Gå til innhold
Hundesonen.no

Skille innad i rasen( show/bruks/etc.)


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

På begge rasene jeg har hatt, har det vært/er det stor krangling mellom folk som har sin variant av den rasen. På dobermann feks. har man såkalte brukslinjer og showlinjer. To ulike typer av samme rase, og tilhengerne av hver gruppe mener jo at de har den beste typen. Har jo hørt at det er kun bruks dobber som fungerer, showdobber er helt ødelagte og kan ikke brukes til noe osv.

På greyhound er det showvariant og løpsvariant. To ulike her også. Her hører man at man ikke har en orntlig greyhound hvis man har fra showlinjer, og at man er med på å ødelegge rasen hvis man har fra disse linjene.

Negativitet hører man fra begge veier. Egentlig litt synd syns jeg. Det skulle da vel være rom for å ha den typen hund som folk foretrekker? Syns det blir en slags krig mellom folk jeg, selv om det tross alt er samme rasen.

Jeg tenker (på rasene jeg kjenner) at har man lyst på en aktiv hund, som kan gjøre ulike hundesporter med, så fungerer en såkalt showdobber helt flott. Og vil man oppnå noe mer og ha mer, så får man bruksdobber.

På greyhound fungerer en vanlig greyhound yppelig som familiehund og til å ha med på aktive turer. Skal man konkurrere seriøst innad i løp, så velger man fra naturlig nok fra løpslinjer. Det viktigste må vel uansett at hundene generellt er friske , er funksjonelle og har godt gemytt, ikke hvor hardt de biter og hvor høyt stress de har, eller hvor fort klarer de å løpe fra A til B. Det kan bli ekstremt begge veier, men det er jo mye i midten der! Men jeg føler at spesiellt de som sitter på brukstypene har lett for å se ned på de andre. At de føler at kun de har de beste. Men jeg er ikke alltid helt enig.

Så, er det "krig" mellom folk innen din rase? Er din rase delt? Hva mener du om det?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 249
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva med de som ønsker seg begge deler? En hund som gjør det bra i utstillingsringen og innen annen hundesport? Må det alltid bli enten eller? Jeg synes i alle fall at det er flott at det fremdeles er

Ja, for border collie er det full krig. Men utseende messig er det ikke alltid så stor forskjell. Man finner gode gjeterhunder som ser veldig like ut som show-variantene, men i brukslinjene kan man i

Hvis ikke dette er gjeting, så vet ikke jeg! Gjeterkaninen sin det tenker jeg, den har iallefall predatoradferden sin i orden.

Jeg tenker at det henger litt sammen med diskusjonen som var for litt siden, angående det å avle på de opprinnelige egenskapene i hundene, kontra å avle "labradorer", dvs. at det er snakk om "show"-varianter som hvermansen kan ha uten fare for å få en tikkende bombe i hus. Det er vel ytterst sjelden jeg hører at show-variantene er bedre enn bruksvariantene, bare i noen tilfeller at hunden er mindre ekstrem, mer avslappet, mens noen ganger er det store forskjeller, som på doberman og schæfer f.eks.

Ingen av mine raser er delt, selv om det finnes ridgeback med mer og mindre brukspotensiale. Men sånn generelt synes jeg det er synd at rasene er delt, og at bruksvariantene ofte er det som gjenspeiler rasen best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/14/2012 at 7:32 PM, Simira skrev:

Men sånn generelt synes jeg det er synd at rasene er delt, og at bruksvariantene ofte er det som gjenspeiler rasen best.

På hvilken måte da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/14/2012 at 7:37 PM, 2ne skrev:

På hvilken måte da?

Litt går det på det at utseende har blitt mer ekstremt på show-variantene, gemytt lider også tidvis under det (noe jeg har hørt en del om doberman ihvertfall - skal du ha en som er god i hue, se på brukslinjene), og en del fordi jeg synes det er viktig å bevare rasens opprinnelige preg og bruksegenskaper. Burde kanskje ikke si så mye jeg som har en løvejeger i Norge, men... :P

(edit: nettet er helt krøkka her, jeg orker ikke å prøve å få skrevet noe mer i kveld tror jeg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg vet ikke hva jeg synes om det egentlig.. Hadde det bare vært litt forskjell i drifter så hadde det kanskje vært greit, men slik det ser ut nå så blir show variantene gjerne forandret mye i fysikk og utseende og det er i de fleste tilfeller lite heldig.. Malamuten begynner og få et slikt skille og de show avla hundene ser jo ikke ut, ikke er de spesielt funksjonable heller.. Lå jo ut et par bilder av mindre pene dachs som var CH i en tråd her tidligere i dag. Og schæferen vet jo alle hvordan har blitt.. Når jeg var på utstilling sist så hadde jeg berner sennen i synsfeltet mens jeg ventet på min tur og det var aldeles ikke alle der som så helt bra ut i mine øyne iallefall, lang rygg og korte føtter.. De show mallene jeg har sett så langt har vært regelrett schtøgge og ser ut som de går på stylter, altså lite effektivt ganglag... Clumber spaniel er det jo også så som så med, samt blodhund og napolitansk mastiff.. Så nei, jeg er skeptisk..

Kanskje jeg hadde blitt med på det om det kun hadde vært snakk om driftighet, men igjen så har man jo så mange raser og velge i så hvorfor skal det være nødvendig og 'labradorisere' de aktive rasene? (ikke noe galt med labradorer altså, bare så det er sagt) ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oh yes, i golden-verdenen er vi delt. Det er vel ingen hemmelighet at det er stor splid mellom "jakt"-golden og "utstillings"-golden. En evig krangel på alle goldensider og folk blir alle enige. Men de to typene er nok til en viss grad også til to helt forskjellige formål, så forskjellige at man nesten ser på de som to forskjellige raser. Vi ville aldri vurdert en "utstillings"-golden. Jada, de kan nok gjøre mye de og, men risikoen for å få veldig mye ekstra jobb er jo stor. Og dette er jo jakthunder i utgangspunktet, hvordan skal en svær hund på 45-50 kg (ja, så store blir de faktisk) gjøre det? Vel, de får det ikke til..

Jeg synes det er utrolig trist at folk ikke vet hvilken rase jeg har når jeg møter folk på gata, de tror han er en blanding ofte. Og når jeg forteller at det er en golden tror de nesten ikke på meg.

Men så har man jo de jakt-goldenene som blir avlet veldig i andre retningen igjen også. Bitte, bitte små som kanskje er litt vel små igjen og som utstillingsfolket elsker å kalle for "setter"-golden.

Og om noen lurer på hvordan goldenen så ut før så legger jeg ved et bilde av den første championen, rundt 1920:

538691_368146913223016_1434089137_n.jpg

Ch. Noranby Campfire

Alle vet vel hvordan de hvite store goldenene ser ut i dag. Selv er jeg glad i Monti sin type, han ligner nok ganske mye på bildet over, selv om han nok er noe tyngre i kroppen.

Det er uansett ikke bare utseendet som det er store kontraster i, temperamentet er jo selvsagt også noe helt annet. Temperamentet i jakt-goldenen passer meg mye bedre enn i en "utstillings"-golden, sånn jevnt over.

Så ja, det er "krig" og man blir nok aldri, aldri enige...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med de som ønsker seg begge deler? En hund som gjør det bra i utstillingsringen og innen annen hundesport? Må det alltid bli enten eller? Jeg synes i alle fall at det er flott at det fremdeles er mulig innen mine raser å oppnå både NUCH og NJCH på samme hund f.eks.

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg syns vel strengt tatt ikke de bruksavla i min rase er noe nærmere hverken rasestandarden eller opprinnelig bruksområde enn hva utstillingsvarianten er, så for meg så er de omtrent like lite/mye korrekte belgere.

Det ønskelige er en hund som ser ut som rasen den skal være og ha de egenskapene den skal ha, uten at de er ekstreme på noen måter. Men det er tilsynelatende mer korrekt å like bruksavla hunder enn utstillingsvarianten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/14/2012 at 7:52 PM, 2ne skrev:

Det ønskelige er en hund som ser ut som rasen den skal være og ha de egenskapene den skal ha, uten at de er ekstreme på noen måter. Men det er tilsynelatende mer korrekt å like bruksavla hunder enn utstillingsvarianten.

Er det?

Målet bør jo være en variant som både duger til det den evt skal duge til og som også er nogenlunde i nerheten av rasestandard, eller? Den eneste grunnen til at jeg har litt mer til overs for bruksvarianter enn utstillingsvarianter er fordi de gjerne er mer funksjonable. Altså magen drasser ikke i bakken, de går ikke på hasene, de har ikke 10 kg med hud for mye osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tolleren er ikke delt som rase, enda. Det er nokså store typeforskjeller innen rasen, og avlsformålene show vs. jakt/bruks etc blir ofte lagt som begrunnelse for det. Det jeg synd er syns med at raser blir delt, er at man fort får ytterpunkter. Fra de såkalte "showhundene" som vinner hva det skal være på utstilling, men som på veien mot et perfekt eksteriør kanskje mister en del av rasens arbeidsegenskaper etc - til de såkalte "Jakthundene" som gjerne er supre arbeidshunder, men som kanskje mangler et godt eksteriør. Og så har mang selvsagt alle de hundene midt mellom ytterpunktene. Jeg vil gjerne ha mellomtingen - en hund som er en god raserepresentant både eksteriørt og arbeidsmessig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en viss deling på jakt og show, men ikke på samme nivå som golden og labrador. Begge kan stilles i hverandres grener og gjøre det greit. Det er jo visse uenigheter, men ikke noen "krig" i mine øyne...

Når det er sagt så sa en klok person til meg

"De som driver med jaktlinjer burde ikke snakke om dualhunder, for er det noen som ikke jobber for det, så er det dem. Vi med "show-linjer" trener for å få en jaktpremiering (noe som strengt tatt krever mer enn 2 timers trening), mens de med jaktlinjer ikke gidder å få stilt hundene sine på utstilling en gang (noe man i teorien kan gjøre med 10 mins trening).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/14/2012 at 7:57 PM, Malamuten skrev:

Er det?

Målet bør jo være en variant som både duger til det den evt skal duge til og som også er nogenlunde i nerheten av rasestandard, eller? Den eneste grunnen til at jeg har litt mer til overs for bruksvarianter enn utstillingsvarianter er fordi de gjerne er mer funksjonable. Altså magen drasser ikke i bakken, de går ikke på hasene, de har ikke 10 kg med hud for mye osv..

Disse forskjellene du nevner, er ikke et problem på min rase. De blir ikke mer brukbare fordi om de har breie skaller og kortere snuter, feil størrelse og mer muskuløse enn atletiske.

Jeg syns ikke det er noe pluss at en eier av en mallevalp blir fortalt at hun har blitt lurt fordi de ikke skal se sånn ut, når hennes mallevalp er en av få jeg har sett som faktisk ser ut som en belger, f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/14/2012 at 7:52 PM, Powers skrev:

Hva med de som ønsker seg begge deler? En hund som gjør det bra i utstillingsringen og innen annen hundesport? Må det alltid bli enten eller? Jeg synes i alle fall at det er flott at det fremdeles er mulig innen mine raser å oppnå både NUCH og NJCH på samme hund f.eks.

Sånn er det heldigvis i min rase også:) Men i likhet med din rase, kommer de ekstremavlede utstillingshundene snikende fra utlandet. Dette er lite funksjonelle hunder som ikke ville hatt en sjans i skauen OM de hadde hatt noe jaktlyst i behold. Setterrasenes trumfkort i Norge er at det kreves jaktpremiering for å kunne få cert på utstilling. Herregud som jeg ønsker meg et slikt krav for min rase også!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Største problemet med deling er jo at man skaper ekstrem varianter i begge leirer.

En variant har ett eksteriør som antagelivis fungerer veldig bra, men det inni toppen ikke fungerer til bruken. Den andre kan kanskje noe i toppen, men har ett eksteriør som ikke er bærekraftig i lengden.

Ikke minst: hvor mange folk trenger egentlig ekstrem varianten av enkelte raser? Jeg har vært borti ett par stk av forsjellige raser og de er noen maskiner uten like, men trivlig i hverdagen.... nei..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hørt snakk om noen som har ønsket å dele briarden som rase heldigvis. Der går hundene brukskonkurranser den ene helga, og er på utstilling den andre - og det gjelder rundt om i hele verden. Det er nøyaktig de samme linjene i den briarden som kan sette IPO3 foran navnet sitt, som det er i den som kanskje blir BIR og 1 BIG på en utstilling. JEG synes det er flott, men briarden er jo heller ikke regnet som en ekstrem bruksrase på noe vis. Og jeg sier som Jeanette: hvor mange trenger egentlig en ekstremvariant?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig så synes jeg det er stoore forskjeller på jakt og utstillingsgolden. Ikke bare utseendemessig, men i topplokket også. Utstillingsvariantene er trivelige hunder de, men jeg vil påstå at de ikke er særlig funksjonable. Jeg hadde iallefall gått for jaktvarianten.

Har hatt med meg tispa til noen jeg kjenner på trening i klubben, og det endte med mye frem og tilbake. Enkelte skjønte bare ikke at det faktisk er en golden, at hun hadde stamtavle og var renrasa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god brukshund kan gjerne være pen utstillingshund, for min del - så lenge den er funksjonell! Sånn bortsett fra ekstremavl, begge veier, så ser jeg ikke helt greien med at bruks ikke er forenlig med utstilling når det gjelder en rekke raser (og nei, eksteriørschæferen går foreløpig ikke under funksjonell i min verden, men de fleste andre - ja)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/14/2012 at 8:02 PM, HHC skrev:

Vi har en viss deling på jakt og show, men ikke på samme nivå som golden og labrador. Begge kan stilles i hverandres grener og gjøre det greit. Det er jo visse uenigheter, men ikke noen "krig" i mine øyne...

Når det er sagt så sa en klok person til meg

"De som driver med jaktlinjer burde ikke snakke om dualhunder, for er det noen som ikke jobber for det, så er det dem. Vi med "show-linjer" trener for å få en jaktpremiering (noe som strengt tatt krever mer enn 2 timers trening), mens de med jaktlinjer ikke gidder å få stilt hundene sine på utstilling en gang (noe man i teorien kan gjøre med 10 mins trening).

Men hva er poenget med å stille ut når dommern uansett ikke vil se de? :icon_confused:

  På 5/14/2012 at 8:39 PM, Crush skrev:

Personlig så synes jeg det er stoore forskjeller på jakt og utstillingsgolden. Ikke bare utseendemessig, men i topplokket også. Utstillingsvariantene er trivelige hunder de, men jeg vil påstå at de ikke er særlig funksjonable. Jeg hadde iallefall gått for jaktvarianten.

Har hatt med meg tispa til noen jeg kjenner på trening i klubben, og det endte med mye frem og tilbake. Enkelte skjønte bare ikke at det faktisk er en golden, at hun hadde stamtavle og var renrasa.

Helt klart store forskjeller. Veldig store forskjeller utseendemessig men kanskje enda større forskjeller på hva som sitter i topplokket på de. Som jeg skrev over, vi ville aldri så mye som vurdert utstillingsversjonen (igjen, finnes alltids unntak), mens jaktversjonen igjen passer oss perfekt. Fine disse hvite, store goldenene altså og som regel alltid hyggelige, trivlige hunder. Men som arbeidshund er det vel liten tvil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tidligere rase skulle jeg gjerne nesten ønske var delt, alt er bedre enn nå, ihvertfall. Collien er i mine øyne fullstendig ødelagt som brukshund (bare se på langhår og korthår, samme rase med forskjellig pels, men himmelvid forskjell).

Ser også ganske stor forskjell på zoiene. Russerne er noen langbeinte gærninger med mindre pels enn resten av de europeiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

å ja.

"Full krig" i min rase!

(gjelder heldigvis ikke alle, mange av oss med ulike typer kan fint snakke sammen og lære av hverandre!)

Jeg ønsker selv hunder med et moderat eksteriør (det er det jeg mener er korrekt og nærmest samsvarer med standarden) men samtidig glemmer jeg jo ikke at dette er polare trekkhunder (det finnes for ekstreme og overtypede hunder også). Har hatt to av brukslinjer, kan godt finne på å kjøpe fler av brukslinjer i fremtiden. Jeg liker rasen min, uavhengig av linjer.

Brukslinjene har ofte bedre trekkhoder, de er generelt raskere. I mine øyne er de ikke penere (og en del på denne siden har også avvikende eksteriør fra standarden, men i motsatt retning). De moderate ser veldig bra ut også her! Men når enkelte påstår at utstillingshundene mer eller mindre er sofaslitere som har en pels som klabber og ikke kan bevege seg i løssnø så er de jo litt på bærtur. SÅ ulike er heldigvis ikke de to variantene!

Men så har jeg også en rase hvor de mest ekstreme på brukssiden skriver at det er en dårlig prestasjon og fullføre Iditarod fordi det ikke gikk fort nok (og dette var ikke utstillingslinjer), eller at å gjennomføre 3x160km løp (et pr år) ikke er tilstrekkelig til å bevise at hundene kan trekke (dette gjelder blant annet et spann med begge linjer).

Arbeidende, moderate, utstillingshunder er hva jeg ønsker meg. Men også arbeidende, moderate hunder av brukslinjer er korrekte i mitt hode.

Ekstremene liker jeg ikke i noen retning, uavhengig av prestasjoner i ringen eller selen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/14/2012 at 8:04 PM, 2ne skrev:

Disse forskjellene du nevner, er ikke et problem på min rase. De blir ikke mer brukbare fordi om de har breie skaller og kortere snuter, feil størrelse og mer muskuløse enn atletiske.

Jeg syns ikke det er noe pluss at en eier av en mallevalp blir fortalt at hun har blitt lurt fordi de ikke skal se sånn ut, når hennes mallevalp er en av få jeg har sett som faktisk ser ut som en belger, f.eks.

Jeg forsto deg som at du snakket generellt jeg. Hvordan belgerne er skal jeg ikke uttale meg så mye om for jeg er ikke nok inn i miljøet til det. Jeg bare vet at mange av de jeg har sett passer mye, ca umulige og få i trav og at mange ser ut som de går på stylter. Om det gjelder show eller brukslinjer aner jeg ikke..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/14/2012 at 9:09 PM, soelvd skrev:

Men hva er poenget med å stille ut når dommern uansett ikke vil se de? :icon_confused:

Og med det mener du? De fleste "jaktflatter" som kommer på utstilling får alt fra cert til good, men det hender da at "vanlige" hunder som stilles ut får både very good og good. Som nevnt tidligere er ikke flatten delt på samme måte som golden og labrador, enn så lenge i hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, for border collie er det full krig. Men utseende messig er det ikke alltid så stor forskjell. Man finner gode gjeterhunder som ser veldig like ut som show-variantene, men i brukslinjene kan man i tillegg finne en del som ser veldig atypiske ut.

BOB.BIS.23.08.08.jpg

Show border collie

390709_150085948429163_100002832772578_187093_1878889986_n.jpg

Ekte border collie. Hadde man stilt opp denne tror jeg ikke forskjellen hadde vært så stor.

Jeg mener at utstillig er totalt meningsløst som konkurranseform og avlsverktøy. Jeg synes heller man skulle hatt systemet som er ved "Kåring" der man ser etter om hunden er funksjonelt bygget. Ikke noe mer BIR, BIG og BIS. Det har ingen hensikt ift avl. Problemet er jo at om man bruker utseende som alvsverktøy i større grad enn bruksegenskaper, så risikerer man å miste egenskapene - og de er umulig å få tilbake.

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi jo ikke bruksmops, men mops innad rasen har generelt 3 store forskjeller, østeuropeisk, amerikansk og europeisk. I Asia og andre verdensdeler hjernen min ikke vil koble atm, er det for det meste en blanding av den amerikanske og europeiske.

De er alle tre svært forskjellige, og det er forskjellige ting som er avlet frem. Utseendemessig er det store forskjeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...