Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og barn sammen alene


Akita
 Share

Recommended Posts

Lar dere hund og barn være sammen alene? Isåfall hvor lenge og hvor store må barna være?

Eg lar Akita være sammen med min bestevennines datter på 1 og et halvt. ( selvfølgelig når vi er på besøk der, og det er greit for moren.)

Vi sitter i stuen og de løper frem og tilbake og gjerne inn på rommet hennes. Når vi ser inn til de på rommet, kan de gjerne ligge i sengen samme og se på pippi.

Bare lurer på hvor deres grenser går?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke mer enn jeg ikke kan unngå.. Dvs, gjør jeg noe på kjøkkenet og Ask og Mozza dilter ut i stua så nekter jeg de ikke, men jeg hører etter hva de driver med, og jeg sjekker ca hvert minutt.

Ask er en mammadilter som liker å " hjelpe til" så det skjer svært sjelden..

Når han legger seg pleier hun å legge seg sammen med han, men selv om han sover sjekker jeg ofte da også.

Hun er aldri alene med søskenbarna.

Jeg stoler på bikkja, men ikke på unger og enda mindre på barn som ikke kjenner spillereglene like godt som Ask.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv ikke barn, men har veninner som har og jeg lar aldri Nitro være alene med dem. Han er så stor at de har ingen sjangs å ha kontroll på han. Så jeg er ganske forsiktig med barn rundt hund. Nitro har ofte lyst å leke med dem og så er han fæl til å dytte med kroppen for å få oppmerksomhet og når han er ivrig. Det blir en skikkelig kroppstakling for små mennesker. Og så er det den store piska som lett kan slå dem i ansiktet. Så han er ikke så barnevennlig, selv om han er vennlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, har aldri tenkt over det siden vi har åpen kjøkken stue gang løsning, og soverommene har alltid dørene oppe, og jeg kan se inn til alle soverommene fra både kjøkken stue og gang ;) Hundene mine dilter etter meg, så har aldri vært noe issues. Oliver dilter etter Soph, men det er jo ikke noe sted de kan være alene, hehe. Jeg har alltid alle hundene løse, og Soph på gulvet- Og følger ikke med haukeblikk, det gjør jeg ikke- Men jeg er her :)

MEN jeg hadde aldri latt de være alene, eller hatt den friheten med andre barn som de har med Soph. Aldri. Fordi Sophia har vært endel av gjengen her hjemme fra dag 1, hun leser kroppspråket dems bedre enn det vi voksne gjør, de har en kommunikasjon seg imellom og hun vet hvordan behandle dem. Det stoler jeg ikke på at andre barn vet, så hundene kommer aldri til å få lov til å være alene med barn som ikke er mine egne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

MEN jeg hadde aldri latt de være alene, eller hatt den friheten med andre barn som de har med Soph. Aldri. Fordi Sophia har vært endel av gjengen her hjemme fra dag 1, hun leser kroppspråket dems bedre enn det vi voksne gjør, de har en kommunikasjon seg imellom og hun vet hvordan behandle dem. Det stoler jeg ikke på at andre barn vet, så hundene kommer aldri til å få lov til å være alene med barn som ikke er mine egne.

Det er jeg helt enig i. Jeg ser at Ask som er hundevant ( og godt oppdratt av en Jrt * kremt* ) har en helt annen oppførsel rundt bikkja en feks nevøen min som er 4 år eldre og ikke vant med hund. Han er faktisk flinkere med hund enn de fleste voksne jeg kjenner ( Ask altså, ikke nevøen, han er håpløs )

Her blir det heller aldri til at de er " alene" av den enkle grunn at leiligheten er liten og soveromsdørene er lukket hver gang de ikke er i bruk. Tror faktisk aldri Ask har vært alene på rommet sitt, han har ingen interesse av å være der jeg ikke er. Ikke bikkja heller...

Rævdiltere, begge to..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Mine har aldri fått være alene med små barn - eldre barn (10 år pluss) har nok hendt, men aldri yngre. Og jeg ville aldri i verden la en halvannet år gammel unge være alene og ute av syne med min hund. Og det til tross for at de er snille mine hunder altså - men aldri i verden.

Er jeg på besøk hos folk med barn så sitter bikkjene i bilen, alternativt ligger der vi er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lar dere hund og barn være sammen alene? Isåfall hvor lenge og hvor store må barna være?

....

Bare lurer på hvor deres grenser går?

Jeg lar barn og hund være alene hjemme kanskje en time en sjelden gang i blant hvis jeg skal noe, fordi gutten er 11 år og stor nok nå.

Vanskelig å si hvor jeg ville satt grensen, men 6-7 år kanskje? Føler at barn under skolealder ikke er "pålitelige" i hva de kan få av innfall osv, så et så lite barn ville jeg ikke latt være alene uten tilsyn med en hund. Alene hjemme med hunden (altså ikke med meg i et annet rom f.eks.) ville jeg ikke hatt dem før barnet var minst 10 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri latt Yaris være alene med søskenbarna mine på 4-6år, men det er fordi han kan være veldig røff og brå, Chico hadde jeg ikke hatt noe betenkeligheter med, han er snill som dagen er lang.

Iver ville jeg heller aldri latt være alene med dem, selvom han er rolig og snill.. han har nemlig en liten usikkerhet (særlig for menn) men en teit aksjon fra barnet kan jo være nok til at han sier ifra, man vet aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en snill og barnevennlig hund, men han overlates aldri alene med barn. I mine øyne ville det gjort meg til både en dårlig mor og en dårlig hundeeier. Barn, spesielt små barn skjønner ikke konsekvenser av egne handllinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk vel i 4. eller 5. klasse da vi fikk familiehund nr. 2. En svær berner sennen som søsteren min og jeg fikk ansvaret for hver dag fram til foreldrene våre kom hjem fra jobben. Det var aldri noe problem det. Vi var veldig hundevante og ansvarlige(når det gjaldt hund).

Det er utrolig stor forskjell på unger, så det er vanskelig å gi noen ordentlig alder på når barnet kan være alene med hunden synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jenta mi på 9 kommer til å være hjemme alene med hunden i ca 1,5 time før jeg kommer hjem fra jobb. Men hun får ikke lov til å ha besøk av venninner foreløpig. Hun går ikke på sfo.

Jeg jobber 50%, 3 dager en uke og 2 dager neste.

Minste på 3 vil jeg ikke stole på, det må bli et par minutter ved dobesøk. Er ikke redd for at hunden skal skade henne, men omvendt. Med det mener jeg uhell nå som liten valp.

Dette er en liten papillon.

Jeg kjenner barna mine godt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke barn selv. Men er en del småbarn i familien. Lar ikke de være alene med hundene, selv om hundene mine elsker barn. Så vet man aldri hva en unge kan finne på, selv i beste mening som hunden kanskje ikke setter pris på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine barn er 11 og 13, og de er ofte alene med hunden. :hug:

Det blir gjerne en time eller to etter skoletid, før de voksne kommer hjem, og det kan være andre ganger hvor barna (naturlig nok) ikke alltid gidder å være med på det vi voksne skal.

De vet godt hvordan de skal oppføre seg rundt hunden, og det har også hendt at de har geleidet ham ut i gangen (hvor han "bor" når han er alene hjemme), hvis de ser at han kan bli litt "gira".

Han kom til oss da han var ett år, og da han ble husvarm, forsøkte han flere ganger å "hoppe" på jentene :huh: (reiste seg på to bein over dem i sofaen f eks). Dette har jentene løst selv, med vår veiledning, selvfølgelig, og det har gått kjempefint. Han er egentlig ikke særlig "barsk", men syntes vel det var på sin plass å teste plasseringen sin i flokken...

Denne hoppingen er det enkelte besøkende venninner som klarer å fremprovosere, men jentene våre har blitt utrolig flinke til å se når det kommer, og klarer faktisk ofte å korrigere ham før han kommer så langt ! :phone:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Her har vi en hund på 8 mndr. og to unger under 3 år.

Her får ikke hunden herje og styre med ungene, verken ute eller inne, og det gjør hun heller ikke. Hun gjør ikke ungene noe, av og til de får seg en suss i ansiktet da ;) Ellers bryr ikke ungene seg så mye om hunden heller, og minste vår er jo bare 9 mndr., så er litt redd for at hunden skal velte henne hvis hun sitter og sånt.

Her kommer de til å være sammen uten at jeg se rpå den 100 % hele tiden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Furbie kom i hus, var jeg 12. Og da var jeg alene hjemme noen timer i starten for å passe valpen så hun ikke skulle trenge å være alene hjemme. :)

Vi var mye alene sammen med hunden når vi kom hjem fra skole og slikt, og det bød aldri på problemer. Nå må det sies at vi hadde regler og retningslinjer for hvordan ting skulle gjøres, og i tillegg hadde vi to katter fra før, så alle barna hadde mye respekt for dyr. Yngste var da 6 år gammel, men hun var aldri HELT alene med hunden uten at jeg var tilstede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var hundene her før ungene ble født, barna er nå 4 og 6 år og hundene 9 og 10 år..

Og ja de er alene i stuen om jeg gjør noe annet i huset, er i dusjen osv. Hvis ikke kunne jeg ikke hatt hunder om jeg skulle holdt dem adskilt hver gang jeg ikke er i samme rom.. MEN de får ikke ha med hundene på rommet alene, de får ikke ha dem innestengt på noe som helst rom. De får ikke forstyrre hundene om de sover eller spiser, og selvsagt ikke gå tur alene, men det er jo aldri situasjoner der barna må være alene med hundene lenge om gangen, de er fortsatt for små til det... i grunn er det blitt en daglig rutine i hvordan det er her hjemme så tenker aldri over det i grunn, ungene er flinke med hundene og motsatt og de lar hverandre stort sett være i fred. Men om vi har besøk av andre barn er jeg mye mer påpasselig.

Men når mine barn er store nok til og være alene hjemme så ser jeg ingen grunn problem med at hunden/e er også hjemme.. men nå kommer det jo selvsagt ann på hva slags hund vi har når dem blir såpass store da. Men det tar vi som det kommer, ungene er iallefall både flink og lese hundene nå og se an situasjoner så regner med dem er mer "utdannet" når dem er så store dem kan være alene hjemme litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke unger, men jeg kommer nok ALDRI til å la ungene være alene med bikkja - samma hvor snill og god den er. Jeg har lest for mange historier om hunder med hjernesvulst som plutselig klikker....

Men det er sånn jeg tenker nå - så får vi se når ungene kommer i hus :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var kjempekategorisk på dette før jeg fikk barn. Det skulle aldri aldri skje, ikke engang om jeg bare skulle tisse. Nå ser jeg an situasjonen. Hun er aldri alene med andres barn, men hun kan være alene med sønnen min innimellom. Sånn typ jeg er på kjøkkenet og de er på stua som i prinsippet er samme rom bare at jeg ikke kan se de. Eller jeg går en kjapp tur på do og har døra åpen. Hun er en fin og trygg hund, og de to har et godt forhold.

Han er aldri alene med andres hunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har hatt hund og barn og vært alene om omsorgen og ja dem har vært alene sammen. HEr var det ikke noe problem, foruten at hunden lærte triks som jeg ikke helt likte. Måtte bytte kjøkkenstoler fordi sønn lærte hunden å hoppe opp på stolene og sette seg der.(stofftrekk er ikke lurt) o. s v. Nei det var heller problemer med andres barn og hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...