Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lang tid tar det før noen oppdager at du er død?


Recommended Posts

Skrevet

Tja. Med mindre samboer er på ferie eller sover borte en natt han jobber på show, så ville det tatt mindre enn 12 timer, med en gang han kommer hjem fra jobb så er jo jeg alltids der, og vanligvis i live.

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

No worries dere, sonen hadde nok lagt merke til at dere aktive var borte Neida, men jeg hadde maks blitt liggende død i noen timer så bekymrer meg ikke for det... Spesielt ikke når det er så mye

Jeg og, sånn delvis! Men det avhenger av at vi oppdager det litt tidlig, sånn at vi rekker å komme oss vekk hjemmefra! Har en plan om hvor vi skal dra og hva vi skal gjøre og sånn

Fordelen for oss som ikke har barn er jo at så lenge man er død merker man jo ikke noe til det! Man ligger jo ikke og grubler over hvor lenge man må ligge der før noen finner en - man er tross alt død

Guest Gråtass
Skrevet

Om gubben er bortreist, sannsynligvis så lenge han er bortreist. Dvs fra en helg til en uke..

Skrevet

Her hadde det nok gått rimelig kjapt. Har samboer - og når han nå flytter neste torsdag, så bor jeg fortsatt et halvt år i kollektiv før jeg flytter etter. Greit nok at uten Kuro kunne jeg nok ligget død på rommet i kanskje nærmere en uke, kanskje mer, før noen kom på at hey, nå lurer jeg på hvor Tina er, men trollet er HØYLYDT når han er misfornøyd - så når han da ville ut av soverommet og begynte å hyle, hadde nok noen reagert og sluppet ham ut. Eller, hvis han hadde vært i stua og jeg på soverommet - rimelig kjapt når jeg ikke tok ham inn på natten.

Skrevet

Her jeg bor nå hadde det nok ikke tatt lange tiden, ikke bare fordi jeg ikke bor alene, men fordi jeg har en nabo med omtrent to hundre meter lang nese :lol: han har allerede ringt politiet to ganger fordi han har glemt at han har sett meg på noen dager. :lol: Nå har jeg jo kjæreste også, og vi snakkes enten på msn eller sms hver dag, så tror nok han og hadde slått alarm om det hadde gått mer enn et døgn uten livstegn.

Der jeg har bodd før har det nok fort kunne tatt litt tid, spesielt i perioder der jeg ikke har jobbet. Familien bor langt unna, og jeg har ikke hatt fast kontakt med noen.

  • Like 1
Skrevet

Samboer, så det hadde gått fort. Det hadde faktisk gått fort uansett om hun var hjemme eller ikke. Vi sender minst en meld om dagen når hun er bortreist. Som regel mange mange fler enn det. Men hadde jeg ikke hatt henne, så hadde det kommet ann på andre omstendigheter. mest sannsynlig ville det tatt noen dager til en uke.

Skrevet

Bor alene så det kunne lett tatt en dag eller tre,men da hadde nok noen reagert. Jeg er ikke redd for å bli spist dog,for gutta har lett tilgang på tredve/førti kilo godt tørrfor :D . Eller så kunne de jo spist kattene først.... :D .

Guest Jonna
Skrevet

:lol: Jeg må le litt av at mange er så opptatt av dette med å bli spise.

En man dau så er man dau liksom, du vil ikke akkurat kjenne det *ler litt makabert*

Skrevet

Hvis jeg døde på kvelden i en normal stilling, dvs kan se ut som jeg sover så kunne det nok tatt opp til et døgn for samboeren å merke det. Han gir meg ikke engang en tanke når han stresser seg ut om morgenen, og han kommer alltid sent hjem :P

Skrevet

Hadde nok blitt funnet iløpet av noen timer eventuelt en dag om typen jobber mye overtid, og alle andre i huset plutselig hadde blitt mindre sosiale av seg. Bor tross alt med 5 andre personer utenom meg selv for tiden :P

Guest Belgerpia
Skrevet

Dette er seriøst min største skrekk - jeg vet ikke hvorfor, for som flere har påpekt - er man død så er man død og da er det vel ikke så stor sannsynlighet for at man tenker på slikt - MEN, jeg kjenner jeg får litt noja. Er jo ikke bare død liksom, slag, drypp og andre ting som gjør at du blir liggende hjelpesløs er jo en annen greie og det er heller ikke spesielt kult å tenke på...

Hvor lang tid ville det gått før jeg ble oppdaget?

Tja - jeg har vel en gang sagt til noen at dersom hun ikke har hørt fra meg på to dager, eller jeg svarer på telefonen på to dager så må hun sjekke om alt er som det skal *ler*. Så to dager kanskje? (håper jeg).

Skrevet

Hadde nok blitt oppdaget ganske fort av typen, som jeg bor med. Om det hadde vært en helg han er bortreist hadde nok mamma merket det, om jeg ikke svarte på telefonen.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Haha for en tråd. Jeg tror faktisk jeg kunne ligget ganske lenge. De første som ville reagert er nok jobben, men dauer jeg på en fredag etter jobb kan det jo fortsatt gå noen dager. Men de ville nok lurt på hvor jeg er første dagen jeg er borte uten å si i fra, og undersøkt hvorfor andre dagen når jeg ikke gir beskjed eller svarer på telefon (de vet ikke hvor dårlig jeg er på å svare på telefon og sms utenom jobb :P ). Så utenom ferier ville jeg nok blitt funnet ganske kjapt. Jeg er rimelig sosial av meg, og er sammen med eller snakker med venner stort sett hver dag, men er jeg opptatt eller bare ikke har med mobilen kan det gå flere dager uten at jeg svarer på telefon og sms. Så ingen ville reagert på at jeg ikke svarer på en 3-4-5 dager. Så hvis jeg ikke har avtalt noe på forhånd og det er ferie, så kunne det sikkert gått bortimot en uke. Men jeg har jo avtaler med folk de fleste dager, og jeg holder avtaler, så noen hadde nok reagert før det.

Jeg var en gang veldig nær å bli etterlyst (ok, jeg har vært etterlyst hos politiet en gang også). Da hadde jeg vært en uke på Island uten å ha med telefon :rofl: Noen visste selvfølgelig at jeg var der, men ikke folk i denne vennekretsen (bare en smule dårlig til å gi beskjed...). Det var sinnsykt mange ubesvarte anrop og sms, og de hadde skjekka rundt om noen hadde hørt fra meg, men det hadde ingen (de kjente), så de vurderte om de skulle ringe politiet og var litt småhysteriske da jeg tok telefonen da jeg hadde kommet hjem :innocent:

Familien hadde nok ikke reagert på flere uker, men innen da hadde forhåpentligvis noen andre funnet meg og gitt beskjed. Om ikke hadde jeg sikkert lukta rimelig ille innen da, så naboene hadde nok reagert :P Bikkja har vett på å åpne fortønna om han blir sulten, og jeg tror tørrforet smaker bedre enn meg. Hvis ikke hadde jeg unna han litt kjøtt :lol: Vann er værre, men om han ble skikkelig desperat tror jeg selv mr. Finpådet ville åpna døra til do og dolokket og tatt seg en sup.

Skrevet

Vel. Så lenge jeg bor her jeg bor, så tipper jeg at det ikke ville tatt mer enn et døgn, så nå for tiden er jeg ikke så veldig bekymra for det :P

Skrevet

Jeg hadde nok vært varm ennå, enten av at hundene lå oppå meg når min mor stormet inn dørene eller fordi hun renner ned døren min rett som det er.

Skrevet

Hvis jeg ikke hadde dukket opp på jobb så ville alarmen gått temmelig fort. Jeg har et par kolleger som kjenner Sara, så de ville nok varslet henne om at de ikke får kontakt med meg. Hvis jeg døde en helg kunne jeg nok blitt liggende et par dager.

Guest lijenta
Skrevet

Jeg skrev ca 12 timer men når jeg tenker meg om så er det fra tolv timer og oppover til 3-4 dager etter hva jeg tror

Skrevet

Nå bor jeg hjemme hos pappa, men av erfaring er de ikke så veldig interessert i hva jeg driver med eller hvor jeg er. Som regel tror de bare jeg er på rommet mitt, og tenker ikke noe mer på det. Men jeg håper da de hadde sjekket etter en stund! :P For Leela sin del håper jeg da ihvertfall det.

Er de bortreist håper jeg bestekameraten min hadde reagert når jeg ikke hadde svart på telefonen, men det kunne fort gått et par dager..

Skrevet

Tja, jeg har jo samboer, så det ville ikke tatt lange tida, noen timer, maks 10 tenker jeg, litt avhengig av hva slags vakt han er på. Hadde jeg ikke hatt samboer, derimot... Jeg er student, men har ikke forelesninger dette semesteret, men skriver oppgave og har omtrent månedlige veiledninger. Jeg jobber bare 40% vedsiden av, men bestemmer selv når jeg skal jobbe, så det hadde nok tatt litt tid før jeg ble etterlyst der, gitt. Huff.

Skrevet

Jeg er normalt ganske dårlig til å ta telefonen/svare på sms, og det er ikke ofte jeg informerer folk om hvor jeg er eller hva jeg skal, så jeg tror det kunne tatt sin tid.. Tipper jobben hadde slått alarm først, men det hender jeg har ganske lange arbeidsopphold, så da kunne det fort tatt noen dager.

Men om hundene hadde spist meg? Det aner jeg ikke, klarer ikke se for meg Ella ta seg en jafs av leggen min. Jaja, det er kanskje ikke det verste formålet kroppen kan gå til.

Skrevet

Hadde jeg ikke hatt samboer så hadde det nok gått lang tid, kanskje opptil en uke. Blir nesten litt trist av tanken, at jeg er så "anonym" liksom. De første som hadde etterlyst meg er nok de på Staffeforumet, men om de hadde gjort noe med det er noe annet :lol:

Skrevet

Fy flate, jeg tror jeg hadde blitt til jord lenge før jeg ble funnet jeg altså, hvis jeg strøk med i en periode der pappa var i Afrika.

Jeg er håpløs når det kommer til telefon, svar på meldinger og ikke minst er venner og familie vandt til at jeg gjerne kan stikke til andre siden av kloden og være vekke i en uke eller to uten å nevne det for noen. I tillegg bor jeg i et hus med skuddsikre vinduer, pansret dør, og kun 3 par nøkler til døren. Så skulle nok MYE til før noen hadde fått securitas til å komme hit og bryte seg inn... Nei huff, skumle greier!

Begynner å lure fælt på hvor du bor nå! :lol:

Jeg hadde nok heldigvis blitt oppdaget ganske fort håper jeg... Med tanke på at jeg har daglig kontakt med både kjæreste, familie og venner - og svarer alltid på telefon når den ringer. Litt sløvere med sms, men svarer relativt kjapt der også :)

Hadde jeg ikke hatt samboer så hadde det nok gått lang tid, kanskje opptil en uke. Blir nesten litt trist av tanken, at jeg er så "anonym" liksom. De første som hadde etterlyst meg er nok de på Staffeforumet, men om de hadde gjort noe med det er noe annet :lol:

Staffeforumet hadde garantert etterlyst deg! Hehehe...

Skrevet

Om samboeren var hjemme, hadde det vel blitt oppdaget ganske umiddelbart om jeg daua. Men han jobber jo på sjøen da, så i verste fall kunne det gått opp mot et par uker :P Bor på et sted jeg ikke kjenner noen, med familien langt langt unna.

No worries dere, sonen hadde nok lagt merke til at dere aktive var borte :lol:

Neida, men jeg hadde maks blitt liggende død i noen timer så bekymrer meg ikke for det... Spesielt ikke når det er så mye annet å bekymre seg og tenke over som feks zombieangrep :aww:

Zombieangrep ja... Det bekymrer meg faktisk :/ Det er ikke særlig zombiesikkert her vi bor nå... Men det er OT :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg har skikkelig survival zombie plan jeg :D

Jeg og, sånn delvis! Men det avhenger av at vi oppdager det litt tidlig, sånn at vi rekker å komme oss vekk hjemmefra! Har en plan om hvor vi skal dra og hva vi skal gjøre og sånn :D

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...