Gå til innhold
Hundesonen.no

Vis meg din hest og ditt hestehold


Recommended Posts

Skrevet

Syns det er spennende og lærerikt å se hvordan andre driver med hest. Fortell gjerne litt om hesten din, hvordan du forer, hvordan den står oppstallet, hva dere driver med av aktiviteter osv osv.

Tråden blir jo selvsagt morsomst hvis det er med bilder :D

Jeg kan begynne:

Dette er Brego:

6881138.jpg

Han er en Welsh Cob sec D vallak på 3 år. Han er ikke innridd eller innkjørt, men har begynt å jobbe litt med innkjøringen. Har eid han i snart ett år. Tiden til nå har for det meste gått med til temming, miljøtrening og håndtering. Planene er å bruke han til ride-(dressur) og kjørehest.

3045640_orig.jpg

Løshopping

4243248_orig.jpg

Miljøtrening med presenning

5432741_orig.jpg

Tømmekjøring

Brego står foreløpig på utegang. Han står alene akkurat nå. Jeg liker det ikke, men tror ikke han har noe vondt av det for en kort periode. Det er ikke lenge til beiteslipp hvor han kommer til å gå i flokk. Til høsten får jeg se på hva jeg gjør, men han skal i allefall stå sammen med noen da.

2050410_orig.jpg

Her er hybelen hans. Han står på fri tilgang til et relativt tørt grovfor (2. eller 3. slått), og får bittelitt kraftfôr en gang om dagen (champion oppdrett). Ellers har han fri tilgang på vitaminer, vann og salt.

Senga hans er av boksmatte fra Boj Norge og flis :)

Edit: Jeg bruker også netting over foret pga. A) at han ikke skal rote alt utover og B) at han skal bruke lenger tid på å spise. Lærte det der han sto sist, og det funker veldig bra for oss :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg har 13 hester, ei dølahoppe, 11 islandshester og en shettis (samt to shettiser ute på for). De (bortsett fra shettisen og unghestene) brukes som tur-hester, samt at dølahoppa er en super kjøre-hest. Hestene ris av ungdom som besøker oss i helger og ferier, grønn omsorg/avlastning. Snille, greie hester alle sammen! Har for tiden en unghest på 2 år, går som hingst enda pga han er så vakker og grei at jeg ikke vet om jeg klarer å glemme tanken på å prøve få han kåra en dag, spennende stamtavle har han også. Har også en unghest på 4 år som jeg holder på å ri inn.

Av de innridde hestene er det ei hoppe som jeg kun rir selv, Selja, hun er hakket for krevende for de fleste ungdommene, men perfekt for en voksen/erfaren som vil ha en lederhest på tur som kan gjøre "hva som helst". Knallgøy hest også på bane, både ovalbane, dressur og sprang. En hest som vil opp og frem! Hos en annen rytter hadde hun nok gjort det bra på konkurransebanen (gangarter), flotte bevegelser og ustråling! Hadde planer om å starte med henne, men må innse at jeg ikke rekker over å konkurrere med hest, men Selja og jeg koser oss på tur vi!

Her er vi:

selja.jpg

I motsettning til mange andre som har en del islandshester så er våre inne på stallen hver natt. Jeg er stor fan av utegang, men kun om man har egnet uteområde. Jeg har mulighet til å ha noen av de på utegang, vi har hus som er godkjent, men jeg synes ikke uteområdet er egnet nok. Ute står de i flokk, en flokk på 9 og en på 3 (hingsten, 4åringen og shettisen). De fores frokost-middag og kvelds, men har stoort område å gå på ute, og de finner mat der også. Fores med "hjemmelagd" høy i rundball, vanlig runball i perioder. Tillegsfores på kraftfor ved behov. De fleste har egen boks, også har vi 2 bokser hvor de står 2 sammen.

Noen bilder av flokken:

10010118.jpg

10010114.jpg

0902272.jpg

09022710.jpg

160310.jpg

Gamlemor på 22 år

morgen.jpg

2 unghingster og 2 vallaker

  • Like 5
Skrevet

Toller, så nydelig! Veldig forelsket i rasen.

Og Fannhvit, du har en fantastisk flokk!

Jeg har en fullblods på 17 år som jeg kjøpte fra banen pga en seneskade.

Den første uka datt jeg av hver dag for han var rimelig stressa og gikk i tillegg på samme fôrplan han gjorde da han var aktiv løpshest. Så det var mye å lære. Etterhvert kom vi igang med sprang og dressur og konkurrerte litt. Har mange gode minner fra det, men han var mer syk og skadet enn frisk.

(Men seneskaden har han aldri hatt noe mer problemer med, kun alt annet og aldri det samme to ganger, så ikke så lett å forebygge heller...)

Det er en lang historie men gradvis la jeg over til mer og mer såkalt naturlig hestehold, før vi tok steget helt ut og flyttet til en utegangsstall i Sørkedalen. Det gikk veldig fint og han stortrivdes. La mer og mer på seg og sluttet med å være syk hele tiden.

Det vi istedet fikk problemer med, var at når jeg hadde gitt han friheten til å gå i flokk på store områder med fri tilgang til mat, hvorfor skulle han da gidde å være med meg? Han sluttet med å la seg fange da jeg kom. Jeg måtte begynne å tenke nytt også i treningen og måten å være sammen med han på for å vinne tilliten hans tilbake.

Alt i alt har jeg lært utrolig mye gjennom de snart 11 årene jeg har eid han.

Han kommer snart tilbake fra et opphold hos Raksha på Rena og jeg gleder meg veldig til å ha han selv igjen. :)

4710_115834896398_679816398_3283441_1525677_n.jpg

32485_440766566398_679816398_6285474_5756684_n.jpg

27885_431627281398_679816398_6031117_5830485_n.jpg

Skrevet

Flotte hester dere har, hele gjengen! :)

Har selv ei varmblodshoppe på 11 år som jeg har hatt siden 2008.

Før jeg fikk henne har hun ikke hatt det så bra, så grunnet dette har hun blitt en enmannshest. Hun er en vanskelig hest å ri, med mange diskusjoner og meninger om at hun skal ha rett. Vi deltar ikke i konkurranser, men koser oss på tur, lærer stadig nye dressurøvelser, driver med horsemanship og koser oss for det meste. Har nå smått begynt å trene bomarbeid i håp om at hun kanskje vil begynne å komme seg inn på sprangbanen, foreløpig går det tregt siden hun er så redd for bommene. Men vi har god tid og bruker så lang tid hun trenger for å forstå at dette er overkommelig :)

Hun står på en stall med totalt 10 hester, hvor 8 er utegangere og to står innendørs (min og ei annen). Det er 8 bokser på stallen, så det står en del ledig foreløpig.

529000_10151443360525556_627975555_23486668_774106645_n.jpg

388255_10150933497020556_627975555_21581527_2001430599_n.jpg

59463_10150252193595556_627975555_14564129_2137517_n.jpg

343710-8-1321620387251.jpg

edit: la til litt

  • Like 2
Skrevet

Så morro med svar! :D

Fannhvit: Så fine de er! Hvis det blir hest her på gården fra høsten av så har jeg noen islandshester på hånda. Så hvis det blir fôrhest er det islending i så fall :)

Marie: Fiiin :) og spennende historie. Men jeg er ikke sikker på om jeg forsto slutten. Har han blitt lettere å fange inn igjen selv om han går på utegang i flokk?

Hundefrelst: veldig flott hoppe :) nydelig farge!

  • Like 1
Skrevet

Toller: Det var en kortversjon, men ja nå har vi et veldig fint forhold sammen og han liker å være sammen med meg. :)

Skrevet

Bestas :wub::cry: Gruer meg som bare det til han reiser!

Så om meg da, jeg eier Lady, en hollandsk sportsponni (står det i passet hennes hvertfall) på 17 år. Hun er et resultat av tilfeldigheter, som så mye annet i mitt liv. Jeg har drevet mye med hest opp igjennom årene, jobbet med hest - men aldri eid eller hatt på hel/halvfor. Så etter et stygt fall i 2006 så la jeg i grunnen hest litt på hylla, fikk rett og slett skrekken. Tilfeldighetene rådet og jeg ble kjent med marie og bestas, og så flyttet jeg til østfold for å jobbe. Sjefen der skaffet seg to hester, og en av dem var Lady. En stressa nervebunt av en rød tykk sak. Jeg faldt pladask, selvsagt... Sjefen likte ikke den røde damen, var fullstendig kjemikrasj mellom dem, og det endte med at jeg fikk henne. Jobbet mye med henne på bakken, og fikk hjelp til hvordan jeg skulle lære henne å være grei å leie, fikk også trent bort noe av stresset, men langt ifra alt. Hun ble ikke brukt så mye som hun burde for å få henne til å bli en stødig og grei ridehest.

Jobben min ble lagt ned og jeg stod uten stallplass til Bugen, ringte rundt i hele aremark etter stallplass uten å få napp, og fikk heldigvis satt henne ut på for, så jeg slapp å selge. Etter noen mnd kom beskjeden jeg i grunnen venta på lenge, dette var ikke riktig hest for forverten, og hun ville ikke ha henne mer. Da tok jeg besluttningen om å flytte til en plass jeg kunne ha hest. La henne ut på finn.no - der lå hun vel en uke før jeg slettet annonsen og sa at den hesten skal IKKE selges. :lol:

Marie stilte opp som hestepasser og Lady stod hos henne i 6 (?) uker og ble bestis med Bestas. I mellomtiden flyttet jeg til rena, og da vi omsider fikk hentet opp min kjære røde gærning, så falt ting på plass. Og siden har hun vært hos meg, og her skal hun være. :wub:

6731905413_a1443b6478_z.jpg

Nå i vinter ble det bestemt at Bestas skulle hjem igjen, jeg veksler mellom å være superglad for maries del, og kjempelei meg for å miste sjarmøren. Men mest glad, fordi han skal hjem. Marie og Bestas er soulmates, de virkelig hører sammen. Jeg har bare vært kjempeheldig som har fått låne han i nesten to år. :wub:

Men jeg vil jo ikke ha Bugen min alene, så da begynte det å kverne i bøtteknotten om hva jeg skulle skaffe meg. Og landet på kjøreponni. Og vips så var det en Lus her! :lol:

Lus, Alyssa, Alissa - kjært barn osv. Er ei lita shetlandsponni hoppe, på straks 5 år. Hun er et lite troll, men et utrolig søtt troll. :wub: Hun har fått jobben som kjøreponni og selskapsdyr. Og er søt som sukker (så lenge hun holder seg på riktig side av gjerdet :lol:)

6859922480_cba4989cc7_z.jpg

Hestene mine går barfot (stort sett) og på utegang og trives veldig godt med det. :)

  • Like 1
Skrevet

Raksha: Fine! :D Og når du skrev barfot kom jeg på at min også er det :P Jeg tror kanskje jeg kommer til å sette sko på han i vinter, men det får jeg se ann.

Brego fikk gresse fritt på gården her om dagen:

1947315_orig.jpg

Har gjort det en del ganger nå uten problemer... Men denne gangen fant han ut at han skulle løpe ut på gjordet. Det var hopp og sprett og tjo og hei, men til slutt så var det bare "ÅÅÅ, er det MEG du skal ha tak i?!", også kom han gående mot meg. Raringen :teehe: Det var siste gang han fikk gå helt løs her på en stund... (vi bor laaangt i fra noen vei, så det var ingen fare sånn sett)

  • Like 2
Skrevet

Dette er Carex, min (Vår) Danske Varmblods ridehest på 17 år, som kom til Norge fra Danmark når han var 7-8 år gammel. Han ble mishandlet når han var ung, og har enda et arr ved manken og et arr på siden av hodet ettersom han vokste ut av føllgrimen uten at noen tok seg brydet med å bytte og vokste inn i grimen... Når han kom til Norge med to andre hester var han visst helt ****** å ha med å gjøre. Å sko han gikk ikke ann uten at han var bedøvet, leie han var et mareritt osv... Men hun som hadde han jobbet mye med han i mange år og han har blitt en fantastisk hest å ha med å gjøre :) (på sine gode dager that is, vi har noen dårlig dager der vi ikke er helt enig om ting, hehe.)

Jeg fikk han som bursdagsgave fra min kjære i desember (snakk om å legge listen høyt, lurer på hva jeg får neste år ;) ) og han har blitt et fellesprosjekt for familien

Sophia og Carex

402703_10150596210320256_766815255_8851959_389606395_n.jpg

Han står nå på en stall vi ikke her helt fornøyde med.. Sent ut, tidlig inn. Merker at han ikke trives helt eller med rotete boks, og at han kjeder seg mye når han må stå så mye inne... Veldig forståelig!

378451_10150372354405256_766815255_8116258_143727413_n.jpg

378451_10150372354410256_766815255_8116259_1678710044_n.jpg378451_10150372354415256_766815255_8116260_1229100519_n.jpg

Nå uken etter 17 mai flytter vi han nærmere oss til en stall der hestene blir sluppet ut før klokken syv og blir tatt inn først etter klokken 22-23, noe som høres mye bedre ut! Han får itillegg gå på verdens vakreste sted, nemlig hesteparadiset som mannen min kalte det når vi gikk en tur der ifjor... Et utrolig utrolig stort inngjerdet plass rundt et lite vann mellom fjellene, de har flere tusener av mål å gå på fritt, deriblandt en stor strand :) Så at vi fikk plass til han der var virkelig drømmen!

262744_10150239160780256_766815255_7141201_3845518_n.jpg

423659_10150618525050256_766815255_8916795_325469379_n.jpg

Planen for Carex er turer, noen kurs fremover for både meg og mannen og fortsette å være hyggelig familiehest :ahappy:

  • Like 2
Skrevet

OMG så fine hester dere har! Det er noe magisk med hester synes jeg, litt sånn trolsk eller noe :lol: Men jeg kunne aldri hatt en selv for jeg ser liksom ikke om de er glade eller triste, og jeg hadde nok hele tiden bekymret meg for om hesten min hadde det bra. Men jeg hadde det likt med hunder før jeg hadde det også, jeg så liksom ikke hvordan sinnstemning de var i, men det forandres jo sikkert med hester også når man blir kjent med de.

*skravleskravle* :lol:

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Har altid drøt om å ha rpd til å begynne å ri men det ser ut til å bli med drømmen desverre

Fanvitt hestene var nydlige. Det er Islandshet, Nordlandshest og lyngshest som står mitt hjerte nermest

Skrevet

Ingen hest her for tiden, hundeinteressen tok i grunnen over :) Men kan vel si litt om hvordan det var.

Begynte med å være stalljente i en treningsstall for unge travhester, og lærte mye om håndtering og opplæring av unghester der. Hadde også ett par eldre innridde hester, og fikk prøve både kjøring og ridning på de. Siden de fleste hestene bare var inne for innkjøring, så var det stor gjennomtrekk i stallen. På de to årene eg holdt på der, så hadde vi mellom 40 og 50 forskjellige hester innom, alt fra åringer til avlshingster. De stod i romslige bokser på natta, og gikk ellers ute så mye som mulig.

Frikk.jpgFly.jpg

Pga utdanning ble det flytting, og ble etter en stund kjent med noen som hadde en fjording stående. Den var blitt lite brukt pga tidsmangel, og (gal som eg er) tok eg utfordringen med å sette den i gang igjen. Fjordinger er sta, men eg er staere, og etter mye jobb ble vallaken så grei og håndterbar at selv ungene på gården kunne håndtere den uten problemer. Etter fjordingen fulgte ett par forhester som ble stallet opp sammen med fjordingen. De stod i bokser i ett gammel kaldflor, sammen med griser, geiter og sauer. Gikk ute på beite fra sent til tidlig hver eneste dag, og hele døgnet fra april til oktober.

Jacob.jpg

Slvarbeite.jpg

Jobbytte førte igjen til flytting, og etter det har det blitt lite hestehold. Hundene tok over :)

Guest Bruv
Skrevet

Ååå, kjenner jeg savner hestelivet når jeg ser sånne bilder! Jeg holdt mye på med islandshester før, og jeg passer av og til en liten flokk på 3 om sommerene. Den eldste av dem ble 40 år i år og er fremdeles i fin form hvis en ser bortifra ganske dårlige tenner :) Fiiine dyr!

Sprek 40åring

296700_10150757275695338_653300337_20173740_1565947_n.jpg

Skrevet

Ååå, kjenner jeg savner hestelivet når jeg ser sånne bilder! Jeg holdt mye på med islandshester før, og jeg passer av og til en liten flokk på 3 om sommerene. Den eldste av dem ble 40 år i år og er fremdeles i fin form hvis en ser bortifra ganske dårlige tenner :) Fiiine dyr!

Sprek 40åring

296700_10150757275695338_653300337_20173740_1565947_n.jpg

Nydelig farge! Jeg også elsker islandshester, hadde en hoppe som bodde hjemme hos oss et halvt år da rideskolen gikk konkurs. Og min første rideleir var i Tresfjord, på islandshestene der.

Skrevet

Åååå, jeg savner hest så forferdelig mye at det gjør vondt :(

Hvis jeg en vakker dag blir frisk i ankelen skal jeg ri på fast basis. Ingenting jeg elsker mer enn å sette meg opp på en hest og ri. Glemmer alt, kun meg og hesten i hele universet. Det er en så fantastisk følelse at det kan ikke beskrives en gang, og det er så ufattelig kjipt at jeg ikke kan ri! :( :(

Dere har flotte hester alle sammen!

  • Like 1
Skrevet

Så mange fine hester det var her :heart:

Jeg har da to gull, Myllar (fjording på ca 25 år, egentlig ikke min men..) og Tulla (helt min, dølahoppe på 5 år). Jeg har vel "alltid" holdt på med disse fantastiske dyra, men det tok lang tid før jeg fikk min egen. Jeg ble avløser hos en bonde i 2004, og traff da Myllar, en skikkelig arbeidshest. Han ble litt lite brukt, og jeg fikk lov til å ta med han hjem. Han er en utbryterkonge av de store, men stikker aldri. Når vi bodde i kjelleren her i huset kom han bare og banket på døra når han ville ha litt oppmerksomhet. Når vi flyttet opp i huset, kom han plutselig på verandaen når han var løs :lol:

Han trengte selskap, og jeg var på jakt etter min første hest, og plutselig i 2008 dukket hun opp, bare noen km opp i dalen. Planen var egentlig en stor brun en, men det var virkelig kjærlighet ved første blikk! Tulla var en pjuskete åring, med et stort hjerte :heart: Myllar og Tulla fant fort hverandre, og de er Knoll og Tott.

Det har vært helt fantastisk å jobbe med Tulla helt fra starten av, og vi har fått et helt spesiet bånd.

Jeg kan vel kalles ei dressurtante, og det er det som er hovedinteressen. Prøver å finne det beste av mange teorier, og jeg har de siste årene vært en del innom akademisk ridekunst. Ellers så leker og tuller vi MYE :D

De går altså her hjemme, og det er utrolig kjekt :)

Bilde:

076-1.jpg

Skrevet

Åååå, jeg savner hest så forferdelig mye at det gjør vondt :(

Hvis jeg en vakker dag blir frisk i ankelen skal jeg ri på fast basis. Ingenting jeg elsker mer enn å sette meg opp på en hest og ri. Glemmer alt, kun meg og hesten i hele universet. Det er en så fantastisk følelse at det kan ikke beskrives en gang, og det er så ufattelig kjipt at jeg ikke kan ri! :( :(

Dere har flotte hester alle sammen!

Er du og Astrid virkelig søstre?! :blink::icon_confused:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...