Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bjeffer deres hunder mye under lek? Jeg møtte noen hunder igår som Nitro fikk leke med, og to av de bjeffet noe så grasalt! Det var et himla bråk og Nitro ble helt satt ut av all den bjeffingen. Eieren av den ene hunden sa at den hadde bjeffet slik hele livet. De var værst når de to hundene løp løs sammen, da var det mye bråk, og de løp etter Nitro og bjeffet slik at han ble redd. Det gikk bedre når en av dem ble tatt i bånd. Så det er tydelig at de hauser hverandre opp. Nitro sa ikke et pip, litt knurr/glefs/vise tenner, når de kom for nært oppi ansiktet på han og bjeffet.

Jeg har ikke hatt hunder som har bjeffet mye under lek. Litt bjeff nå og da, ja, men ikke i ett liksom.

Tro hvorfor noen gjør dette? Ser i noen hundesporter feks agillity, flyball at noen hunder bjeffer veldig mye. Det er nok ikke ønsket, men antar de er høyt på stress.

Skrevet

Kuro bjeffet mye i påsken for å få med gamlemor i lek. Men da de begynte å leke skikkelig, var det mer romlelyd, og ikke noe særlig bjeff. Ellers har jeg ikke tenkt noe videre over bjeffing, så det betyr vel at han ikke bjeffer noe særlig. Til gjengjeld knurrer han gjerne mye med de som vil knurre tilbake, og DA høres det ut som om de skal drepe hverandre, da! :lol: Hvis den andre hunden derimot er stille i lek, er han også det :)

Skrevet

Hermes bjeffer kun på de som ikke vil leke, hehe. Men han knurrer og lager gjerne litt lyd når han jager og løper med andre (særlig andre mynder).

Skrevet

Han min var sånn der i ungdommen. Når han begynte å leke var det stille, men etter hvert økte gleden, stresshormonene tok helt av og han bjeffet i ett. Da tok jeg han rolig ut av leken. (Jeg har ikke lyst på nedsatt hørsel eller plage andre) Når han var stille, fikk han ny sjans. Jeg måtte finne hans grense, og jobbe ut fra den.

Jeg vet ikke om det var mengdene lek han etter hvert fikk sammen med tilvenningen han da fikk, eller om han bare vokste det fra seg - men etter ungdomstida ble han mer stille av seg. I alle senere år kommer det bare girabjeff rett før en eventuell raptuss under leken, hvis han kjefter for noe eller når han prater til andre hunder (Han er litt vaktmester; f eks vil ha vekk en hund som rir på en annen) men det er jo uansett en helt annen bjeffing enn den tidligere stress/gledes-bjeffinga.

Skrevet

Tarik bjeffer under lek, spesiellt om han blir frustrert fordi han blir fraløpt eller føler at den andre hunden blir for pågående og ikke tar signalene hans. Han er generelt en nokså pratsom fyr :P

Skrevet

Scilos knurrer og bråker mye når han leker. Mozza tok det med en gang og jeg har skjelden sett eller hørt så mye knurring og bråking hos to så lykkelige hunder før :) Andre hunder skjønner jo at han bare tuller og da bryr det ikke meg. Vi måtte jo lære ham å leke og brukte mye lyd da. Kanskje det er derfor?

Skrevet

Valpis kan få noen helt sinnsyke knurrelyder når hun er virkelig gira i lek, men niks bjeffing.

Bjeffing er noe jeg virkelig hater *grøsse*

Skrevet

Kuma bjeffer kun når han ser hundevennene sine og synes jeg er alt for treg å gå bort til dem, og aldri mer enn ett gledesbjeff. Skvetter litt hver gang jeg hører det for det er så uvant :P

Skrevet

Ikke egentlig. Men han bjeffer i lek med meg.

(Men hans "velkomst" til storesøsters hund innebærer mye bjeffing, gjerne mens han løper "sammen" med henne og bjeffer hu i øret :P )

Skrevet

Snusern bjeffer. Hat! Er nok fordi hun tipper over, og jeg burde være flink til å fjerne henne når hun bjeffer, men jeg er ikke det. :lol:

Skrevet

Jeg har en rase som kan være kjent for å bjeffe en del, men hunden min bjeffer ikke under lek. Hun er taus.

Det har dog hendt at et enkelt bjeff har sluppet ut i løpet av f.eks. en halvtimes lek, bare det ene, og da fordi hun blir frustrert over å ikke klare og ta igjen den andre hunden f.eks. under kappløping :P Da har det altså kommet ET enkelt bjeff bare.

Tror jeg hadde blitt litt småsprø og stoppet hele leken om det kom hele serier med bjeffing av det!

Skrevet

Nei, vil ikke si at hun bjeffer mye. En sjelden gang, når hun (som det nevnes over også) blir løpt i fra eller noen står i ro og ikke vil leke.. :)

Skrevet

Aldri aldri aldri har han bjeffet under lek (bjeffer bare når han passer på hus og hjem egentlig). Han kan finne på å lage knurrelyder sammen med visse hunder, hvis de selv lager mye lyd, virker som han blir påvirket :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...