Gå til innhold
Hundesonen.no

Hoggorm - Hvordan reagerer hunden din?


:)Kine
 Share

Recommended Posts

Nå møtte vi på årets første orm på tur. Jeg trodde fortsatt at det var for tidlig for de her, men tok visst feil. Den lå og sola seg på stien da vi kom og forstyrra den. Det her er første gang Kuma har sett orm. Vi holdt hun unna skogen vår i hele fjor siden hun ble født i mars og var veldig liten da. Jeg likte reaksjonen hennes veldig godt! Det var hun som gikk foran, så hun så den først og stoppa helt opp og bjeffa på den. :thumbsup: Det hjalp sikkert litt at jeg hylte og trakk hun til meg da jeg så den. (Jeg reagerte forresten selvfølgelig bare sånn for å prøve å lære hun at det er farlig. Jeg var jo ikke redd... :whistle::icon_redface: )

Boris har prøvde å fange en hoggorm i fjor. Han hoppa sånne revehopp etter den og syntes det var megakult! Ikke noe vett der altså...

Er det vanlig at hunder har litt vett når det gjelder hoggorm? Hvordan reagerer hunden din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

aldri møtt huggorm hittil :P

Så heldig du er. Det er hoggorm i alle skogene både her i Horten og på Sunnmøre, så det blir vanskelig å komme seg unna hvis man vil gå i skogen. :/ Det er veldig spennende å møte ormer, men ihvertfall når jeg går med hund, så foretrekker jeg at de holder seg unna.

Jeg så årets første huggorm i februar, så det er bare å passe på hundene :)

Så tidlig? :o Jeg trodde de kom når gresset begynte å gro og sånt jeg..

Hoggormen fører ihvertfall til at jeg absolutt ikke er fristet til å bryte båndtvangen, så noen fordeler er det. :lol:

Stort sett kikker de litt rart på meg fordi jeg hyler, gråter, hyperventilerer og trekker dem panisk med meg motsatt vei ;). Var de løse, ville de sikkert prøve å fange dem vil jeg tro.

:lol: :lol: Den reaksjonen hørtes litt kjent ut. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Mine er nå nyfikene (dumme?) Så de stikker nå nesen bort om de lurer på hva det er for noe. Heldigvis, takk og lov så er de også ganske lynkjappe så i det de har hugget så har de klart å sprette en halvmeter unna *puh*

Ikke til Benedicte gjør det samme *ler*

De har heldigvis ikke den "kjekkse" driften som veldig mange andre brukshunder har. Er gjerne da de blir bitt i ansikte og ben.

Men nå vet jeg ca hvor huggormene trives her i område etter ett aldri så lite huggorm år i fjor. Så nå får de se å gå pent ved fot på de områdene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke! Har aldri sett huggorm før jeg, men den begynner vel kanskje å komme opp hit også nå? Det var vel en sommer for et par år siden at det var ekstremt mye huggorm i Bymarka. Uansett er vel kanskje det noe å tenke på nå som jeg bor på Østlandet med hunder, og dermed ferdes mye i skogen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blondie har aldri møtt en. Men jeg har møtt en da jeg var liten på utflukt med klassen i skogen. Jeg klatret opp et fjell og da jeg heiste meg opp på neste "hylle" i fjellet, hisset den meg opp i trynet (altså gjorde sånn greie med tungen sin) før jeg hoppet ned og løp min vei. Jeg tror den sov eller noe før jeg kom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er for nysgjerrige og jaktidioter til å innse at visse ting holder en seg unna. Lille Kamikaze har drept en hoggorm alt, hun beit av den hodet. Men nå er det båndtvang, så da får jeg fulgt med. Idet hun hopper som en snørev ut i grøfta vil jeg skjønne hva det er som er årsaken til all begeistringa. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille Kamikaze har drept en hoggorm alt, hun beit av den hodet.

Ooooh, selvforsvarshund ;). Hun kan få gå foran meg hele tiden :).

(Jada, jeg skjønner at det kan være farlig og hoggorm er også vilt og alt det der. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der vi har hytte er det masse hoggorm og bueorm og stålorm, i løpet av hyttesesongen påske-nov knertes det minst 5 hoggormer hvert år vil jeg tro og det er bare de vi ser på hyttetomta. Sølve reagerer på død hoggorm - han blir skvetten og liker de tydelig ikke, men levende (hogg)ormer som ligger stille bryr han seg ikke noe om av en eller annen grunn. Sist vi så en hoggorm så hoppet begge pudlene over hoggormen og fortsatte ned til vannet for å bade, bading og vannapport er mer interessant enn hoggorm tydeligvis :)

Siden bikkjene løper løs når de er på hytta har de vel sett mer orm enn oss mennesker og lært seg å la de være vil jeg tro. Vi har *bank i bordet* ikke opplevd hoggormbitt på hund noen gang og det var vært løse hunder på hytta i minst 20 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har møtt på huggorm to ganger. Første gangen oppdaga jeg den og guida bikkja rundt. Han ensa den ikke. Andre gangen, tråkka han på den, og tusla videre. Han ensa den ikke. Og jeg, som trudde det var en pinne, ble litt sånn stiv i kroppen da jeg halveis skreva over og den plutselig strakk hals og fresa.

Går ikke så mye i skauen på sommeren jeg. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På gården der jeg bodde før så bodde ei kjempe diger Buorm hunne i grunnmuren min, "Ormen den lange" kalte jeg hun siden hun var så stor og lang, hun var bare søt, for hun er ikke farlig.

MEN jeg likte lite når det dukket opp huggorm, da bestemte jeg for å flytte til høsten.

Chicka reagerer egentlig ikke så mye på orm, hun går unna, men en gang så oppdaget hun ikke en Buorm på veien så hun tråkket på den :blink:

Jeg er livredd ormer (unntatt Ormen den lange...), hyler, skriker og kan finne på å begynne å gråte, spørs på situasjonen og hvor nerme de er, er de veldig nerme så begynner jeg å hyperventilere, også kommer tårene.

Må vise dere Ormen den lange da :heart:

270402_10150303734680199_4645026_n.jpg

260432_10150303734785199_743665198_9686273_7673826_n.jpg

Ormen den lange ligger på trappen min når jeg kommer hjem.

262017_10150303735065199_6138997_n.jpg

221615_10150234562065199_743665198_9094423_3861065_n.jpg

Ormen den lange har herrebesøk og driver med stygge ting på trappen min :hug:

225397_10150234562105199_743665198_9094424_463591_n.jpg

283261_10150311716890199_743665198_9781540_3279497_n.jpg

Her kan dere se forskjellen på størrelsen...hun var DIGER.

264999_10150311717015199_743665198_9781543_524192_n.jpg

267728_10150318357710199_743665198_9847420_6601385_n.jpg

En annen Buorm på gården, ikke Ormen den lange.

283938_10150318357765199_743665198_9847421_5157622_n.jpg

230758_10150245067115199_743665198_9212807_4407396_n.jpg

Også Huggorm jævelen som besøkte oss i hagen, stygge stygge fanten :sint_01: :sint_01: :sint_01:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Heldigvis aldri møtt huggorm med hunden på tur, bare påkjørte.

Et lite tips er å feste en liten bjelle på halsbåndet til hunden, eller på selen på undersiden, er visstnok bevist av noen utenlandske forskere at vibreringen bjellen gir fra seg - misliker huggormen og vil holde seg unna. Verdt et forsøk om man ferdes mye i skog der det er huggorm med hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Renate A: Har du møtt på alle de der i Bærum? Æsj, for noen kryp!

Hatt en del stålorm i hagen på hytten tidligere, men de er jo iallefall ikke farlige.

Ja, desverre er alle disse her i Bærum :(

Det er feks veldig mange ved Dælivannet (der disse bor), ved Østernvann, Burudvann, I skogene ved Skui...egentlig overalt i skogene.

Har erfaring å se mest Buorm ved bekker og vann/sølepytter (de svømmer), huggormen liker seg ved stier med solglimt, i gress og de soler seg på steiner :(

Riktig det du skriver om vibrasjoner, men ofte prøver de ofte å stikke når de kjenner vibrasjoner av bena våre eller labbene til hundene.

Vi ser dem oftest når vi kommer overraskende på dem, eller når de er kalde, da klarer de ikke å stikke av så fort.

Her på Stabekk har jeg ennå ikke sett orm (kanskje ikke så overraskende), men ser ofte Rådyr på morgenen og kvelden som tusler rundt i veiene her, koselig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Ja, desverre er alle disse her i Bærum :(

Det er feks veldig mange ved Dælivannet (der disse bor), ved Østernvann, Burudvann, I skogene ved Skui...egentlig overalt i skogene.

Har erfaring å se mest Buorm ved bekker og vann/sølepytter (de svømmer), huggormen liker seg ved stier med solglimt, i gress og de soler seg på steiner :(

Riktig det du skriver om vibrasjoner, men ofte prøver de ofte å stikke når de kjenner vibrasjoner av bena våre eller labbene til hundene.

Vi ser dem oftest når vi kommer overraskende på dem, eller når de er kalde, da klarer de ikke å stikke av så fort.

Her på Stabekk har jeg ennå ikke sett orm (kanskje ikke så overraskende), men ser ofte Rådyr på morgenen og kvelden som tusler rundt i veiene her, koselig :)

Æsjameg, er jo ikke redd huggormen for min egen del overhodet, men det kan jo tross alt være farlig med våre firbente venner, og kanskje spesielt de mindre.

Har jo ikke bodd akkurat her fryktelig lenge, men heller aldri sett noe annet vilt enn fugler og mus her, haha, jeg som var vant til å se mye rådyr og elg der jeg bodde tidligere, og var også mye grevling fra der vi flyttet fra, men, men, er jo alltid koselig å få øye på. :)

Nå er det jå båndtvang iallefall, så har jo litt kontroll angående ormen, men et bitt kan jo skje utrolig fort med en nysgjerrig snute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De få gangene vi har sett hoggorm på tur, så har vel ikke bikkjene ensa de i det hele tatt, tror jeg? De løper jo rundt og er kørka, som de pleier de, så jeg er ikke spesielt redd for at de skal bli bitt, egentlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene gangen vi har møtt hoggorm (som eg har fått med meg), så løp bikkja forbi i full fart som vanlig. Tror neppe han så den en gang? Hadde til en forandring faktisk kameraet med :) Regner med vi sikkert har vert i nærheten av orm tidligere, uten å ha fått det med oss. Var en smule reddere den gangen vi skremte frem en hjort :P

039.JPG

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...