Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du hatt valp fra samme kombinasjon som før?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Samme kombinasjon? Nei, av samme grunn som jeg heller aldri gjør samme kombinasjon på hundene i avelen. Det blir sjelden SÅ bra andre gangen - det er mest ønsketenkning.. (Unntak finnes) Og motsatt

Jeg hadde glatt tatt en valp fra samme kombinasjon som mine er fra, og x fingrene for at denne ble en mix av de to jeg har eksteriørmessig, dvs Valpis sitt hode og høyde, samt letthet, og Oabbas masse

Om jeg skulle hatt ridgeback - definitivt! Nå kan mye skje med Kovu de neste par årene, men han er en herlig hund på de fleste måter, og de utfordringene vi har med ham er ikke genetisk betinget. Tror

Raseklubben har vel en oversikt/formening?

Raseklubben(e) er et kapittel for seg selv, så det er ikke sikkert.

Men for å være ærlig så synes jeg ikke alderen på de jeg kjenner sine portiser har imponert meg mye. Men det har, når jeg tenker over det, vært sykdommer og uhell som har vært årsaken til det. Alt fra spondylose til PRA og drukningsulykker. Men hadde vært gøy med en oversikt, helt klart. Og Chessea skal bli gammel, hun. Det har jeg bestemt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan heller ikke se hvorfor en repeat skulle være dårligere enn en originalkombinasjon, og kan heller ikke se noe som helst bevis for at det skulle være sånn. Tilbake til spørsmålet så håper jeg jo jeg har noe å bygge videre på når jeg etterhvert starter opp eget oppdrett, så foreløpig må svaret bli nei. På generelt grunnlag ville jeg sagt det kommer helt an på kombinasjon og linjer, er det for meg en veldig spennende kombinasjon så ser jeg ikke bort i fra at jeg ville hatt to helsøsken :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min egen del, som oppdretter, så hadde det nok ikke vært interessant å kjøpe to hunder fra samme kombinasjon. Men jeg skjønner godt at oppdrettere gjør om kombinasjoner dersom de er veldig fornøyde med både temperament, helse og eksteriør.

Jeg vet ikke om jeg kommer til å gjøre om kombinasjoner selv, da jeg er foreløpig fersk som oppdretter. Men foreløpig så tror jeg ikke jeg kommer til å gjøre det, men skal aldri si aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir sjelden SÅ bra andre gangen - det er mest ønsketenkning.. (Unntak finnes)

Jeg er ambivalent til å gjøre kombinasjoner om igjen, fordi jeg har så veldig ofte sett at resultatet ikke blir like bra andre gangen - og om det første gangen blir veldig bra, bør jo det kunne brukes videre i stedet.

Men en gjenparing blir så og si aldri like bra som første utgaven - om den var bra (av en eller annen grunn...)

Jeg er DYPT indignert på Imoutos vegne! :lol:

Men fra spøk til alvor - dersom en har en hund fra kull nr to, mener jeg at det i alle fall blir spesielt viktig å være nøktern og ærlig dersom en vurderer å avle på hunden sin. Dersom kombinasjonen gjentas, er det jo selvsagt fordi den blei ansett for å være såpass bra at det burde lages flere hunder rundt samme genetiske lest, og da er de jo nærliggedne å tru at disse flotte "førsteløperne" går i avl. Jeg er enig med Bernerklubbens vurdering når de velger å se to kull fra samme kombinasjon under ett, og det er jo flott at det kommer såpass mange bra hunder at flere fra et (eller to) kull kan gå avl. Men det blir jo "småsøsknenes" svøpe å leve opp til de flotte hundene fra første gang kombinasjonen blei gjort. Hvis Imouto skal gå i avl, skal det være fordi hun har noe helt unikt og eget å tilføre avlen, som ingen av de flotte søstrene har (og foreløpig ser det meget lovende ut). :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget med at kombinasjonen andre gang ofte blir dårligere er fordi det er knallkombinasjoner som gjøres om igjen - den helt greie kombinasjonen er det sjelden like stort ønske om å gjenta (med mindre det er valpeprodusenter - men nå fokuserer jeg på de oppdretterne som har et mål med sitt virke utover lommeboka). Fallhøyden blir derfor større, og det andre kullet har så mye å leve opp til - og etter min erfaring på min rase er det sjelden at andregangskombinasjonen klarer å innfri. Kullet kan være bra isolert sett, men det står ikke i stil til sine eksepsjonelle storesøsken, og virker derfor enda "dårligere".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Ingenting gale med verken mor eller far, de er begge vakre hunder med bra mentalitet. Men jeg syns det er spennende å prøve noe nytt.

Blondie er kjempe vakker hun også, jeg har vært veldig heldig eksteriørmessig med henne. Men jeg føler hun mangler litt av papillon "dillene". Jeg vet ikke om det er pga kombinasjonen eller oppdragelsen, men papilloner skal liksom være tullete, morsomme, hoppende, dansende, svevende ting som leker seg gjennom alt :wub: Blondie er noen av disse tingene, men ikke alt. Når jeg ser andre papilloner så tenker jeg "en sånn papillon var det det jeg ville ha". Det er vanskelig å forklare, det er liksom bare noe jeg føler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Ingenting gale med verken mor eller far, de er begge vakre hunder med bra mentalitet. Men jeg syns det er spennende å prøve noe nytt.

Blondie er kjempe vakker hun også, jeg har vært veldig heldig eksteriørmessig med henne. Men jeg føler hun mangler litt av papillon "dillene". Jeg vet ikke om det er pga kombinasjonen eller oppdragelsen, men papilloner skal liksom være tullete, morsomme, hoppende, dansende, svevende ting som leker seg gjennom alt :wub: Blondie er noen av disse tingene, men ikke alt. Når jeg ser andre papilloner så tenker jeg "en sånn papillon var det det jeg ville ha". Det er vanskelig å forklare, det er liksom bare noe jeg føler.

Finnes jo papilloner som er mere down to earth også :) Heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes jo papilloner som er mere down to earth også :) Heldigvis.

Kjedelig! Jeg ønsker meg en skikkelig dille-papillon :wub: Holdt en av hundene til en oppdretter på en utstilling for litt siden, så hadde de noen dusker på enden av utstillingsbåndet, så begynte papillonen å ha vill dra kamp med den, skikkelig ivrig og herlig :wub: Ble helt sjarmert, jeg!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjedelig! Jeg ønsker meg en skikkelig dille-papillon :wub: Holdt en av hundene til en oppdretter på en utstilling for litt siden, så hadde de noen dusker på enden av utstillingsbåndet, så begynte papillonen å ha vill dra kamp med den, skikkelig ivrig og herlig :wub: Ble helt sjarmert, jeg!

Leja i et nøtteskall! Hehe. Jeg har jo sagt hun er til utlån. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Kort sagt.

Ikke var foreldrene spesielt imponerende på noe vis, selv om de var greie nok. Men jeg ville aldri hatt noe med den hobbyoppdretteren å gjøre igjen (det var det første kullet hennes).

Sånn er det med den saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellie; moren har seperasjonsangst og er redd mennesker, og faren er en utstillingscampion som er brukt alt for mye i rasen etter min smak, så nei. Selv om jeg er kjempefornøyd med henne og syntes hun er over gjennomsnittet trenbar for rasen, samt at hun har vokst veldig med alderen og nå egentlig er helt perfekt. :wub:

Balrog; jeg elsker han og begge foreldrene så ja det kunne jeg gjort i teorien.

(Men det er jo bare Balrog som er Balrog, så en forsøksvis erstatter hadde jo bare blitt rart. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det ville jeg ikke.

Skal ikke påstå at det ble undersøkt noe voldsomt når jeg skulle skaffe han (viste ikke hva dogweb var fornoe en gang). Han er fin og flott og alt det der, men har PL grad 1 og er litt for liten.

Blir uansett ikke en JS til på meg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hva skal man si? Man får jo aldri igjen DEN hunden liksom, selv om samme foreldre brukes omigjen...

Babs: Eksteriørt og helsemessig ville jeg definitivt gått for samme HUND igjen, men jeg synes nok kullet som helhet - og Babs som enkelthund - var for veike mentalt til at jeg ville hatt samme kombinasjon igjen. Stort sett har det nok vært greie hunder å ha - men ikke helt det jeg er ute etter pr i dag. Jeg hadde nok ikke sagt nei takk til valp etter hennes pappa igjen - han var en fantastisk hund og hadde mange fantastiske avkom i andre kombinasjoner, men sammen med Lotta ble det vel ikke sånn 100% bra egentlig.

Willy: Jeg ville svært gjerne hatt hans mammas arbeidskapasitet og pappans eksteriør igjen, men i akkurat den kombinasjonen så har nok mamma'n preget avkommene vel mye med sitt eksteriør også *ler*, og hun var ingen høydare i mine øyne. Bra bevegelser og overlinje, men mange eksteriøre detaljer som skulle vært bedre. Willy er antakelig den av hans pappas avkom som faktisk er minst lik sin pappa eksteriørt og mentalt *ler*. Jeg er dog veldig glad han ikke har arvet pappans arbeidsvilje - den er omtrent fraværende, så jeg er jo redd for at en ny valp med samme pappa IKKE vil ha samme humør og arbeidsvilje og -evne som det Willy har og som jeg setter så stor pris på hos Willy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt svar er ja.

Hermes har herlig temperament og er en nydelig hund, søsknene gjør det veldig bra på utstilling. Både moren og faren har hatt andre vellykkede kull. Hermes er krypt, -det er ganske vanlig i rasen. Jeg skulle selvfølgelig ønske at han ikke var det, men ellers har jeg ingenting å utsette.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva kunne du tenke deg?

En valp fra samme kombinasjon (både mor og far) som den hunden du har fra før? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Kunne kun tenke seg valp med samme mor?

Kunne kun tenke seg valp med samme far?

Hvis du ikke ville ha hatt noen av de alternativene over, hvorfor ønsker du ikke det?

Dersom kombinasjonen til Cane hadde blitt gjort om igjen, så hadde jeg kjøpt ja - uten tvil. Det kommer dog ikke til å skje, faren døde nettopp og moren er vel omtrent 10 år gammel snart. Jeg har imidlertid kjøpt ei tispe etter moren, hvor faren en halvbror av Cane (farssiden til Cane), så det blir vel omtrent så nær man kan komme. Jeg er meget fornøyd med det jeg har sett så langt i den tispen, hun har mange av de gode kvalitetene jeg så i Cane samt slekten hans. Jeg er veldig, veldig takknemlig for at jeg har rett til kull på den tispen, spesielt med tanke på at Cane ble borte så alt for tidlig.

Ida sin kombinasjon kunne jeg glatt kjøpt etter dersom jeg ville ha en trenings/-konkurransehund, men sett fra et avlssynspunkt så trenger jeg jo ikke en tispe med nøyaktig samme stamtavla som hun jeg allerede har. :)

Så har jeg jo hatt et par hunder til, jeg hadde ikke kjøpt verken av kombinasjonen til Zofia eller Nik. Førstnevnte var en gjeng med veldig trivelige hunder, men diverse helseproblemer på linjene samt fraværende arbeidsvile og samarbeidslyst gjør at det negative ikke veies opp av det positive i mine øyne. Når det gjelder Nik, så var hun en fantastisk treningshund og pen nok var hun og, men det hjelper jo ikke når helsa ikke holder, så jeg hadde nok ikke kjøpt der heller.

Jeg er fornøyd med de to tispene jeg har mulighet til å ha kull på nå, så jeg synes jeg har vært heldig med de. 2 av 4 innkjøpte tisper er jo bra, jeg er kresen, så det var ingen selvfølge. :) Så gjenstår det å se hva de gir videre. Jeg ser ikke for meg at jeg selv kommer til å kjøre samme kombinasjon flere ganger, men man skal aldri si aldri.

I løpet av sommeren skjer det en del ting som gjør at jeg kan finne meg selv som eier av to tisper som ikke kan brukes i avl, og jeg vil dermed se etter ny valp fra annet steds - og da vil linjene til de to jeg har være særdeles interessante å se på, fordi de representerer mye jeg liker - med mindre det dukker opp kunnskap om noe som overhode ikke bør brukes videre i avl på linjene.

Kan jeg spørre hvorfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre hvorfor?

Selvfølgelig.

Til sommeren skal X'en leases ut til sin oppdretter. Hvis det blir keisersnitt da, har hun hatt to snitt og skal ikke brukes videre i avl. Jeg forventer ikke keisersnitt, og hennes slekt har hatt lette fødsler. Men jeg tar ingenting for gitt, og holder muligheten åpen for worst case scenario.

Til sommeren skal Foenix og søsken røntgenfotograferes, og de resultatene vil åpenbart ha avgjørende betydning for hvorvidt jeg kan planlegge hennes første kull eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne ikke tenkt meg valp igjen fra samme kombinasjon ..

Begge foreldre er supre , men sammen ble ikke resultat helt som man håpet ...

Valp fra samma oppdretter blir det væl , men ikke fra de samme linjene som jeg nå ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...