Gå til innhold
Hundesonen.no

Hoggorm - Hvordan reagerer hunden din?


Recommended Posts

Skrevet

Nå møtte vi på årets første orm på tur. Jeg trodde fortsatt at det var for tidlig for de her, men tok visst feil. Den lå og sola seg på stien da vi kom og forstyrra den. Det her er første gang Kuma har sett orm. Vi holdt hun unna skogen vår i hele fjor siden hun ble født i mars og var veldig liten da. Jeg likte reaksjonen hennes veldig godt! Det var hun som gikk foran, så hun så den først og stoppa helt opp og bjeffa på den. :thumbsup: Det hjalp sikkert litt at jeg hylte og trakk hun til meg da jeg så den. (Jeg reagerte forresten selvfølgelig bare sånn for å prøve å lære hun at det er farlig. Jeg var jo ikke redd... :whistle::icon_redface: )

Boris har prøvde å fange en hoggorm i fjor. Han hoppa sånne revehopp etter den og syntes det var megakult! Ikke noe vett der altså...

Er det vanlig at hunder har litt vett når det gjelder hoggorm? Hvordan reagerer hunden din?

Skrevet

Stort sett kikker de litt rart på meg fordi jeg hyler, gråter, hyperventilerer og trekker dem panisk med meg motsatt vei ;). Var de løse, ville de sikkert prøve å fange dem vil jeg tro.

  • Like 1
Skrevet

aldri møtt huggorm hittil :P

Så heldig du er. Det er hoggorm i alle skogene både her i Horten og på Sunnmøre, så det blir vanskelig å komme seg unna hvis man vil gå i skogen. :/ Det er veldig spennende å møte ormer, men ihvertfall når jeg går med hund, så foretrekker jeg at de holder seg unna.

Jeg så årets første huggorm i februar, så det er bare å passe på hundene :)

Så tidlig? :o Jeg trodde de kom når gresset begynte å gro og sånt jeg..

Hoggormen fører ihvertfall til at jeg absolutt ikke er fristet til å bryte båndtvangen, så noen fordeler er det. :lol:

Stort sett kikker de litt rart på meg fordi jeg hyler, gråter, hyperventilerer og trekker dem panisk med meg motsatt vei ;). Var de løse, ville de sikkert prøve å fange dem vil jeg tro.

:lol: :lol: Den reaksjonen hørtes litt kjent ut. :whistle:

Guest Jonna
Skrevet

Mine er nå nyfikene (dumme?) Så de stikker nå nesen bort om de lurer på hva det er for noe. Heldigvis, takk og lov så er de også ganske lynkjappe så i det de har hugget så har de klart å sprette en halvmeter unna *puh*

Ikke til Benedicte gjør det samme *ler*

De har heldigvis ikke den "kjekkse" driften som veldig mange andre brukshunder har. Er gjerne da de blir bitt i ansikte og ben.

Men nå vet jeg ca hvor huggormene trives her i område etter ett aldri så lite huggorm år i fjor. Så nå får de se å gå pent ved fot på de områdene.

Skrevet

Aner ikke! Har aldri sett huggorm før jeg, men den begynner vel kanskje å komme opp hit også nå? Det var vel en sommer for et par år siden at det var ekstremt mye huggorm i Bymarka. Uansett er vel kanskje det noe å tenke på nå som jeg bor på Østlandet med hunder, og dermed ferdes mye i skogen...

Skrevet

Blondie har aldri møtt en. Men jeg har møtt en da jeg var liten på utflukt med klassen i skogen. Jeg klatret opp et fjell og da jeg heiste meg opp på neste "hylle" i fjellet, hisset den meg opp i trynet (altså gjorde sånn greie med tungen sin) før jeg hoppet ned og løp min vei. Jeg tror den sov eller noe før jeg kom :P

Skrevet

Mine er for nysgjerrige og jaktidioter til å innse at visse ting holder en seg unna. Lille Kamikaze har drept en hoggorm alt, hun beit av den hodet. Men nå er det båndtvang, så da får jeg fulgt med. Idet hun hopper som en snørev ut i grøfta vil jeg skjønne hva det er som er årsaken til all begeistringa. :P

Skrevet

Lille Kamikaze har drept en hoggorm alt, hun beit av den hodet.

Ooooh, selvforsvarshund ;). Hun kan få gå foran meg hele tiden :).

(Jada, jeg skjønner at det kan være farlig og hoggorm er også vilt og alt det der. )

Skrevet

Der vi har hytte er det masse hoggorm og bueorm og stålorm, i løpet av hyttesesongen påske-nov knertes det minst 5 hoggormer hvert år vil jeg tro og det er bare de vi ser på hyttetomta. Sølve reagerer på død hoggorm - han blir skvetten og liker de tydelig ikke, men levende (hogg)ormer som ligger stille bryr han seg ikke noe om av en eller annen grunn. Sist vi så en hoggorm så hoppet begge pudlene over hoggormen og fortsatte ned til vannet for å bade, bading og vannapport er mer interessant enn hoggorm tydeligvis :)

Siden bikkjene løper løs når de er på hytta har de vel sett mer orm enn oss mennesker og lært seg å la de være vil jeg tro. Vi har *bank i bordet* ikke opplevd hoggormbitt på hund noen gang og det var vært løse hunder på hytta i minst 20 år.

Skrevet

Har aldri møtt huggorm, så vet faktisk ikke! Dessuten ligger det 30 cm med snø her, så tror ikke jeg skal bekymre meg heeeelt enda :P

Skrevet

Vi har møtt på huggorm to ganger. Første gangen oppdaga jeg den og guida bikkja rundt. Han ensa den ikke. Andre gangen, tråkka han på den, og tusla videre. Han ensa den ikke. Og jeg, som trudde det var en pinne, ble litt sånn stiv i kroppen da jeg halveis skreva over og den plutselig strakk hals og fresa.

Går ikke så mye i skauen på sommeren jeg. :aww:

Skrevet

På gården der jeg bodde før så bodde ei kjempe diger Buorm hunne i grunnmuren min, "Ormen den lange" kalte jeg hun siden hun var så stor og lang, hun var bare søt, for hun er ikke farlig.

MEN jeg likte lite når det dukket opp huggorm, da bestemte jeg for å flytte til høsten.

Chicka reagerer egentlig ikke så mye på orm, hun går unna, men en gang så oppdaget hun ikke en Buorm på veien så hun tråkket på den :blink:

Jeg er livredd ormer (unntatt Ormen den lange...), hyler, skriker og kan finne på å begynne å gråte, spørs på situasjonen og hvor nerme de er, er de veldig nerme så begynner jeg å hyperventilere, også kommer tårene.

Må vise dere Ormen den lange da :heart:

270402_10150303734680199_4645026_n.jpg

260432_10150303734785199_743665198_9686273_7673826_n.jpg

Ormen den lange ligger på trappen min når jeg kommer hjem.

262017_10150303735065199_6138997_n.jpg

221615_10150234562065199_743665198_9094423_3861065_n.jpg

Ormen den lange har herrebesøk og driver med stygge ting på trappen min :hug:

225397_10150234562105199_743665198_9094424_463591_n.jpg

283261_10150311716890199_743665198_9781540_3279497_n.jpg

Her kan dere se forskjellen på størrelsen...hun var DIGER.

264999_10150311717015199_743665198_9781543_524192_n.jpg

267728_10150318357710199_743665198_9847420_6601385_n.jpg

En annen Buorm på gården, ikke Ormen den lange.

283938_10150318357765199_743665198_9847421_5157622_n.jpg

230758_10150245067115199_743665198_9212807_4407396_n.jpg

Også Huggorm jævelen som besøkte oss i hagen, stygge stygge fanten :sint_01: :sint_01: :sint_01:

  • Like 2
Guest Yellow
Skrevet

Heldigvis aldri møtt huggorm med hunden på tur, bare påkjørte.

Et lite tips er å feste en liten bjelle på halsbåndet til hunden, eller på selen på undersiden, er visstnok bevist av noen utenlandske forskere at vibreringen bjellen gir fra seg - misliker huggormen og vil holde seg unna. Verdt et forsøk om man ferdes mye i skog der det er huggorm med hunden?

Guest Yellow
Skrevet

Renate A: Har du møtt på alle de der i Bærum? Æsj, for noen kryp!

Hatt en del stålorm i hagen på hytten tidligere, men de er jo iallefall ikke farlige.

Skrevet

Renate A: Har du møtt på alle de der i Bærum? Æsj, for noen kryp!

Hatt en del stålorm i hagen på hytten tidligere, men de er jo iallefall ikke farlige.

Ja, desverre er alle disse her i Bærum :(

Det er feks veldig mange ved Dælivannet (der disse bor), ved Østernvann, Burudvann, I skogene ved Skui...egentlig overalt i skogene.

Har erfaring å se mest Buorm ved bekker og vann/sølepytter (de svømmer), huggormen liker seg ved stier med solglimt, i gress og de soler seg på steiner :(

Riktig det du skriver om vibrasjoner, men ofte prøver de ofte å stikke når de kjenner vibrasjoner av bena våre eller labbene til hundene.

Vi ser dem oftest når vi kommer overraskende på dem, eller når de er kalde, da klarer de ikke å stikke av så fort.

Her på Stabekk har jeg ennå ikke sett orm (kanskje ikke så overraskende), men ser ofte Rådyr på morgenen og kvelden som tusler rundt i veiene her, koselig :)

Guest Yellow
Skrevet

Ja, desverre er alle disse her i Bærum :(

Det er feks veldig mange ved Dælivannet (der disse bor), ved Østernvann, Burudvann, I skogene ved Skui...egentlig overalt i skogene.

Har erfaring å se mest Buorm ved bekker og vann/sølepytter (de svømmer), huggormen liker seg ved stier med solglimt, i gress og de soler seg på steiner :(

Riktig det du skriver om vibrasjoner, men ofte prøver de ofte å stikke når de kjenner vibrasjoner av bena våre eller labbene til hundene.

Vi ser dem oftest når vi kommer overraskende på dem, eller når de er kalde, da klarer de ikke å stikke av så fort.

Her på Stabekk har jeg ennå ikke sett orm (kanskje ikke så overraskende), men ser ofte Rådyr på morgenen og kvelden som tusler rundt i veiene her, koselig :)

Æsjameg, er jo ikke redd huggormen for min egen del overhodet, men det kan jo tross alt være farlig med våre firbente venner, og kanskje spesielt de mindre.

Har jo ikke bodd akkurat her fryktelig lenge, men heller aldri sett noe annet vilt enn fugler og mus her, haha, jeg som var vant til å se mye rådyr og elg der jeg bodde tidligere, og var også mye grevling fra der vi flyttet fra, men, men, er jo alltid koselig å få øye på. :)

Nå er det jå båndtvang iallefall, så har jo litt kontroll angående ormen, men et bitt kan jo skje utrolig fort med en nysgjerrig snute.

Skrevet

De få gangene vi har sett hoggorm på tur, så har vel ikke bikkjene ensa de i det hele tatt, tror jeg? De løper jo rundt og er kørka, som de pleier de, så jeg er ikke spesielt redd for at de skal bli bitt, egentlig :)

Skrevet

Den ene gangen vi har møtt hoggorm (som eg har fått med meg), så løp bikkja forbi i full fart som vanlig. Tror neppe han så den en gang? Hadde til en forandring faktisk kameraet med :) Regner med vi sikkert har vert i nærheten av orm tidligere, uten å ha fått det med oss. Var en smule reddere den gangen vi skremte frem en hjort :P

039.JPG

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...