Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lenge ville du ventet med å avlive?


Recommended Posts

Skrevet

Leit å høre at du har mistet hunden din, men nå har den ihvertfall ingen plager mere.

Når det gjelder sykdommen og rasen, rykter og "elendighet" foreslår jeg at du kontakter veterinæren snarest og ber om en fullstendig obduksjon, eventuelt også oppbevaring av vevsprøver etc som kan tas vare på til sykdommen blir bedre dokumentert/utredet for rasen som helhet.

Lykke til videre.

Nei obduksjon er ikke aktuelt. Fordi jeg da, pga sykdommens art og mitt bosted, måtte ha reist 65 mil med hund og avlivet på vetrinærinstituttet. Eventuelt betalt av egen lomme frakt av kroppen på is herfra til vetr,inst. Og det koster mer enn jeg har råd til nå. Sjekka opp priser osv sammen med min vetrinær. Jeg betalte for forrige obduksjon med samme sykdom, samme familie/linje/oppdretter og akkurat samme symptomer. Så jeg har gjort det jeg er i stand til, både praktisk og økonomisk.

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette er den værste delen ved å være hundeeier. Det er tiden da en må prøve å legge til side egne følelser og tenke på hundens livskvalitet. Er man i tvil, har man som regel svaret. Men det gjør vo

Har hunden smerter eller ikke fungerer optimalt i hverdagen, dvs har dårligere humør el liknende vil en hund få slippe i mitt eie. En hund skal ikke lide på NOE vis hverken psykisk eller fysisk men

Min dypeste medfølelse. Og så forferdelig uheldig du har vært. Du er dog ikke alene om å ha opplevd slik (Rak som svarte ovenfor hadde en forferdelig tid med syke hunder) Jeg tenker på å avlive hun

Skrevet

Uff, slikt er alltid trist og vanskelig.. Kondolerer :hug: Det er sikkert ikke mye hjelp i det, men om denne personen rakker ned på deg og ditt hundehold og selv avler på syke hunder(eller linjer) så sier det jo mer om denne personen enn om deg..

Skrevet

Nei obduksjon er ikke aktuelt. Fordi jeg da, pga sykdommens art og mitt bosted, måtte ha reist 65 mil med hund og avlivet på vetrinærinstituttet. Eventuelt betalt av egen lomme frakt av kroppen på is herfra til vetr,inst. Og det koster mer enn jeg har råd til nå. Sjekka opp priser osv sammen med min vetrinær. Jeg betalte for forrige obduksjon med samme sykdom, samme familie/linje/oppdretter og akkurat samme symptomer. Så jeg har gjort det jeg er i stand til, både praktisk og økonomisk.

Så synd at du ikke får obdusert hunden din, raseproblematikken og bråket tatt i betraktning. Veterinæren din burde kunne gjøre det på stedet, og sende nødvendige biopsier til analyse, f eks på NVH. Lokal obduksjon i åpningstiden, og porto skulle ikke bli allverdens dyrt. Alt dette vet du selvsagt, som er lege, men hunden er kanskje destruert alt?

Skrevet

enig med siste taler. Du hadde gjort rasen en stor tjeneste om du fikk sendt inn prøver i hvertfall. jeg mistet en hund og ville ikke ha obduksjon. to dager etter angret jeg, og ringte klinikken. Hunden var da fortsa

tt i frysen der, så de fikk den obdusert. Og det gjorde godt i ettertid. selv om jeg ikke fikk han (hunden) tilbake, viste jeg mer.

men med tanke på hva man leter etter, er det vel vanskelig å få ettersendt. For mange endringer i vev osv.

Triste greier . kondolerer.

Skrevet

Jeg har fjernet noen innlegg ut av tråden som handler om en person som ikke er tilstede på forumet. Med mindre det er en sak på vedkommende i media er det ikke lov å legge ut om oppdrettere eller enkeltpersoner på forumet, derfor kunne det ikke bli stående.

Kommentar til moderering kan gjøres enten på PM eller trykk "Rapport".

Moderator IW.

Skrevet

enig med siste taler. Du hadde gjort rasen en stor tjeneste om du fikk sendt inn prøver i hvertfall. jeg mistet en hund og ville ikke ha obduksjon. to dager etter angret jeg, og ringte klinikken. Hunden var da fortsa

tt i frysen der, så de fikk den obdusert. Og det gjorde godt i ettertid. selv om jeg ikke fikk han (hunden) tilbake, viste jeg mer.

men med tanke på hva man leter etter, er det vel vanskelig å få ettersendt. For mange endringer i vev osv.

Triste greier . kondolerer.

Problemer er at den sykdommen/ ev de to det dreier seg om, må håndteres slik at kroppen må obduseres ganske raskt etter avliving. Og kun av vetrinærinstituttet. Jeg sjekket dette opp da forrige hund måtte avlives. Og svaret var da fra lokale mattilsyn at jeg måtte kjøre selv med levende hund til Oslo og avlive der, ev betale selv for å transportere kroppen i kjølebil umiddelbart etter avliving, 65 mil. Og ville ikke få det igjen på forsikringen.

Så uansett hvordan jeg hadde gjort det, hadde det kostet mye som jeg ikke hadde fått igjen på forsikringen. Selv om mine er godt forsikret.

Og jeg syns ærlig talt at mange andre er like mye ansvarlige for å "gjøre rasen denne tjenesten", for dette er neppe sjelden. Men jeg vet jo at mange med denne type hund (trekkhund) bare avliver hunden uten noen form for utredning overhodet, når de ikke fungerer i trekk. Og de færreste (med mindre de dør under Finnmaksløpet selvfølgelig…) blir obdusert. Så det kommer garantert flere "muligheter", om man tenker på individer innad i trekkhund-populasjonen, som får tilsvarende symptomer.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...