Gå til innhold
Hundesonen.no

Når to (eller fler) blir til en


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Hvordan har deres hund hatt det, når den andre hunden har gått bort slik at du bare har 1 hund ? Man har jo også hørt om de trasige episodene hvor folk har hatt 3 hunder og 2 har falt bort ganske raskt. Det er jo en overgang fra å være flokk, til å bli alene. Spesiellt for hunder som er vokst opp med andre hunder.

Så hvordan taklet din det? Når ble det OK for den?

Nitro letet litt når jeg kom hjem alene. Han har lagt på vent en stund. Han må ut å sjekke oftere har jeg lagt merke til. Dårlig matlyst. I det siste har han lagt mye oppe på hunderommet, så mistenker kanskje at det er fordi buret hennes står der og det er mye lukt. Idag pakket jeg ned buret og vasket og fjernet pledd, så da får jeg se om det endrer seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det noen år siden, men da jeg måtte avlive gamlehunden ble Toya alene hund (etter fire år sammen med Rusken).

Hun spiste litt dårlig de første dagene, men synes egentlig det gikk seg raskt til. Nå var Rusken en gammel hund, så kanskje mer naturlig? Jeg vet ikke, men det var ikke noe særlig problematisk ihvertfall. Ikke det å plutselig være helt hjemme alene heller. Men hun sturet litt noen dager før hun var seg selv igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Babs hadde jo bodd sammen med sin mamma hele livet inntil mamma'n ble syk og måtte avlives. Da var vel Babs knapt 7 år gammel og hadde vel egentlig aldri vært alene hjemme uten mamma'n sin. Hun tok det å bli alenehund på strak arm og jeg merket egentlig ikke så mye på henne egentlig. Ikke noe redusert matlyst, ikke noe sturing eller annet jeg merket meg. Vi var bare en mindre liksom - uten noe om og men.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et par i nær familie hadde to RRer, mor og datter. Når de måtte avlive mor ble datteren utrolig stille, innesluttet, dårlig matlyst, etc. Hun ble bedre med tid og tålmodighet.

Når det er sagt kan vel ofte mye av reaksjonene til hunder som blir igjen også skyldes eieren som kanskje også er urolig, trist, lei seg, føler at noe mangler, etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først hadde katten og hunden et oppgjør om hvem som skulle bli sjef nå som den tidligere sjefen var godt bort. Litt trist, for man er jo lei seg for at hunden er død, og det første dyrene begynner med er å finne ut hvem som skal bli sjef, men de er jo dyr. Men man fikk på en måte trøkt det enda mer opp i trynet hver dag om at hun ikke var med oss lengre når de holdt på slik.

Så var Blondie litt deprimert. Var veldig rolig inne, så på en måte litt mindre glad ut enn ellers. Hun testet også oss ut, prøvde å sjefe over oss også, voktet mat ol. Men mat spiste hun, men med mindre iver enn før, noe jeg mener bare er fordi hun ikke hadde konkurransen rundt matfatet lengre (hun hadde nok vært en kresen hund alene). Men ting ble bedre, og livet gikk videre.

Blondie og Gipsy har vært i lag hele livet. Gipsy døde da Blondie var 5.5 år gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hampus var ca 9 mnd da Rambo døde.

Han mista matlysten og ble litt sutrete.

Men siden vi hadde bestemt oss for å ha 2 hunder, så kom Linus til oss ikke så veldig lenge etter.

Det var lykken for Hampus.

Nå har vi jo 3 hanner, samt Dina som er her på dagis.

Hampus har nylig vært på parring og har vært hos tispeeier noen dager.

Siden vi har flere, så ble jo ikke hundene alene.

Men jeg merka godt på Gåttfred at han syntes det var stusselig på kvelden uten lekeøkta han og Hampus gjerne tar seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da den første aussien vår, Brimi, døde, hadde vi to aussier igjen. De leita nok litt etter ham den første og andre dagen, deretter merket vi ikke noe spesielt. Når vi noen år senere gikk fra to til en, merket jeg ikke noen leting på ham som ble igjen, men han ble generelt mer usikker. Usikker i møte med andre mennesker og hunder og var mye mer på vakt. Han hadde nok fått veldig mye i støtte i eldstemann.

Djervekvinnen: har forresten ikke fått med meg at du har mistet en hund nå? *klemme*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nitro letet litt når jeg kom hjem alene. Han har lagt på vent en stund.

Jeg har ikke fått med meg at du har mistet den ene hunden din (dobermannen?).Er det lov å spørre hva som skjedde? :(

(jeg beklager om jeg spør dumt, men jeg leser ikke alle innleggene her på sonen :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida lette litt et par dager da Cane ble borte, og nektet i starten å ligge på "hans plass/seng", men ingen nedsatt matlyst eller andre ting. Det eneste jeg har merket på henne etter at Nik ble borte er at hun har kjedet seg litt inne, og vil ha mer oppmerksomhet enn før (de to lekte mye sammen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har valpen min på 9 mnd. igjen nå, og han har vokst opp med den andre hunden min som jeg måtte avlive på onsdag :( Valpen min har vært utrolig rolig, sover mye, leker ikke med seg selv, blitt generelt mer kosete og vil ligge mer på sofaen med oss... Har kviknet litt mer til idag. Han har også begynt å få litt sånne fakter som gamle hunden hadde. Virker også som han har blitt litt mer voksen på to dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Det høres ut som at det er ganske forskjellig fra hund til hund, men godt å høre at flesteparten takler det helt fint :) Var jo litt bekymret for at jeg måtte begynne på nytt med alene-treningen, men tror jeg skal bare ta det som normalt.

Nå er han mye mer på oss og skal leke og maser mer om å gå ut.

Til dere som ikke vet, så avlivet jeg dobermannen denne uken pga en kneskade.

Så trist at du også mistet hunden din denne uka Peggy!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er tispa så avhengig av hannhunden at hun blir helt krakilsk hvis jeg prøver å gjøre noe sammen med bare han... Hun må bli med til dyrlegen selv når bare han har time, og kan absolutt ikke være igjen alene hjemme... Så her lurer jeg virkelig på hvordan det skal gå om han forsvinner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har sett alt fra at det har virket som den som har blitt igjen ikke har brydd seg stort til den som ble igjen reagerte kraftig i ca 6 måneder Den så gammel og skrantete ut og så virkelig ut som den sørget. Maten var ikke så spennende lengere og ingenting som fenget de månedene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mi bodde jo med vanja(Engelsk Setter) fra hentet hun som 9 uker gammel til jeg desverre måtte avlive Vanja (syk 12 år og 3 mnd gammel) etter 10 måneder sammen.

Hun sørget veldig i mange uker.Veldig dårlig matlyst,ville ikke leke noe særlig verken med folk eller andre hunder og lå nok ventet på at hun skulle komme hjem.Det tok faktisk 6 måneder før hun ville bruke matskåla hennes så satt langt inn ikke var hennes skål gitt.

Nå 4.5 år etter merker jeg enda at hun blir ekstra glad når møter Engels Settere;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merket veldig lite på Tesh da Cosmo ble borte, selvom jeg var helt knust og ikke orket å gjøre noen ting på flere dager. Hun tittet litt ut vinduet bare. Ikke reagerer hun noe særlig når Kua er borte innimellom heller.

Men hun blir helt vill når hun ser basenjier! Så hun husker han nok, på sitt vis :)

Kondolerer! :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kodak har så og si aldrig vært alene før, men det var ikke noe problem da Pia forsvant. Han stura litt ei uke ca også var det greit :) Med stura mener jeg at han var veldig rolig inne, lå liksom bare der, også gikk han et par runder og leta innimellom. Litt dårlig matlyst også, men han fikk bare ta den tia han trengte og plutselig en dag var han seg selv igjen, etter ca en uke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merethe merket jeg ingenting på når Birk døde. Hun hadde vært alenehund før han kom i hus, men his forrige eier bodde hun i flokk. Overgangen derfra var også helt problemfri :)

Når Merethe ble borte mistet Harly matlysten en periode også var han veldig klengete på tur, holdt seg stort sett helt nærmt beina mine. Dette løsnet etter noen uker. Dagen vi kom hjem fra vetrinæren satt han lenge i sofaen å så ut i gangen, som om han ventet på at hun skulle komme inn døren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Aris hadde levd med Xanto i 5 1/2 år da han døde. De første dagene (særlig på natta) var det helt grusomt - han gikk rundt i huset og lette etter Xanto, stakkars :( Men etter noen uker gikk det seg til, heldigvis. Får jo helt vondt av våre kjære når de sørger også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Sonny døde forandret Aika seg. Hun var svært avhengig av Sonny og de var stort sett alltid sammen i 8 år. Aika mistet matlysta, lå ved utgangsdøra og snudde ryggen til oss i 14 dager og vandret rundt i huset og peip mens hun stirra ut vinduet og ned på plenen der Sonny ofte gikk for å tisse.

Så det var helt klart et savn for henne ja. Amigo var 2 år dengang og brydde seg overhodet ikke.

En par år senere var det Aika sin tur til å dø... og Amigo brydde seg heller ikke noe om at det var en mindre, men han har hele tiden vært vant til å være med på ting alene med meg (ettersøk, utstillinger, reiser) så kanskje det var derfor han ikke har reagert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har det ikke vært noe leting, men hun hadde et par dager hvor hun spiste dårlig, og hun har - av alle ting - hatt en oppblomstring av sopp på potene. Jeg syns også at hun generelt har blitt roligere, men det kan like gjerne være alderen, hun er 3.5 år nå, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
    • Jeg har ikke lyst til å beskrive metode å trene inn ro med tekst på internett. Kroppspråk, toneleie, timing og ikke minst følelser. Jeg anbefaler å leie inn en instruktør. Det er alltid det beste, fordi de ser en utenifra. En ser ikke sitt eget kroppsspråk, og når en har fokus på hunden og barna så er det fort gjort å glemme eget kroppsspråk. Alternativt, om økonomien er veldig stram: Dunbar Academy abonnement? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...