Gå til innhold
Hundesonen.no

Død, hva med hunden(e)?


Ane
 Share

Recommended Posts

Elwira veit jeg at mamma og pappa hadde tatt over. De elsker den bikkja, og låner henne titt og ofte!

Mayah hadde nok måtte gått tilbake til oppdretter. Det er ingen nære venner/slekt som hadde hatt kapasitet til å overta henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hundene hadde blitt der de er nå: hos min foreldre. Fremtidige hunder tenker jeg at ville endt opp hos foreldre eller søsken, evt. omplassert avhengig av hunden og livssituasjonen for de som evt. skul

De tre ungdommene skulle ha fått komme og bo med søsteren sin og plaget vettet av Collies på mitt fremtidige småbruk på østlandet!

Her hadde nok Ozzy gått til storesøster. Gubben jobber for mye, og til tross at han er uendelig glad i han tror jeg ikke at han hadde hatt mulighet til å ha han i hverdagen. Han hater å gå tur, og job

Jeg vet ikke hva som hadde skjedd med mine. Har tenkt på det mange ganger, men ikke kommet fram til noen løsning. Samboeren jobber på sjøen og kan være borte i flere uker av gangen, så han kan selvsagt ikke ta dem. Oppdretteren har nok hunder hjemme. Og det er ingen i familien som kunne hatt dem. Så jeg spurte samboeren om hva han hadde gjort med hundene om jeg døde, og da sa han at han hadde omplassert dem til noen på hundesonen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cos katten skulle aller helst ha reist til Gudrun,ingen andre jeg kjenner som ville hatt den samme respekten for en gammel fantastisk majestet :heart: .

De tre ungdommene hadde blitt avlivet sammen med Cos hvis ingen ville hatt dem alle tre. Skilles skal de IKKE.

De tre ungdommene skulle ha fått komme og bo med søsteren sin og plaget vettet av Collies på mitt fremtidige småbruk på østlandet!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboer hadde tatt ham, Thorvald er jo hans også, liksom :P Hadde vi begge røket hadde oppdretter tatt ham tror jeg, og finni et nytt hjem. Ingen i familien ønsker seg hund på noe annet enn til låns, eller, kanskje svigers hadde overtatt, når jeg tenker meg om! Tror vi hadde hatt litt muligheter, ihvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma hadde fått gleden av tre hunder på fulltid, slik hun alltid har ønsket seg :D

Neida. Eller, joda, jeg går vel egentlig ut ifra av mamma hadde tatt Tinka. Hvis ikke hun hadde blitt i familien, håper jeg hun hadde forblitt sonenhund. Marianne&Java?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, så langt har ikke jeg tenkt med guttungen en gang, tenkte aldri på sånt med bikkjene... Regner med faren hadde fått hovedomsorgen, hvis han falt fra regner jeg med lillesøster hadde endt opp med han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er usikker på om samboeren hadde tatt henne. Han er veldig glad i hunden og er flink til å gå småturer, men jeg tror han gjør det mest for min skyld. Kan ikke se for meg han traske i skogen i flere timer alene med hunden, men man kan jo bli positivt overrasket! :) Hun krever jo ikke timeslange turer til vanlig, bare hun får vært med på alt. Hvis ikke han ville ha ansvaret går hun nok til lillesøster. Bare håper det er noen i familien som har tolmodighet nok til henne :sweat: Hun ville nok blitt en finfin gårdshund ett litt øde sted hvis hun måtte omplasseres noen gang.

Kattene hadde han nok beholdt hvis han hadde muligheten. Regner med at faren min hadde tatt de hvis det ikke gikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spurte mannen jeg, og han insisterer på at han hadde beholdt dem. Ga han dog tillatelse til å sende Zelda til oppdretter da hun er en whippet med mye futt :innocent:

Hadde han også stryki med, så vet jeg sannelig ikke. Antar Zelda hadde gått til oppdretter da også, og Miro muligens til en annen i familien. Evt blitt avlivet da han har litt spesielle behov for tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om jeg har Zima på fòr er jeg ikke helt sikker på om eier vil ha henne tilbake :lol: Hun har så mange hunder fra før. Men henne står folk i kø for å overta, der er det mer sånn at jeg innimellom kikker meg over skulderen for å sjekke at ingen prøver å dytte meg ut av livet litt tidligere enn nødvendig for å få tak i lille pelsball.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine hadde blitt i familien. Enten hos foreldrene mine eller hos min bror.

Mulig samboeren hadde beholdt Mopsen, men jeg er mest komfortabel med foreldrene mine på det punktet.

Blir jeg alvorlig syk, så jeg ikke kan ta vare på dem selv, har jeg gjort avtale med foreldrene mine om at de skal dit. Regner med at det samme gjelder hvis jeg skulle gå bort.

Synes sånt er viktig å tenke over på forhånd jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aro hadde garantert blitt hos mamma og pappa. De passer han i stressende perioder, og er glade for det. Han glir rett inn i hverdagen deres og går kjempe godt overens med deres hunder. Får være løs i hagen nesten hele dagen. Er med på lange turer på fjellet, ja bare koser seg, det er hundelivet det synes Aro. Pappa er ekstra glad i Aro, og de har faktisk fått et spesielt bånd, det vises godt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leela hadde enten gått til storesøster, eller tilbake til oppdretter slik at oppdretter kunne finne et godt og varig hjem til frøkna. Alle i familien elsker henne, så kan hende hun hadde blitt hos pappa også. Men det er noe jeg selv ikke ønsker, fordi jeg tviler på at hun da får den aktiviteten hun trenger.

EDIT: stokket om på noen ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hadde blid hjemme lamme min samboer og datter. Men kunne hende at vis det hadde blid for mye med 3 hunder, at Wheaten terriern hadde flyttet til min bestemor. (lange turer hver dag, å ordtelig mat)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aisha hadde vel endt opp hos onkelen min, eventuelt blitt omplassert til noen av curlyfolket. Foreldrene mine hadde muligens ville hatt henne også, men de har allerede tre hunder fra før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmh. Har egentlig ikke tenkt seriøst på det. Men Kahlo burde nok få slippe stress og påkjenning med å bytte hjem, hun er ikke frisk, så henne håper jeg bare kunne fått bli avlivet og blitt begravd med meg.

Kasko hadde nok mamma villet ha, Lupin vet jeg faktisk ikke. Regner med de hadde overlatt han til oppdretter om de ikke ville ha han. Kanskje bror hadde tatt han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...