minner meg konstant på hvor redd jeg var imorges...

My tror jeg faktisk har skjønt mer enn vi tror, for My ignorerer den hunden som bet Emma, og har gjort det helt siden basketaket imorges. Det er som om My ikke vil ha noe mer med han å gjøre etter at han bet Emma. Før har de to ALLTID lekt og herjet, men med en gang Emma ble angrepet, gikk My unna hunden og så en annen vei om han kom bort til henne. Og hun lar seg ikke bli med på leken mer.

Skrevet

Så utrolig skummelt, og så trist å høre :no: Spør vet om hun har fått antibiotika så du vet om hun har til i morgen. Hold øye med tempen hennes fremover så dere vet om hun får feber, kjekt å ta eventuell infeksjon i tidlig stadium.

Lykke til, og stor klem til dere begge :hug:

Skrevet

Kjente My hunden fra før av? Synes det er rart at den trodde hun ikke var en hund hvis de hadde omgås før. Når har jeg ikke så mye erfaring med jaktinstinkt, men jeg blir jo litt bekymret generelt.

Skrevet

Huff, for en forferdelig opplevelse. :cry:

Håper Emma blir helt frisk og fin igjen, og ikke får traumatiske plager av den vonde opplevelsen.

Jeg tror ikke du skal stresse med å få henne ut for å tisse, eller skylle henne, hvis det ikke er absolutt nødvendig.

Det er stell av sårene du/dere bør konsentrere dere om nå, og la Emma få den hvilen og roen hun trenger.

Hold oss oppdatert!

Skrevet

God bedring *klem*

Må ha vært en forferdelig opplevelse for henne og deg.

Du burde kjøpe slike strips til å feste kompostgrindene med. Det som følger med er spiraler som fort detter ned og som hundene kan skade seg på. De har strips på Biltema, får en pakke for rundt 20 kroner.

Mushi: Det er Emma som ble skadet, ikke My.

Skrevet

Huff så fælt! Kan ikke tenke meg hvordan det er!

Men hvis du alikevel skal på apoteket ville ejg kjøpt tissematter til seng! De koster forholdsvis lite og er like som valpematter. Avispapir kan ha tryksverte på seg, vet det ikke er bra for valper, så tviler det er bra for noen med åpne sår!

Skrevet

Åh herregud noe så forferdelig! :( Det der er noe av det verste en kan oppleve, huff og æsj. Har ikke noen tips å komme med utover det som allerede er skrevet, men tissematter/wetbeds og senere kompostgrinder (jula har også 4 stk til 100 kr tror jeg, så da er det jo bare å handle på den butikken som er nærmest) høres veldig lurt ut. Hvile og ro er viktigst, sammen med smertelindring. Samboeren min jobber på traumepost for mennesker, og der er i alle fall smertelindring førsteprioritet, deretter søvn, så det er ikke sikkert det er så dumt for hunder heller :)

God bedring til hunden din!

Skrevet

Ånei stakkars dere! For en grusom opplevelse! :( Har sett slike angrep og det er helt grusomt. De hylene sitter som støpt i hodet, både fra hund og eier. huff.. Håper hun blir raskt bra igjen. Utrolig flaks at hun ikke ble drept. Det skal ikke så mye til. Hva skjer med hunden som angrep nå da? Det er kanskje litt tidlig å si noe nå, pga man er såpass preget av situasjonen.

God bedring til Emma! Og klem til deg!

Skrevet

Nei og nei, for en grusom opplevelse. :cry:

Jeg fikk helt hjertet i halsen av å lese om Emmas og angrepet, så her krysses fingre og poter for at Emma blir helt frisk igjen!

Skrevet

Det var et sant mareritt ja. Emma har jo møtt sååå mange store hunder, og det har alltid gått bra. Men denne hunden er ikke vant til små hunder. Også er han blanding av elghund og finsk lapphund. Jeg tror han har lytte jakt i seg. Og han er bare 2år, oppfører seg som en stor livsglad valp. Han flåeren visst 3 sauer som valp..

Jeg så at det aldri kom til å gå seg til, det lyste jakt ut av øynene på han, så jeg bestemte meg for å holde Emma unna han. Men så gikk samboeren min og eieren til hunden som angrep ut med My og den som bet.. Så når de skulle inn igjen, glemte de at Emma var i stuen og at de skulle holde hundene nede til jeg hadde fått Emma opp i 2. etasjen..

Jeg hørte bare inngangsdøra som gikk opp, hunder som løp opp trappen, og så løp jeg etter Emma som løp mot trappa for å hilse på hundene.. Akkurat når jeg får løftet Emma opp, så bykser hunden opp og får tak i nakkeskinnet på henne og sitter HELT fast! Emma hylte av dødsangst og smerter, og jeg gjorde alt for ikke å slippe taket på Emma. Da hadde hunden fått mulighet til å få bedre tak, og ville nok brekte enten ryggen eller nakken. Kanskje begge delene. Det så og ut som om han prøvde å få tak i hodet hennes.. Jeg hylte om hjelp og etter noen laaange sekunder kom guttene løpende opp og fikk angriperen under kontroll.

Trodde jeg skulle besvime da jeg så sårene til Emma, begynte å hyperventilere og gråte.. :S Håper ikke dette får så mye følger for Emma i ettertid, at hun ikke legger grå store hunder for hat. Men jeg tror det blir å skje.. Virker som om hun har mye mareritt når hun sover, med stresset pust og redde klynk. Hun gjenopplever det kanskje i søvne? :/

Skrevet

Så forferdelig opplevelse for dere alle! Håper Emma gror seg til både fysisk og psykisk, og ikke minst du, etter en sånn traumatisk opplevelse. Eieren til angriperen har det helt sikkert helt ****** h*n også..

Skrevet

Det høres helt grusomt ut... Akkurat sånn jeg ser for meg at hissigproppen min dør.

De gangene hunden min har kommet i skikkelig krangel med større hunder har hun hatt problemer med å sove og oppfører seg akkurat som du forklarer at Emma gjør.

Skrevet

Ja, han virker veldig lei seg, og lot meg og Emma sove i senga hans etter veterinæren så vi fikk samlet oss litt begge to. Også betaler han 4000, og vi 700. Og han ringte meg og sendte meg sms mens de var hos dyrlegen. Jeg fikk angst for at dyrlegen ville mene det var best å avlive henne, men han roet meg ned og sa at så lenge han var der så skulle de gjøre alt de kunne for Emma. :')

Hadde vært mye værre om det var en fremmed person som eide hunden.

Skrevet

Ble helt satt ut når leste dette jeg nå.Helt forferdelig.Håper virkelig at lille Emma kommer til bli helt frisk gjenn.Stor god bedrings ønske til hun fra meg og bisken her;)

Skrevet

Huff da! Ikke en salig blanding når det gjelder små dyr heller da. Min lappis ahr ikke jaktinnstinkt for en dritt, men små ting som rører på seg skal taes for det! Håper alt blir bra da! Mye pleie, mye ro og godt med smertestilende pleier å gjøre underverker!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...