Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og sofa!


Ane
 Share

Recommended Posts

Ja, vi kjøpte jo en tøysofa, da vi flyttet hit i slutten av desember, og ser tydelig at det ikke var et sjakktrekk når Nora får være i sofaen også. Den er nå full i nupper.

Derfor lurer vi nå på om vi skal selge denne sofaen, og kjøpe en skinnsofa, men da lurer jeg på noen ting. Vil ikke klør lage merker og riper i skinnet? Andre negative ting med skinn og hund i sofa? Gidder ikke kjøpe en dyr skinnsofa, om det likevel blir tydelige ødeleggelser.

Hvilken sofa har dere, som har hunden i sofaen? Bra, dårlig med den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte en billig skinnsofa fra IKEA som har tykt og slitesterkt skinn. Den har det vært hund(er) oppi daglig over flere år, og det er ikke ett eneste merke på den. Jeg har også hatt en god del hundebesøk, og her er det ingen forbud mot å leke i sofaen heller.. Jeg kan ikke si annet enn at det har vært super kvalitet på den skinnsofaen ;)

Jeg vil nok aldri gå tilbake til tøysofa igjen så lenge jeg har hund (eller barn). For det er bare å ta en fuktig klut, så er sofaen god som ny igjen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tøysofa(er) og hundene får lov å ligge i alle, ikke noe problem med nupper. Vi har kun kjøpt brukte sofaer så hva de egentlig kosta som ny/merke vet jeg ikke. Hadde en billig skinnsofa for noen år siden, den ble stygg på 1-2 år, og da hadde jeg bare en hund.

Jeg synes det er kjekt med tøysofa, de er enkle å støvsuge og om (eh, NÅR) de blir møkkete er det bare å ta av trekket å putte i maskina.

Forldrene mine igjen har en 20 år gammel skinnsofa som har holdt seg helt utrolig bra, og den har overlevd et par hunder den også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en buesofa i tøy, som stod her når jeg flyttet inn.... Teo er mye i sofa'n, men jeg bruker tepper, så det ikke blir så mye slitasje på selve sofa'n.... Men jeg ønsker meg skinnsofa, men har ikke råd til det akkurat nå... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpte en ganske billig sofa fra IKEA med overflate i skinn, den tålte veldig godt klør og diverse bruk av hund og katt. Nå har vi kjøpt en dyrere skinnsofa fra Bolia som har et veldig sterkt og solid skinn. Denne skinntypen blir ikke kald og klam slik billigere skinn kan bli, men jeg synes den lettere får flekker på seg enn sofaen fra IKEA. Håret ble heller ikke liggende i den sofaen slik det blir i Bolia-sofaen, den hadde mer glattere skinn. Men det ble lettere riper i den og den var kald og klam, men var egentlig veldig fornøyd med den sofaen. Bolia-sofaen har jeg ikke sett antydning til riper i, men nå har vi bare hatt den i et halvt år.

Skinnsofaer må behandles jevnlig, det var det eneste negative selgeren på Bolia hadde å si om skinnsofaer. At de trenger mer vedlikehold. Men stoffsofaer må støvsuges ofte, så jeg synes det går opp i opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en arva svart skinnsofa. Skinn blir egentlig litt kult når det er slitt. Min er ikke kul og heller ikke så veldig slitt. Her hopper tre hunder (minst) opp og ned som det passer dem. Sofaen er ikke ny på noen måte. Må ha skinn. Det puster.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, vår tøysofa har fått kjempe masse små nupper. Ikke pent! Ses ikke kjempe godt, men jeg tror vi burde hatt skinn istedet, om det er greiere.

Får se om vi kommer over en brukt skinnsofa til en grei pris! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en svart skinnsofa fra IKEA og det er det beste i hele verden! Ingen hundehår som sitter fast, bare å dra støvsugeren eller en klut over, så er den gullende ren uansett hva man søler på den! Siden jeg leier og møblene ikke er mine har jeg lagt flispledd på hundedelen, og han foretrekker egentlig det framfor det kalde skinnet. Trur egentlig ikke det ville blitt særlig skrapet opp så lenge klørne er korte og hunden er stor nok til å hoppe ordentlig opp og ned :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er tøy eller skinn spiller ikke så stor rolle, det som er interessant er kvaliteten. Og høy kvalitet er ikke nødvendigvis den dyreste heller, så det er sagt.

Jeg har to tøysofaer som er 7 år gamle, og begge er helt nuppefrie.

Signeres. Jeg har tøysofa fra Skeidar, som var den billigste de hadde da vi kjøpte for sikkert 8-9 år siden. Men stoffet var klassifisert "hard bruk", og den sofaen er faktisk ganske fin ennå. Putene man sitter på er ikke helt som nye, men stoffet er knapt slitt. Utrolig kjekt å hive trekkene i vask når det trengs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min sofa koster 4000,- på Jysk og jeg elsker den! Den er faktisk nedsatt til 2800,- frem til 24. mars :) Perfekt hundesofa, og overraskende god å sitte i mtp prisen.

Det er ikke ekte skinn, og den tåler godt hundeklørne fra mine tre :)

Har hatt den i snart ett år og det er ingen riper i den etc.

http://resources.jys...611008/WEB/1003

53_-963983352_hoved.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mikrofibersofa med avtagbart/vaskbart trekk, genialt! Har hatt sofaen i 6-7 år og hunden i snart 3 (i tillegg til to katter i snart 5 år), og ser ingen grunn til å skifte ut sofaen i noen naer fremtid. Sofaen er i tillegg lys beige..

Jeg hadde ikke giddet bruke penger på dyr skinnsofa når man skal la hunden vaere i sofaen, da hadde jeg i så fall heller gått for en billigere skinnkopi.

Edit: Sånn sofa har jeg, IKEA Tylösand:

42611.jpg

Edit2: Har vasket trekkene 3 ganger tror jeg, så er ikke sånn at de trengs vaskes i hytt og pine heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min sofa koster 4000,- på Jysk og jeg elsker den! Den er faktisk nedsatt til 2800,- frem til 24. mars :) Perfekt hundesofa, og overraskende god å sitte i mtp prisen.

Det er ikke ekte skinn, og den tåler godt hundeklørne fra mine tre :)

Har hatt den i snart ett år og det er ingen riper i den etc.

http://resources.jys...611008/WEB/1003

53_-963983352_hoved.jpg

Den har jeg lett etter! Må ha! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har i grunnen altid hatt skinnsofa og hund og ja det kommer det fortsatt til å være hos meg. Den første var kjøpt brukt (hadde den i ca 15 år) og den andre har levd her i ti år i hvertfall den holder seg bra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har skinnsofa fra skeidar, betalte vel en pakkepris på 7000,- ca for. 4 år siden, jeg hadde håpet det skulle blir riper og div i den når vi fikk Leo, jeg vil nemlig ha ny siden vi flyttet, men neida, den tåler raptusser, beintygging, klør, og når han kommer i rasende fart, våt og skitten og legger seg til rette i sofaen, er det bare å tørke over med en klut etterpå ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en skinnsofa som jeg kjøpte på Skeidar for maaange år siden, den er nesten like fin.

Har et pledd på sitte delen og Chicka ligger rolig i sofaen når hun ligger her.

Chicka og en Dalmis kamerat fikk skikkelig raptus oppi sofaen en gang uten at de fikk lov til det, den tålte det også, fikk et par riper, men ikke sånne stygge, heldigvis.

(her ligges det rolig i sofaen, er ikke lov å leke oppi den)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på riper hjelper det og om du filer kantene på klørne etter du klipper så de ikke har skarpe kanter. Brukte teppe over der hundene lå tidligere, men nå når en har fått påvist allergi er ikke det lenger en så veldig god ide. Men sliter man ikke med det er jo det en mulig løsning og, her har de ihvertfall stort sett sine favorittplasser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi en sofa som var ganske dyr, da vi rett og slett ikke fant noe billigere som vi likte.

Kvaliteten har vist seg å være super.

Kan se ripete ut om hundene har herja med nyklipte klør, men om man tørker over med en klut forsvinner ripene.

Synes det er praktisk med skinn når man har 4 hunder.

Før denne hadde vi to rimelige 3-setere i stoff.

De hadde vaskbart trekk, og makan til slitesterk sofa skal man lete lenge etter.

Jeg vaska de OFTE i maskinen gjennom mange år, og da vi bytta den ut gav vi de til søstra mi.

Nå må de vel være rundt 10-12 år gamle, og det er jammen ikke mye slitasje å spore.

Farven på trekkene er også fortsatt lik den delen av sofaen som aldri har vært i vaskemaskinen.

Så billig er ikke alltid dårlig nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...