Gå til innhold
Hundesonen.no

Her tar mastiffenen bit av ansiktet til programlederen.


Recommended Posts

Skrevet
Hvorfor mener du det kan sammeliknes?

Alt denne hunden gjorde var å si TYDELIG ifra til damen at hun ble altfor nærgående med et varselbitt, hadde hunden villet "klinke damen rett ned" etter dine ord, tro meg, den sterke hunden der hadde klart det. Bittet var ikke et angrepsbitt.

"klinke ned" i denne settingen var ment som et slag/skalle til advarsel - ikke angrep - da følges det opp.

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis jeg hadde blitt holdt godt fast i halskjedet mens en fyr frenetisk drev og gnikket opp og ned på øret mitt samtidig som en totalt fremmed frøken drev og susset og nusset og klemte og klappet og a

Jeg mener ansvaret ligger hos hundens eier, jeg. Han burde skånet sin hund for den stressede intervjusituasjonen. Mine hunder kan bite. De er hunder, biting er en "siste utvei" løsning hunder har. Fib

Skrevet

Hundens signaler er så tydlige at eieren som sitter bak ser de lang vei.

Altså; Nei? Hadde eieren sett det tydelig så hadde han vel hatt en reaksjon.

Han bør kunne noe om hundespråk når han skal ha den rasen og ikke minst i telegg utsetter den for dette ved å ta den med i et studio spekket med kamera og folk! DA SKAL EIEREN BÅDE KJENNE HUNDEN OG KJENNE SPRÅKET TIL DEN OG SI IFRA NÅR HUNDEN ER I EN PRESSET SITUASJON DEN IKKE LIKER! At damen fortjente bittet mener jeg fortsatt, hun vil lære at sånn gjør hun ikke med en hund igjen.. For dette gikk ikke utover andre enn hunden, den ble vel avlivet da disse dyrefolkene kom og hentet den. Det er langt ifra riktig å skylde på hunden når den bruker språket så tydlig i, og så lenge! Damen hadde god tid til å trekke seg unna!

Du tar feil. Damen hadde tydeligvis ikke god tid til å trekke seg unna. Mange her inne (hvor folk generelt sett kan mye om hundespråk) ser ikke signalene hunden gir. Det viser jo bare at mange som kan mye om hundespråk ikke ser det. Jeg ser språket lett selv, og regner med at grunnen til at jeg ser det er fordi boxerblandingen min har et ganske lignende språk. Det er utallige folk som kjenner han godt og som ikke leser han riktig. Hunder er avlet for å være menneskets beste venn. Og en hund med et slik "dårlig" språk blir jo da feil i vårt samfunn når flesteparten av folket ikke klarer å lese den. Det er jo ikke det de skal avles til? At 1%(random prosent) klarer å lese at hunden mistrives?

Damen fortjener absolutt ikke bittet. En hund som skal delta på et tv-program skal være trygg nok til å takle slik dulling.

Men så er det jo det da; Hva slags hunder kan vi godta? Jeg har jo selv en "drittbikkje"(?) som ikke hadde taklet denne situasjonen noe særlig bra. Jeg kunne aldri tatt han med på et tv-program som det, men han er ikke noen fare for noen med livsstilen jeg har. Jeg er ikke redd for at han skal bite noen, men jeg ser begrensningene hans. Hvor mye kan vi kreve av eierne? Hvis hunden min, (som fungerer bra i vår flokk og er et kjært familiemedlem,) hadde havnet med feil familie så ville han ikke nødvendigvis vært like "trygg" for samfunnet. Denne hunden på reportasjen hadde jo sannsynligvis ikke bitt med en eier som leste han riktig. Skal vi da fraskrive eieren for alt ansvaret? Forventer vi at folk skal kjenne seg selv (og denne typen språk) godt nok til å kunne anklage at han var dårlig eier?

Skrevet

Den ble ikke avlivet.

Så du mener jeg kan slå deg ned og du kan ikke skylde på at du ikke så tegnene? - mener du virkelig jeg noen gang har grunn til å klinke deg rett ned (foruten hvis jeg må forsvare meg i nød) og så har du fortjent det?

Hvem som vil kan slå meg ned så lenge de gjør det alene.. Jeg kan ikke se sammehengen. Hunden angrep ikke kjerringa, å slå noen ned er et angrep. Hunden varselbet og hunden mente nok ikke å bite men kjerringa var jo klint oppi trynet.. Jeg tror hunden glefset for å jage vekk denne toskete kjerringa og at den traff leppene hennes med et uhell. Om ho ikke såg tegnene så skal ho uansett ikke oppføre seg sånn mot en fremmed hund.

Skrevet

Jeg har selv en hund jeg tviler på ville taklet sånne situasjoner, og utfordrer derfor ikke sjebnen. Skal man ha en sånn hund, er man nødt til å ta forhåndsregler. Så enten vet ikke eier/handler hvaslags hund de har og hva den tåler, eller så kom reaksjonen ut av det blå. Begge deler er veldig urovekkende.

Min er hundre ganger tydeligere enn den hunden der var, men ikke-hundefolk ser det ikke. Overhode. Han blir stiv, lukker munnen, stirrer (og tilslutt kommer et advarsels bjeff, og han trekker seg, bare så det er sagt) osv. Når folk ikke tar den, tar de hvertfall ikke de dempa signalene den mastiffen kom med. Hadde ikke tatt de som en advarsel sjøl. Sånn ser bikkja mi ut på en varm sommerdag når han tigger etter kos, liksom. Den er ikke tydelig, før den lille advarselen rett før glefset kommer, og det er alt for seint og fullstendig uakseptabelt. Skremmende.

Skrevet
Hvem som vil kan slå meg ned så lenge de gjør det alene.. Jeg kan ikke se sammehengen. Hunden angrep ikke kjerringa, å slå noen ned er et angrep.

Nei, du gjør noe jeg reagerer på med en skalle - jeg gjør det for at du har oversteget min grense og du leser ikke signalenene. Ikke angrep, men "kom deg vekk", du har overtrådd grensene mine.

Poenget er at du ikke ser signalene og blir skalla ned. Hadde du presset mine grenser bevist, så syns jeg ikke synd på deg - men du klarer ikke å skjønne at grensene mine er nådd, så ubevist gjør du til at jeg reagerer - selvfølgelig er det synd på deg - du skjønte det jo ikke og fikk deg en skalle som du ikke så komme og kunne dermed ikke unngå det.

Skrevet

Bikkja bet uprovosert uten å vise signaler på forhånd.

Seriøst??

Den ser rimelig ukomfortabel ut der den slikker seg vilt om munnen og flakker med øynene.

Det siste den gjør før den viser tennene og glefser (det er ikke et BITT - et BITT gjør MYE skade) er faktisk å snu hodet bort.

Hunden har faktisk ikke mye valg - den blir holdt fast i halsbåndet, kommer seg ingen vei.

Om den ikke hadde blitt holdt fast hadde den hvertfall hatt en sjans til å trekke seg unna og den hadde kanskje ikke hatt behov for å glefse.

Denne hunden viser alle signalene i boka på at den er ukomfortabel og blir ikke tatt på alvor. Da må den tydeligvis ty til siste utvei - glefs.

Om hunden har en lav terskel er en annen sak - det syns jeg den har, men å si at denne hunden ikke har prøvd å TYDELIG vise at den ikke liker situasjonen blir for dumt. Om man ikke ser at denne hunden er veldig utilfreds, burde man sette seg bedre inn i hundespråk, spesielt dempende signaler.

Jeg mener det er eiers ansvar å ikke sette hunden sin i slike situasjoner når den tydeligvis ikke er komfortabel med det.

Tviler sterkt på at min yngste hadde likt seg i den situasjonen, derfor er det også min jobb å passe på at noe slikt ALDRI skjer.

Dritteier, ikke drittbikkje.

  • Like 2
Skrevet

I et samfunn som blir mer hundefientlig, håper jeg virkelig ikke de som forsvarer denne hunden, skal sitte på framtidige tv-debatter og prate hundenes sak!

Folk flest kan ikke lese hundenes dempende signaler.. Er vel flere enn meg som hadde misforstått den nevnte hunden? (ikke at jeg hadde forsøkt å kline med den, jeg trykker ikke ansiktet opp i noe som har vasket seg bak 5 sek. før).

Nei, jeg synes det er tragisk at noen synes at programlederen fortjente det, hva er det for slags holdning??

Skrevet

Virker muligens som at det var brannmennene som kun var der og ikke eieren av hunden, eller tar jeg feil?

Tolker det sånn jeg også.

Skrevet

Virker muligens som at det var brannmennene som kun var der og ikke eieren av hunden, eller tar jeg feil?

Korrekt. Var brannmennene som satt der med bikkja, men godt mulig eigaren var bak kameraet ein stad og fulgte med då.

Skrevet

Ja, det vil jeg si 2ne - ikke liten, men advarsel. Dessverre har advarsler lett en skremmende skadeomfang på oss mennesker. Hadde hunden angrepet, så hadde de vært mye verre.

Mye verre enn 70 sting? Lurer på hvor lista di går hen jeg, egentlig..

Skrevet
70 sting er vel ikke en advarsel? Hvordan vet vi om den ikke ville angripe da, den ble jo rykket vekk med en gang...

Alle som så lett leste advarslene kan vel LETT se dette også. Jeg så ikke advarslene like lett som mange andre her, men ser helt klart og TYDELIG at dette ikke var et angrep

  • Like 1
  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...