Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reagerer bikkja di på å bli bjeffet i fjeset (og hva er ideel reaksjon)?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Hva er din ideelle reaksjon fra ei bikkje, om du går tur med den og den blir kjeftet opp av en annen hund som enten passerer dere, kommer uventet på dere fra et hushjørne, som står bundet utenfor et hus o.l?

Hvordan reagerer hunden din i forhold til hva du forventer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Odin slår nok hardt tilbake, kaster seg over hunden og står over den og kjefter (litt avhengig av den andre hunden om den blir liggende å ta imot kjeft eller om det blir full slåsskamp). Om den andre hunden ikke er for nærme er han faktisk flink til å ignorere, men det kommer litt an på intimsonen den dagen.

Med Kovu avhenger det litt av hva den andre hunden vil. Om den er aggressiv ignorerer og demper han (som er den ideelle reaksjonen etter min mening), om den er usikker eller bare vil leke så hopper han ned i lekestilling og bykser mot hunden mens han lekebrøler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zelda (tispe) kjefter litt tilbake, finner ut at det er skummelt og trekker seg. Miro (hanhund) kjefter voldsomt og tror han er langt større og sterkere enn han egentlig er.

Begge svarer, men bare den ene mener noe med det..

Ideelt hadde vært om ingen av dem brydde seg og ignorerte, så sant de ikke blir knøvla. Da er det greit å forsvare seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ideelt ignorerer hunden det, og går videre med meg på tur.

Min hund reagerer forskjellig. Han har latt store schæfere bjeffe ham direkte opp i ansiktet, mens han har luktet på blomster og latt som han ikke ser bjeffedyret. Han har svart med skikkelig bjeffing tilbake til en liten chihuahua (som han forøvrig ikke tåler trynet på - og det er gjensidig). I bånd bjeffer han noen ganger tilbake, eller boffer litt, mens løs kan jeg egentlig ikke huske at han har svart på bjeffing i noe særlig grad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine reagerer veeeldig forskjellig. Er de alene ser de som oftest litt forvirret ut før de tusler videre. Tia blir også litt småstresset og vil leke - uansett om det er kjefting eller gledesbjeff den andre kommer med. Litt naiv, hun. Men er de sammen kan det hende de svarer med å kjefte tilbake. Andre ganger bryr de seg ikke overhodet. Det kommer veldig an på situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en som ignorerer og går rett forbi, og etterpå ser på meg og boffer et lite *huffameg* boff. Den andre løfter hodet og begynner å trippe, og er nysgjerrig på hva som skjer, men går forbi uten å måtte trekkes med el. Er fornøyd med begge deler jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ser litt smått forvirra ut og ser nysgjerrig på den andre hunden før han blir med meg videre. Det hender dog han piper litt idet vi går videre, jeg tok han da tross alt vekk fra en potensiell ny bestevenn.. (dumsnill hund? Aldri). Jeg er kjempefornøyd med denne reaksjonen, min rase er kjent for å være en iherdig bjefferase, og min fjortis på 10 mnd har enda ikke oppdaget at bjeffing er gøy - og slik har jeg tenkt til å fortsette å ha det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer litt ann på den andre hunden, men Nilo blir som regel ivrig og bjeffer tilbake, vil gjerne begynne å leke, og leggger seg i leke posisjon. Lille fjortisen min :teehe: Har ærligtalt ikke vært så flink å trent på forbipassering, men mer på sosialisering.

Jeg mener at den ideele reaksjonen er at hunden ska følge etter deg, kan gjerne se på den andre hunden, men ikke svare. Heller ignorere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leo ble knurra på av en hund som var løs i dag, han så litt rart på den som knurra, unngikk den og prøvde å leke med den andre som var der som ikke knurra på han. Vi gikk videre, da sutra han litt (som han alltid gør når vi går videre fra det han tror er hans nye venner) Ble egentlig overasket over at han ikke begynte å bjeffe, han har hatt en tedens tildet de siste mnd, men har plutselig blitt litt voksen for slikt, håper den trenden fortsetter :) el

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joya sine ører flyr bakover, som at den andre hunden bjeffer med så mye kraft som man ser på tegnefilm :lol: Også er halen høyt til vær. Litt sånn "hvis du ikke tar deg sammen så flyr jeg på deg, men du er litt skummel".

Blondie ville sikkert bjeffet tilbake, eller løpt pipende bort til meg, eventuelt bare stått med ørene bakover som Joya gjorde :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer egentlig veldig fra hvilken hund som gjør det. Han svarer gjerne med samme mynt, men like ofte blir han litt sånn "hva var vitsen med det liksom?" Også ser han spørrende på meg, og tripper videre.

Ideell reaksjon er for meg at han ikke reagerer nevneverdig, ikke begynner å bjeffe tilbake, og lett følger med meg videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en som ignorerer og går rett forbi, og etterpå ser på meg og boffer et lite *huffameg* boff.

Hehehe, det høres kjent ut i noen situasjoner. På vår vanlige tisseturrute går vi forbi en godt inngjerdet hage hvor en boxer og en italiener ofte er ute og gauler på alt som går forbi. Da svarer Hermes akkurat slik du sier her, men tror kanskje det har litt med at han ikke ser hundene som bjeffer å gjøre. Vet ikke helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er litt avstand mellom Linux og bjeffebikkja: Stresser seg litt opp, halen opp og ville sannsynligvis svart på bjeffing. Hvis han var i bånd. Løs ville han nok taklet det mer defensivt men allikevel klar til å ta diskusjonen.

Hvis den andre bikkja faktisk plutselig var helt oppi ansiktet på han så hadde han nok blitt ganske paff og usikker, for så å svart på tiltale når den andre hunden var på litt avstand.

Ideelt sett skulle jeg gjerne hatt en hund som ikke var så dum og feig, og som var mye mer "suveren" i sitt eget hode, altså en som med selvsikkerhet bare kunne og ville passere en sånn annen hund og ikke ha noen interesse for å gå bort. Og som ikke MÅ ta enhver diskusjon

som dukker opp foran ansiktet hans...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender dog han piper litt idet vi går videre, jeg tok han da tross alt vekk fra en potensiell ny bestevenn..

Haha, kjenner meg igjen der, ja :lol: .

Om vi har hundar rundt oss som bjeffar, ser Laffen om han kan sjå hunden. Kan han ikkje det, bryr han seg ikkje. Ser han hunden, vil han gjerne bort og helse på, og reagerer på same måte som Aslan når han ikkje får lov. Er det ein hund som er heilt inntil (som vel eigentleg var spørsmålet :P ), er det full helsing som gjeld, han trekk seg attende i eitt sekund om det kjem eit bjeff, før han skal helse meir. Ikkje heilt optimalt, men eg er iallefall nøgd med at han ikkje tek skrekken.

Laffen er no straks 14 månader, og med inntak av ein periode då han var eit par månader gamal då han bjeffa natta gjennom, har han nesten ikkje laga eit bjeff. No kjem det eitt eller to bjeff i månaden, og då er han ekstremt utolmodig (om noko fantastisk skal skje og det dreg ut eller noko slikt). Då er det eitt bjeff, så går det fleire veker til neste bjeff :ahappy: . Det hender at han boffar litt i søvne, då :lol: .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...