Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reagerer bikkja di på å bli bjeffet i fjeset (og hva er ideel reaksjon)?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Hva er din ideelle reaksjon fra ei bikkje, om du går tur med den og den blir kjeftet opp av en annen hund som enten passerer dere, kommer uventet på dere fra et hushjørne, som står bundet utenfor et hus o.l?

Hvordan reagerer hunden din i forhold til hva du forventer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Odin slår nok hardt tilbake, kaster seg over hunden og står over den og kjefter (litt avhengig av den andre hunden om den blir liggende å ta imot kjeft eller om det blir full slåsskamp). Om den andre hunden ikke er for nærme er han faktisk flink til å ignorere, men det kommer litt an på intimsonen den dagen.

Med Kovu avhenger det litt av hva den andre hunden vil. Om den er aggressiv ignorerer og demper han (som er den ideelle reaksjonen etter min mening), om den er usikker eller bare vil leke så hopper han ned i lekestilling og bykser mot hunden mens han lekebrøler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zelda (tispe) kjefter litt tilbake, finner ut at det er skummelt og trekker seg. Miro (hanhund) kjefter voldsomt og tror han er langt større og sterkere enn han egentlig er.

Begge svarer, men bare den ene mener noe med det..

Ideelt hadde vært om ingen av dem brydde seg og ignorerte, så sant de ikke blir knøvla. Da er det greit å forsvare seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ideelt ignorerer hunden det, og går videre med meg på tur.

Min hund reagerer forskjellig. Han har latt store schæfere bjeffe ham direkte opp i ansiktet, mens han har luktet på blomster og latt som han ikke ser bjeffedyret. Han har svart med skikkelig bjeffing tilbake til en liten chihuahua (som han forøvrig ikke tåler trynet på - og det er gjensidig). I bånd bjeffer han noen ganger tilbake, eller boffer litt, mens løs kan jeg egentlig ikke huske at han har svart på bjeffing i noe særlig grad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine reagerer veeeldig forskjellig. Er de alene ser de som oftest litt forvirret ut før de tusler videre. Tia blir også litt småstresset og vil leke - uansett om det er kjefting eller gledesbjeff den andre kommer med. Litt naiv, hun. Men er de sammen kan det hende de svarer med å kjefte tilbake. Andre ganger bryr de seg ikke overhodet. Det kommer veldig an på situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en som ignorerer og går rett forbi, og etterpå ser på meg og boffer et lite *huffameg* boff. Den andre løfter hodet og begynner å trippe, og er nysgjerrig på hva som skjer, men går forbi uten å måtte trekkes med el. Er fornøyd med begge deler jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ser litt smått forvirra ut og ser nysgjerrig på den andre hunden før han blir med meg videre. Det hender dog han piper litt idet vi går videre, jeg tok han da tross alt vekk fra en potensiell ny bestevenn.. (dumsnill hund? Aldri). Jeg er kjempefornøyd med denne reaksjonen, min rase er kjent for å være en iherdig bjefferase, og min fjortis på 10 mnd har enda ikke oppdaget at bjeffing er gøy - og slik har jeg tenkt til å fortsette å ha det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer litt ann på den andre hunden, men Nilo blir som regel ivrig og bjeffer tilbake, vil gjerne begynne å leke, og leggger seg i leke posisjon. Lille fjortisen min :teehe: Har ærligtalt ikke vært så flink å trent på forbipassering, men mer på sosialisering.

Jeg mener at den ideele reaksjonen er at hunden ska følge etter deg, kan gjerne se på den andre hunden, men ikke svare. Heller ignorere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leo ble knurra på av en hund som var løs i dag, han så litt rart på den som knurra, unngikk den og prøvde å leke med den andre som var der som ikke knurra på han. Vi gikk videre, da sutra han litt (som han alltid gør når vi går videre fra det han tror er hans nye venner) Ble egentlig overasket over at han ikke begynte å bjeffe, han har hatt en tedens tildet de siste mnd, men har plutselig blitt litt voksen for slikt, håper den trenden fortsetter :) el

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joya sine ører flyr bakover, som at den andre hunden bjeffer med så mye kraft som man ser på tegnefilm :lol: Også er halen høyt til vær. Litt sånn "hvis du ikke tar deg sammen så flyr jeg på deg, men du er litt skummel".

Blondie ville sikkert bjeffet tilbake, eller løpt pipende bort til meg, eventuelt bare stått med ørene bakover som Joya gjorde :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer egentlig veldig fra hvilken hund som gjør det. Han svarer gjerne med samme mynt, men like ofte blir han litt sånn "hva var vitsen med det liksom?" Også ser han spørrende på meg, og tripper videre.

Ideell reaksjon er for meg at han ikke reagerer nevneverdig, ikke begynner å bjeffe tilbake, og lett følger med meg videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en som ignorerer og går rett forbi, og etterpå ser på meg og boffer et lite *huffameg* boff.

Hehehe, det høres kjent ut i noen situasjoner. På vår vanlige tisseturrute går vi forbi en godt inngjerdet hage hvor en boxer og en italiener ofte er ute og gauler på alt som går forbi. Da svarer Hermes akkurat slik du sier her, men tror kanskje det har litt med at han ikke ser hundene som bjeffer å gjøre. Vet ikke helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er litt avstand mellom Linux og bjeffebikkja: Stresser seg litt opp, halen opp og ville sannsynligvis svart på bjeffing. Hvis han var i bånd. Løs ville han nok taklet det mer defensivt men allikevel klar til å ta diskusjonen.

Hvis den andre bikkja faktisk plutselig var helt oppi ansiktet på han så hadde han nok blitt ganske paff og usikker, for så å svart på tiltale når den andre hunden var på litt avstand.

Ideelt sett skulle jeg gjerne hatt en hund som ikke var så dum og feig, og som var mye mer "suveren" i sitt eget hode, altså en som med selvsikkerhet bare kunne og ville passere en sånn annen hund og ikke ha noen interesse for å gå bort. Og som ikke MÅ ta enhver diskusjon

som dukker opp foran ansiktet hans...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender dog han piper litt idet vi går videre, jeg tok han da tross alt vekk fra en potensiell ny bestevenn..

Haha, kjenner meg igjen der, ja :lol: .

Om vi har hundar rundt oss som bjeffar, ser Laffen om han kan sjå hunden. Kan han ikkje det, bryr han seg ikkje. Ser han hunden, vil han gjerne bort og helse på, og reagerer på same måte som Aslan når han ikkje får lov. Er det ein hund som er heilt inntil (som vel eigentleg var spørsmålet :P ), er det full helsing som gjeld, han trekk seg attende i eitt sekund om det kjem eit bjeff, før han skal helse meir. Ikkje heilt optimalt, men eg er iallefall nøgd med at han ikkje tek skrekken.

Laffen er no straks 14 månader, og med inntak av ein periode då han var eit par månader gamal då han bjeffa natta gjennom, har han nesten ikkje laga eit bjeff. No kjem det eitt eller to bjeff i månaden, og då er han ekstremt utolmodig (om noko fantastisk skal skje og det dreg ut eller noko slikt). Då er det eitt bjeff, så går det fleire veker til neste bjeff :ahappy: . Det hender at han boffar litt i søvne, då :lol: .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...