Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

http://nrk.no/nyhete...pland/1.8068636

Akuartt samme hente ei venninne av meg her om dagen, hun satt med papillonen sin på fanget og en rottweiler som var der bråsnudde og tok tak i hodet på papillonen. Som endte med å få ødelagt ene øyet sitt, fikk hevelser i hjernen og blødninger. Heldigvis etter ei natt hos dyrlegen så overlevde han :) Men syns jeg så ofte hører om slike tilfeller med rottweilere for tiden. Er glad i rasen selv, så syns det er synd at man hele tiden hører om slike episoder.

Skrevet

Nei så trist :(

Men hvis normen for rottweilere er som i den ringen jeg stilte rottweiler i på Leto, så kan jeg ikke si jeg er noe særlig overrasket..

Skrevet

Nå skal ikke jeg forsvare verken det ene eller det andre.. Men generlt så er det har lett for at rottweileren får skylda uansett og at media er ekstra flink å fremheve at det er en rottweiler når slike ting har skjedd..

Men selvfølgelig er ikke dette noe heldig for noen, og veldig trist for eieren av den andre hunden. Det er dessverre slik at rottweiler har et slikt utseende som tiltrekker litt av hvert som eiere..

Skrevet

åh så trist...:/

Men syns eieren burde holt styr på bikkja si...

Jeg digger rottweilere, men det er en krevende rase, så folk som skaffer seg den burde vite hva de gjør..har møtt mange fantastisk snille rottweilere. Tror ikke alle som skaffer seg rottweilere vet hvor sterk denne rasen er..MEN selv de flinkeste hundeeiere kan ha problemer med hvem som helst rase osv osv...:)

Men har jo også hørt og sett de som kun skaffer seg rottweilere fordi de er kule og ser farlige ut...:S

Skrevet

Tragisk. Jeg synes nesten Kuma er for liten fordi det er så mange ansvarsløse tullinger med store sinna-hunder, hadde aldri i livet turt å skaffe meg en miniatyr-rase. Senest i dag måtte jeg gå en jalla stor omvei fordi en gammel dame gikk med schäferen sin som tidligere har angrepet Kuma.. fortsatt løs og uten munnkurv, midt i tjukkeste byen.

Skrevet

Veldig trist, og det har vært alt for mange sånne saker om rottiser. Jeg som alltid har likt rasen og har forsvart den, har begynt å bli skeptisk. Har møtt på og hørt om litt for mange møkkabikkjer.

  • Like 1
Skrevet

Fy flate så grusomt det må være å oppleve noe sånt! For begge eiere faktisk! Hunder som er så ustabile bør helt klart holdes i bånd og under strengt oppsyn. Om artiklen stemmer så er jo bikkja helt tullete og eieren helt uansvarlig. Det blir nok en alvorlig sak ut av dette!

Skrevet

Veldig trist, og det har vært alt for mange sånne saker om rottiser. Jeg som alltid har likt rasen og har forsvart den, har begynt å bli skeptisk. Har møtt på og hørt om litt for mange møkkabikkjer.

Må nesten si meg enig. Har alltid hatt sansen for de og ønsket meg en rottweiler til bruk i årevis, men etter de individene (med få unntak) jeg har møtt de siste årene og min egen omplasserings-tufs av en rottweiler har jeg fått litt vel avsmak, så jeg har gått litt bort i fra å vurdere en 'skikkelig en' fra seriøs oppdretter i fremtiden.

Skrevet

Utrolig trist hendelse! Må være veldig veldig ekkelt å oppleve noe slikt. Og så nærme! :cry:

(Veldig OT: Er ikke det der Ida fra en av de tidligere Paradise sesongene? Edit: Ja, det er det.)

Skrevet

Akuartt samme hente ei venninne av meg her om dagen, hun satt med papillonen sin på fanget og en rottweiler som var der bråsnudde og tok tak i hodet på papillonen. Som endte med å få ødelagt ene øyet sitt, fikk hevelser i hjernen og blødninger. Heldigvis etter ei natt hos dyrlegen så overlevde han :) ... Er glad i rasen selv, så syns det er synd at man hele tiden hører om slike episoder.

Triste greier, det der. Jeg er så heldig at jenta mi i alle fall digger småhunder. Har til og med lagt seg ned med halen brettet til siden for å forsøke å pare seg med en Pomeraniangutt vi møtte under hennes første løpetid. :D :D

Når det er sagt - hun er ikke fysisk forsiktig nok (må lære gradvis) til å slippes løs i lek med de aller spinkleste av miniatyrhundene. Om hun snubler og faller/tramper litt hardt på en chihuahua, f.eks, kan jo skaden påført drepe den lille stakkar'n under max uheldige omstendigheter.

Lek, uhell og misforståelser er en ting - Aggresjon (uavh. av årsak) fra stor hund mot liten hund (med stor munn, ofte ;p ) hvor den større hunden hiver ifra seg et irritert bitt, eller faktisk angriper den lille med standard kraft markeringsbitt og kanskje t.o.m "rive-og-slite-bitt" - vil selvsagt gi vestentlig større skade på en liten hund enn en større hund/en hund med mer robust fysikk.

-Men dette kan da ikke en hund som kanskje ikke omgås og leker med miniatyrhunder i noen særlig grad, kunne vite?

- Forventer vi at hundene (ubalanserte eller balanserte hunder) skal avpasse kraften i bittet etter størrelsen på den som har utløst aggresjonen (hos den store hunden)?? KAN vi forvente det? Vi må selvsagt sosialisere hundene til å kunne fungere avslappet i det samfunnet vi lever i med dem, og vi må for all del være positivt støttende til mennesker vi ser som sliter med hundene sinee - de aggresive, de bråkete, de masete.. - you know.

Skrevet
- Forventer vi at hundene (ubalanserte eller balanserte hunder) skal avpasse kraften i bittet etter størrelsen på den som har utløst aggresjonen (hos den store hunden)?? KAN vi forvente det?

Selvsagt skal og kan vi forvente det? Skulle vi ikke det?

  • Like 3
Skrevet

Nei, jeg spurte, jeg.

En hund som akkurat da er i (ekstra sterk) ubalanse snur seg plutselig og angriper en knøttliten "fiende"/et knøttlite "bytte" e.l - en som den store hunden selv innser at ikke utgjør noen fysisk fare - men et vesen som likevel representerer "noe" som har trigget en slik rask, *"uventet / uforutsigbar?" reaksjon hos den store hunden.

Under sterk affekt / adrenalinet raser - er det da vanlig at hunder regulerer bittstyrken overfor ikke-flokkmedlemmer de flyr på - avhengig av den andre (fremmede) hundens størrelse? Da holder jeg for enkelthets skyld rang, kjønn osv utenfor.

Jeg spør ikke for å være "smart a**", men lærer gjerne mer om dette! Skulle gjerne ha vært et sted med mange forskjellige hunder, over tid - åååh, for en fantastisk læremulighet! :)

For øvrig - sosialisering, observasjon og trygg kontroll er viktig.

Slightly off topic?

Eks - Hvorfor så travelt? Hvorfor gi opp etter ett og et halvt minutt hvis ikke fiendene har hilst pent?

- Det er viktig å gi to hunder som er utrygge på hverandre e.l TID i NÆRHETEN av hverandre, med hver sin eier, i hvert sitt bånd - mens eierne prater med hverandre, hundene kan IKKE nå hverandre. Målet er bare at hundene skal slutte å forbinde hverandre med en annen følelse enn den de skal ha på slutten - avslapning og "hva skal vi nå'a, matmor/matfar"? NB! Det skader mer enn det hjelper om man bryter opp før begge hundene har roet seg helt ned.

De trenger ikke hilse de første gangene, se an alltid, de kan til og med leke 1. gangen eller 5. gangen - om de viser det, ikke sant. men om det tar 5 eller 30 minutter før hundene slutter å bjeffe på hverandre/fiksere e.l - og slapper helt av - (Red. Dette datt ut: ) - så glem frustrasjonen du evt. måtte føle, skam (folk glor stygt og kjefter) osv - bare slapp av og tenk på at hundene ikke klarer flere timer sånn. Ha med nistepakke! :)

* Vi var ikke der, og så ikke kommunikasjonen mellom hundene og hundereiere osv - forut før hendelsen(e)) gjør det bittet, så det er vanskelig å uttale seg om hva som skjærte seg og hvorfor.

Skrevet

Jeg vil tro en aggressiv hund som går på en annen med ønsker om å skade (tar ikke med noen som helst spekulasjon eller grunn) vil bare gjøre det den kan for å "vinne" kampen over motstanderen og sørge for at den selv ikke blir skadet. Uansett om den slåss med en mindre eller større motstander.

Så du syns f. eks dette er greit mtp. å la hunder møtes og bli venner?

http://www.youtube.com/watch?v=4zjcoVVKsPc&feature=player_detailpage#t=92s

Skrevet

Selv tollertullingen her har latt seg glefse etter av papillonen til naboen, uten å verdige den et blikk. At den var 11 år og tannlaus, har kanskje noe med saken å gjøre. Chihannen til de på tunet suger seg fast i rompa på damene her, men de bare går videre uten å snu seg en gang. En stor hund, skal da vel ikke bite en liten, uansett.Det er ikke snakk om å tilpasse bittet, men å heve seg over å bite :)

  • Like 2
Skrevet

Det samme skjedde med meg for et halvt års tid tilbake :cry: Jeg og min chihuahua gikk i bånd på en gård, og plutselig kommer den en svæær rotweiler løpende mot oss og rister i filler lille chi'en min :cry: Han knakk ryggen og måtte avlives rett etterpå! :cry: :cry: HELT forferdelig opplevelse!!! :cry:

Skrevet

Det samme skjedde med meg for et halvt års tid tilbake :cry: Jeg og min chihuahua gikk i bånd på en gård, og plutselig kommer den en svæær rotweiler løpende mot oss og rister i filler lille chi'en min :cry: Han knakk ryggen og måtte avlives rett etterpå! :cry: :cry: HELT forferdelig opplevelse!! :cry:

Stakkars! Både deg å hunden din! :no:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...