Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du hatt valp fra samme kombinasjon som før?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Samme kombinasjon? Nei, av samme grunn som jeg heller aldri gjør samme kombinasjon på hundene i avelen. Det blir sjelden SÅ bra andre gangen - det er mest ønsketenkning.. (Unntak finnes) Og motsatt

Jeg hadde glatt tatt en valp fra samme kombinasjon som mine er fra, og x fingrene for at denne ble en mix av de to jeg har eksteriørmessig, dvs Valpis sitt hode og høyde, samt letthet, og Oabbas masse

Om jeg skulle hatt ridgeback - definitivt! Nå kan mye skje med Kovu de neste par årene, men han er en herlig hund på de fleste måter, og de utfordringene vi har med ham er ikke genetisk betinget. Tror

Raseklubben har vel en oversikt/formening?

Raseklubben(e) er et kapittel for seg selv, så det er ikke sikkert.

Men for å være ærlig så synes jeg ikke alderen på de jeg kjenner sine portiser har imponert meg mye. Men det har, når jeg tenker over det, vært sykdommer og uhell som har vært årsaken til det. Alt fra spondylose til PRA og drukningsulykker. Men hadde vært gøy med en oversikt, helt klart. Og Chessea skal bli gammel, hun. Det har jeg bestemt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan heller ikke se hvorfor en repeat skulle være dårligere enn en originalkombinasjon, og kan heller ikke se noe som helst bevis for at det skulle være sånn. Tilbake til spørsmålet så håper jeg jo jeg har noe å bygge videre på når jeg etterhvert starter opp eget oppdrett, så foreløpig må svaret bli nei. På generelt grunnlag ville jeg sagt det kommer helt an på kombinasjon og linjer, er det for meg en veldig spennende kombinasjon så ser jeg ikke bort i fra at jeg ville hatt to helsøsken :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min egen del, som oppdretter, så hadde det nok ikke vært interessant å kjøpe to hunder fra samme kombinasjon. Men jeg skjønner godt at oppdrettere gjør om kombinasjoner dersom de er veldig fornøyde med både temperament, helse og eksteriør.

Jeg vet ikke om jeg kommer til å gjøre om kombinasjoner selv, da jeg er foreløpig fersk som oppdretter. Men foreløpig så tror jeg ikke jeg kommer til å gjøre det, men skal aldri si aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir sjelden SÅ bra andre gangen - det er mest ønsketenkning.. (Unntak finnes)

Jeg er ambivalent til å gjøre kombinasjoner om igjen, fordi jeg har så veldig ofte sett at resultatet ikke blir like bra andre gangen - og om det første gangen blir veldig bra, bør jo det kunne brukes videre i stedet.

Men en gjenparing blir så og si aldri like bra som første utgaven - om den var bra (av en eller annen grunn...)

Jeg er DYPT indignert på Imoutos vegne! :lol:

Men fra spøk til alvor - dersom en har en hund fra kull nr to, mener jeg at det i alle fall blir spesielt viktig å være nøktern og ærlig dersom en vurderer å avle på hunden sin. Dersom kombinasjonen gjentas, er det jo selvsagt fordi den blei ansett for å være såpass bra at det burde lages flere hunder rundt samme genetiske lest, og da er de jo nærliggedne å tru at disse flotte "førsteløperne" går i avl. Jeg er enig med Bernerklubbens vurdering når de velger å se to kull fra samme kombinasjon under ett, og det er jo flott at det kommer såpass mange bra hunder at flere fra et (eller to) kull kan gå avl. Men det blir jo "småsøsknenes" svøpe å leve opp til de flotte hundene fra første gang kombinasjonen blei gjort. Hvis Imouto skal gå i avl, skal det være fordi hun har noe helt unikt og eget å tilføre avlen, som ingen av de flotte søstrene har (og foreløpig ser det meget lovende ut). :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget med at kombinasjonen andre gang ofte blir dårligere er fordi det er knallkombinasjoner som gjøres om igjen - den helt greie kombinasjonen er det sjelden like stort ønske om å gjenta (med mindre det er valpeprodusenter - men nå fokuserer jeg på de oppdretterne som har et mål med sitt virke utover lommeboka). Fallhøyden blir derfor større, og det andre kullet har så mye å leve opp til - og etter min erfaring på min rase er det sjelden at andregangskombinasjonen klarer å innfri. Kullet kan være bra isolert sett, men det står ikke i stil til sine eksepsjonelle storesøsken, og virker derfor enda "dårligere".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Ingenting gale med verken mor eller far, de er begge vakre hunder med bra mentalitet. Men jeg syns det er spennende å prøve noe nytt.

Blondie er kjempe vakker hun også, jeg har vært veldig heldig eksteriørmessig med henne. Men jeg føler hun mangler litt av papillon "dillene". Jeg vet ikke om det er pga kombinasjonen eller oppdragelsen, men papilloner skal liksom være tullete, morsomme, hoppende, dansende, svevende ting som leker seg gjennom alt :wub: Blondie er noen av disse tingene, men ikke alt. Når jeg ser andre papilloner så tenker jeg "en sånn papillon var det det jeg ville ha". Det er vanskelig å forklare, det er liksom bare noe jeg føler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Ingenting gale med verken mor eller far, de er begge vakre hunder med bra mentalitet. Men jeg syns det er spennende å prøve noe nytt.

Blondie er kjempe vakker hun også, jeg har vært veldig heldig eksteriørmessig med henne. Men jeg føler hun mangler litt av papillon "dillene". Jeg vet ikke om det er pga kombinasjonen eller oppdragelsen, men papilloner skal liksom være tullete, morsomme, hoppende, dansende, svevende ting som leker seg gjennom alt :wub: Blondie er noen av disse tingene, men ikke alt. Når jeg ser andre papilloner så tenker jeg "en sånn papillon var det det jeg ville ha". Det er vanskelig å forklare, det er liksom bare noe jeg føler.

Finnes jo papilloner som er mere down to earth også :) Heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes jo papilloner som er mere down to earth også :) Heldigvis.

Kjedelig! Jeg ønsker meg en skikkelig dille-papillon :wub: Holdt en av hundene til en oppdretter på en utstilling for litt siden, så hadde de noen dusker på enden av utstillingsbåndet, så begynte papillonen å ha vill dra kamp med den, skikkelig ivrig og herlig :wub: Ble helt sjarmert, jeg!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjedelig! Jeg ønsker meg en skikkelig dille-papillon :wub: Holdt en av hundene til en oppdretter på en utstilling for litt siden, så hadde de noen dusker på enden av utstillingsbåndet, så begynte papillonen å ha vill dra kamp med den, skikkelig ivrig og herlig :wub: Ble helt sjarmert, jeg!

Leja i et nøtteskall! Hehe. Jeg har jo sagt hun er til utlån. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Kort sagt.

Ikke var foreldrene spesielt imponerende på noe vis, selv om de var greie nok. Men jeg ville aldri hatt noe med den hobbyoppdretteren å gjøre igjen (det var det første kullet hennes).

Sånn er det med den saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellie; moren har seperasjonsangst og er redd mennesker, og faren er en utstillingscampion som er brukt alt for mye i rasen etter min smak, så nei. Selv om jeg er kjempefornøyd med henne og syntes hun er over gjennomsnittet trenbar for rasen, samt at hun har vokst veldig med alderen og nå egentlig er helt perfekt. :wub:

Balrog; jeg elsker han og begge foreldrene så ja det kunne jeg gjort i teorien.

(Men det er jo bare Balrog som er Balrog, så en forsøksvis erstatter hadde jo bare blitt rart. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det ville jeg ikke.

Skal ikke påstå at det ble undersøkt noe voldsomt når jeg skulle skaffe han (viste ikke hva dogweb var fornoe en gang). Han er fin og flott og alt det der, men har PL grad 1 og er litt for liten.

Blir uansett ikke en JS til på meg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hva skal man si? Man får jo aldri igjen DEN hunden liksom, selv om samme foreldre brukes omigjen...

Babs: Eksteriørt og helsemessig ville jeg definitivt gått for samme HUND igjen, men jeg synes nok kullet som helhet - og Babs som enkelthund - var for veike mentalt til at jeg ville hatt samme kombinasjon igjen. Stort sett har det nok vært greie hunder å ha - men ikke helt det jeg er ute etter pr i dag. Jeg hadde nok ikke sagt nei takk til valp etter hennes pappa igjen - han var en fantastisk hund og hadde mange fantastiske avkom i andre kombinasjoner, men sammen med Lotta ble det vel ikke sånn 100% bra egentlig.

Willy: Jeg ville svært gjerne hatt hans mammas arbeidskapasitet og pappans eksteriør igjen, men i akkurat den kombinasjonen så har nok mamma'n preget avkommene vel mye med sitt eksteriør også *ler*, og hun var ingen høydare i mine øyne. Bra bevegelser og overlinje, men mange eksteriøre detaljer som skulle vært bedre. Willy er antakelig den av hans pappas avkom som faktisk er minst lik sin pappa eksteriørt og mentalt *ler*. Jeg er dog veldig glad han ikke har arvet pappans arbeidsvilje - den er omtrent fraværende, så jeg er jo redd for at en ny valp med samme pappa IKKE vil ha samme humør og arbeidsvilje og -evne som det Willy har og som jeg setter så stor pris på hos Willy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt svar er ja.

Hermes har herlig temperament og er en nydelig hund, søsknene gjør det veldig bra på utstilling. Både moren og faren har hatt andre vellykkede kull. Hermes er krypt, -det er ganske vanlig i rasen. Jeg skulle selvfølgelig ønske at han ikke var det, men ellers har jeg ingenting å utsette.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva kunne du tenke deg?

En valp fra samme kombinasjon (både mor og far) som den hunden du har fra før? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Kunne kun tenke seg valp med samme mor?

Kunne kun tenke seg valp med samme far?

Hvis du ikke ville ha hatt noen av de alternativene over, hvorfor ønsker du ikke det?

Dersom kombinasjonen til Cane hadde blitt gjort om igjen, så hadde jeg kjøpt ja - uten tvil. Det kommer dog ikke til å skje, faren døde nettopp og moren er vel omtrent 10 år gammel snart. Jeg har imidlertid kjøpt ei tispe etter moren, hvor faren en halvbror av Cane (farssiden til Cane), så det blir vel omtrent så nær man kan komme. Jeg er meget fornøyd med det jeg har sett så langt i den tispen, hun har mange av de gode kvalitetene jeg så i Cane samt slekten hans. Jeg er veldig, veldig takknemlig for at jeg har rett til kull på den tispen, spesielt med tanke på at Cane ble borte så alt for tidlig.

Ida sin kombinasjon kunne jeg glatt kjøpt etter dersom jeg ville ha en trenings/-konkurransehund, men sett fra et avlssynspunkt så trenger jeg jo ikke en tispe med nøyaktig samme stamtavla som hun jeg allerede har. :)

Så har jeg jo hatt et par hunder til, jeg hadde ikke kjøpt verken av kombinasjonen til Zofia eller Nik. Førstnevnte var en gjeng med veldig trivelige hunder, men diverse helseproblemer på linjene samt fraværende arbeidsvile og samarbeidslyst gjør at det negative ikke veies opp av det positive i mine øyne. Når det gjelder Nik, så var hun en fantastisk treningshund og pen nok var hun og, men det hjelper jo ikke når helsa ikke holder, så jeg hadde nok ikke kjøpt der heller.

Jeg er fornøyd med de to tispene jeg har mulighet til å ha kull på nå, så jeg synes jeg har vært heldig med de. 2 av 4 innkjøpte tisper er jo bra, jeg er kresen, så det var ingen selvfølge. :) Så gjenstår det å se hva de gir videre. Jeg ser ikke for meg at jeg selv kommer til å kjøre samme kombinasjon flere ganger, men man skal aldri si aldri.

I løpet av sommeren skjer det en del ting som gjør at jeg kan finne meg selv som eier av to tisper som ikke kan brukes i avl, og jeg vil dermed se etter ny valp fra annet steds - og da vil linjene til de to jeg har være særdeles interessante å se på, fordi de representerer mye jeg liker - med mindre det dukker opp kunnskap om noe som overhode ikke bør brukes videre i avl på linjene.

Kan jeg spørre hvorfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre hvorfor?

Selvfølgelig.

Til sommeren skal X'en leases ut til sin oppdretter. Hvis det blir keisersnitt da, har hun hatt to snitt og skal ikke brukes videre i avl. Jeg forventer ikke keisersnitt, og hennes slekt har hatt lette fødsler. Men jeg tar ingenting for gitt, og holder muligheten åpen for worst case scenario.

Til sommeren skal Foenix og søsken røntgenfotograferes, og de resultatene vil åpenbart ha avgjørende betydning for hvorvidt jeg kan planlegge hennes første kull eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne ikke tenkt meg valp igjen fra samme kombinasjon ..

Begge foreldre er supre , men sammen ble ikke resultat helt som man håpet ...

Valp fra samma oppdretter blir det væl , men ikke fra de samme linjene som jeg nå ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...