Gå til innhold
Hundesonen.no

Død, hva med hunden(e)?


Ane
 Share

Recommended Posts

Hmp nå fikk jeg noe tenkte på! vi er en veldig liten familie å det er egentlig bare ene søstra mi som er aktuell.Men,hun har jo en datter på snart to år som krever sitt så ser for meg det ikke har bitt så mye tid til turer.Og hun er som meg synes at en hund bør få rimelig med tur i løpet av dagen.

Ikke så mye som meg da (som oftes 4 timer dagen)så spørs om hun har blitt omplassert er ingen problem for hun omstille seg i et nytt hjem og er en veldig enkel hund.

Såklart har hun jo tilpasset seg mindre turer fint hos søstra mi og der kjenner hun jo de veldig godt da er der mye.Har vært svært synd skille hun fra tantebarnet mitt da begge er veldig glade i hverandre.Ikke lett dette nei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hundene hadde blitt der de er nå: hos min foreldre. Fremtidige hunder tenker jeg at ville endt opp hos foreldre eller søsken, evt. omplassert avhengig av hunden og livssituasjonen for de som evt. skul

De tre ungdommene skulle ha fått komme og bo med søsteren sin og plaget vettet av Collies på mitt fremtidige småbruk på østlandet!

Her hadde nok Ozzy gått til storesøster. Gubben jobber for mye, og til tross at han er uendelig glad i han tror jeg ikke at han hadde hatt mulighet til å ha han i hverdagen. Han hater å gå tur, og job

Det er ganske mange som har uttalt at de gjerne ville hatt Aiko, men om jeg stryker med, så spørs det hvor alvorlig det hele hadde vært ment. Jeg trur nok kanskje Anette med Kiyomi hadde villet hatt en eller begge, men jeg er usikker på hvem. Det blir litt hipp som happ, Aiko for Anette sin del og Imouto for Kiyomi sin del kanskje? :lol: Min eks kunne nok også tenkt seg Aiko, men han hadde ikke fått henne, enda så glad han er i henne. Kanskje hadde også Ailin som eier broren til Aiko villet ha henne. Faktisk er jeg helt sikker på akkurat den biten når jeg tenker meg om.

Hvis min nåværende samboer Marianne forsvinner, blir Marvin hos jentene sine, som sagt. Han er den nydeligste gutten i verden, og like ukomplisert som mine egne. Men jeg hadde beholdt Dany også, tenk. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene hadde blitt der de er nå: hos min foreldre. Fremtidige hunder tenker jeg at ville endt opp hos foreldre eller søsken, evt. omplassert avhengig av hunden og livssituasjonen for de som evt. skulle overtatt dem.

For et trist emne :D

Ja, hva er det som skjer med sonen i dag? Dette er visst dagen for dødstanker og zombieangrep. :blink:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om bare jeg dør hadde Monti blitt hos samboer. Hadde vi begge dødd hadde jeg ønsket at han skulle tilbake til oppdretter, tror det er få jeg stoler mer på enn henne når det gjelder å finne gode hjem (hun godkjente jo oss, høhøh). Jeg har flere i familien som nok ville hatt han, men for meg er det viktig at han kommer et sted der han blir brukt mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt på temaet flere ganger.... og jeg er svæææært kresen på hvem som får ha hundene mine, så desverre får ikke mine samboer eller mine foreldre beholde hundene selv om de hadde villet. Ingen av dem vil kunne gi hundene mine et godt nok liv. Det holder ikke å bare være glad i.

Stella ville jeg sannsynligvis gitt til en som har kull broren, hun er voksen uten barn og har et svært aktivt hundehold.

Casper er jeg litt usikker...hun jeg gjerne ville gitt han til har allerede 3 hunder, må tenke på det... evt tilbake til oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Enkelt om jeg dør, da beholder mannen Gråtassen og Alva blir solgt. Hvis han dør, så sliter jeg.. Da har jeg plutselig 4 hunder alene og den ene er alt for bra til å være gårdshund her, men samtidig, så hadde han nok blitt her allikevel. Mye værre å planlegge hva jeg skulle gjort med hestene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg dør før hundene mine tror jeg kanskje at Pappa ville tatt over Felix. Oppdretter er medeier, så dersom Pappa ikke kunne ha han håper jeg hun hadde funnet et nytt, godt hjem til han.

Pappa er glad i Blaze også, men han er mye mer aktiv enn Felix og fortjener et aktivt hjem. Oppdretter hadde nok ordnet med et nytt hjem til han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg dør før hundene mine tror jeg kanskje at Pappa ville tatt over Felix. Oppdretter er medeier, så dersom Pappa ikke kunne ha han håper jeg hun hadde funnet et nytt, godt hjem til han.

Pappa er glad i Blaze også, men han er mye mer aktiv enn Felix og fortjener et aktivt hjem. Oppdretter hadde nok ordnet med et nytt hjem til han.

Jeg melder meg som verge til den sheltien på bildet :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig så tror jeg min hadde blitt avlivet, ikke så mange i familie/vennekrets som kunne tenke seg en hund med sep.angst dessverre. Det kan hende at moren min hadde tatt seg god tid for å finne et nytt hjem for ham, men iom. at han har flyttet ganske mange ganger allerede så er jeg i tvil om det ville vært den beste løsningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er Kaizers 3. hjem, og han er en real håndfull, så jeg vil tro han hadde blitt avlivet.. Verken mine foreldre, søsken eller venner har nok hundeinteresse til å gi dyret det han trenger over lengre tid.

Eneste jeg kunne vært villig til å overlate kaizer til, er en kompis av pappa! han er den eneste som faktisk har spurt om hunden har nok energi til å tåle flere dager i fjellet :P og han er en skikkelig friluftsmann :) samt at han er vant til store raser! Men så lenge han er gift med kona si, så hadde det vel blitt litt vanskelig å sende han dit :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha ønsket at Lillan kunn fulgt meg. Men datteren min har sakt at det kommer ikke på tale. Selvfølgelig tar hun begge hundene om jeg dør, om jeg bare ikke skaffer meg enda flere innen den tid , og det kan jeg ikke låve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norris kunne bodd mange steder, hun. Jeg tror pappa ville beholdt henne, om ikke oppdretter ville ha igjen sin halvpart av bikkja :P Hvis ikke så ser jeg ikke bort fra at datterbarnet hadde ville hatt henne, heller. Og om ingen av disse ville hatt henne, og ingen av "tantene" ville ha henne, så går jeg ut fra at de hadde klart å finne et brukbart hjem til henne. Hun har rett nok litt diller, men hun er en enkel og grei hund, så jeg ser ikke på det som noe problem :)

Og Belgerpia, jeg syns du skal holde deg i live, men om du skulle finne på å krepere, så er Noah-kjekken hjertelig velkommen :ahappy: Små-bisart emne, btw :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en tanke som faktisk plager meg en del. Aller helst skulle jeg ønske at mine foreldre tok henne, de er så fryktelig glade i henne, og det er gjensidig. De hadde henne også i et måneder for meg mens jeg var og ordnet opp i ting i USA. Vet ikke hvem som koste seg mest, om det var hunden eller foreldrene mine.

Men det tror jeg ikke at de hadde gjort pga min brors allergi (som da vil bety at han ikke kan besøke dem mens Rina er der).

Kanskje min søster og samboeren ville hatt henne, men de har to katter som ikke er vant til hunder, og de jobber lange dager, liker å reise, og lever et liv som ikke er så hundevennlig.

Sååå, jeg lurer på om eliandrea her inne skulle fått æren av å få henne :P Der vet jeg at Rina hadde blitt bortskjemt etter noter, og levd et langt og lykkelig liv. Hun kjenner også til Rinas bakgrunnshistorie, og ville tatt hensyn til det. Noe som er en stor greie for meg (har skitdårlig samvittighet enda). Reserveplanen må være at hun går tilbake til oppdretter i Finland, da hadde hun nok havnet hos en av oppdretterens venner, som er fine, flinke hundefolk. Nei, håper at det aldri blir aktuelt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Begge mine hadde nok blitt omplassert, ingen i famillien som har kapasitet eller mulighet til å ta i mot de.

Tipper en god venn av meg hadde overtatt de for en periode også hadde Talli havnet i ett aktivt bruks/lp/ag hjem, og Blaze hos noen meget aktive "pensjonister" (det ble veldig hermetegn :lol: ) eller friluftsmennesker hvor hun kunne nyte livet med å være aktiv deltager i hverdagen.

(også får jeg håper det ikke blir masse død av valpekjøpere på en gang :lol: Dere får aldri reise i felles transport mer *flirer* )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboer hadde nok beholdt dem, verre med fuglene. Han liker dem, men ikke så mye kunnskap om stell osv. Men har haugevis av fuglevenner som sikkert hadde tatt over en eller flere håper jeg. Kattene hadde samboer også beholdt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har gitt klar beskjed til mamma om at vist noe hender meg, så skal Theo få sovne inn siden han absolutt ikke ville hatt det godt av å få nytt hjem en gang til.

Det ble prøvd 3ganger før han kom til meg, og han funket ikke hos noen av de. Så jeg var egentlig siste forsøk da.

Er redd for at mange av problemene vi har jobbet bort skal komme igjen, og at han ender opp med å bite, eller bli behandlet dårlig pga angsten sin og redselen fremmede.

Han er 8år veldig snart og trenger ikke mer stress og dårlige opplevelser i live sitt...

Heldigvis så sa mamma at om det nå Gud forby skulle hende, så hadde hun og stefaren min tatt han.

Hadde kanskje blitt litt mer bedagelig liv enn nå, men de er kjempe glad i han begge 2. Så han hadde fått det helt topp og masse kjærlighet :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

litt ekkelt tema egentlig :S

Men bestemor hadde nok beholdt Maja (sheltie).

Ben vet jeg ikke helt hva hadde skjedd med. Han er ekstremt avhengi av meg og er rett og slett deprimert når jeg ikke er der. Kanskje avliving hadde vært det beste for ham.

Bliss hadde nok blitt omplassert. Hun har jo en lovende karriere foran seg som agilityhund, og det må da være noen som ville hatt slik en kosekållis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har avtale med ei venninne at hun evt. skal ha Ex, og jeg skal ta hennes om det skjer henne noe. Hvis Ex hadde vært pensjonist, så hadde nok foreldrene mine eller brødrene mine ville hatt henne.

Jeg vil også tro at A hadde havnet hos ei venninne :)

Akkurat dette bekymrer jeg meg ikke så mye for. Jeg vet at de rundt meg hadde fikset opp i dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sååå, jeg lurer på om eliandrea her inne skulle fått æren av å få henne :P Der vet jeg at Rina hadde blitt bortskjemt etter noter, og levd et langt og lykkelig liv. Hun kjenner også til Rinas bakgrunnshistorie, og ville tatt hensyn til det. Noe som er en stor greie for meg (har skitdårlig samvittighet enda). Reserveplanen må være at hun går tilbake til oppdretter i Finland, da hadde hun nok havnet hos en av oppdretterens venner, som er fine, flinke hundefolk. Nei, håper at det aldri blir aktuelt!

Næmmen <3 Vel jeg elsker den hunden, så jeg kunne gjerne kidnappet henne (men ser jo helst at det ikke blir nødvendig da, jeg foretrekker egentlig at vi får virkeliggjort gamlehjemsplanen vår med rullestolracing i gangene så kan jeg heller fortsette å være "tante" ;):P )

Her ville nok Luno gått til min far siden han elsker den hunden, Nemi blitt hos min mor (som eier halvparten) så de to ville blitt værende sammen, og om Roma har plass ville nok Jolie gått der siden hun eier halvparten. Om ikke Wildah fått en halv Jollebolle (stakkars Rina, boksebebis i hus *fnis*).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg TROR M hadde beholdt ham. Han er så inderlig glad i ham, og kan godt gå turer og slikt - og kanskje det hadde blitt jakthund av Kuro likevel. Hvis ikke hadde han gått tilbake til oppdretter. Mine foreldre eller søsken ville aldri i livet tatt ham inn, selv om de synes han er herlig. Det hadde blitt for mye arbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jäger hadde gått til Mona selvfølgelig,hvis ikke hun hadde hatt mulighet så hadde han gått tilbake til oppdretter.

Arok hadde blitt min søsters,kattene deres hadde nok bare måttet finne seg i det :D .

Så var det Gross da...verdens herligste Tjukkågo.. Det hadde nok endt med avliving,han har mange fans og mange venner men jeg tror ikke noen av dem virkelig VIL ha ham...

Cos katten skulle aller helst ha reist til Gudrun,ingen andre jeg kjenner som ville hatt den samme respekten for en gammel fantastisk majestet :heart: .

De tre ungdommene hadde blitt avlivet sammen med Cos hvis ingen ville hatt dem alle tre. Skilles skal de IKKE.

Nå skal det sies da... at jeg har testamentert bort mange dyr gjennom årene. Enn så lenge har jeg overlevd alle,så vi får se hvordan det går fremover :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...