Jakthunder alene i skogen

[Mari]

Det er ikke sikkert, jeg går mye i skogen jeg. Her jeg går er det ingen andre. Derfor er mine hunder løse i skogen uten å bli ropt inn.

En tommelfingerregel er en omtrentlig regel. Klart det er forskjell på øde Finnmarksvidda og løypa rundt Nøklevann.

Sandy, jeg får helt noia av å vite at det springer tisper løs som er bøs mot andre tisper. Jeg har kamphund jeg, og om hun kjekser tak i en hund som kommer bort og provoserer henne, hvem tror du får skylda? Jeg kommer til å føle meg som verdens største dritt om hun klarer å skade en annen hund, selv om jeg har henne i bånd, og jeg er irrasjonelt redd for at noen skal anmelde meg og få henne krevd avlivet. Er jeg alene og den andre eieren er som dugg for solen så er det bare jeg som vet hva som har skjedd, og det er bare hundenerder som på hundesonen som gir en kamphund the benefit of the doubt.

Nå kommer ikke det til å skje med Fyda. Hun er blitt så flink at hun hadde sannsynligvis tålt både en setter og en shiba, så lenge de ikke er kranglete, så jeg setter ting på spissen her. Men det tar ikke bort fra poenget, at dine valg kan få store konsekvenser for andre, og det bør man ha med på vurderingslista før man velger å ta "sjangsen". Uansett hvor mange punkter man har på plusslista, sant?

Jeg brukte ikke Oslomarka til slutt fordi det var så mange lausbikkjer uten kontroll der, såpass til problem kan det være for andre at hunder vimer løs. Det har ødelagt turgleden min for mange ganger rett og slett. Jeg vil kose meg i skogen, ikke måtte se meg over skuldra etter neste uinviterte visitt. Her i Trondheim er det mye bedre faktisk, det er veldig deilig.

Og nei, dette er ikke det største problem i verden, det er sannsynligvis ikke et lite et engang utenfor min min lille livskule. Jeg er helt enig i at vi hundeeiere er for strenge med hverandre og at det ikke gagner hundesaken hverken stort eller smått.

Jeg synes det er flott at hunder kan gå løs, det er helt nydelig med hunder som virkelig får utfoldet seg, men jeg synes alikevel at man kan forvente at andre skal få gå i fred fra disse hundene. Vi kjenner hverken historien eller årsakene til de som vil gå i fred. Jeg synes nesten vi kan koke det ned til normal høflighet egentlig. Det er to sider av en sak her, med gode argumenter på hver, og de som velger å slippe må også ta stilling til den andre synes jeg.

[SandyEyeCandy]

Sandy, jeg får helt noia av å vite at det springer tisper løs som er bøs mot andre tisper.

Æsj, nå krympa det seg litt i magen min fordi du åpenbart oppfatta det jeg skreiv som en sånn happy-go-lucky-holdning til Aikos potensielle mongisholdning. For det har jeg aldeles ikke, altså! Jeg har såpass sterke meninger om uansvarlige hundeeiere at det bare skulle mangle om jeg ikke etterlevde det for egen del.

Aiko er ALDRI løs på stier, grusveier eller andre steder hvor det finnes folk og hunder (og jo, omgivelsene kan kontrolleres fordi det kun er rådyra og oss som går der vi går vanligvis). Det eneste som i visse unntak kan gjøre at hun får være løs på en sti eller grusvei, er dersom den strekker seg veldig langt i rett linje både foran og bak, sånn at jeg til enhver tid har full oversikt. Hun snur i lufta når jeg roper på henne, og er aldri mer enn maks 5 meter unna. Det er hun der kamikaze som har den store radiusen. Henne kaller jeg også inn og setter kobbel på dersom det kommer andre turgåere med hund i bånd.

Jeg går ekstremt mye tur, og har aldri noensinne hatt en kjip opplevelse med Aiko og andre hunder i nordmarka, så hun lever på den samme strenge linja som før hun blei kastrert og var helt umulig. Ingen tvil kommet til gode her, med andre ord. Jeg kunne aldri risikert at hun skada en annen hund (det trur jeg forøvrig heller ikke hun ville gjort, "bare" jobba iherdig for å få dem til å legge seg på rygg, noe hun selvsagt ikke får lov til å holde på med) eller oppfordra til bråk med nettopp frøkner av Fydas kaliber, så jeg har et meget strengt regime for henne på tur. De gangene vi har møtt tisper uforvarende, har det bare vært hyggelig faktisk, og jeg vil heller få sånne positive overraskelser enn å satse på at ting går bra. Jeg begynner å tilliten tilbake, og trur faktisk på henne når hun logrer lykkelig i møte med andre hunder (eller om hun ser dem å avstand), men det betyr ikke at jeg lar henne peise bort og håper at det går bra.

[simira]

Jeg bare trykker "liker" på alt du skriver jeg, Mari.

Angående å gå der "ingen andre går" - så er det nettopp det jeg, og mange andre hundeeiere med "problemhunder" gjør, for å unngå "alle de andre". Jeg har en hund som er (riktignok ganske grei nå) fryktaggressiv, og en go-happy-unghund under trening, som ingen av dem trenger fremmede hunder eglende innpå seg på en koslig skogstur. Løpende settere er perfekt for å sende unghunden inn i "leke-euforia". Derfor går vi ut av stien, langt inni skauen og på tidspunkter, "der ingen andre går utenom oss og rådyrene". Og de andre som ikke vil treffe på noen når de går tur.

[tulip]

Men er det ikke nettopp utenfor stiene man møter disse setterne da? Iom at eier følger stien, mens setteren løper vidt og bredt rundt?

[Mari]

Sandy, det var ikke så direkte rettet mot deg altså. Det var generelt ment, men så lett å bruke deg og Aiko som utgangspunkt. De aller aller fleste her inne er ansvarsfulle eiere som tar hundeholdet sitt alvorlig. Men jeg vet også at det er veldig mange som slipper hundene sine uten å ha god nok innkalling. Det er implisitt i mange innlegg her inne på sonen. Jeg har ikke gjort dét til en kampsak, men det er en frustrasjon for meg. For jeg tar også hundeholdet mitt alvorlig, og det er viktig for meg å være en god raserepresentant for den type raser jeg velger å dele livet mitt med. Da er det veldig leit for meg at andre kan så lett rive ned det jeg har bygget opp, og det blir ekstra store konsekvenser når man har bullehund kontra fluffy og søt shiba, eller fuggelhund.

Man tar ikke bare sjansen ovenfor sin egen hund, da hadde det vært greit, ikke sant. Man leker også litt med andres hverdag og trivsel, og det er nettopp her gråsonene kommer inn og kludrer det til.

Tulip, i gode perioder når kroppen funker så er det ingenting som er bedre enn å gå av stien og tråkke i vei gjennom lyng og skog. Finnes det en bedre følelse enn å være med sin firbente kompis på lang tur langt inn i ukjent terreng? Bymarka er jo uendelig, det er helt herlig! Men Fyda går alltid med langline hun. Det er en selvfølge for meg, og helt uproblematisk.

edit:

Jeg er ikke uenig med deg i noe av dette! Men jeg er nødt til å bli kjent med hunden min, trene innkalling, trene "naturløypelydighet" og sørge for at han sjekker innom meg ofte. Kombinert med at jeg forsøker som best jeg kan å oppsøke steder hvor jeg håper på å ikke møte på folk som deg (som ønsker å slippe å møte meg), å kalle inn når jeg hører andre (oftest fungerer det fordi den er på siden av oss, og lite "på stien"), forsøker jeg å unngå slike situasjoner.

Men hvis hunden din løper ut av syne så vet du ikke om den plager andre. Det blir litt selvmotsigende at du da er enig med meg. Jeg sier ikke at du er uansvarlig, jeg sier at du kanskje er litt slepphendt og ikke har satt deg godt nok i den andre siden av saken. Det er fair enough, og da er tråder som denne veldig bra.

Selv synes jeg ei god langline er gull verdt som verktøy fram til man har den kontrollen som kreves for å ha løs hund.

Om det skjer håper jeg det er noen som enten har en hund som tåler et møte eller tar litt mer lett på det. Det innrømmer jeg litt! :-)

Det kan leses som litt umyndiggjøring av holdninger som er viktig for min trivsel når du skriver dette. Når du skriver at jeg skulle tatt mer lett på det, så får du meg til å framstå som hysterisk og uptight. Jeg forstår din situasjon og hvorfor du tar de valgene du gjør, selv om jeg kanskje ikke er enig. Det hadde vært fint om du hadde forsøkt å gjøre det samme.

Poenget mitt var egentlig at jeg følte det urettferdig at alt ved mitt hundehold skal betviles i forhold til hensyn og intensjoner fordi jeg 1) er settereier og 2) slipper setteren min utenfor båndtvangsperioden i områder jeg tror jeg skal klare å unngå møte med andre.

Jeg tror ikke at alt ved ditt hundehold betviles i det hele tatt, og tråden ble ikke startet med deg personlig i sikte.

Jeg tror at mange opplever at det er overvekt av fuglehunder blandt disse løshundene, derfor er tråden slik den er. Personlig gjør ikke jeg det, for med er det er like ofte andre raser som kommer vimende bort til min hund. Men det er mine erfaringer.

og så var utsagnet et forsøk på å formidle at jeg ikke gjenkjenner meg i å være en hensynsløs drittsekk som forakter andre selv om jeg følte meg litt truffet av tråden.

Det skjønner jeg, og jeg synes du argumenterer godt for din sak. Det er nyttig.

Endret 7. April 2012 av Mari

[tulip]

Tulip, i gode perioder når kroppen funker så er det ingenting som er bedre enn å gå av stien og tråkke i vei gjennom lyng og skog. Finnes det en bedre følelse enn å være med sin firbente kompis på lang tur langt inn i ukjent terreng? Bymarka er jo uendelig, det er helt herlig! Men Fyda går alltid med langline hun. Det er en selvfølge for meg, og helt uproblematisk.

Jeg går både på stier og utenfor jeg, jeg er vel mer eller mindre beryktet for mine " hvor havner vi hvis vi går denne veien?" utfarter

Men etter det jeg leser i denne tråden, så holder settereiere seg på stien, mens hundene løper litt her og der, da ofte utenfor stiene. Og om de (been there, done that) med evigbåndtvangshunder går utenfor stiene nettopp for å slippe unna løshundene, så er det vel der de treffer på de løse setterne, ikke langs stiene, er det ikke? Samt de som velger å bryte båndtvangen av ymse grunner.

Så konklusjonen er jo at hverken sti eller skog er trygge for evigbåndtvangshundene, da løshunder påtreffes overalt.

[Anette]

Så konklusjonen er jo at hverken sti eller skog er trygge for evigbåndtvangshundene, da løshunder påtreffes overalt.

yep

og det som møtte meg og sandra i bilen når jeg kjørte hjemom idag var en løs hund og sin eier

[SandyEyeCandy]

Angående å gå der "ingen andre går" - så er det nettopp det jeg, og mange andre hundeeiere med "problemhunder" gjør, for å unngå "alle de andre". Jeg har en hund som er (riktignok ganske grei nå) fryktaggressiv, og en go-happy-unghund under trening, som ingen av dem trenger fremmede hunder eglende innpå seg på en koslig skogstur. Løpende settere er perfekt for å sende unghunden inn i "leke-euforia". Derfor går vi ut av stien, langt inni skauen og på tidspunkter, "der ingen andre går utenom oss og rådyrene". Og de andre som ikke vil treffe på noen når de går tur.

Vel, med tanke på at jeg nå har noen års erfaring fra turer uten å ha truffet på verken gøyale eller fryktaggressive hunder, velger jeg å ikke bry meg så mye om at du som vanlig er mest opptatt av å være nedlatende, heller enn å stole på andres evne til å vurdere situasjoner og egne hunder.

Men er det ikke nettopp utenfor stiene man møter disse setterne da? Iom at eier følger stien, mens setteren løper vidt og bredt rundt?

Jeg har aldri møtt settere langt utenfor stiene, men idet de krysser stier og sjekker innom eier eller andre folk.

Sandy, det var ikke så direkte rettet mot deg altså. Det var generelt ment, men så lett å bruke deg og Aiko som utgangspunkt. [...]For jeg tar også hundeholdet mitt alvorlig, og det er viktig for meg å være en god raserepresentant for den type raser jeg velger å dele livet mitt med.

Men jeg tenker jo akkurat det samme som deg. Jeg er kjempestolt over hundene mine, og jobber hver eneste dag for å bedre ryktet til shiba-rasen. Jeg ville blitt helt knust hvis min uforstand bidro til å ødelegge det jeg jobber så hardt for, og jeg har derfor ingen problemer med å ha hunden min løs i skogen, fordi jeg har kontroll og tar ansvar. Dersom jeg ikke lenger føler at jeg har oversikt eller kontroll, havner hundene i bånd, FØR noe skjer.

[Pan]

Jeg har null problem med at hunder er løse i (utenom båndtvangperioden selvsagt), men det ER et problem at en del nisser ikke holder hunden sin under kontroll.

Jeg møter stadig på en del av disse irriterende løsbikkjene, og mange av de er faktisk drøye nok til å utfordre mine hunder til kamp.

Det går ikke en uke uten at jeg møter på en eller annen hund som åpenbart er ute etter å få deng.

Nå er det kun hundene som ønsker deng som kommer bort til mine og, siden resten er kloke nok til å skygge unna.

Å fange inn og levere inn hunder som er en fare for storfe, sau, geit, fjærfe, rein, helst eller vilt, herunder viltets egg, reir og bo er etter mitt syn en plikt enhver har.

[simira]

Vel, med tanke på at jeg nå har noen års erfaring fra turer uten å ha truffet på verken gøyale eller fryktaggressive hunder, velger jeg å ikke bry meg så mye om at du som vanlig er mest opptatt av å være nedlatende, heller enn å stole på andres evne til å vurdere situasjoner og egne hunder.

Litt usikker på hva du mener er nedlatende her... Nå var vel ikke dette heller direkte svar eller sitat til deg, men en kommentar til samtlige som har kommet med den uttalelsen. Men jeg antar da at du mener at mine erfaringer ikke teller like mye som dine?

[SandyEyeCandy]

Litt usikker på hva du mener er nedlatende her... Nå var vel ikke dette heller direkte svar eller sitat til deg, men en kommentar til samtlige som har kommet med den uttalelsen. Men jeg antar da at du mener at mine erfaringer ikke teller like mye som dine?

Hvis du ikke mente å være nedlatende når du sier at det bare er tull å mene at en ikke ødelegger turene til andre når en bevisst går langt utenfor allfarvei for ikke å møte på noen, og har flere år med turer bak seg til å bevise det, så beklager jeg det. Og selvsagt er dine erfaringer like vektige som mine, og nettopp av hensyn til folk med sånne utfordringer som dine, gjør jeg hva jeg kan for ikke å skaffe noen leie opplevelser.

[TonjeM]

Etter 12 år med frykt-aggressiv basenji, har jeg også et svært anstrengt forhold til å møte løshund uten eier altså. Min lille basenji ble t.o.m. angrepet og bitt (måtte sys hos dyrlege) av en løs engelsk setter av alle ting.. (nei ingen eier, regningen måtte vi ta selv enda vår lille basselusk var i bånd) Det er ikke kult å møte løshund om det er aldri så mye utenfor båndtvangsperioden - og i Bærum var det også spesielt settere vi møtte, gjerne langt inni bærumsmarka utenfor allfarvei. Jeg synes det er en uting at settere skal flakse sånn vegg imellom også utenfor båndtvangstid. Folk med polarhunder slipper jo ikke hundene sine sånn ut i det fri, så hvorfor er det spesielt de med fuglehund som har en så slepphendt forhold til hund langt avgårde på tur?

Nå er det båndtvang, og viltet er sliten etter vinteren, rådyr og elg er høygravide, de skal føde om en måned eller 2. I mai skal skogsfuglene legge egg og de legger egg på bakken - ja jeg er nøye med båndtvangen for den ene hunden, men kelpien får ihvertfall inntil videre gå løs. Og ja, han har vi 100 % på i skogen, han er alltid innenfor synsvidde, han kan kalles inn fra rådyr, hare, fugl whatever mens Flatcoaten må gå i bånd frem til 20. august. I tillegg går vi nå kun 2 ulike ruter, og til samme tid - for å lære viltet at her kommer vi å gå tur utover slik at det er ikke det beste stedet å få barn på. I tillegg lager vi mye støy, alt for å være så skånsomme vi kan (dog uten å gå glipp av den fantastiske naturen vi er så heldige å bo i).

[TonjeM]

Min understrekning - når du skriver dette og i neste åndedrag skriver at du lar Kelpien være løs og en "forklaring" på dette da er dette en smule selvmotsigende i min ordbok.

Synes jeg ikke Madammen. Ved å allerede nå "gjøre hevd" på en tur-rute, så forhindrer det at skogsfuglene (eller andre bakke-eggleggende fugler) slår seg ned der. De sjekker ut områdene i god tid og er det "befolket" eller urolig, så drar de andre steder. Men vi begynner med dette når båndtvangen begynner, i god tid. Kelpien gjør jo ingenting, han forstyrrer akkurat like mye som vi mennesker gjør - så jeg skjønner ikke selvmotsigelsen? Men utover kommer vi å bli kraftig lei de 2 faste rutene skal jeg si deg! (Går dem til slutten av juni, men deretter går vi hvor vi vil i skogen)

[simira]

Hvis du ikke mente å være nedlatende når du sier at det bare er tull å mene at en ikke ødelegger turene til andre når en bevisst går langt utenfor allfarvei for ikke å møte på noen, og har flere år med turer bak seg til å bevise det, så beklager jeg det. Og selvsagt er dine erfaringer like vektige som mine, og nettopp av hensyn til folk med sånne utfordringer som dine, gjør jeg hva jeg kan for ikke å skaffe noen leie opplevelser.

Jeg vet jeg ofte er dårlig til å formulere meg i diskusjoner, spesielt når det er ting som engasjerer/irriterer meg veldig. Det er ihvertfall ikke meningen å være nedlatende, jeg prøver bare å få folk til å se min side av saken - som er en av de som lider under det at folk tror de har kontroll over hundene sine, eller at ikke andre også går langt utenfor allfarvei.

Det at man går langt utenfor allfarvei og utenfor "rushtiden" er langt fra noen garanti for at man ikke treffer noen, og at spesielt folk, gjerne med hunder som ikke liker andre, anbefales å prøve å gå da. Siden jeg jobber deltid har jeg fri to dager i uka, og har dermed mulighet til å gå på tidspunkter hvor folk flest er på jobb. Jeg har gått i vind og vær, året rundt, og har møtt folk og lausbikkjer en times gange uti Oslomarka, et kvarters gange fra nærmeste sti (som jeg kjente til, Oslomarka er relativt oppgått så det var sikkert et eller annet tråkk i nærheten).

Så ja, jeg mener at det ofte er naivt å tro at ingen andre er der. Du er jo der, hvorfor skulle ingen andre komme der, med samme hensikt? Nå kan jeg selvfølgelig ikke snakke for samtlige områder med mer enn tre grantrær i hele Norge, det sier seg selv, det har jo litt med befolkningstetthet å gjøre innenfor en viss rekkevidde. Men Oslomarka er ikke så stor som man skulle tro, iblant.

Jeg har en hund som er fryktaggressiv og som har gjort hundeholdet mitt mer negativt enn positivt i halvparten av tiden jeg har hatt ham - den direkte årsaken er eier som ga blaffen i båndtvangen og hadde en hund som aldri gjorde en flue fortred. Og det har på ingen måte hjulpet treningen vår hver gang vi møter tilsvarende ekvipasjer i skogen, på eller utenfor stien.

For ordens skyld kan jeg jo påpeke at jeg aldri har møtt på noen løse shibaer langt ute i skauen, det er uten unntak settere vi har møtt så langt avgårde uten eier innenfor synsvidde.

[Naos]

(Simira)

Nordmarka er generelt sett rimelig mye mer "befolket" enn andre steder. Jeg bor nord for nordmarka, og selv her oppe på Hadeland er nordmarkssiden vesentlig mer trafikkert enn romeriksåsene og øståsen på østsiden av dalen.

Jeg tørr å påstå at Nordmarka, og muligens andre bymarker også, er i særklasse i forhold til sannsynligheten for å møte folk. Med såpass mange mennesker øker sannsynligheten for at du møter en fryktaggressiv hund i bånd også.

Jeg har kanskje hatt en litt annen bevissthet, men før jeg nå fikk min første hund har jeg alltid syns det var hyggelig med en liten eller stor som sveivet forbi meg på tur, med eller uten eier. Har aldri tenkt på løse hunder som et problem før jeg selv fikk hund, faktisk. Jeg har syns det har vært hyggelig, og har aldri "lett" etter eieren med mindre hunden følger etter meg og nærmest blir med meg hjem.

Så lenge du primært bruker nordmarka kommer du nok til å slite med løse hunder og settere i bånd. Det er nok det som er kulturen til bymarka nordmarka. Jeg syns på mange måter det er flott, du syns det er et ******* - og jeg kan forstå det også.

Kanskje du skulle fått deg en setter!

[simira]

Jeg tror jeg sa Oslomarka, ikke Nordmarka? Nå er det grenser for hvor langt ut jeg drar, og ikke veldig ofte i Vestmarka, men jeg prøver å variere litt, og har vel snart sett mesteparten av Oslomarka innenfor en times gange fra offkom/utfartssted, tror jeg. Lillomarka, der jeg går mest, er vel noe av de roligere delene etter min erfaring, men ikke uten unntak der heller.

For den saks skyld så har jeg opplevd det samme flere andre steder, da det hender vi er andre steder enn i Oslo. Man tror man har funnet seg en idyllisk liten plass for seg selv, og så kommer det en eller annen drittbikkje slengende. Men i begrenset omfang såklart, da det i hovedsak er ut fra Oslo vi går på tur til daglig.

Jeg syntes også slikt var hyggelig, både før jeg fikk hund, og det første året etter at jeg fikk Odin. Helt til den gangen det ikke var hyggelig, og de neste årene som jeg har brukt på å bygge opp igjen hundeholdet mitt. Nå har jeg all respekt for at ikke alle synes det er hyggelig, og holder hundene mine i bånd når jeg ikke har full kontroll på dem. Og har et ørlite håp om at tjenesten gjengjeldes.

[:)Kine]

Jeg er litt sånn delt på det her merker jeg. Jeg har jo selv to hunder med jaktinstinkter og trener derfor mye på at de skal holde seg i nærheten. Jeg vil ikke at mine hunder skal løpe bort til andre og jeg liker når andre folk tenker det samme. Kuma hadde i verste fall bare tilbudt til lek, så det hadde ikke vært noen krise for hun å møte på noen på egenhånd. Men jeg vet hvor slitsomt det er når fremmede hunder uten eier kommer bort til oss på tur.

Jeg synes egentlig ikke det er noen krise med de setterne som løper rundt. De er som oftest opptatt av andre ting enn å hilse på fremmede hunder, og hvis de er interesserte, så er det veldig lite sammekjønnsaggresjon. Det er liksom bare en snartur innom før de jakter videre. Jeg synes jo også at settere er veldig enkle å si i fra til, så det er jo bare å gi en streng beskjed til de om å snu. Det er få settere i området som lufter seg selv, så det er vel derfor jeg ikke ser på det som et problem. Hvis jeg hadde hatt negative opplevelser med løse settere, så hadde nok svaret mitt vært litt annerledes.

Jeg synes det er mer irriterende med de som slipper bort hunden i parker/befolka områder uten å si hei først. De bare regner med at det går bra. Alle hunder skal hilse og alle skal være venner. For sånn skal det jo være?

[Naos]

Om jeg skal være helt ærlig blir jeg litt sliten av at man skal ta hensyn til absolutt alt og alle hele tiden. Fordi noen kanskje, muligens, en gang i skuddåret skulle finne på å være i skogen det aldri er noen i ellers, og at denne kanskje, muligens skulle ha en hund med dårlig erfaring.

Å ta hensyn men også "å ta noen sjanser" og håpe at det går bra faller ikke i god jord her, for når du treffer den ene som du helst ikke skulle truffet den ene gangen så raser hele verden til vedkommendes hund sammen.

En del av meg forstår frustrasjonen, en del av meg tenker at det er slitsomt alltid å måtte ta hensyn til det ene, ekstreme tilfellet som kanskje, muligens krysser din vei én gang.

Litt som å kreve at hele samfunnet slutter med parfyme fordi du er allergisk mot parfyme.

Det er et hjertesukk. Jeg forsøker å være hensynsfull, men jeg syns det blir litt hysterisk. Alt er andres feil.

Oslomarka er full av løse hunder, det er noe av det som er flott med oslomarka. Og dumt med oslomarka.

[Terria]

Min erfaring med Settere er at de er greie og snille- men slettes ikke at de bare suser forbi og er uinteresserte i andre hunder og mer opptatt av fugl. Den gangen jeg bodde på Oslos beste vestkant og brukte mye tid i Nordmarka var det veldig kjedelig å gå tur med ei løpetispe. Det å dra en kåt hannhund fra min tispe gang på gang, når ingen eier er i sikte, er en skikkelig drittjobb. Og det er pokker ikke min drittjobb, heller. *kjenner jeg er litt oppgitt over det fremdeles* Det var forøvrig ikke slik at eier kom 5 eller 10 minutter etter. Eier kom gjerne ikke etter i det hele tatt, fordi han eller hun slapp bikkja ut av en stasjonsvogn på en parkeringsplass og ventet i en times tid før den dukket opp av seg selv igjen. Jeg har aldri tatt meg bryet med å hanke inn løse hunder i skogen og levere dem til Falck, men jeg gjorde det med løse hunder jeg møtte i boligområdet. Men naboene så ut til å ikke bry seg at de måtte cashe ut bikkjene- kanskje også et vestkantfenomen.

Jeg vet at fuglehunder har stor radius, og jeg synes i teorien også det er flott om de får utfolde seg fritt, men i praksis fungerer det faktisk ikke slik. Jeg mener at vi som har kontroll over hundene våre og ikke ønsker kontakt med løse fuglehunder bør respekteres mer enn jakthundens behov for løsslipp.

[Mud]

Jeg tror følelsene rundt dette varierer etter hva slags hund man har. Jeg slipper ikke mine hunder uten at jeg vet at jeg har kontroll og ikke minst oversikt. Punktum. Men jeg skal ærlig innrømme at det ikke plaget meg nevneverdig at det vimset andre løshunder innom når jeg hadde Loke.

Nå som jeg har ei lita tispa som selv bør få velge om hun skal hilse eller ikke irriterer slike hunder meg over evne. Det ødelegger så himla mye uansett hvor snill og grei den andre hunden er.

Det er også derfor jeg holdt den supersnille store hannhunden min i bånd der jeg ikke hadde oversikt, han kunne aldri funnet på å krangle med noen, men jeg var hensynsfull nok til å innse at han kunne skremme livskiten ut av en engstelig hund uansett hvor gode intensjoner han hadde.

Helt ærlig hadde jeg etterhvert bedre kontroll på han enn de fleste andre av hundevennene mine hadde på sine hunder som løp løse, men jeg har ikke like selektiv hukommelse. Nei, hunden din har ikke sikker innkalling hvis den kommer 8 av 10 ganger. Faktisk.

Jeg synes mange (de fleste?) har litt vel lave kriterier til hva som kan kalles kontroll.. At hunden stort sett kommer er ikke kontroll. En hund under kontroll kommer 999 av 1000 ganger, ikke 9 av 10 som Loke gjorde. Ergo: bånd.

Edit: voldsomt med skrivefeil...

[Sanne]

Men for all del, slipp lausbikkjene bort til oss. Fytti, greit han er en bichon frisé, men han går på med livet som innsats. Han har mer enn en gang skremt bikkjer langt pokker i vold med sine rasseriutbrudd. Og stikker ikke bikkja etter den beskjeden, så får de søren meg med meg å gjøre. Jeg har bichonen som er fryktaggressiv og ei lundetispe som har hatt nok uheldige episoder med lausbikkjer, jeg risikerer ikke å falle 30 skritt tilbake, bare fordi noen må slippe bikkja si, og den bikkja må bølle med mine, hilse på mine, whatever. Ja jeg har både brølt, truet og sparket unna løse hunder, de får ikke så mye som røre et hår på mine, så enkelt er det. Og jeg forsvarer det som er mitt med nebb og klør

Det at folk absolutt må slippe hundene sine, som de ikke har kontroll på, er noe som provoserer meg hinsides all fornuft altså. Det har ødelagt så mye for meg og mitt hundehold. Shensi som elsket alt av andre hunder har blitt angrepet tre ganger. Veien fra at hun faktisk heller glefsa først som sist, brølte når vi passerte andre hunder og generelt var usikker- til at hun nå kan passere med full fokus på meg i 90 prosent av tilfellene, den har vært lang! Men fremdeles har hun dager der hun brøler og styrer i passeringssammenheng Det er så lite kult å se hundene sine redd, usikker, frustrert og forbanna at det kan ikke beskrives. Det knuser meg! Det er mitt ansvar å beskytte dem, og når det da kommer en 30 kg brølende sak mot mine 5 kg små, da tilter det for meg altså! Jeg jobber 100 prosent hele tiden for at mine hunder ikke skal forstyrre samfunnet, hver eneste tur går med til å trene på passering, de får ikke gaule å bjeffe i tide og utide og de får ikke løpe løs og plage andre!

Det er mang en eier som har kommet løpende i en sinnsvak fart, ikke pga de ble skremt av hvordan bikkjene mine reagerte, men hvordan jeg reagerer!

Bichonen får ikke gå løs, han kan forstyrre andre, løpe bort til andre hunder, bråke med andre hunder. Vel da må han være i bånd, så enkelt er det. lundisen har litt mer frihet, men det er søren ikke mye det heller altså, selv om jeg vet at hun aldri går lenger enn 10 meter unna meg, kommer det hunder kan hun finne på å springe bort, da har jeg ikke nok kontroll. Jeg ser ikke akkurat at de lider av den grunn. De får på seg langline med ujevne mellomrom, og ellers klarer vi fint å mosjonere oss, selv om vi er bundet sammen!

*dagens frustrasjonsutbrudd*

[Margrete]

En del av meg forstår frustrasjonen, en del av meg tenker at det er slitsomt alltid å måtte ta hensyn til det ene, ekstreme tilfellet som kanskje, muligens krysser din vei én gang.

Litt som å kreve at hele samfunnet slutter med parfyme fordi du er allergisk mot parfyme.

Vet du, jeg er dønn enig med deg! Jeg har hatt mine utfordringen med aggressive hunder. Ja den ene var såpass at det blod hver gang. ikke artig i det hele tatt. MEN jeg kunne ikke kreve at resten av Oslo skulle ta hensyn til meg. Jada, det var dager da jeg forbannet resten av verden fordi noen bare slapp bikkja bort.Det var likevel mitt forbanna ansvar å sørge for at ingen kom bort til han. Jeg har blitt utsatt stygt for en setter EN gang i løpet av de 6 årene han fikk leve, og det har jeg bevis på i låret gitt. Ellers var det ikke settere jeg slet mest med for å si det slik

Simiria og Sanne, jeg vet hvor tøft og vanskelig det er, og jeg skjønner hva dere står i.

Endret 9. April 2012 av Margrete

[Mud]

Vet du, jeg er dønn enig med deg! Jeg har hatt mine utfordringen med aggressive hunder. Ja den ene var såpass at det blod hver gang. ikke artig i det hele tatt. MEN jeg kunne ikke kreve at resten av Oslo skulle ta hensyn til meg. Jada, det var dager da jeg forbannet resten av verden fordi noen bare slapp bikkja bort.Det var likevel mitt forbanna ansvar å sørge for at ingen kom bort til han. Jeg har blitt utsatt stygt for en setter EN gang i løpet av de 6 årene han fikk leve, og det har jeg bevis på i låret gitt. Ellers var det ikke settere jeg slet mest med for å si det slik

Simiria og Sanne, jeg vet hvor tøft og vanskelig det er, og jeg skjønner hva dere står i.

Min utheving. Selvfølgelig kan du kreve at folk som ikke har kontroll ikke slipper hundene løse..

Man har faktisk ikke lov til å ha hunder løse med mindre man har kontroll. Uansett årstid..

[Sanne]

Vet du, jeg er dønn enig med deg! Jeg har hatt mine utfordringen med aggressive hunder. Ja den ene var såpass at det blod hver gang. ikke artig i det hele tatt. MEN jeg kunne ikke kreve at resten av Oslo skulle ta hensyn til meg. Jada, det var dager da jeg forbannet resten av verden fordi noen bare slapp bikkja bort.Det var likevel mitt forbanna ansvar å sørge for at ingen kom bort til han. Jeg har blitt utsatt stygt for en setter EN gang i løpet av de 6 årene han fikk leve, og det har jeg bevis på i låret gitt. Ellers var det ikke settere jeg slet mest med for å si det slik

Simiria og Sanne, jeg vet hvor tøft og vanskelig det er, og jeg skjønner hva dere står i.

Og ellers, jeg også skjønner at man ikke kan forvente at alle tar hensyn til en, men å slippe hunder man ikke har kontroll på, det mener jeg er riv ruskende feil! Det burde ikke skje, for hele samfunnet. Ikke bare for min del, men for alle redde hunder, barn, voksne, ville dyr osv osv. For meg er det et enormt tilbakesteg når ei bikkje kommer å ypper seg, og når eierne i tillegg presterer å si at jeg må skaffe meg ordentlige bikkjer, da blir hele greia bare enda verre De er ordentlige bikkjer selv om de er små og utagerende, det er ikke deres feil at de er redde, det er disse hensynsløse eierne med aggressive yppebikkjer... At det skal gå utover mine dyrebare små er fryktelig fryktelig vondt.

Forøvrig har jeg ikke hatt noen dårlige episoder med settere, men jeg måtte bare kommentere ang løse hunder allikevel. De hundene vi har hatt dårlige erfaringer med er collie, berner sennen, rottweiler, border collie, schæfer, cocker spaniel og en diger ekkel dum blanding. Dette på de tre hundene som har opplevd noe negativt. Med andre ord dømmer jeg overhodet ikke en rase, ei heller spesifikke individ (jo! Den blandingen! Fytti altså for en ekkel hund), men eierne av i utgangspunktet flotte raser som jeg liker veldig godt!

Nei, nå må jeg slutte av diskusjonen! Jeg skal liksom slutte å røyke, men det er ikke lett når man blir så hinsides engasjert

[ida]

Dere får komme ut i Enebakk. Her møter vi skjelden noen. Fibi er blitt flydd på tre ganger, men to av gangene var på veien her. Fibi i bånd, nabobikkje på avveier. Nå har nabobikkja lært at det er best å stikke av når jeg brøler, så det går bra. Det er en utrolig bjeffete islandsk fårehund, forresten. Skikkelig irriterende. Så er det staffedamen vi traff på i skauen. Hun bor borti gata her og det var bare et tidsspørsmål før det smalt. Egentlig litt tilfeldig at det skjedde i skogen. Eierne var kjempelei seg etterpå. Vi er igrunnen enige om at vi har hver vår drittbikkje, så de er egentlig veldig flinke til å\ hanke inn sin når vi kommer. Den går alltid løs. Sukk.

Jeg kunne sikkert brukt masse energi på å irritere meg over alle andres hundehold, men heller et "uhell" en gang i blant, enn at hele verden skal ta hensyn til at Fibi ikke alltid takler andre bikkjer. Hun går forøvrig stort sett i bånd hele året. Har man en hund som er ekkel mot andre bikkjer, er det da for søren ikke de andre hundene eller deres eiere sitt ansvar, men ens eget. Hvis man ikke tåler at andre hunder er løse i skogen utenom båndtvangtiden, ville jeg vurdert å slutte å gå i skogen.

Egentlig er det veldig koselig å treffe på hyggelige hunder og ditto eiere. Så løper hundene en sveiv sammen og man endrer retning og tar følge en bit, bare fordi det er koselig at hundene fant seg en kompis på turen. Dette er normalen og slik de aller fleste går tur i skogen.

Noen av oss har møkkabikkjer, redde hunder, skada hunder, syke hunder og da forventer vi at hele verden tar hensyn til det. Det gjør ikke verden. Selv lydige Tinka som snur på femøringen, kan si "kommer snart" når hun blir ropt på i skogen. Ikke fordi hun er på jakt, eller ser en hund, men fordi hun "skal bare".

Syns dere forventer mye av omgivelsene, jeg. Senk skuldrene og god tur