Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis noen i familie/kjæresten blir allergisk


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Men alle dere som glatt hadde droppa mannen. Hva om mannen også er faren til barnet/barna dine? Hva da om han hadde blitt allergisk?

Åh, jeg droppa ikke mannen pga bikkja. Jeg droppa mannen pga mannen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva hun sier! Jeg er kynisk: Alle forhold ryker så jeg hadde ikke ofret hundene for noe som erfaringsvis kommer til å gå i grøfta åkkesom.

Jeg hadde ikke kvittet meg med hundene for en kjæreste, men for barnet blir det helt anderledes. Jeg klarer meg helt fint uten hund i de ca 18 årene Ask bor hjemme. Når han blir tenåring skal han få v

Sorry, Fyda, du er verdens kuleste bikkje og en evig kilde til latter og glede. Men om du gjør mannen eller barnet sykt, så må du dessverre flytte. Trist hadde det vært, veldig trist også, men ikke et

Det blir helt anderledes, for da går det ut over barnet. Jeg har aldri vært i et forhold som er viktigere enn dyrene mine, en allergisk mann har ikke blitt vurdert her en gang. Hvis det finnes noe slikt som en 'mann i mitt liv' og jeg hadde dyr og han plutselig ble allergisk aner jeg ikke hvordan jeg ville reagert. Sannsynligvis ville jeg vasket hunder og hus så ofte som mulig, holdt hundene mer adskilt fra oss og bedt han ta medisiner :innocent:

Ja, jeg tenker jo at jeg ville aldri funnet en mann som var allergisk når jeg ble sammen med han. Aldri. Mannen her ville ikke ha hund. Da var jeg ganske klar i talen (flytta gjennom halve landet til han) "jeg flytter til deg jeg, men kun om jeg kan ta med meg bikkja. Hvis ikke kommer jeg ikke, et liv uten hund er ikke aktuelt". Det var før jeg faktisk hadde kjøpt Fanta, så jeg hadde ingen hund jeg davar knytta til. Men det blir noe helt annet om han NÅ skulle blitt allergisk. Da hadde nok bikkja reist, for et liv uten han kan jeg ikke se for meg. Da er det lettere å se for seg et liv uten Monti (æsj, ekkelt bare å si det).

MEN. Jeg vet han er glad i bikkja og vet veldig godt hvor mye bikkja betyr for meg, han hadde gjort alt som stod i sin makt for å gjøre det bedre/finne løsninger. Og hadde han ikke gjort det, vel, da kjenner han meg ikke så godt som han burde/bryr seg ikke nok om meg og da hadde nok han havna på hue ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er allergisk mot alt mellom himmel og jord, men lever fint med hund - er heldigvis ikke allergisk mot hund da. Jeg tar medisiner hver dag hele året, men tar om kvelden så da spiller det ikke så stor rolle om jeg blir trött - tar man depot tabletter varer effekten lenge - om våren må jeg doble alt av medisiner pga pollen.

Det som har hjulpet meg veldig og som jeg kan anbefale er luftrensere. Merker en klar forskjell på inneklima ved å ha luftrenser hjemme. Jeg har en på soverommet og det gjör luften der inne så mye bedre. Anbefaler det veldig! Det gjör at det blir mindre stöv som flyr i luften og kvaliteten på luften blir bedre. PS Har også hört at petalcleanse kan hjelpe...

Medisiner blir noe du venner deg til å leve med og bivirkninger som trötthet avtar om man går på tablettene over tid - kroppen venner seg til dem... Lykke til med hundehold og samboer - håper dere finner en god lösning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden hundene er så avgjørene for min lykke i livet så ville samboeren ha flyttet om han blir allergisk, det er han fullt klar over. Hundene mine er fullverdige familiemedlemer og jeg kommer aldri til å gi dem fra meg...selv ikke om jeg fikk en unge som var allergisk, da hadde jeg brukt petacleanse, luftrenser maskiner, allergi medisiner i unge og hyppig renhold..

Hundene mine blir, uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden hundene er så avgjørene for min lykke i livet så ville samboeren ha flyttet om han blir allergisk, det er han fullt klar over. Hundene mine er fullverdige familiemedlemer og jeg kommer aldri til å gi dem fra meg...selv ikke om jeg fikk en unge som var allergisk, da hadde jeg brukt petacleanse, luftrenser maskiner, allergi medisiner i unge og hyppig renhold..

Hundene mine blir, uansett!

Skjønner meg ikke på folk, jeg :lol: For meg er kjæresten, samboeren og forloveden min også avgjørende for min lykke i livet og et fullverdig familiemedlem.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner meg ikke på folk, jeg :lol: For meg er kjæresten, samboeren og forloveden min også avgjørende for min lykke i livet og et fullverdig familiemedlem.

Folk er forskjellig... Fra jeg var bitteliten har jeg hatt et stort behov for å ha dyr i livet mitt.. de gir meg noe som ikke mennesker kan..

Jeg hadde en periode i livet med samboer, familie og venner men ingen dyr...det førte til en ganske alvorlig depresjon... Så ja, jeg ser på hunder som ganske livsnødvendige for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk er forskjellig... Fra jeg var bitteliten har jeg hatt et stort behov for å ha dyr i livet mitt.. de gir meg noe som ikke mennesker kan..

Jeg hadde en periode i livet med samboer, familie og venner men ingen dyr...det førte til en ganske alvorlig depresjon... Så ja, jeg ser på hunder som ganske livsnødvendige for meg.

Joda, mennesker er forskjellige. Jeg har også alltid vært langt over gjennomsnittet interessert i dyr. Og jeg er nok godt over gjennomsnittet interessert. Og jeg elsker virkelig den bikkja. Men jeg klarer ikke sette han over et menneske, rett og slett. Han gir meg noe bikkja ikke gir meg (høhø, ikke sånn). Selv om bikkja gjør det samme kan det liksom ikke veie opp.

Men nå burde jeg ikke egentlig være det, vi er jo tross alt på et hundeforum med over gjennomsnittet interesserte folk, men jeg må si det overrasker meg at så mange ville valgt hunden over kjæresten/samboeren. For samma hvor mye jeg elsker hunden elsker jeg mannen mye mer....

Men ja, folk er forskjellige. Takk og lov for det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg kommer aldri til å gi dem fra meg...selv ikke om jeg fikk en unge som var allergisk, da hadde jeg brukt petacleanse, luftrenser maskiner, allergi medisiner i unge og hyppig renhold...

Det er jo greit å si nå, og forhåpentligvis vil du jo aldri komme i den problemstillingen, men hva gjør man når petal cleanse, luftrensemaskiner, allergimedisiner og hyppig renhold ikke er nok? Når barnet fremdeles har problemer med å puste, har utslett over hele kroppen og ikke klarer å slutte å grine på grunn av ubehagene? Ja, da blir man kanskje nødt til å tenke annerledes.

Uansett er det jo fryktelig vanskelig å si bombastisk hva man gjør før man kommer i den situasjonen. Allergi kan være så mangt. Det er jo lettere å holde på hundene når du kommer unna med kløe og svie i øynene, men kanskje ikke så greit når du våkner om natten fordi du har problemer med å puste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo greit å si nå, og forhåpentligvis vil du jo aldri komme i den problemstillingen, men hva gjør man når petal cleanse, luftrensemaskiner, allergimedisiner og hyppig renhold ikke er nok? Når barnet fremdeles har problemer med å puste, har utslett over hele kroppen og ikke klarer å slutte å grine på grunn av ubehagene? Ja, da blir man kanskje nødt til å tenke annerledes.

Uansett er det jo fryktelig vanskelig å si bombastisk hva man gjør før man kommer i den situasjonen. Allergi kan være så mangt. Det er jo lettere å holde på hundene når du kommer unna med kløe og svie i øynene, men kanskje ikke så greit når du våkner om natten fordi du har problemer med å puste.

Nei, og dette er grunnen til at jeg vurderer å ikke få barn, rett og slett pga den risikoen...

Men jeg tenker at vil man nok, så finnes det løsninger.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg jo flyttet fra eks-samboeren min blant annet fordi det ble uaktuelt med ny hund, så utfallet er jeg rimelig sikker på fremover i tiden også.. :P

Men om jeg hadde fått samboer, giftet meg eller noe, og allergien hadde sneket seg opp på han, så ville jeg jaggu prøvd myyyyyye rart før noen av dem hadde røket ut. Vasking av bikkja, lufting av hus, hyppigere vasking av huset, flytte bikkja i en annen etg om natta, og UT på dagen, og medisinert dritten ut av mannfolket. Det SKULLE gått, hund er så viktig for meg.

Jeg tror det samme gjelder barn. Jeg ønsker meg overhodet ikke noe avlegger, men om uhellet skulle være ute og det kom en bylt, så ville jeg gjort MYE før bikkja røyk.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk er forskjellig... Fra jeg var bitteliten har jeg hatt et stort behov for å ha dyr i livet mitt.. de gir meg noe som ikke mennesker kan..

Jeg hadde en periode i livet med samboer, familie og venner men ingen dyr...det førte til en ganske alvorlig depresjon... Så ja, jeg ser på hunder som ganske livsnødvendige for meg.

Jeg har ikke barn selv, og vet da ikke hvordan det føles, men nå kan det tenkes at et fremtidig barn kan gi deg det samme (eller mer!) som hundene kan? Og at ting derfor vil endre seg?

For min egen del så er jeg i den "heldige" situasjonen at jeg er singel, og har ingen betenkeligheter med å spørre om allergier på første date om det skulle være nødvendig :P Om det skulle oppstå allergi underveis (hos mannen) så måtte man jo vurdert det, men om en eventuell unge reagerer kraftig så er det ingen tvil om at bikkja ryker, selv om det ville vært tungt. Helsa først!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg jo flyttet fra eks-samboeren min blant annet fordi det ble uaktuelt med ny hund, så utfallet er jeg rimelig sikker på fremover i tiden også.. :P

Men om jeg hadde fått samboer, giftet meg eller noe, og allergien hadde sneket seg opp på han, så ville jeg jaggu prøvd myyyyyye rart før noen av dem hadde røket ut. Vasking av bikkja, lufting av hus, hyppigere vasking av huset, flytte bikkja i en annen etg om natta, og UT på dagen, og medisinert dritten ut av mannfolket. Det SKULLE gått, hund er så viktig for meg.

Jeg tror det samme gjelder barn. Jeg ønsker meg overhodet ikke noe avlegger, men om uhellet skulle være ute og det kom en bylt, så ville jeg gjort MYE før bikkja røyk.

Godt å se at det ikke bare er meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært samboer i snart 12 år nå. Skulle han bli allergisk nå selv om vi ikke har barn. Så hadde såklart dyra måtte dra, de betyr nesten alt for meg, jeg aner ikke hvordan jeg skulle klart meg uten dem igrunn. Men jeg vet jeg ikke ville klart meg uten min samboer, han betyr mer for meg enn dyrene . Han hadde nok selv valgt å prøve å medisnere osv om han ble det siden dyr er så viktig for ham også, men hadde ikke det funka så hadde vi ikke hatt dyr, uansett hvor vanskelig det hadde vært. Han er jo mannen i mitt liv og de vokser ikke på trær, så ville ikke kasta vekk årevis med kjærlighet pga en hund eller fire.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden hundene er så avgjørene for min lykke i livet så ville samboeren ha flyttet om han blir allergisk, det er han fullt klar over. Hundene mine er fullverdige familiemedlemer og jeg kommer aldri til å gi dem fra meg...selv ikke om jeg fikk en unge som var allergisk, da hadde jeg brukt petacleanse, luftrenser maskiner, allergi medisiner i unge og hyppig renhold..

Hundene mine blir, uansett!

Å skulle forutse hva man ville gjøre hvis man fikk et allergisk barn når man ikke har barn blir litt som å skulle forutse hvordan man reagerer i krig, jordskjelv etc. Du aner bare ikke.

For meg ble bikkja veldig ubetydelig til tross for at han hadde vært det aller aller viktigste i livet mitt frem til da.

Loke er fortsatt dypt savnet og dypt elsket, men når ungen din ligger på sykehus med pusteproblemer og hverken intens vasking eller petal cleanse hjelper (medisiner utgikk, jeg tror det er få foreldre som medisinerer små babyer i mot legens anbefalinger ) så blir virkeligheten litt mer virkelig. Og svart/ hvitt.

Jeg tror faktisk det er få foreldre som bevisst velger å la barna bli syke ( for resten av livet sannsynligvis) bare for at de skal få ha hund. Noen finnes sikkert, og mulig du hadde blitt en av de, men det kan du umulig vite noe om før du er i situasjonen,

Jeg vet hva jeg ville svart for 3 år siden " jeg skal aldri ha barn og en kjæreste som ikke tåler hund er uaktuelt" :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg har kommet på etter å ha lest denne diskusjonen, er at jeg ikke kunne hatt hund om den ikke kunne være sammen med meg. Dvs at om jeg måtte ha kennelbygg, så ville jeg ikke hatt hund. For meg så er en stor del av hundeholdet nettopp det å ha de rundt meg. Ikke nødvendigvis på soverommet, men jeg liker å ha de hos meg i sofaen f.eks. Hvor irriterende det enn kan være til tider med hunder som går i beina på meg når jeg lager mat eller tusler etter meg på badet osv, så blir det veldig stille her når de ikke er her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid tenkt at jeg aldri skulle bli sammen med en med allergi, eller om allergien ikke viste seg før vi var sammen/hadde vært sammen en stund, hadde jeg ikke villet være i det forholdet mer. Men, etter at jeg ble sammen med gubben for litt over et år siden, så har jeg nok ombestemt meg litt. Han er heldigvis ikke allergisk, men om han plutselig skulle blitt det, så hadde nok Laika måtte flytte til mine foreldre (ganske sikker på de hadde tatt gladelig i mot henne), om ikke de kunne hatt henne hadde hun nok blitt avlivet. Ikke noe hund å omplassere føler jeg.

Men, jeg tenker også at det kanskje er en lur ting å ikke bli sammen med en med allergi i det hele tatt, om du vil beholde hund. Lettere når det ikke er noe særlig med følelser. Typen er såpass viktig for meg at jeg hadde heller gitt fra meg hunden enn han, men jeg hadde nok prøvd å finne alternativer. Om Laika da hadde blitt boende hos mine foreldre hadde det vært flott, fordi jeg fremdeles kunne hatt godt forhold til henne.

Angående barn tenker jeg det samme. Barna kommer først, vil jeg si. Jeg ville ikke latt dem gå rundt syke pga. mine interesser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåer heldigvis ikke typen allergisk, og han blir neppe det heller sånn helt uten videre, men om han ble det ville det nok blitt mange tiltak for at det skulle ordne seg. Og slik tilfellet er nå så kom bikkja mi inn i livet mitt før han, og hadde det ikke vært for bikkja hadde jeg ikke levd nå, så om det skulle skje og absolutt ingenting av det lot seg gjøre, så hadde det vært han som hadde ryki faktisk!

Men uansett så er rasen min en slik rase som kan bo ute, så i verste fall ville det vært en mulighet! Dog ejg hadde nok tilbringt mer tid med bikkja enn med typen da :P

Unger er ikke et tema for meg så der trenger jeg ikke tenke noe på hva som evt må gjøres!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hadde nok hundene flyttet ut på kennel/hunderom med utegård. Jeg er ikke avhengig av å ha hund i sofaen eller tuslende rundt meg til enhver tid (også hadde jeg neppe fått alle hundene mine omplassert, og det siste alternativet er ikke et alternativ rett og slett) :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har kjæresten hund selv, så allergi er vel tvilsomt at skal dukke opp.

Så får man bare håpe at evt barn ikke blir allergiske.

Enig med flere, å ha hundene i kennelbygg er ikke noe for meg (eller hundene). Litt av gleden ved å ha hund er jo å være sammen med de. Men der er vi mennesker ulike. Jeg vet at jeg ville gått rundt med konstant dårlig samvittighet for hundene om de måtte bo i kennelbygg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at jeg ville vært mye mer aktiv med hundene hvis de hadde bodd i eget bygg, enn nå som de bor i stua. Fordi at de da rett og slett trenger mer omgang med oss. Hjemme ligger de mest iro, så om de gjør det på eget sted ser jeg ikke på som noe problem, så lenge de er vant og er flere hunder. Ville ikke latt 1 hund bo alene. Så kan man gjøre de "hjemmekoselig" der meg en sofa de kan ligge i, lys, teppe osv.

Men jeg håper virkelig at jeg slipper noen slike tiltak, for jeg trives best med hundene sammen med meg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis samboer blir allergisk så ville vi i første omgang satt i gang tiltak som ikke ha hunden på soverommert, mer rengjøring og lufting osv, samt utprøving av allergimedisin. Hvis dette ikke fungerer tilfredsillende, så vil hunden mest sannsynlig bli omplassert eller avlivd (vi er hjem nr 3, det holder kanskje).

Hvis min datter på 10 mnd blir allergisk så forsvinner hunden mest sannsynlig ut med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til barn.. Har man valgt å få barn, så får man ta det ansvaret og gjøre livet til ungen sin best mulig. Om så man selv må kutte ut hundeholdet.

Når det kommer til kjæreste/samboer/mann, og det er noe som kommer smygende over tid (hadde fyren vært tydelig allergisk i starten, så hadde det nok ikke blitt noe videre), så hadde jeg krevd at mye skulle prøves ut. Men om ikke noe fungerte, og jeg var i et godt og stabilt forhold, så tror jeg nok muligens hundene måtte ha gått, desverre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har puddel og allergisk samboer. Typisk meg å havne i en sånn situasjon da. Det går litt opp og ned med den allergien, han er jo allergisk mot både ditt og datt, så det kan hende det forverrer seg nå som vi (omsider) har fått litt pollen her. Ja, også passer vi to pudler til nå om dagen, det trenger man jo ikke å gjøre når man har en sånn allergiker. Jaja, vi får se hvordan det fyker av. Petal Cleanse på puddelen, oppgradering av husvasken, endring av medisiner. Krysser fingre. Planlegger kennelbygg kanskje. Hæhæ. Men hvordan skulle liksomd det ha fungert. Da ville jeg hatt tjue hunder, tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...