Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lang tid tar det før noen oppdager at du er død?


Aya
 Share

Recommended Posts

Tja. Med mindre samboer er på ferie eller sover borte en natt han jobber på show, så ville det tatt mindre enn 12 timer, med en gang han kommer hjem fra jobb så er jo jeg alltids der, og vanligvis i live.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

No worries dere, sonen hadde nok lagt merke til at dere aktive var borte Neida, men jeg hadde maks blitt liggende død i noen timer så bekymrer meg ikke for det... Spesielt ikke når det er så mye

Jeg og, sånn delvis! Men det avhenger av at vi oppdager det litt tidlig, sånn at vi rekker å komme oss vekk hjemmefra! Har en plan om hvor vi skal dra og hva vi skal gjøre og sånn

Fordelen for oss som ikke har barn er jo at så lenge man er død merker man jo ikke noe til det! Man ligger jo ikke og grubler over hvor lenge man må ligge der før noen finner en - man er tross alt død

Her hadde det nok gått rimelig kjapt. Har samboer - og når han nå flytter neste torsdag, så bor jeg fortsatt et halvt år i kollektiv før jeg flytter etter. Greit nok at uten Kuro kunne jeg nok ligget død på rommet i kanskje nærmere en uke, kanskje mer, før noen kom på at hey, nå lurer jeg på hvor Tina er, men trollet er HØYLYDT når han er misfornøyd - så når han da ville ut av soverommet og begynte å hyle, hadde nok noen reagert og sluppet ham ut. Eller, hvis han hadde vært i stua og jeg på soverommet - rimelig kjapt når jeg ikke tok ham inn på natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her jeg bor nå hadde det nok ikke tatt lange tiden, ikke bare fordi jeg ikke bor alene, men fordi jeg har en nabo med omtrent to hundre meter lang nese :lol: han har allerede ringt politiet to ganger fordi han har glemt at han har sett meg på noen dager. :lol: Nå har jeg jo kjæreste også, og vi snakkes enten på msn eller sms hver dag, så tror nok han og hadde slått alarm om det hadde gått mer enn et døgn uten livstegn.

Der jeg har bodd før har det nok fort kunne tatt litt tid, spesielt i perioder der jeg ikke har jobbet. Familien bor langt unna, og jeg har ikke hatt fast kontakt med noen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboer, så det hadde gått fort. Det hadde faktisk gått fort uansett om hun var hjemme eller ikke. Vi sender minst en meld om dagen når hun er bortreist. Som regel mange mange fler enn det. Men hadde jeg ikke hatt henne, så hadde det kommet ann på andre omstendigheter. mest sannsynlig ville det tatt noen dager til en uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor alene så det kunne lett tatt en dag eller tre,men da hadde nok noen reagert. Jeg er ikke redd for å bli spist dog,for gutta har lett tilgang på tredve/førti kilo godt tørrfor :D . Eller så kunne de jo spist kattene først.... :D .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

:lol: Jeg må le litt av at mange er så opptatt av dette med å bli spise.

En man dau så er man dau liksom, du vil ikke akkurat kjenne det *ler litt makabert*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg døde på kvelden i en normal stilling, dvs kan se ut som jeg sover så kunne det nok tatt opp til et døgn for samboeren å merke det. Han gir meg ikke engang en tanke når han stresser seg ut om morgenen, og han kommer alltid sent hjem :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde nok blitt funnet iløpet av noen timer eventuelt en dag om typen jobber mye overtid, og alle andre i huset plutselig hadde blitt mindre sosiale av seg. Bor tross alt med 5 andre personer utenom meg selv for tiden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dette er seriøst min største skrekk - jeg vet ikke hvorfor, for som flere har påpekt - er man død så er man død og da er det vel ikke så stor sannsynlighet for at man tenker på slikt - MEN, jeg kjenner jeg får litt noja. Er jo ikke bare død liksom, slag, drypp og andre ting som gjør at du blir liggende hjelpesløs er jo en annen greie og det er heller ikke spesielt kult å tenke på...

Hvor lang tid ville det gått før jeg ble oppdaget?

Tja - jeg har vel en gang sagt til noen at dersom hun ikke har hørt fra meg på to dager, eller jeg svarer på telefonen på to dager så må hun sjekke om alt er som det skal *ler*. Så to dager kanskje? (håper jeg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Haha for en tråd. Jeg tror faktisk jeg kunne ligget ganske lenge. De første som ville reagert er nok jobben, men dauer jeg på en fredag etter jobb kan det jo fortsatt gå noen dager. Men de ville nok lurt på hvor jeg er første dagen jeg er borte uten å si i fra, og undersøkt hvorfor andre dagen når jeg ikke gir beskjed eller svarer på telefon (de vet ikke hvor dårlig jeg er på å svare på telefon og sms utenom jobb :P ). Så utenom ferier ville jeg nok blitt funnet ganske kjapt. Jeg er rimelig sosial av meg, og er sammen med eller snakker med venner stort sett hver dag, men er jeg opptatt eller bare ikke har med mobilen kan det gå flere dager uten at jeg svarer på telefon og sms. Så ingen ville reagert på at jeg ikke svarer på en 3-4-5 dager. Så hvis jeg ikke har avtalt noe på forhånd og det er ferie, så kunne det sikkert gått bortimot en uke. Men jeg har jo avtaler med folk de fleste dager, og jeg holder avtaler, så noen hadde nok reagert før det.

Jeg var en gang veldig nær å bli etterlyst (ok, jeg har vært etterlyst hos politiet en gang også). Da hadde jeg vært en uke på Island uten å ha med telefon :rofl: Noen visste selvfølgelig at jeg var der, men ikke folk i denne vennekretsen (bare en smule dårlig til å gi beskjed...). Det var sinnsykt mange ubesvarte anrop og sms, og de hadde skjekka rundt om noen hadde hørt fra meg, men det hadde ingen (de kjente), så de vurderte om de skulle ringe politiet og var litt småhysteriske da jeg tok telefonen da jeg hadde kommet hjem :innocent:

Familien hadde nok ikke reagert på flere uker, men innen da hadde forhåpentligvis noen andre funnet meg og gitt beskjed. Om ikke hadde jeg sikkert lukta rimelig ille innen da, så naboene hadde nok reagert :P Bikkja har vett på å åpne fortønna om han blir sulten, og jeg tror tørrforet smaker bedre enn meg. Hvis ikke hadde jeg unna han litt kjøtt :lol: Vann er værre, men om han ble skikkelig desperat tror jeg selv mr. Finpådet ville åpna døra til do og dolokket og tatt seg en sup.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg ikke hadde dukket opp på jobb så ville alarmen gått temmelig fort. Jeg har et par kolleger som kjenner Sara, så de ville nok varslet henne om at de ikke får kontakt med meg. Hvis jeg døde en helg kunne jeg nok blitt liggende et par dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå bor jeg hjemme hos pappa, men av erfaring er de ikke så veldig interessert i hva jeg driver med eller hvor jeg er. Som regel tror de bare jeg er på rommet mitt, og tenker ikke noe mer på det. Men jeg håper da de hadde sjekket etter en stund! :P For Leela sin del håper jeg da ihvertfall det.

Er de bortreist håper jeg bestekameraten min hadde reagert når jeg ikke hadde svart på telefonen, men det kunne fort gått et par dager..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg har jo samboer, så det ville ikke tatt lange tida, noen timer, maks 10 tenker jeg, litt avhengig av hva slags vakt han er på. Hadde jeg ikke hatt samboer, derimot... Jeg er student, men har ikke forelesninger dette semesteret, men skriver oppgave og har omtrent månedlige veiledninger. Jeg jobber bare 40% vedsiden av, men bestemmer selv når jeg skal jobbe, så det hadde nok tatt litt tid før jeg ble etterlyst der, gitt. Huff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er normalt ganske dårlig til å ta telefonen/svare på sms, og det er ikke ofte jeg informerer folk om hvor jeg er eller hva jeg skal, så jeg tror det kunne tatt sin tid.. Tipper jobben hadde slått alarm først, men det hender jeg har ganske lange arbeidsopphold, så da kunne det fort tatt noen dager.

Men om hundene hadde spist meg? Det aner jeg ikke, klarer ikke se for meg Ella ta seg en jafs av leggen min. Jaja, det er kanskje ikke det verste formålet kroppen kan gå til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg ikke hatt samboer så hadde det nok gått lang tid, kanskje opptil en uke. Blir nesten litt trist av tanken, at jeg er så "anonym" liksom. De første som hadde etterlyst meg er nok de på Staffeforumet, men om de hadde gjort noe med det er noe annet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy flate, jeg tror jeg hadde blitt til jord lenge før jeg ble funnet jeg altså, hvis jeg strøk med i en periode der pappa var i Afrika.

Jeg er håpløs når det kommer til telefon, svar på meldinger og ikke minst er venner og familie vandt til at jeg gjerne kan stikke til andre siden av kloden og være vekke i en uke eller to uten å nevne det for noen. I tillegg bor jeg i et hus med skuddsikre vinduer, pansret dør, og kun 3 par nøkler til døren. Så skulle nok MYE til før noen hadde fått securitas til å komme hit og bryte seg inn... Nei huff, skumle greier!

Begynner å lure fælt på hvor du bor nå! :lol:

Jeg hadde nok heldigvis blitt oppdaget ganske fort håper jeg... Med tanke på at jeg har daglig kontakt med både kjæreste, familie og venner - og svarer alltid på telefon når den ringer. Litt sløvere med sms, men svarer relativt kjapt der også :)

Hadde jeg ikke hatt samboer så hadde det nok gått lang tid, kanskje opptil en uke. Blir nesten litt trist av tanken, at jeg er så "anonym" liksom. De første som hadde etterlyst meg er nok de på Staffeforumet, men om de hadde gjort noe med det er noe annet :lol:

Staffeforumet hadde garantert etterlyst deg! Hehehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om samboeren var hjemme, hadde det vel blitt oppdaget ganske umiddelbart om jeg daua. Men han jobber jo på sjøen da, så i verste fall kunne det gått opp mot et par uker :P Bor på et sted jeg ikke kjenner noen, med familien langt langt unna.

No worries dere, sonen hadde nok lagt merke til at dere aktive var borte :lol:

Neida, men jeg hadde maks blitt liggende død i noen timer så bekymrer meg ikke for det... Spesielt ikke når det er så mye annet å bekymre seg og tenke over som feks zombieangrep :aww:

Zombieangrep ja... Det bekymrer meg faktisk :/ Det er ikke særlig zombiesikkert her vi bor nå... Men det er OT :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skikkelig survival zombie plan jeg :D

Jeg og, sånn delvis! Men det avhenger av at vi oppdager det litt tidlig, sånn at vi rekker å komme oss vekk hjemmefra! Har en plan om hvor vi skal dra og hva vi skal gjøre og sånn :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...