Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reagerer bikkja di på å bli bjeffet i fjeset (og hva er ideel reaksjon)?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Hva er din ideelle reaksjon fra ei bikkje, om du går tur med den og den blir kjeftet opp av en annen hund som enten passerer dere, kommer uventet på dere fra et hushjørne, som står bundet utenfor et hus o.l?

Hvordan reagerer hunden din i forhold til hva du forventer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Odin slår nok hardt tilbake, kaster seg over hunden og står over den og kjefter (litt avhengig av den andre hunden om den blir liggende å ta imot kjeft eller om det blir full slåsskamp). Om den andre hunden ikke er for nærme er han faktisk flink til å ignorere, men det kommer litt an på intimsonen den dagen.

Med Kovu avhenger det litt av hva den andre hunden vil. Om den er aggressiv ignorerer og demper han (som er den ideelle reaksjonen etter min mening), om den er usikker eller bare vil leke så hopper han ned i lekestilling og bykser mot hunden mens han lekebrøler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zelda (tispe) kjefter litt tilbake, finner ut at det er skummelt og trekker seg. Miro (hanhund) kjefter voldsomt og tror han er langt større og sterkere enn han egentlig er.

Begge svarer, men bare den ene mener noe med det..

Ideelt hadde vært om ingen av dem brydde seg og ignorerte, så sant de ikke blir knøvla. Da er det greit å forsvare seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ideelt ignorerer hunden det, og går videre med meg på tur.

Min hund reagerer forskjellig. Han har latt store schæfere bjeffe ham direkte opp i ansiktet, mens han har luktet på blomster og latt som han ikke ser bjeffedyret. Han har svart med skikkelig bjeffing tilbake til en liten chihuahua (som han forøvrig ikke tåler trynet på - og det er gjensidig). I bånd bjeffer han noen ganger tilbake, eller boffer litt, mens løs kan jeg egentlig ikke huske at han har svart på bjeffing i noe særlig grad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine reagerer veeeldig forskjellig. Er de alene ser de som oftest litt forvirret ut før de tusler videre. Tia blir også litt småstresset og vil leke - uansett om det er kjefting eller gledesbjeff den andre kommer med. Litt naiv, hun. Men er de sammen kan det hende de svarer med å kjefte tilbake. Andre ganger bryr de seg ikke overhodet. Det kommer veldig an på situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en som ignorerer og går rett forbi, og etterpå ser på meg og boffer et lite *huffameg* boff. Den andre løfter hodet og begynner å trippe, og er nysgjerrig på hva som skjer, men går forbi uten å måtte trekkes med el. Er fornøyd med begge deler jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ser litt smått forvirra ut og ser nysgjerrig på den andre hunden før han blir med meg videre. Det hender dog han piper litt idet vi går videre, jeg tok han da tross alt vekk fra en potensiell ny bestevenn.. (dumsnill hund? Aldri). Jeg er kjempefornøyd med denne reaksjonen, min rase er kjent for å være en iherdig bjefferase, og min fjortis på 10 mnd har enda ikke oppdaget at bjeffing er gøy - og slik har jeg tenkt til å fortsette å ha det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer litt ann på den andre hunden, men Nilo blir som regel ivrig og bjeffer tilbake, vil gjerne begynne å leke, og leggger seg i leke posisjon. Lille fjortisen min :teehe: Har ærligtalt ikke vært så flink å trent på forbipassering, men mer på sosialisering.

Jeg mener at den ideele reaksjonen er at hunden ska følge etter deg, kan gjerne se på den andre hunden, men ikke svare. Heller ignorere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leo ble knurra på av en hund som var løs i dag, han så litt rart på den som knurra, unngikk den og prøvde å leke med den andre som var der som ikke knurra på han. Vi gikk videre, da sutra han litt (som han alltid gør når vi går videre fra det han tror er hans nye venner) Ble egentlig overasket over at han ikke begynte å bjeffe, han har hatt en tedens tildet de siste mnd, men har plutselig blitt litt voksen for slikt, håper den trenden fortsetter :) el

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joya sine ører flyr bakover, som at den andre hunden bjeffer med så mye kraft som man ser på tegnefilm :lol: Også er halen høyt til vær. Litt sånn "hvis du ikke tar deg sammen så flyr jeg på deg, men du er litt skummel".

Blondie ville sikkert bjeffet tilbake, eller løpt pipende bort til meg, eventuelt bare stått med ørene bakover som Joya gjorde :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer egentlig veldig fra hvilken hund som gjør det. Han svarer gjerne med samme mynt, men like ofte blir han litt sånn "hva var vitsen med det liksom?" Også ser han spørrende på meg, og tripper videre.

Ideell reaksjon er for meg at han ikke reagerer nevneverdig, ikke begynner å bjeffe tilbake, og lett følger med meg videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en som ignorerer og går rett forbi, og etterpå ser på meg og boffer et lite *huffameg* boff.

Hehehe, det høres kjent ut i noen situasjoner. På vår vanlige tisseturrute går vi forbi en godt inngjerdet hage hvor en boxer og en italiener ofte er ute og gauler på alt som går forbi. Da svarer Hermes akkurat slik du sier her, men tror kanskje det har litt med at han ikke ser hundene som bjeffer å gjøre. Vet ikke helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er litt avstand mellom Linux og bjeffebikkja: Stresser seg litt opp, halen opp og ville sannsynligvis svart på bjeffing. Hvis han var i bånd. Løs ville han nok taklet det mer defensivt men allikevel klar til å ta diskusjonen.

Hvis den andre bikkja faktisk plutselig var helt oppi ansiktet på han så hadde han nok blitt ganske paff og usikker, for så å svart på tiltale når den andre hunden var på litt avstand.

Ideelt sett skulle jeg gjerne hatt en hund som ikke var så dum og feig, og som var mye mer "suveren" i sitt eget hode, altså en som med selvsikkerhet bare kunne og ville passere en sånn annen hund og ikke ha noen interesse for å gå bort. Og som ikke MÅ ta enhver diskusjon

som dukker opp foran ansiktet hans...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender dog han piper litt idet vi går videre, jeg tok han da tross alt vekk fra en potensiell ny bestevenn..

Haha, kjenner meg igjen der, ja :lol: .

Om vi har hundar rundt oss som bjeffar, ser Laffen om han kan sjå hunden. Kan han ikkje det, bryr han seg ikkje. Ser han hunden, vil han gjerne bort og helse på, og reagerer på same måte som Aslan når han ikkje får lov. Er det ein hund som er heilt inntil (som vel eigentleg var spørsmålet :P ), er det full helsing som gjeld, han trekk seg attende i eitt sekund om det kjem eit bjeff, før han skal helse meir. Ikkje heilt optimalt, men eg er iallefall nøgd med at han ikkje tek skrekken.

Laffen er no straks 14 månader, og med inntak av ein periode då han var eit par månader gamal då han bjeffa natta gjennom, har han nesten ikkje laga eit bjeff. No kjem det eitt eller to bjeff i månaden, og då er han ekstremt utolmodig (om noko fantastisk skal skje og det dreg ut eller noko slikt). Då er det eitt bjeff, så går det fleire veker til neste bjeff :ahappy: . Det hender at han boffar litt i søvne, då :lol: .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...