Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reagerer bikkja di på å bli bjeffet i fjeset (og hva er ideel reaksjon)?


Recommended Posts

Skrevet

Hva er din ideelle reaksjon fra ei bikkje, om du går tur med den og den blir kjeftet opp av en annen hund som enten passerer dere, kommer uventet på dere fra et hushjørne, som står bundet utenfor et hus o.l?

Hvordan reagerer hunden din i forhold til hva du forventer?

Skrevet

Odin slår nok hardt tilbake, kaster seg over hunden og står over den og kjefter (litt avhengig av den andre hunden om den blir liggende å ta imot kjeft eller om det blir full slåsskamp). Om den andre hunden ikke er for nærme er han faktisk flink til å ignorere, men det kommer litt an på intimsonen den dagen.

Med Kovu avhenger det litt av hva den andre hunden vil. Om den er aggressiv ignorerer og demper han (som er den ideelle reaksjonen etter min mening), om den er usikker eller bare vil leke så hopper han ned i lekestilling og bykser mot hunden mens han lekebrøler.

Skrevet

Zelda (tispe) kjefter litt tilbake, finner ut at det er skummelt og trekker seg. Miro (hanhund) kjefter voldsomt og tror han er langt større og sterkere enn han egentlig er.

Begge svarer, men bare den ene mener noe med det..

Ideelt hadde vært om ingen av dem brydde seg og ignorerte, så sant de ikke blir knøvla. Da er det greit å forsvare seg.

Skrevet

Ideelt ignorerer hunden det, og går videre med meg på tur.

Min hund reagerer forskjellig. Han har latt store schæfere bjeffe ham direkte opp i ansiktet, mens han har luktet på blomster og latt som han ikke ser bjeffedyret. Han har svart med skikkelig bjeffing tilbake til en liten chihuahua (som han forøvrig ikke tåler trynet på - og det er gjensidig). I bånd bjeffer han noen ganger tilbake, eller boffer litt, mens løs kan jeg egentlig ikke huske at han har svart på bjeffing i noe særlig grad.

Skrevet

Blir han bjeffet opp i ansiktet, så hender det han svarer med samme mynt. Men ikke alltid. Er det en hund et stykke unna som bjeffer på han, bryr han seg vanligvis ikke...

Skrevet

Mine reagerer veeeldig forskjellig. Er de alene ser de som oftest litt forvirret ut før de tusler videre. Tia blir også litt småstresset og vil leke - uansett om det er kjefting eller gledesbjeff den andre kommer med. Litt naiv, hun. Men er de sammen kan det hende de svarer med å kjefte tilbake. Andre ganger bryr de seg ikke overhodet. Det kommer veldig an på situasjonen.

Skrevet

Har en som ignorerer og går rett forbi, og etterpå ser på meg og boffer et lite *huffameg* boff. Den andre løfter hodet og begynner å trippe, og er nysgjerrig på hva som skjer, men går forbi uten å måtte trekkes med el. Er fornøyd med begge deler jeg.

Skrevet

Min ser litt smått forvirra ut og ser nysgjerrig på den andre hunden før han blir med meg videre. Det hender dog han piper litt idet vi går videre, jeg tok han da tross alt vekk fra en potensiell ny bestevenn.. (dumsnill hund? Aldri). Jeg er kjempefornøyd med denne reaksjonen, min rase er kjent for å være en iherdig bjefferase, og min fjortis på 10 mnd har enda ikke oppdaget at bjeffing er gøy - og slik har jeg tenkt til å fortsette å ha det!

Skrevet

Kommer litt ann på den andre hunden, men Nilo blir som regel ivrig og bjeffer tilbake, vil gjerne begynne å leke, og leggger seg i leke posisjon. Lille fjortisen min :teehe: Har ærligtalt ikke vært så flink å trent på forbipassering, men mer på sosialisering.

Jeg mener at den ideele reaksjonen er at hunden ska følge etter deg, kan gjerne se på den andre hunden, men ikke svare. Heller ignorere.

Skrevet

Leo ble knurra på av en hund som var løs i dag, han så litt rart på den som knurra, unngikk den og prøvde å leke med den andre som var der som ikke knurra på han. Vi gikk videre, da sutra han litt (som han alltid gør når vi går videre fra det han tror er hans nye venner) Ble egentlig overasket over at han ikke begynte å bjeffe, han har hatt en tedens tildet de siste mnd, men har plutselig blitt litt voksen for slikt, håper den trenden fortsetter :) el

Skrevet

Joya sine ører flyr bakover, som at den andre hunden bjeffer med så mye kraft som man ser på tegnefilm :lol: Også er halen høyt til vær. Litt sånn "hvis du ikke tar deg sammen så flyr jeg på deg, men du er litt skummel".

Blondie ville sikkert bjeffet tilbake, eller løpt pipende bort til meg, eventuelt bare stått med ørene bakover som Joya gjorde :lol:

Skrevet

Det varierer egentlig veldig fra hvilken hund som gjør det. Han svarer gjerne med samme mynt, men like ofte blir han litt sånn "hva var vitsen med det liksom?" Også ser han spørrende på meg, og tripper videre.

Ideell reaksjon er for meg at han ikke reagerer nevneverdig, ikke begynner å bjeffe tilbake, og lett følger med meg videre.

Skrevet

Min hadde tatt en LANG bue rundt dette "udyret", krøpet litt, antakelig sett forskrekket opp på meg og gått videre.

Skrevet

Begge mine løper enten bare vekk og snuser bare full fart i grøftekanten og ignorerer. Taz kan innimellom bare legge ørene bakover og titte forundre og logre. Også går han :)

Skrevet

Har en som ignorerer og går rett forbi, og etterpå ser på meg og boffer et lite *huffameg* boff.

Hehehe, det høres kjent ut i noen situasjoner. På vår vanlige tisseturrute går vi forbi en godt inngjerdet hage hvor en boxer og en italiener ofte er ute og gauler på alt som går forbi. Da svarer Hermes akkurat slik du sier her, men tror kanskje det har litt med at han ikke ser hundene som bjeffer å gjøre. Vet ikke helt.

Skrevet

Hvis det er litt avstand mellom Linux og bjeffebikkja: Stresser seg litt opp, halen opp og ville sannsynligvis svart på bjeffing. Hvis han var i bånd. Løs ville han nok taklet det mer defensivt men allikevel klar til å ta diskusjonen.

Hvis den andre bikkja faktisk plutselig var helt oppi ansiktet på han så hadde han nok blitt ganske paff og usikker, for så å svart på tiltale når den andre hunden var på litt avstand.

Ideelt sett skulle jeg gjerne hatt en hund som ikke var så dum og feig, og som var mye mer "suveren" i sitt eget hode, altså en som med selvsikkerhet bare kunne og ville passere en sånn annen hund og ikke ha noen interesse for å gå bort. Og som ikke MÅ ta enhver diskusjon

som dukker opp foran ansiktet hans...

Skrevet

Min svarer med samme mynt... Har enda ikkje opplevd at han starter noe, men fortsetter vi å møte så mye drittbikkjer på tur som vi gjør nå, er det vel ikkje langt unna før han begynner med det også.

Ideelt sett burde han oversett evnt dempa den hunden som kommer i mot.

Skrevet

Pøbel unngår sånne ting. Snur hodet vekk, rister seg og går videre. Kamar hadde nok kanskje laget lyd tilbake om Pøbel ikke hadde vært med. Om Pøbel var med, gjør han det samme som han. Er ikke en Pøbelaspirant for ingenting!

  • Like 1
Skrevet

Det hender dog han piper litt idet vi går videre, jeg tok han da tross alt vekk fra en potensiell ny bestevenn..

Haha, kjenner meg igjen der, ja :lol: .

Om vi har hundar rundt oss som bjeffar, ser Laffen om han kan sjå hunden. Kan han ikkje det, bryr han seg ikkje. Ser han hunden, vil han gjerne bort og helse på, og reagerer på same måte som Aslan når han ikkje får lov. Er det ein hund som er heilt inntil (som vel eigentleg var spørsmålet :P ), er det full helsing som gjeld, han trekk seg attende i eitt sekund om det kjem eit bjeff, før han skal helse meir. Ikkje heilt optimalt, men eg er iallefall nøgd med at han ikkje tek skrekken.

Laffen er no straks 14 månader, og med inntak av ein periode då han var eit par månader gamal då han bjeffa natta gjennom, har han nesten ikkje laga eit bjeff. No kjem det eitt eller to bjeff i månaden, og då er han ekstremt utolmodig (om noko fantastisk skal skje og det dreg ut eller noko slikt). Då er det eitt bjeff, så går det fleire veker til neste bjeff :ahappy: . Det hender at han boffar litt i søvne, då :lol: .

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...