Gå til innhold
Hundesonen.no

Når to (eller fler) blir til en


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Hvordan har deres hund hatt det, når den andre hunden har gått bort slik at du bare har 1 hund ? Man har jo også hørt om de trasige episodene hvor folk har hatt 3 hunder og 2 har falt bort ganske raskt. Det er jo en overgang fra å være flokk, til å bli alene. Spesiellt for hunder som er vokst opp med andre hunder.

Så hvordan taklet din det? Når ble det OK for den?

Nitro letet litt når jeg kom hjem alene. Han har lagt på vent en stund. Han må ut å sjekke oftere har jeg lagt merke til. Dårlig matlyst. I det siste har han lagt mye oppe på hunderommet, så mistenker kanskje at det er fordi buret hennes står der og det er mye lukt. Idag pakket jeg ned buret og vasket og fjernet pledd, så da får jeg se om det endrer seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det noen år siden, men da jeg måtte avlive gamlehunden ble Toya alene hund (etter fire år sammen med Rusken).

Hun spiste litt dårlig de første dagene, men synes egentlig det gikk seg raskt til. Nå var Rusken en gammel hund, så kanskje mer naturlig? Jeg vet ikke, men det var ikke noe særlig problematisk ihvertfall. Ikke det å plutselig være helt hjemme alene heller. Men hun sturet litt noen dager før hun var seg selv igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Babs hadde jo bodd sammen med sin mamma hele livet inntil mamma'n ble syk og måtte avlives. Da var vel Babs knapt 7 år gammel og hadde vel egentlig aldri vært alene hjemme uten mamma'n sin. Hun tok det å bli alenehund på strak arm og jeg merket egentlig ikke så mye på henne egentlig. Ikke noe redusert matlyst, ikke noe sturing eller annet jeg merket meg. Vi var bare en mindre liksom - uten noe om og men.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et par i nær familie hadde to RRer, mor og datter. Når de måtte avlive mor ble datteren utrolig stille, innesluttet, dårlig matlyst, etc. Hun ble bedre med tid og tålmodighet.

Når det er sagt kan vel ofte mye av reaksjonene til hunder som blir igjen også skyldes eieren som kanskje også er urolig, trist, lei seg, føler at noe mangler, etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først hadde katten og hunden et oppgjør om hvem som skulle bli sjef nå som den tidligere sjefen var godt bort. Litt trist, for man er jo lei seg for at hunden er død, og det første dyrene begynner med er å finne ut hvem som skal bli sjef, men de er jo dyr. Men man fikk på en måte trøkt det enda mer opp i trynet hver dag om at hun ikke var med oss lengre når de holdt på slik.

Så var Blondie litt deprimert. Var veldig rolig inne, så på en måte litt mindre glad ut enn ellers. Hun testet også oss ut, prøvde å sjefe over oss også, voktet mat ol. Men mat spiste hun, men med mindre iver enn før, noe jeg mener bare er fordi hun ikke hadde konkurransen rundt matfatet lengre (hun hadde nok vært en kresen hund alene). Men ting ble bedre, og livet gikk videre.

Blondie og Gipsy har vært i lag hele livet. Gipsy døde da Blondie var 5.5 år gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hampus var ca 9 mnd da Rambo døde.

Han mista matlysten og ble litt sutrete.

Men siden vi hadde bestemt oss for å ha 2 hunder, så kom Linus til oss ikke så veldig lenge etter.

Det var lykken for Hampus.

Nå har vi jo 3 hanner, samt Dina som er her på dagis.

Hampus har nylig vært på parring og har vært hos tispeeier noen dager.

Siden vi har flere, så ble jo ikke hundene alene.

Men jeg merka godt på Gåttfred at han syntes det var stusselig på kvelden uten lekeøkta han og Hampus gjerne tar seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da den første aussien vår, Brimi, døde, hadde vi to aussier igjen. De leita nok litt etter ham den første og andre dagen, deretter merket vi ikke noe spesielt. Når vi noen år senere gikk fra to til en, merket jeg ikke noen leting på ham som ble igjen, men han ble generelt mer usikker. Usikker i møte med andre mennesker og hunder og var mye mer på vakt. Han hadde nok fått veldig mye i støtte i eldstemann.

Djervekvinnen: har forresten ikke fått med meg at du har mistet en hund nå? *klemme*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nitro letet litt når jeg kom hjem alene. Han har lagt på vent en stund.

Jeg har ikke fått med meg at du har mistet den ene hunden din (dobermannen?).Er det lov å spørre hva som skjedde? :(

(jeg beklager om jeg spør dumt, men jeg leser ikke alle innleggene her på sonen :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida lette litt et par dager da Cane ble borte, og nektet i starten å ligge på "hans plass/seng", men ingen nedsatt matlyst eller andre ting. Det eneste jeg har merket på henne etter at Nik ble borte er at hun har kjedet seg litt inne, og vil ha mer oppmerksomhet enn før (de to lekte mye sammen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har valpen min på 9 mnd. igjen nå, og han har vokst opp med den andre hunden min som jeg måtte avlive på onsdag :( Valpen min har vært utrolig rolig, sover mye, leker ikke med seg selv, blitt generelt mer kosete og vil ligge mer på sofaen med oss... Har kviknet litt mer til idag. Han har også begynt å få litt sånne fakter som gamle hunden hadde. Virker også som han har blitt litt mer voksen på to dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Det høres ut som at det er ganske forskjellig fra hund til hund, men godt å høre at flesteparten takler det helt fint :) Var jo litt bekymret for at jeg måtte begynne på nytt med alene-treningen, men tror jeg skal bare ta det som normalt.

Nå er han mye mer på oss og skal leke og maser mer om å gå ut.

Til dere som ikke vet, så avlivet jeg dobermannen denne uken pga en kneskade.

Så trist at du også mistet hunden din denne uka Peggy!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er tispa så avhengig av hannhunden at hun blir helt krakilsk hvis jeg prøver å gjøre noe sammen med bare han... Hun må bli med til dyrlegen selv når bare han har time, og kan absolutt ikke være igjen alene hjemme... Så her lurer jeg virkelig på hvordan det skal gå om han forsvinner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har sett alt fra at det har virket som den som har blitt igjen ikke har brydd seg stort til den som ble igjen reagerte kraftig i ca 6 måneder Den så gammel og skrantete ut og så virkelig ut som den sørget. Maten var ikke så spennende lengere og ingenting som fenget de månedene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mi bodde jo med vanja(Engelsk Setter) fra hentet hun som 9 uker gammel til jeg desverre måtte avlive Vanja (syk 12 år og 3 mnd gammel) etter 10 måneder sammen.

Hun sørget veldig i mange uker.Veldig dårlig matlyst,ville ikke leke noe særlig verken med folk eller andre hunder og lå nok ventet på at hun skulle komme hjem.Det tok faktisk 6 måneder før hun ville bruke matskåla hennes så satt langt inn ikke var hennes skål gitt.

Nå 4.5 år etter merker jeg enda at hun blir ekstra glad når møter Engels Settere;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merket veldig lite på Tesh da Cosmo ble borte, selvom jeg var helt knust og ikke orket å gjøre noen ting på flere dager. Hun tittet litt ut vinduet bare. Ikke reagerer hun noe særlig når Kua er borte innimellom heller.

Men hun blir helt vill når hun ser basenjier! Så hun husker han nok, på sitt vis :)

Kondolerer! :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kodak har så og si aldrig vært alene før, men det var ikke noe problem da Pia forsvant. Han stura litt ei uke ca også var det greit :) Med stura mener jeg at han var veldig rolig inne, lå liksom bare der, også gikk han et par runder og leta innimellom. Litt dårlig matlyst også, men han fikk bare ta den tia han trengte og plutselig en dag var han seg selv igjen, etter ca en uke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merethe merket jeg ingenting på når Birk døde. Hun hadde vært alenehund før han kom i hus, men his forrige eier bodde hun i flokk. Overgangen derfra var også helt problemfri :)

Når Merethe ble borte mistet Harly matlysten en periode også var han veldig klengete på tur, holdt seg stort sett helt nærmt beina mine. Dette løsnet etter noen uker. Dagen vi kom hjem fra vetrinæren satt han lenge i sofaen å så ut i gangen, som om han ventet på at hun skulle komme inn døren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Aris hadde levd med Xanto i 5 1/2 år da han døde. De første dagene (særlig på natta) var det helt grusomt - han gikk rundt i huset og lette etter Xanto, stakkars :( Men etter noen uker gikk det seg til, heldigvis. Får jo helt vondt av våre kjære når de sørger også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Sonny døde forandret Aika seg. Hun var svært avhengig av Sonny og de var stort sett alltid sammen i 8 år. Aika mistet matlysta, lå ved utgangsdøra og snudde ryggen til oss i 14 dager og vandret rundt i huset og peip mens hun stirra ut vinduet og ned på plenen der Sonny ofte gikk for å tisse.

Så det var helt klart et savn for henne ja. Amigo var 2 år dengang og brydde seg overhodet ikke.

En par år senere var det Aika sin tur til å dø... og Amigo brydde seg heller ikke noe om at det var en mindre, men han har hele tiden vært vant til å være med på ting alene med meg (ettersøk, utstillinger, reiser) så kanskje det var derfor han ikke har reagert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har det ikke vært noe leting, men hun hadde et par dager hvor hun spiste dårlig, og hun har - av alle ting - hatt en oppblomstring av sopp på potene. Jeg syns også at hun generelt har blitt roligere, men det kan like gjerne være alderen, hun er 3.5 år nå, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...