Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av rase; skal man "satse" eller velge "trygt"?


LinL
 Share

Recommended Posts

Her er jeg igjen dere. Har snevret inn raselisten min ganske mye, og vet sånn ca hva jeg kommer til å velge om et års tid. Spørsmålet jeg sitter med nå er om jeg skal "gutse" på, og gå for den rasen jeg innerst inne ønsker, eller om jeg skal velge "trygt". Det er fordeler og baksider ved begge valg, dersom jeg bare satser- kan jeg virkelig lande på trynet og sitte med en hund som gjør hverdagslivet litt vanskeligere. Går jeg for det trygge valget, kan jeg sitte med en hund som jeg vil mye mer enn..

Saken er vel at jo mer jeg holder på, jo mer vil jeg. Da jeg først kjøpte hund hadde jeg overhodet ingen ambisjoner om noe som helst egentlig. Men målskiva flytter seg. Det jeg ser som en potensiell ulempe ved å være fornuftig og velge "trygt", er at jeg igjen kan få høyere ambisjoner. Jeg vet jo at det kommer an på fører, men med noen raser og individer kan vegen til Rom virkelig bli en utfordring.

Ulempen ved å gutse på og velge en gærning er jo at jeg kan sitte igjen med mer hund enn jeg kan takle. Selve aktivitetsbehovet ser jeg ikke på som noe problem, det er vel heller det biten med de mye omtalte "driftene". Kamp,jakt,bytte,forsvar, gjeting osv.. Hvis man ikke håndterer det riktig, kan en vel sitte igjen med en gærning :P

Jeg vet nok litt mer hva jeg "vil ha" med tiden, men er greit å ha forberedt seg sånn nogenlunde. Så vil bare lufte litt her :)

Hvilke raser det er snakk om er ikke så viktig, men hva tenker dere om å gå for "2. valget"- fordi det er tryggere, eller å gå for "1. valget"- fordi du rett og slett har så innmari lyst ? (på et litt generellt nivå)

Rotete skrevet som vanlig, men dere ser dilemmaet eller?

red: legger til at dersom en velger trygt, og finner ut at man virkelig vil satse, så ser man at en kanskje skulle gått for en mer egnet hund, som igjen krever mye mer på flere måter. Er vel det jeg er redd for, samtidig som det kan gå andre vegen, som potensielt er værre...

red igjen. kan jo si hvilke raser det er da, er ikke noe problem det ;) Er snakk om korthåret collie, og malle/hollender (kommer an på kombinasjon hvilken av de jeg evt. velger som passer best- ser på de to som ganske like). Bruksområde blir lydighet, nbf bruks, hvis det er gode treningsgrupper i nærheten er også rik/ipo og å trene mot godkjent redningshund noe jeg ønsker å prøve meg på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To rasevalgtråder på få minutter der ingen vil skrive de aktuelle rasene?! Hva skjer med verden! :D

Som jeg skreiv i den andre tråden; Vanskelig for noen som helst å si noe om uten å vite spennet i de forskjellige rasene, og hva du legger de tingene du skriver om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To rasevalgtråder på få minutter der ingen vil skrive de aktuelle rasene?! Hva skjer med verden! :D

Som jeg skreiv i den andre tråden; Vanskelig for noen som helst å si noe om uten å vite spennet i de forskjellige rasene, og hva du legger de tingene du skriver om.

hehe, jeg så det nå, den andre tråden også, så la til raser nå. kanskje jeg skal legge til bruksområde også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hællæ :) slik tenker jeg: blir det for lite hund kan du alltids få en til... Blir det for mye risikerer du å gå på en smell og ødelegge både selvtillit og et hundeliv... (risikoavers, jeg?!?) såååeeeh... Vet hva jeg ville gått for lizm. Eller den gylne middelvei: schafer! *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vil ikke slutte å tenkte på, og ha lyst på den hunden du innerst inne vil ha, hvis du får deg en annen hund. Så egentlig er det bare å satse. Jeg satset selv og har prøvd, men nå ville jeg selv ha valgt trygt. Men jeg hadde garantert angret hadde jeg ikke prøvd å satse. Da vil man bare gå rundt å undre på det. Det kan jo hende at satsingen din går kjempebra og at du treffer blink. Hvis ikke har du da fått prøvd og du kan da velge mer trygt neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gutset sist, og angrer på det. Hunden er grei nok han, men ble litt mer utfordring en vi håpet på helt andre områder enn vi hadde tenkt, og på en måte som gjør det vanskeligere ift. hund nr. 1. :P Neste gang, og gangen etter der, og gangen etter der... safer vi. ;)

Men folk er jo forskjellige på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig gutser jeg innenfor min komfortsone :lol:

Det blir en ganske real overgang fra samojed til hunden som kommer i hus om aaaaaltfor lenge (sukk); det blir jo faktisk en skikkelig brukandes hund av forholdsvis heftige linjer :) Men jeg har samtidig safet med å velge en rase jeg kjenner, er komfortabel med og er sikker på at jeg kan håndtere og trives med selv om det i perioder blir mindre tid, energi og lyst til å trene med hunden. Da samboer og jeg endelig valgte rasen, og fant linjene, så ble jeg med ett rolig, fornøyd, glad og ekstremt utålmodig :lol: Jeg ville ikke valgt noe jeg følte meg utrygg eller utilpass med, altså, og vil på ingen måte anbefale andre det heller. Jeg vil gjerne utvide komfortsonen min og utfordre meg med en spennende hund som ikke begrenser meg i trening og konkurranse - men jeg vil ikke gå og smågrue meg og være bekymret for om jeg vil takle hunden heller. Finn en rase og en kombinasjon som gir deg sommerfugler i magen og ro i sjela :D

Haha, sikkert et helt håpløst råd! Men jeg er forelsket i hunden jeg skal få allerede jeg :heart:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man først skal legge ned masse arbeid i en hund og virkelig vil ha et arbeidspotensiale som gjør at du kan komme noen vei, så ja, da ville jeg ha satsa.. Og ikke minst særlig hvis du vet at det er dette du vil holde på med..

Men igjen så har jeg det inntrykket av malle, er at hvis du er usikker, så bør du kanskje ikke skaffe deg det. Hvis du heller ikke er helt overbevist at feks redningshunder er noe for deg osv., så bør du kanskje satse på å kjøre den sikre siden. Så slipper du å sitte der med en arbeidsnarkoman som ikke får brukt seg skikkelig.

Hvilken rase handler også om hvilke ambisjoner du har. Så hvis du setter deg ned og tenker på hvor mye tid du kommer realitisk til å legge ned i hunden, hvor mye tid til fellestrening og hvilke sporter du faktisk vil holde på med (og ikke bare har lyst), ja da kommer kanskje svaret av seg selv :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gutset sist, og angrer på det. Hunden er grei nok han, men ble litt mer utfordring en vi håpet på helt andre områder enn vi hadde tenkt, og på en måte som gjør det vanskeligere ift. hund nr. 1. :P Neste gang, og gangen etter der, og gangen etter der... safer vi. ;)

Men folk er jo forskjellige på det.

Signerer! Eller angrer ikke, men skulle kanskje ha safet litt mer. Jeg tror jeg kommer til å safe litt mer neste gang hvertfall. Kanskje jeg holder meg til rasen, men "safer" meg så langt det går hos en veldig god oppdretter.

Men jeg sier gå for 1. valget! Hva om det er full klaff? Hadde jeg ikke gått for BC denne gangen, så hadde jeg nok hele tiden småangra, på at jeg ikke gikk for drømmerasen min, og den ville ha kommet en gang uansett. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gutset på. Men jeg er og sånn som går og tenker på det som kunne vært, altså om jeg hadde valgt labrador istedenfor dalmatiner (jeg var seriøst inne på tanken en periode, visste i større grad hva jeg gikk til, og det føltes tryggere), så vet jeg at jeg ville gått og drømt om dalmatiner fortsatt. Og jeg har ikke angret ett sekund engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hadde samme dilamma.... drømme rasen eller safe...

Og jeg safet, rett og slett fordi jeg er student, jeg vet ikke hvordan livet mitt utvikler seg, jeg viste ikke om jeg ville taklet drømmerasen..

Jeg er fornøyd med hunden jeg valgte, selv om jeg tiltider skulle ønske han var "litt mer" MEN på den annen side så ser jeg jo helt klart at jeg overhode ikke var erfaren nok til å få drømme rasen...

Så jeg skal nok ha drømmerasen en gang, men synes det er greit å bygge meg opp litt sikkelig erfaren på et par safere hunder først.

Det jeg har hørt/sett av maller,så er de ekstreme...så jeg ville valgt collien

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse svar, jeg digger det :D

Hællæ :) slik tenker jeg: blir det for lite hund kan du alltids få en til... Blir det for mye risikerer du å gå på en smell og ødelegge både selvtillit og et hundeliv... (risikoavers, jeg?!?) såååeeeh... Vet hva jeg ville gått for lizm. Eller den gylne middelvei: schafer! *ler*

Kjenner på det, men har liksom fastnet med at 2 hunder er nok :P det eeeeer vanskelig!

Du vil ikke slutte å tenkte på, og ha lyst på den hunden du innerst inne vil ha, hvis du får deg en annen hund. Så egentlig er det bare å satse. Jeg satset selv og har prøvd, men nå ville jeg selv ha valgt trygt. Men jeg hadde garantert angret hadde jeg ikke prøvd å satse. Da vil man bare gå rundt å undre på det. Det kan jo hende at satsingen din går kjempebra og at du treffer blink. Hvis ikke har du da fått prøvd og du kan da velge mer trygt neste gang.

Kjenner på at det er nå jeg kan satse litt da, det er nå og de årene framover jeg har tid til å legge ned mye arbeid i en krevende unghund. hmm

Jeg gutset sist, og angrer på det. Hunden er grei nok han, men ble litt mer utfordring en vi håpet på helt andre områder enn vi hadde tenkt, og på en måte som gjør det vanskeligere ift. hund nr. 1. :P Neste gang, og gangen etter der, og gangen etter der... safer vi. ;)

Men folk er jo forskjellige på det.

Er bra (for meg å høre altså) at det kommer frem litt negative/vanskelige sider. Jeg har en lei tendens til å tenke blomster og grønne enger hele tiden :P

Personlig gutser jeg innenfor min komfortsone :lol:

Det blir en ganske real overgang fra samojed til hunden som kommer i hus om aaaaaltfor lenge (sukk); det blir jo faktisk en skikkelig brukandes hund av forholdsvis heftige linjer :) Men jeg har samtidig safet med å velge en rase jeg kjenner, er komfortabel med og er sikker på at jeg kan håndtere og trives med selv om det i perioder blir mindre tid, energi og lyst til å trene med hunden. Da samboer og jeg endelig valgte rasen, og fant linjene, så ble jeg med ett rolig, fornøyd, glad og ekstremt utålmodig :lol: Jeg ville ikke valgt noe jeg følte meg utrygg eller utilpass med, altså, og vil på ingen måte anbefale andre det heller. Jeg vil gjerne utvide komfortsonen min og utfordre meg med en spennende hund som ikke begrenser meg i trening og konkurranse - men jeg vil ikke gå og smågrue meg og være bekymret for om jeg vil takle hunden heller. Finn en rase og en kombinasjon som gir deg sommerfugler i magen og ro i sjela :D

Haha, sikkert et helt håpløst råd! Men jeg er forelsket i hunden jeg skal få allerede jeg :heart:

:D Jeg vet hva sommerfuglene i magen kommer av, men ro i sjela- mangler den ennå :P hehe. Må orientere meg litt mer på linjer kjenner jeg. Begynner å få litt oversikt, men sånt tar tid :o

Hvis man først skal legge ned masse arbeid i en hund og virkelig vil ha et arbeidspotensiale som gjør at du kan komme noen vei, så ja, da ville jeg ha satsa.. Og ikke minst særlig hvis du vet at det er dette du vil holde på med..

Men igjen så har jeg det inntrykket av malle, er at hvis du er usikker, så bør du kanskje ikke skaffe deg det. Hvis du heller ikke er helt overbevist at feks redningshunder er noe for deg osv., så bør du kanskje satse på å kjøre den sikre siden. Så slipper du å sitte der med en arbeidsnarkoman som ikke får brukt seg skikkelig.

Hvilken rase handler også om hvilke ambisjoner du har. Så hvis du setter deg ned og tenker på hvor mye tid du kommer realitisk til å legge ned i hunden, hvor mye tid til fellestrening og hvilke sporter du faktisk vil holde på med (og ikke bare har lyst), ja da kommer kanskje svaret av seg selv :)

Jeg har også litt den tanken som du har om mallen, har snakket med noen oppdrettere, og alle sier at det er flust med maller som passer til min bruk, men at det også finnes de som kanskje ikke ville blitt "mett" av det. Så det handler vel litt om å finne en god og ærlig oppdretter som faktisk sier i fra når kullet begynner å bli lev. klare at det evt. ikke er en valp der som passer for meg.

Det er vanskelig å vite om og når og hvis og ja. Jeg er jo ganske fersk når det gjelder hundesport, men jeg er jo lærevillig :rofl: Pr i dag er jeg på 3 fellestreninger med dvergen, og 1-2 ganger på klubben hvor jeg trener alene i tillegg. Men jeg vil så innmari myemyemyemye mer. Tror jeg må få snakket med noen i NRH og kommet på noen treninger for å se og lære litt til høsten, samme med ipo/rik.

Signerer! Eller angrer ikke, men skulle kanskje ha safet litt mer. Jeg tror jeg kommer til å safe litt mer neste gang hvertfall. Kanskje jeg holder meg til rasen, men "safer" meg så langt det går hos en veldig god oppdretter.

Men jeg sier gå for 1. valget! Hva om det er full klaff? Hadde jeg ikke gått for BC denne gangen, så hadde jeg nok hele tiden småangra, på at jeg ikke gikk for drømmerasen min, og den ville ha kommet en gang uansett. :)

:D Ja, hva om det er full klaff !!

Jeg ville gutset på. Men jeg er og sånn som går og tenker på det som kunne vært, altså om jeg hadde valgt labrador istedenfor dalmatiner (jeg var seriøst inne på tanken en periode, visste i større grad hva jeg gikk til, og det føltes tryggere), så vet jeg at jeg ville gått og drømt om dalmatiner fortsatt. Og jeg har ikke angret ett sekund engang.

:D

jeg hadde samme dilamma.... drømme rasen eller safe...

Og jeg safet, rett og slett fordi jeg er student, jeg vet ikke hvordan livet mitt utvikler seg, jeg viste ikke om jeg ville taklet drømmerasen..

Jeg er fornøyd med hunden jeg valgte, selv om jeg tiltider skulle ønske han var "litt mer" MEN på den annen side så ser jeg jo helt klart at jeg overhode ikke var erfaren nok til å få drømme rasen...

Så jeg skal nok ha drømmerasen en gang, men synes det er greit å bygge meg opp litt sikkelig erfaren på et par safere hunder først.

Det jeg har hørt/sett av maller,så er de ekstreme...så jeg ville valgt collien

Jeg visste jo ikke når jeg kjøpte førstemann at jeg hadde ambisjoner :o de bare kom de :P Jeg har også sett og hørt om ekstreme maller, men jeg har også truffet skikkelig gode maller, som ikke lever et sinnsykt aktivt liv, men som får litt over gjennomsnittet med aktivitet.

Det jeg tenker på, og som jeg trooor jeg vet (man kan aldri vite sikkert:p) er at dersom jeg går for collie og det går bra i konk sammenheng, så får jeg mersmak :P Da er det kjedelig dersom vi stagnerer.. hmm. Ekke lett nei. Får vel kjenne på det mer når det nærmer seg.

me so confused :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gutset på nå sist. Kjøpte drømmerasen til tross for advarsler og mye negative kommentarer. Jeg ante igrunn ikke hva det ville si å ha en så spesiell rase som malamuten, men fy søren så fornøyd jeg er! Jeg var innom mange raser, bl.a. å kjøpe en ny golden for å safe litt mer. Nå var jo min situasjon og ønsker veldig annerledes enn dine riktignok, men jeg er ihvertfall veldig glad for at jeg gutsa til!

Jeg ville ha prøvd å finne drømmekull og en god oppdretter av drømmerasen, og ihvertfall prøvd å orintere meg i den retningen.

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det finnes jo plenty av raser mellom malle og colle. Hvorfor akkurat malle om du skal satse? En ting er aktivitetsmengde, men jeg ville tenkt mer på om du er klar for å håndtere den ekstra dosen med drifter som er i en malle kontra en collie. Hvorfor velge mellom to ytterkanter når det finnes så mange raser som kan brukes like aktivt som en malle og som neppe setter bremser for deg i treningen hvis du ikke skal trene IPO. Og om du velger malle. Har du noen du trener med som kan hjelpe deg og komme med råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også litt den tanken som du har om mallen, har snakket med noen oppdrettere, og alle sier at det er flust med maller som passer til min bruk, men at det også finnes de som kanskje ikke ville blitt "mett" av det. Så det handler vel litt om å finne en god og ærlig oppdretter som faktisk sier i fra når kullet begynner å bli lev. klare at det evt. ikke er en valp der som passer for meg.

Det er vanskelig å vite om og når og hvis og ja. Jeg er jo ganske fersk når det gjelder hundesport, men jeg er jo lærevillig :rofl: Pr i dag er jeg på 3 fellestreninger med dvergen, og 1-2 ganger på klubben hvor jeg trener alene i tillegg. Men jeg vil så innmari myemyemyemye mer. Tror jeg må få snakket med noen i NRH og kommet på noen treninger for å se og lære litt til høsten, samme med ipo/rik.

Det jeg synes du skal vite er hvor mye arbeid og trening som skal til for å få en hund godkjent redningshund eller å få fremgang i IPO. Det kreves litt mer enn bare lydighet :) Derfor synes jeg det er viktig å tenkt over dette før man evt skaffer seg hund slik man finner en hund som passer til bruksområde :)

Det heter seg blant annet at det tar 3 år hard jobbing for å få utdannet en redningshund. Ipo krever sitt også. Begge disse sportene er man også helt avhengig av å ha et godt treningslag i ryggen. Jeg har prøvd begge deler og vet hvor mye tid det tar.. NRH er også ganske dyr sport å drive med, klarer du på den biten?

Det er virkelig ikke for å være negativ.. Men du spør om råd, og jeg svarer på ting jeg opplever veldig mange ikke tenker over. Jeg hører titt og stadig om folk som har kjøpt seg en eller annen rase fordi de har drømt om å trene redningshunder eller drive på med ipo, konkurrere i agility osv., men aldri kommer seg i vei. Enten fordi det var ikke så kult alikevel, de har ikke treningsgrupper eller ikke tid til å trene så mye som det kreves. Og da er det i alle fall veldig håpløst å ha en hund gående å trampe som man ikke får brukt potensialet til :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt innspill Krutsi.

Collien vil neppe gjøre det godt i IPO, til det biter den ikke godt nok. Men det finnes jo flere grener innen RIK-systemet, så om ikke bitearbeidet er det viktigste kan du være heldig med collien og fortsatt drive med alt du vil. Men det er klart, er det nå du har tid og evne og lyst, så hvorfor ikke bare trøkke til og satse? Meneehhh... må det være valp? Et alternativ er jo å kontakte de aktuelle oppdretterne og melde interesse for omplasseringshund. Til sport kan du fint få en ung og godt grunntrent malle, som ikke når gjennom nåløye for forsvar/politi mv. Da vet du hva du får , og du har et godt utgangspunkt for å nå så langt du måtte ønske. Noe å vurdere, kanskje?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Krutsi skriver mye bra!

Hvis du virkelig er sikker på at du skal ha hund til både lp, Nbfk sine program, redningshund og IPO så kjør på med malle, eller korthårshollender, men hvis du etter å ha gått noen runder med deg selv finner ut at det for eksempel er mer realistisk med kun lp og Nbfk, så bør du velge en annen rase.

Hvis du er usikker på om du kan takle en hund med sterke drifter i hverdagen, så tyder kanskje det på at du ikke er helt klar for det ennå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gutset på nå sist. Kjøpte drømmerasen til tross for advarsler og mye negative kommentarer. Jeg ante igrunn ikke hva det ville si å ha en så spesiell rase som malamuten, men fy søren så fornøyd jeg er! Jeg var innom mange raser, bl.a. å kjøpe en ny golden for å safe litt mer. Nå var jo min situasjon og ønsker veldig annerledes enn dine riktignok, men jeg er ihvertfall veldig glad for at jeg gutsa til!

Jeg ville ha prøvd å finne drømmekull og en god oppdretter av drømmerasen, og ihvertfall prøvd å orintere meg i den retningen.

Lykke til! :)

Takk :)

Det finnes jo plenty av raser mellom malle og colle. Hvorfor akkurat malle om du skal satse? En ting er aktivitetsmengde, men jeg ville tenkt mer på om du er klar for å håndtere den ekstra dosen med drifter som er i en malle kontra en collie. Hvorfor velge mellom to ytterkanter når det finnes så mange raser som kan brukes like aktivt som en malle og som neppe setter bremser for deg i treningen hvis du ikke skal trene IPO. Og om du velger malle. Har du noen du trener med som kan hjelpe deg og komme med råd?

Du sier mye klokt som vanlig Terese :) Vet ikke helt hvorfor mallen har festa seg, men jeg liker den skikkelig. Falt bare pladask. Men må vel være litt mer fornuftig :icon_confused:

Det jeg synes du skal vite er hvor mye arbeid og trening som skal til for å få en hund godkjent redningshund eller å få fremgang i IPO. Det kreves litt mer enn bare lydighet :) Derfor synes jeg det er viktig å tenkt over dette før man evt skaffer seg hund slik man finner en hund som passer til bruksområde :)

Det heter seg blant annet at det tar 3 år hard jobbing for å få utdannet en redningshund. Ipo krever sitt også. Begge disse sportene er man også helt avhengig av å ha et godt treningslag i ryggen. Jeg har prøvd begge deler og vet hvor mye tid det tar.. NRH er også ganske dyr sport å drive med, klarer du på den biten?

Det er virkelig ikke for å være negativ.. Men du spør om råd, og jeg svarer på ting jeg opplever veldig mange ikke tenker over. Jeg hører titt og stadig om folk som har kjøpt seg en eller annen rase fordi de har drømt om å trene redningshunder eller drive på med ipo, konkurrere i agility osv., men aldri kommer seg i vei. Enten fordi det var ikke så kult alikevel, de har ikke treningsgrupper eller ikke tid til å trene så mye som det kreves. Og da er det i alle fall veldig håpløst å ha en hund gående å trampe som man ikke får brukt potensialet til :)

Synes ikke du er negativ jeg, skriver jo her for å prøve å få litt forskjellig input, og kanskje bli litt mer fornuftig av det ;)

Tror jeg skal ta kontakt med schäferklubben i området, vet at de trener ipo fast, så får jeg dratt og sett på og prata litt. Samma med NRH :) Jeg er jo veldig for å velge rase etter bruksområdet, men den har liksom klistra seg på hjernen min. æsj.

Skal å treffe noen kortiser iløpet av mai da, kanskje jeg faller pladask der og! Det fornuftige er jo collie, får med mye gratis med en god kortis tror jeg :)

Godt innspill Krutsi.

Collien vil neppe gjøre det godt i IPO, til det biter den ikke godt nok. Men det finnes jo flere grener innen RIK-systemet, så om ikke bitearbeidet er det viktigste kan du være heldig med collien og fortsatt drive med alt du vil. Men det er klart, er det nå du har tid og evne og lyst, så hvorfor ikke bare trøkke til og satse? Meneehhh... må det være valp? Et alternativ er jo å kontakte de aktuelle oppdretterne og melde interesse for omplasseringshund. Til sport kan du fint få en ung og godt grunntrent malle, som ikke når gjennom nåløye for forsvar/politi mv. Da vet du hva du får , og du har et godt utgangspunkt for å nå så langt du måtte ønske. Noe å vurdere, kanskje?

Jeg er absolutt åpen for å overta en unghund dersom det klaffer. Heller nesten mer mot det, men kommer helt an på tidspunkt egentlig :)

Jeg synes Krutsi skriver mye bra!

Hvis du virkelig er sikker på at du skal ha hund til både lp, Nbfk sine program, redningshund og IPO så kjør på med malle, eller korthårshollender, men hvis du etter å ha gått noen runder med deg selv finner ut at det for eksempel er mer realistisk med kun lp og Nbfk, så bør du velge en annen rase.

Hvis du er usikker på om du kan takle en hund med sterke drifter i hverdagen, så tyder kanskje det på at du ikke er helt klar for det ennå?

Det er vel det jeg må finne ut, og det tror jeg nok jeg gjør når tiden nærmer seg. Men skal absolutt hive meg med på noen ipo og nrh treninger for å sjekke ut om det er noe for meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok kjempelurt å dra på noen NRH treninger for å se om det er noe for deg. De fleste dioer er bare glade for å få nye figuranter, så bare ta kontakt med dem og spør om det er greit du kommer :) Det krever mye å trene redning, men det er himla givende og morsomt! Man trener ikke bare sin egen hund, men man trener også de andres på laget sitt sine hunder. Man må være forberedt på å ligge å rulle i myra og skogen to ganger i uka eller mer :P Man må være glad i friluftsliv, å være ute i all slags vær og man må ha klær til å være ute. Det er også krevende fysisk. De andre på laget får man et annet forhold til enn i en vanlig treningsgruppe på hundeklubben. Dette er folk man skal samarbeide med ute på redningsaksjoner. Det er noe helt annet enn å kose rundt på stevner :)

Om redning er noe for en vet man ikke før man har prøvd, så gi det noen treninger, så får du en smakebit :) Kanskje du til og med får muligheten til å ta grunnkurset og utmarsjen. Husker jeg ikke feil, trenger du ikke å ha egen hund med på det.

Til redning mener jeg det er andre raser enn malle som egner seg bedre -faktisk! En redningshund trenger strengt tatt ikke den skarpheten og vokterbiten. Men mer heller en malle enn en korthårscollie til det bruket. Men som Therese sier, det er en del raser mellom dem som kan duge!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker og gutse, men da skal det sies at jeg alltid har gått mange runder med meg selv først og vet at det er noe som kommer til og gå det bare kommer til og krever litt ekstra. For man har jo kurs osv, som man kan starte med tidlig og få en gjevn oppfølging om man er redd for at det kan oppstå problemer som man ikke helt vet hvordan man skal takle. Viss ikke så kan du jo, slik som jeg nettopp har gjort ta over en ung/voksen hund istede for og velge valp.. Da har man jo litt bedre mulighet til og se hva man går til og de verste valpe/unghundfaktene er unnagjort. Evt på forhånd, om man er usikker, tvinge seg på en oppdretter eller noe og få omgått hundene litt slik at man har et bedre bilde av hvordan de er og hva man må forholde seg til..

Edit: Må bare legge til at kommentaren til ELH: "Hvis du er usikker på om du kan takle en hund med sterke drifter i hverdagen, så tyder kanskje det på at du ikke er helt klar for det ennå?" Godt poeng..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er mye som kan være kjekt med korthåret collie, men selv om det finnes tjenestehunder blant colliene i Sverige, kan det være greit å ha i bakhodet at de ikke er de tøffeste guttene i gata. Det er mye fryktreaksjon på de, så avreageringen må i hvert fall være på topp for å veie opp, pluss at man nok bør være oppmerksom på hvordan man introduserer potensielle påkjenninger for hunden. Ikke sikkert det er et problem, men manglende mot er et ankepunkt som jeg lar vekte i vurderingen. Også er de jo ikke kjappe akkurat... Har sittet og sett på videoer av en del kortiser de siste dagene, og må bare le. Jeg har pinadø blitt vant til noe mer akselerasjonskraft og jordvinnende bevegelser de siste par årene :) Men ærlige, arbeidsvillige og motiverte er de, de gode!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig tror jeg man skal være rimelig hard og bestemt meg seg selv når man skal velge rase. Jeg tror kanskje man begynner i feil ende om man først ser på hvilke raser man vil ha og ikke hvilke egenskaper man vil ha/trenger. Det siste er jo egentlig det viktigste. Hva vil man ha? Hva trenger man? Hva skal man bruke hunden til? Hvilke egenskaper liker du? Man trenger ikke å gjøre det vanskeligere for seg selv enn nødvendig, det er en hund og i de aller, aller fleste sin situasjon, er det en hund til hobby og hverdag og ikke til arbeid/tjeneste.

Jeg synes f.eks en stor, flott schæferhanhund hadde vært noe. Det er noe med utstrålingen deres som jeg liker. Men hva skal jeg med en svær schæferhanne? Jeg har ikke bruk for en sånn hund og når jeg er helt ærlig med meg selv, så har den ikke de egenskapene jeg ønsker eller trenger i en hund. Da jeg valgte rase nå sist var jeg helt, helt pinlig nøyaktig på hva jeg liker i en hund og hva jeg har bruk for. Jeg satte opp en liste med egenskaper og så hvilke raser som passet best inn. Jeg er av den oppfatning at vi som skal ha en hobbyhund, vi kan gjøre det enklest mulig for oss selv. Det er flest hverdager og det er der den skal fungere.

Men å gjøre det enklest mulig for seg selv, betyr ikke nødvendigvis at man velger en rase som er helt dau og bare ligger der på sofaen, hvis man vil trene og konkurrere med den, er det ikke å gjøre det enkelt for seg selv. Det er noe med at hunden skal være passe, den skal være nok, det skal være en balanse. Og strengt tatt, det er bare en hund :) Og nettopp derfor er det viktig at den passer inn i livet. Det er ikke vi som skal tilpasse oss den, men den som skal skli inn i vårt liv.

Drømmeraser hva er vel det? Det er drømmeegenskaper vi trenger :) Og hva vi trenger og har behov for, tror jeg er nøkkelen til hvilken rase som passer innenfor rammene av det.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, Poter, du er så smart og sier kloke ting :) problemet er jo bare at det er vanskelig å få i pose og sekk. Vil man veldig mange forskjellige ting så er det vanskelig å velge. Fordi de egenskapene man behøver i de ulike settingene kan være så motstridende. Og før man vet akkurat hva man vil satse tyngst på er det kjempevanskelig å ta valg omkring hvilke egenskaper som er de viktigste. Er jo en grunn til at det finnes over fire hundre raser, flere enn oss som synes det er vanskelig å finne den hunden som passer som eventyrskoen til askepott :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...