Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lenge ville du ventet med å avlive?


Recommended Posts

Skrevet

Leit å høre at du har mistet hunden din, men nå har den ihvertfall ingen plager mere.

Når det gjelder sykdommen og rasen, rykter og "elendighet" foreslår jeg at du kontakter veterinæren snarest og ber om en fullstendig obduksjon, eventuelt også oppbevaring av vevsprøver etc som kan tas vare på til sykdommen blir bedre dokumentert/utredet for rasen som helhet.

Lykke til videre.

Nei obduksjon er ikke aktuelt. Fordi jeg da, pga sykdommens art og mitt bosted, måtte ha reist 65 mil med hund og avlivet på vetrinærinstituttet. Eventuelt betalt av egen lomme frakt av kroppen på is herfra til vetr,inst. Og det koster mer enn jeg har råd til nå. Sjekka opp priser osv sammen med min vetrinær. Jeg betalte for forrige obduksjon med samme sykdom, samme familie/linje/oppdretter og akkurat samme symptomer. Så jeg har gjort det jeg er i stand til, både praktisk og økonomisk.

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette er den værste delen ved å være hundeeier. Det er tiden da en må prøve å legge til side egne følelser og tenke på hundens livskvalitet. Er man i tvil, har man som regel svaret. Men det gjør vo

Har hunden smerter eller ikke fungerer optimalt i hverdagen, dvs har dårligere humør el liknende vil en hund få slippe i mitt eie. En hund skal ikke lide på NOE vis hverken psykisk eller fysisk men

Min dypeste medfølelse. Og så forferdelig uheldig du har vært. Du er dog ikke alene om å ha opplevd slik (Rak som svarte ovenfor hadde en forferdelig tid med syke hunder) Jeg tenker på å avlive hun

Skrevet

Uff, slikt er alltid trist og vanskelig.. Kondolerer :hug: Det er sikkert ikke mye hjelp i det, men om denne personen rakker ned på deg og ditt hundehold og selv avler på syke hunder(eller linjer) så sier det jo mer om denne personen enn om deg..

Skrevet

Nei obduksjon er ikke aktuelt. Fordi jeg da, pga sykdommens art og mitt bosted, måtte ha reist 65 mil med hund og avlivet på vetrinærinstituttet. Eventuelt betalt av egen lomme frakt av kroppen på is herfra til vetr,inst. Og det koster mer enn jeg har råd til nå. Sjekka opp priser osv sammen med min vetrinær. Jeg betalte for forrige obduksjon med samme sykdom, samme familie/linje/oppdretter og akkurat samme symptomer. Så jeg har gjort det jeg er i stand til, både praktisk og økonomisk.

Så synd at du ikke får obdusert hunden din, raseproblematikken og bråket tatt i betraktning. Veterinæren din burde kunne gjøre det på stedet, og sende nødvendige biopsier til analyse, f eks på NVH. Lokal obduksjon i åpningstiden, og porto skulle ikke bli allverdens dyrt. Alt dette vet du selvsagt, som er lege, men hunden er kanskje destruert alt?

Skrevet

enig med siste taler. Du hadde gjort rasen en stor tjeneste om du fikk sendt inn prøver i hvertfall. jeg mistet en hund og ville ikke ha obduksjon. to dager etter angret jeg, og ringte klinikken. Hunden var da fortsa

tt i frysen der, så de fikk den obdusert. Og det gjorde godt i ettertid. selv om jeg ikke fikk han (hunden) tilbake, viste jeg mer.

men med tanke på hva man leter etter, er det vel vanskelig å få ettersendt. For mange endringer i vev osv.

Triste greier . kondolerer.

Skrevet

Jeg har fjernet noen innlegg ut av tråden som handler om en person som ikke er tilstede på forumet. Med mindre det er en sak på vedkommende i media er det ikke lov å legge ut om oppdrettere eller enkeltpersoner på forumet, derfor kunne det ikke bli stående.

Kommentar til moderering kan gjøres enten på PM eller trykk "Rapport".

Moderator IW.

Skrevet

enig med siste taler. Du hadde gjort rasen en stor tjeneste om du fikk sendt inn prøver i hvertfall. jeg mistet en hund og ville ikke ha obduksjon. to dager etter angret jeg, og ringte klinikken. Hunden var da fortsa

tt i frysen der, så de fikk den obdusert. Og det gjorde godt i ettertid. selv om jeg ikke fikk han (hunden) tilbake, viste jeg mer.

men med tanke på hva man leter etter, er det vel vanskelig å få ettersendt. For mange endringer i vev osv.

Triste greier . kondolerer.

Problemer er at den sykdommen/ ev de to det dreier seg om, må håndteres slik at kroppen må obduseres ganske raskt etter avliving. Og kun av vetrinærinstituttet. Jeg sjekket dette opp da forrige hund måtte avlives. Og svaret var da fra lokale mattilsyn at jeg måtte kjøre selv med levende hund til Oslo og avlive der, ev betale selv for å transportere kroppen i kjølebil umiddelbart etter avliving, 65 mil. Og ville ikke få det igjen på forsikringen.

Så uansett hvordan jeg hadde gjort det, hadde det kostet mye som jeg ikke hadde fått igjen på forsikringen. Selv om mine er godt forsikret.

Og jeg syns ærlig talt at mange andre er like mye ansvarlige for å "gjøre rasen denne tjenesten", for dette er neppe sjelden. Men jeg vet jo at mange med denne type hund (trekkhund) bare avliver hunden uten noen form for utredning overhodet, når de ikke fungerer i trekk. Og de færreste (med mindre de dør under Finnmaksløpet selvfølgelig…) blir obdusert. Så det kommer garantert flere "muligheter", om man tenker på individer innad i trekkhund-populasjonen, som får tilsvarende symptomer.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...