Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Fortell meg alle skrekkhistorier vedr kastrering av tispe. Og evnt alle solskinnshistorier. Jeg klarer ikke bestemme meg helt for hva jeg skal gjøre ang Gry.

Men altså..

Gry lukter tydeligvis deilig for alle hannhunder ca 10 mnd i året. De mest hormonelle hannhundene må vi hele tiden krangle med (jeg, eier eller Gry må kjefte på dem) for at de ikke skal jokke på henne.

I januar noterte jeg at en av hannhundene i "flokken" vår ble ekstremt oppmerksom og man sku tro løpetida var rett rundt hjørnet.

I midten av mars begynte Gry å slime. Ca samtidig begynte gemyttet å endre seg. Hun bjeffer på alt, vokter maten sin, hører mindre på oss og virker langt mer usikker. Gry slimer fortsatt. Men har enda ikke fått løpetid. Og slik er standard 2 ganger i året. Og jeg vet at usikkerheten og voktinga bare blir værre når hun først får løpetid.

Ca 6 uker etter løpetid får hun melk. Masse melk. Jeg tror vi kunne åpnet meieri til tider. Og dette har hun i MINST 8 uker! I mer eller mindre mengde.

Utover dette er det ingen problemer. Hun samler ikke valper, hun vokter ikke mer enn vanlig da hun er innbilt. Hun går godt overens med Bridie (bortsett fra litt ekstra kjefting om Bridie prøver å ri på henne). Men jeg ser at hun blir mer og mer "på hugget" mot hunder generelt i tiden før løpetid iallefall. Da skal alle kjeftes på! (Dette kan jo være fordi hun er så vandt med at hun må krangle litt for å få nysgjerrige hannhunder vekk. Og ja, dette er noe jeg har tatt mer tak i, slik at Gry skal slippe å sitte med den jobben selv. Og jeg vet jeg har tatt tak i det for sent og alt det der, så ikke la dette innlegget handle om det :P)

Men ja... Jeg er altså fortsatt ikke helt sikker på hva jeg vil gjøre. Jeg heller vel mot å kastrere henne. Men er jo redd for at hun skal bli mer usikker av seg, o at vi skal slite med dette på heltid. I tilegg tenker jeg på inkontinens.

Så, et evnt følgespørsmål.... Kan jeg kastrere Gry rett etter løpetiden? Eller bør jeg vente til hun er ferdig med innbilt og alt?

Skrevet

Har du prøvd galastop? Det er jo et alternativ.. Ellers så må jeg være så kjedelig og si at min erfaring er at når de blir så ille med innbildt i ung alder, blir de særlig bedre når de blir eldre :P

Men til tilleggsspørsmålet ditt: du bør ikke kastere rett etter løpetid.. Vent til innbildten er over (evt brukt galastop) og vent til midt imellom løpetidene..

Jeg angrer ikke på inngrepet på gamla mi :)

Skrevet

Jeg kastrerte mi på februar i fjor og angrer ikke et sekund, hun var også myyye plaget med innbilt, fikk masse melk og ble skikkelig daff når hun hadde løpetid, lå bare å sov hele tiden. Hun er idag en mye bedre hund, eller kastrasjon ble hun også roligere og generellt en mye mer bedagelig hund. Hun er også mer med på trening og skikkelig ivrig. Før var hun også den som ble jokket på av ALLE hannhundene, selv om hun ikke hadde løpetid i nærheten en gang og da sa hun ikke ifra, hun lot seg jokke på, men nå så sier hun ifra og vill ikke ha noe av det og hun blir hørt.

Så jeg angrer som sagt ikke et sekund på at jeg gjorde det, jeg har fått en mye bedre hund i etter tid. :)

Skrevet

Godlukta trenger ikke bli borte med kastrering, Ingvilds Tinka er vel like mye mannemagnet nå som før, men har fått det bedre på andre områder.

Mine hunder er også mannemagneter, men helt uten andre issues.

  • Like 1
Skrevet

Litt ot, men hva er å slime? :P

Jeg tar en råsjans og tipper at det er slimete utflod fra tispens "edlere deler" :D

Skrevet

Jeg tar en råsjans og tipper at det er slimete utflod fra tispens "edlere deler" :D

Er det vanlig? Jeg er ny i tispeverdenen, og det er virkelig en helt annen verden fra den jeg er vant til! :o:D

Skrevet

Det er nok ikke så uvanlig, Tuva har slima 2 ganger etter løpetid. Første gangen fikk jeg panikk og tenkte drektighet med en gang, men alle beroliga meg med at det ikke var uvanlig (det og det at hu ikke hadde vært i nærheten av en hannhund :lol: ) Jeg ringte veterinærhøyskolen også bare for å høre :lol:

  • Like 2
Skrevet

Jeg har kastrert to tisper i løpet av årene, og jeg merket ikke noen forskjell på dem. Litt latere til å begynne med, men det kom seg. Diesel som jeg har nå er kastrert og hun er helt seg selv.

Skrevet

Kanskje fortelle om erfaring med kastrering og da, jeg har kastrert en tispe pga sykdom. Og pga mye kluss av veterinæren som gjorde det måtte hun avlives 3 mnd seinere. Men dette er skrekkeksempel, jeg hadde ikke hatt noe problem å gjort det igjen hvis jeg hadde hatt en tispe som hadde fått det bedre ved å være kastrert.

Skrevet

Det jeg syns er aller mest negativt for min del, min hund og rasen hennes, er at de ofte får enorme mengder underull. Det skal jo ikke min rase ha, og jeg har sett en sterilisert/kastrert papillon tispe, og den hadde MYE og tjukk pels. Den lignet mer en pomme. Den så ut til å slite fryktelig med å være alt for varm også. Men så er det forskjell på å gå fra så og si ingen underull, til masse underull, enn å gå fra en del underull, til mer underull, som din rase gjerne gjør.

Skrevet

Jeg fikk kastrert Chanti pga jurcyster. De anbefalte å kastrere henne for å hindre tilbakefall.Hun ble operert da hun hadde løpetid (midt i), men det var ingen hindring. Hun sluttet å blø etter en stund, og følte ikke det gjorde noe negativt for henne. Jeg syns hun mistet litt iver etter kastreringen. Hun var ikke like livsglad på en måte. Mer daff i forhold. Gemyttmessig ble hun ikke endret med tanke på utagering og slikt.(men mye var nok tilært oppførsel) Og så fikk hun litt ekstra mage som ikke gikk bort. Syns det gikk helt fint å kastrere. Ingen negative følelser og operasjonen og rehab gikk veldig fint.

Har hatt en tispe før som var veldig plaget med mye melk og jur og utagerende oppførsel mot folk og dyr under innbildten. Så en tydelig skille der. Men det ble aldri til at kastrering ble noe av. Mulig vi kunne ha sett større endring på henne, pga det hormonelle i hodet på henne.

Noe hormonell endring må man regne med, både fysisk og psykisk. Men man må se an livskvaliteten på hunden og se hvor ille har egentlig hunden det og over hvor lang tid.

Skrevet

Jeg steriliserte den eldste tispen min i desember, og angrer ikke et sekund :) Veterinærene fant to cyster på eggstokkene hennes, noe som mest sannsynlig har laget hormonproblemer hos henne.

Jeg har fått en ny hund med mye mer energi, og humøret på topp :)

Skrevet

Ganzie ble kastrert da hun var tre/fire år pga lukket livmorbetennelse. Med årene har hun fått en helt absurd stor pels, men dessverre mye "fjoner" og underull av dårlig kvalitet, noe som gjør pelsstellet litt mer krevende. (men jeg synes hun er veldig pen med mye pels :wub: )

Nå er hun ni år og har hatt noen få tilfeller det siste året med urinlekasje. Det er kun noen få dråper i ny og ne, og når det skjer så gir jeg henne Incurin i et par dager, er det borte.

Hun har alltid vært fryktagressiv, og jeg er litt usikker på om det har økt bittelitt etter kastreringen, men det er vanskelig å si om det er kastreringen eller det faktum at hun ble angrepet av en doberman rett før hun fikk livmorbetennelse som har gjort det.

Jeg har i allefall ikke blitt skremt av å ha en kastrert tispe, og dersom det blir behov for å gjøre det samme med en eventuell ny hund, så vet jeg hva jeg går til, og har ingen problemer med det :)

Edit: Jeg har aldri merket noe på energinivået hos henne etter kastrering. Hun er et arbeidsjern uten like, hun er som sagt ni år nå og det merkes ikke på henne. Bånn gass i agilityløypa, og full fokus og intensitet i lydighetsringen :)

Skrevet

Angrer ikke et sekund på at jeg kastrerte Tia pga innbilt svangerskap. Ja, hun legger på seg bare hun SER mat, og hun har fått ekstremt mye pels, men hun slipper å plages med innbilt hele tiden. Cita er også kastrert og jeg har ikke merket noe forskjell på henne.

Skrevet

Amiga sin første løpetid gikk greit, andre fikk hun depresjon, innbilt, mye plager og blod og vi var på vet vakta midt på natta osv. Stoppet løpetid med sprøyter og hun ble deprimert og dårlig og vi var inn og ut hos dyrlegen en mnds tid til vi bestemte oss å operer hun for å få stopp på alt og når de åpnet hun hadde hun lukket livmorbetennnelse (vi hadde vært hos vet 2 ganger i uka de ukene før operasjonen uten at det ble oppdaget). Jeg angrer ikke på at hun ble kastrert, hun måtte ja, men hun ble som seg selv igjen.

Issi ble kastrert pga innbilt.

Pros: ingen løpetid :aww:

cons: lettere å legge på seg, ofte litt forandret pels.

Skrevet

Hanhunder er like gira på Kahlo som før kastrering. Så den biten behøver ikke bli borte.

Men bortsett fra det, og faren for urinlekasje, så har jeg ikkenoe negativt å si om kastreringen til Kahlo hvertfall Jeg fikk den hunden jeg så første uka av løpetiden, ikke det maniske, vekselvis livredde/sinte/hysteriske monsteret som var der i tre uker før løpetide og 2 mnd etter.

Jo, har en negativ ting til å si, men det er mer måten kastreringen ble utført på. Hun har blitt livredd veterinærer. Og hun har to stifter i magen som ble satt inn for å stoppe blødninger under operasjonen, som vi lurer på om kan medføre smerter for henne nå (sammenvoksninger og arrdannelser. )

Guest Jonna
Skrevet

Blaze er kastrert pga smerter under løpetid (to keisersnitt og endel arrvev). Hun ble ikke lagt i dyp narkose, men fikk epidural under operasjonen. Veldig fornøyd med det. Blaze har ikke endret atferd og heller ikke fått ekstremt mye mer underull, man kanskje litt mer? Hun har alltid hatt mye pels. Eneste forsjellen med henne nå er at hun røyter kun ned ordentlig en gang i året og det er på våren.

(og har man hund med mye underull så er det ikke værre enn å finne fram tynnekniven så fikser man fint å få bort ganske mye)

Det jeg har erfart, er at de som har kastrert tisper med redsler, aggresjon e.l. har måtte avlive de kort tid etterpå pga forsterkning av atferden. Da snakker jeg om hunder som har problem atferd uten sammenheng med løpetid.

Det har gjerne vært bitt situasjoner på folk eller fe som eier ikke vil leve videre med. Så den biten gjelder ikke bare hannhunder.

Skrevet

Det jeg har erfart, er at de som har kastrert tisper med redsler, aggresjon e.l. har måtte avlive de kort tid etterpå pga forsterkning av atferden. Da snakker jeg om hunder som har problem atferd uten sammenheng med løpetid.

Det har gjerne vært bitt situasjoner på folk eller fe som eier ikke vil leve videre med. Så den biten gjelder ikke bare hannhunder.

Jeg har den totalt motsatte erfaringen! Kastrerte min pga overdreven hormonproduksjon som gjorde stress, angst og fryktagressjon hos hunden ti ganger værre. På slutten var det nesten ikke mulig å gå tur med henne og det meste var ett problem. Hun hadde kanskje en mnd til sammen i løpet av hele året hvor hun ikke var sterkt påvirket av enten innbilt eller løpetid.

Jeg valgte å prøve kastrering og fikk tilbake en ny hund. Hun er mer trenbar, stabil, la endelig litt på seg og jeg har egentlig kun positive ting å si. Hun lekker litt, men det er ikke ett problem i mine øyne.

Skrevet

Som andre sier så hjelper ikke nødvendigvis kastrering på å få bort plagsomme hannhunder, er Casper fiksert på tisper er han det uansett om de er kastrerte eller ikke iallefall (og han er ikke en som fikserer på alt og alle, det er noen utvalgte få som for gjennomgå). Man skulle heller funnet opp noe som gjør at disse ekstra deilige jentene ikke luktet så godt :lol:

Skrevet

Mi måtte kastreres pga lukket livmorbetennelse for 1 år siden.Rett etter inngrepet fikk hun faktisk innbilldt svangerskap da hadde aldri hatt det synlig før så det var litt rart;)

Den første tiden etter operasjonen luktet hun visst veldig godt til mange hannhunder men,ga seg heldigvis raskt.Det var ingen problemer under løpetid her så har ikke merket noen adferd endringer eller noe.Hun er samme som før;)

Eneste et par ganger nå har hun hatt litt urinlekkasje ja...Har lest at det kan være ganske så vanlig ho Settere og hun er jo mest Gordon Setter.Ikke noe ofte heldigvis går månder mellom hver gang.

Skrevet

Vesla her er kastrert pga livmorbetennelse. Vurderer kastrering av stora pga adferd jeg mistenker henger sammen med hormoner, men skal nå se om det kan ha vært leddsmerter som har vært årsaken i stedet... Grunnen til at jeg avventer er fordi det er et stort bukinngrep, og alle inngrep medfører risiko.

Bortsett fra det har jeg positiv erfaring. Vesla holder nå vekten i stedet for å være alt for tynn, hun er hundre prosent jevn i humøret, og er ikke plaget av hannhunder. Hun havner av og til i bråk med andre tisper, men det skyldes neppe kastrasjonen ;)

Guest Jonna
Skrevet

Blaze er kastrert pga smerter under løpetid (to keisersnitt og endel arrvev). Hun ble ikke lagt i dyp narkose, men fikk epidural under operasjonen. Veldig fornøyd med det. Blaze har ikke endret atferd og heller ikke fått ekstremt mye mer underull, man kanskje litt mer? Hun har alltid hatt mye pels. Eneste forsjellen med henne nå er at hun røyter kun ned ordentlig en gang i året og det er på våren.

(og har man hund med mye underull så er det ikke værre enn å finne fram tynnekniven så fikser man fint å få bort ganske mye)

Det jeg har erfart, er at de som har kastrert tisper med redsler, aggresjon e.l. har måtte avlive de kort tid etterpå pga forsterkning av atferden. Da snakker jeg om hunder som har problem atferd uten sammenheng med løpetid.

Det har gjerne vært bitt situasjoner på folk eller fe som eier ikke vil leve videre med. Så den biten gjelder ikke bare hannhunder.

Jeg har den totalt motsatte erfaringen! Kastrerte min pga overdreven hormonproduksjon som gjorde stress, angst og fryktagressjon hos hunden ti ganger værre. På slutten var det nesten ikke mulig å gå tur med henne og det meste var ett problem. Hun hadde kanskje en mnd til sammen i løpet av hele året hvor hun ikke var sterkt påvirket av enten innbilt eller løpetid.

Se min utheving over og les teksten igjen ;)

Skrevet

Labradoren jeg hadde før ble kastrert etter løpetid, i starten av innbildt svangerskap. Hun fikk galastopp noen dager før inngrepet.

Hun ble kastrert pga hyppige løpetider med påfølgene innbildt, hormonell berg- og dalbane... :P

Etter kastreringen var hun en mer stabil hund, jevnere i humør jevnt over og arbeidsinnsats/trening. Hun ble også mer tålmodig rundt andre hunder, hun tillot mer før hun fortalte hvor skapet skulle stå. :)

Pelsen endret seg noe og helårsrøyting begynte. Fòring måtte kontrolleres nøye ellers la hun lett på seg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...