Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

På begge rasene jeg har hatt, har det vært/er det stor krangling mellom folk som har sin variant av den rasen. På dobermann feks. har man såkalte brukslinjer og showlinjer. To ulike typer av samme rase, og tilhengerne av hver gruppe mener jo at de har den beste typen. Har jo hørt at det er kun bruks dobber som fungerer, showdobber er helt ødelagte og kan ikke brukes til noe osv.

På greyhound er det showvariant og løpsvariant. To ulike her også. Her hører man at man ikke har en orntlig greyhound hvis man har fra showlinjer, og at man er med på å ødelegge rasen hvis man har fra disse linjene.

Negativitet hører man fra begge veier. Egentlig litt synd syns jeg. Det skulle da vel være rom for å ha den typen hund som folk foretrekker? Syns det blir en slags krig mellom folk jeg, selv om det tross alt er samme rasen.

Jeg tenker (på rasene jeg kjenner) at har man lyst på en aktiv hund, som kan gjøre ulike hundesporter med, så fungerer en såkalt showdobber helt flott. Og vil man oppnå noe mer og ha mer, så får man bruksdobber.

På greyhound fungerer en vanlig greyhound yppelig som familiehund og til å ha med på aktive turer. Skal man konkurrere seriøst innad i løp, så velger man fra naturlig nok fra løpslinjer. Det viktigste må vel uansett at hundene generellt er friske , er funksjonelle og har godt gemytt, ikke hvor hardt de biter og hvor høyt stress de har, eller hvor fort klarer de å løpe fra A til B. Det kan bli ekstremt begge veier, men det er jo mye i midten der! Men jeg føler at spesiellt de som sitter på brukstypene har lett for å se ned på de andre. At de føler at kun de har de beste. Men jeg er ikke alltid helt enig.

Så, er det "krig" mellom folk innen din rase? Er din rase delt? Hva mener du om det?

  • Like 1
  • Svar 249
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva med de som ønsker seg begge deler? En hund som gjør det bra i utstillingsringen og innen annen hundesport? Må det alltid bli enten eller? Jeg synes i alle fall at det er flott at det fremdeles er

Ja, for border collie er det full krig. Men utseende messig er det ikke alltid så stor forskjell. Man finner gode gjeterhunder som ser veldig like ut som show-variantene, men i brukslinjene kan man i

Hvis ikke dette er gjeting, så vet ikke jeg! Gjeterkaninen sin det tenker jeg, den har iallefall predatoradferden sin i orden.

Skrevet

Jeg tenker at det henger litt sammen med diskusjonen som var for litt siden, angående det å avle på de opprinnelige egenskapene i hundene, kontra å avle "labradorer", dvs. at det er snakk om "show"-varianter som hvermansen kan ha uten fare for å få en tikkende bombe i hus. Det er vel ytterst sjelden jeg hører at show-variantene er bedre enn bruksvariantene, bare i noen tilfeller at hunden er mindre ekstrem, mer avslappet, mens noen ganger er det store forskjeller, som på doberman og schæfer f.eks.

Ingen av mine raser er delt, selv om det finnes ridgeback med mer og mindre brukspotensiale. Men sånn generelt synes jeg det er synd at rasene er delt, og at bruksvariantene ofte er det som gjenspeiler rasen best.

Skrevet

Men sånn generelt synes jeg det er synd at rasene er delt, og at bruksvariantene ofte er det som gjenspeiler rasen best.

På hvilken måte da?

Skrevet

På hvilken måte da?

Litt går det på det at utseende har blitt mer ekstremt på show-variantene, gemytt lider også tidvis under det (noe jeg har hørt en del om doberman ihvertfall - skal du ha en som er god i hue, se på brukslinjene), og en del fordi jeg synes det er viktig å bevare rasens opprinnelige preg og bruksegenskaper. Burde kanskje ikke si så mye jeg som har en løvejeger i Norge, men... :P

(edit: nettet er helt krøkka her, jeg orker ikke å prøve å få skrevet noe mer i kveld tror jeg)

Skrevet

Tja, jeg vet ikke hva jeg synes om det egentlig.. Hadde det bare vært litt forskjell i drifter så hadde det kanskje vært greit, men slik det ser ut nå så blir show variantene gjerne forandret mye i fysikk og utseende og det er i de fleste tilfeller lite heldig.. Malamuten begynner og få et slikt skille og de show avla hundene ser jo ikke ut, ikke er de spesielt funksjonable heller.. Lå jo ut et par bilder av mindre pene dachs som var CH i en tråd her tidligere i dag. Og schæferen vet jo alle hvordan har blitt.. Når jeg var på utstilling sist så hadde jeg berner sennen i synsfeltet mens jeg ventet på min tur og det var aldeles ikke alle der som så helt bra ut i mine øyne iallefall, lang rygg og korte føtter.. De show mallene jeg har sett så langt har vært regelrett schtøgge og ser ut som de går på stylter, altså lite effektivt ganglag... Clumber spaniel er det jo også så som så med, samt blodhund og napolitansk mastiff.. Så nei, jeg er skeptisk..

Kanskje jeg hadde blitt med på det om det kun hadde vært snakk om driftighet, men igjen så har man jo så mange raser og velge i så hvorfor skal det være nødvendig og 'labradorisere' de aktive rasene? (ikke noe galt med labradorer altså, bare så det er sagt) ;)

Skrevet

Oh yes, i golden-verdenen er vi delt. Det er vel ingen hemmelighet at det er stor splid mellom "jakt"-golden og "utstillings"-golden. En evig krangel på alle goldensider og folk blir alle enige. Men de to typene er nok til en viss grad også til to helt forskjellige formål, så forskjellige at man nesten ser på de som to forskjellige raser. Vi ville aldri vurdert en "utstillings"-golden. Jada, de kan nok gjøre mye de og, men risikoen for å få veldig mye ekstra jobb er jo stor. Og dette er jo jakthunder i utgangspunktet, hvordan skal en svær hund på 45-50 kg (ja, så store blir de faktisk) gjøre det? Vel, de får det ikke til..

Jeg synes det er utrolig trist at folk ikke vet hvilken rase jeg har når jeg møter folk på gata, de tror han er en blanding ofte. Og når jeg forteller at det er en golden tror de nesten ikke på meg.

Men så har man jo de jakt-goldenene som blir avlet veldig i andre retningen igjen også. Bitte, bitte små som kanskje er litt vel små igjen og som utstillingsfolket elsker å kalle for "setter"-golden.

Og om noen lurer på hvordan goldenen så ut før så legger jeg ved et bilde av den første championen, rundt 1920:

538691_368146913223016_1434089137_n.jpg

Ch. Noranby Campfire

Alle vet vel hvordan de hvite store goldenene ser ut i dag. Selv er jeg glad i Monti sin type, han ligner nok ganske mye på bildet over, selv om han nok er noe tyngre i kroppen.

Det er uansett ikke bare utseendet som det er store kontraster i, temperamentet er jo selvsagt også noe helt annet. Temperamentet i jakt-goldenen passer meg mye bedre enn i en "utstillings"-golden, sånn jevnt over.

Så ja, det er "krig" og man blir nok aldri, aldri enige...

  • Like 1
Skrevet

Hva med de som ønsker seg begge deler? En hund som gjør det bra i utstillingsringen og innen annen hundesport? Må det alltid bli enten eller? Jeg synes i alle fall at det er flott at det fremdeles er mulig innen mine raser å oppnå både NUCH og NJCH på samme hund f.eks.

  • Like 13
Skrevet

Vel, jeg syns vel strengt tatt ikke de bruksavla i min rase er noe nærmere hverken rasestandarden eller opprinnelig bruksområde enn hva utstillingsvarianten er, så for meg så er de omtrent like lite/mye korrekte belgere.

Det ønskelige er en hund som ser ut som rasen den skal være og ha de egenskapene den skal ha, uten at de er ekstreme på noen måter. Men det er tilsynelatende mer korrekt å like bruksavla hunder enn utstillingsvarianten.

Skrevet

Det ønskelige er en hund som ser ut som rasen den skal være og ha de egenskapene den skal ha, uten at de er ekstreme på noen måter. Men det er tilsynelatende mer korrekt å like bruksavla hunder enn utstillingsvarianten.

Er det?

Målet bør jo være en variant som både duger til det den evt skal duge til og som også er nogenlunde i nerheten av rasestandard, eller? Den eneste grunnen til at jeg har litt mer til overs for bruksvarianter enn utstillingsvarianter er fordi de gjerne er mer funksjonable. Altså magen drasser ikke i bakken, de går ikke på hasene, de har ikke 10 kg med hud for mye osv..

Skrevet

Tolleren er ikke delt som rase, enda. Det er nokså store typeforskjeller innen rasen, og avlsformålene show vs. jakt/bruks etc blir ofte lagt som begrunnelse for det. Det jeg synd er syns med at raser blir delt, er at man fort får ytterpunkter. Fra de såkalte "showhundene" som vinner hva det skal være på utstilling, men som på veien mot et perfekt eksteriør kanskje mister en del av rasens arbeidsegenskaper etc - til de såkalte "Jakthundene" som gjerne er supre arbeidshunder, men som kanskje mangler et godt eksteriør. Og så har mang selvsagt alle de hundene midt mellom ytterpunktene. Jeg vil gjerne ha mellomtingen - en hund som er en god raserepresentant både eksteriørt og arbeidsmessig.

  • Like 2
Skrevet

Vi har en viss deling på jakt og show, men ikke på samme nivå som golden og labrador. Begge kan stilles i hverandres grener og gjøre det greit. Det er jo visse uenigheter, men ikke noen "krig" i mine øyne...

Når det er sagt så sa en klok person til meg

"De som driver med jaktlinjer burde ikke snakke om dualhunder, for er det noen som ikke jobber for det, så er det dem. Vi med "show-linjer" trener for å få en jaktpremiering (noe som strengt tatt krever mer enn 2 timers trening), mens de med jaktlinjer ikke gidder å få stilt hundene sine på utstilling en gang (noe man i teorien kan gjøre med 10 mins trening).

  • Like 2
Skrevet

Er det?

Målet bør jo være en variant som både duger til det den evt skal duge til og som også er nogenlunde i nerheten av rasestandard, eller? Den eneste grunnen til at jeg har litt mer til overs for bruksvarianter enn utstillingsvarianter er fordi de gjerne er mer funksjonable. Altså magen drasser ikke i bakken, de går ikke på hasene, de har ikke 10 kg med hud for mye osv..

Disse forskjellene du nevner, er ikke et problem på min rase. De blir ikke mer brukbare fordi om de har breie skaller og kortere snuter, feil størrelse og mer muskuløse enn atletiske.

Jeg syns ikke det er noe pluss at en eier av en mallevalp blir fortalt at hun har blitt lurt fordi de ikke skal se sånn ut, når hennes mallevalp er en av få jeg har sett som faktisk ser ut som en belger, f.eks.

Skrevet

Hva med de som ønsker seg begge deler? En hund som gjør det bra i utstillingsringen og innen annen hundesport? Må det alltid bli enten eller? Jeg synes i alle fall at det er flott at det fremdeles er mulig innen mine raser å oppnå både NUCH og NJCH på samme hund f.eks.

Sånn er det heldigvis i min rase også:) Men i likhet med din rase, kommer de ekstremavlede utstillingshundene snikende fra utlandet. Dette er lite funksjonelle hunder som ikke ville hatt en sjans i skauen OM de hadde hatt noe jaktlyst i behold. Setterrasenes trumfkort i Norge er at det kreves jaktpremiering for å kunne få cert på utstilling. Herregud som jeg ønsker meg et slikt krav for min rase også!!

Guest Jonna
Skrevet

Største problemet med deling er jo at man skaper ekstrem varianter i begge leirer.

En variant har ett eksteriør som antagelivis fungerer veldig bra, men det inni toppen ikke fungerer til bruken. Den andre kan kanskje noe i toppen, men har ett eksteriør som ikke er bærekraftig i lengden.

Ikke minst: hvor mange folk trenger egentlig ekstrem varianten av enkelte raser? Jeg har vært borti ett par stk av forsjellige raser og de er noen maskiner uten like, men trivlig i hverdagen.... nei..

Skrevet

Jeg har aldri hørt snakk om noen som har ønsket å dele briarden som rase heldigvis. Der går hundene brukskonkurranser den ene helga, og er på utstilling den andre - og det gjelder rundt om i hele verden. Det er nøyaktig de samme linjene i den briarden som kan sette IPO3 foran navnet sitt, som det er i den som kanskje blir BIR og 1 BIG på en utstilling. JEG synes det er flott, men briarden er jo heller ikke regnet som en ekstrem bruksrase på noe vis. Og jeg sier som Jeanette: hvor mange trenger egentlig en ekstremvariant?

  • Like 1
Skrevet

Personlig så synes jeg det er stoore forskjeller på jakt og utstillingsgolden. Ikke bare utseendemessig, men i topplokket også. Utstillingsvariantene er trivelige hunder de, men jeg vil påstå at de ikke er særlig funksjonable. Jeg hadde iallefall gått for jaktvarianten.

Har hatt med meg tispa til noen jeg kjenner på trening i klubben, og det endte med mye frem og tilbake. Enkelte skjønte bare ikke at det faktisk er en golden, at hun hadde stamtavle og var renrasa.

Skrevet

En god brukshund kan gjerne være pen utstillingshund, for min del - så lenge den er funksjonell! Sånn bortsett fra ekstremavl, begge veier, så ser jeg ikke helt greien med at bruks ikke er forenlig med utstilling når det gjelder en rekke raser (og nei, eksteriørschæferen går foreløpig ikke under funksjonell i min verden, men de fleste andre - ja)

  • Like 2
Skrevet

Vi har en viss deling på jakt og show, men ikke på samme nivå som golden og labrador. Begge kan stilles i hverandres grener og gjøre det greit. Det er jo visse uenigheter, men ikke noen "krig" i mine øyne...

Når det er sagt så sa en klok person til meg

"De som driver med jaktlinjer burde ikke snakke om dualhunder, for er det noen som ikke jobber for det, så er det dem. Vi med "show-linjer" trener for å få en jaktpremiering (noe som strengt tatt krever mer enn 2 timers trening), mens de med jaktlinjer ikke gidder å få stilt hundene sine på utstilling en gang (noe man i teorien kan gjøre med 10 mins trening).

Men hva er poenget med å stille ut når dommern uansett ikke vil se de? :icon_confused:

Personlig så synes jeg det er stoore forskjeller på jakt og utstillingsgolden. Ikke bare utseendemessig, men i topplokket også. Utstillingsvariantene er trivelige hunder de, men jeg vil påstå at de ikke er særlig funksjonable. Jeg hadde iallefall gått for jaktvarianten.

Har hatt med meg tispa til noen jeg kjenner på trening i klubben, og det endte med mye frem og tilbake. Enkelte skjønte bare ikke at det faktisk er en golden, at hun hadde stamtavle og var renrasa.

Helt klart store forskjeller. Veldig store forskjeller utseendemessig men kanskje enda større forskjeller på hva som sitter i topplokket på de. Som jeg skrev over, vi ville aldri så mye som vurdert utstillingsversjonen (igjen, finnes alltids unntak), mens jaktversjonen igjen passer oss perfekt. Fine disse hvite, store goldenene altså og som regel alltid hyggelige, trivlige hunder. Men som arbeidshund er det vel liten tvil...

Skrevet

Min tidligere rase skulle jeg gjerne nesten ønske var delt, alt er bedre enn nå, ihvertfall. Collien er i mine øyne fullstendig ødelagt som brukshund (bare se på langhår og korthår, samme rase med forskjellig pels, men himmelvid forskjell).

Ser også ganske stor forskjell på zoiene. Russerne er noen langbeinte gærninger med mindre pels enn resten av de europeiske.

Skrevet

å ja.

"Full krig" i min rase!

(gjelder heldigvis ikke alle, mange av oss med ulike typer kan fint snakke sammen og lære av hverandre!)

Jeg ønsker selv hunder med et moderat eksteriør (det er det jeg mener er korrekt og nærmest samsvarer med standarden) men samtidig glemmer jeg jo ikke at dette er polare trekkhunder (det finnes for ekstreme og overtypede hunder også). Har hatt to av brukslinjer, kan godt finne på å kjøpe fler av brukslinjer i fremtiden. Jeg liker rasen min, uavhengig av linjer.

Brukslinjene har ofte bedre trekkhoder, de er generelt raskere. I mine øyne er de ikke penere (og en del på denne siden har også avvikende eksteriør fra standarden, men i motsatt retning). De moderate ser veldig bra ut også her! Men når enkelte påstår at utstillingshundene mer eller mindre er sofaslitere som har en pels som klabber og ikke kan bevege seg i løssnø så er de jo litt på bærtur. SÅ ulike er heldigvis ikke de to variantene!

Men så har jeg også en rase hvor de mest ekstreme på brukssiden skriver at det er en dårlig prestasjon og fullføre Iditarod fordi det ikke gikk fort nok (og dette var ikke utstillingslinjer), eller at å gjennomføre 3x160km løp (et pr år) ikke er tilstrekkelig til å bevise at hundene kan trekke (dette gjelder blant annet et spann med begge linjer).

Arbeidende, moderate, utstillingshunder er hva jeg ønsker meg. Men også arbeidende, moderate hunder av brukslinjer er korrekte i mitt hode.

Ekstremene liker jeg ikke i noen retning, uavhengig av prestasjoner i ringen eller selen.

Skrevet

Disse forskjellene du nevner, er ikke et problem på min rase. De blir ikke mer brukbare fordi om de har breie skaller og kortere snuter, feil størrelse og mer muskuløse enn atletiske.

Jeg syns ikke det er noe pluss at en eier av en mallevalp blir fortalt at hun har blitt lurt fordi de ikke skal se sånn ut, når hennes mallevalp er en av få jeg har sett som faktisk ser ut som en belger, f.eks.

Jeg forsto deg som at du snakket generellt jeg. Hvordan belgerne er skal jeg ikke uttale meg så mye om for jeg er ikke nok inn i miljøet til det. Jeg bare vet at mange av de jeg har sett passer mye, ca umulige og få i trav og at mange ser ut som de går på stylter. Om det gjelder show eller brukslinjer aner jeg ikke..
Skrevet

Jeg opplever ikke at det er et veldig skarpt skille på whippet, men det er der helt klart, mellom show og racing, og så finner man litt begge deler på lure coursing. Jeg syns ikke det er ille, men det er en tendens.

Skrevet

Men hva er poenget med å stille ut når dommern uansett ikke vil se de? :icon_confused:

Og med det mener du? De fleste "jaktflatter" som kommer på utstilling får alt fra cert til good, men det hender da at "vanlige" hunder som stilles ut får både very good og good. Som nevnt tidligere er ikke flatten delt på samme måte som golden og labrador, enn så lenge i hvertfall.

Skrevet

Ja, for border collie er det full krig. Men utseende messig er det ikke alltid så stor forskjell. Man finner gode gjeterhunder som ser veldig like ut som show-variantene, men i brukslinjene kan man i tillegg finne en del som ser veldig atypiske ut.

BOB.BIS.23.08.08.jpg

Show border collie

390709_150085948429163_100002832772578_187093_1878889986_n.jpg

Ekte border collie. Hadde man stilt opp denne tror jeg ikke forskjellen hadde vært så stor.

Jeg mener at utstillig er totalt meningsløst som konkurranseform og avlsverktøy. Jeg synes heller man skulle hatt systemet som er ved "Kåring" der man ser etter om hunden er funksjonelt bygget. Ikke noe mer BIR, BIG og BIS. Det har ingen hensikt ift avl. Problemet er jo at om man bruker utseende som alvsverktøy i større grad enn bruksegenskaper, så risikerer man å miste egenskapene - og de er umulig å få tilbake.

  • Like 13
Skrevet

Nå har vi jo ikke bruksmops, men mops innad rasen har generelt 3 store forskjeller, østeuropeisk, amerikansk og europeisk. I Asia og andre verdensdeler hjernen min ikke vil koble atm, er det for det meste en blanding av den amerikanske og europeiske.

De er alle tre svært forskjellige, og det er forskjellige ting som er avlet frem. Utseendemessig er det store forskjeller.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...