Gå til innhold
Hundesonen.no

Her tar mastiffenen bit av ansiktet til programlederen.


LilleZara
 Share

Recommended Posts

Hvorfor mener du det kan sammeliknes?

Alt denne hunden gjorde var å si TYDELIG ifra til damen at hun ble altfor nærgående med et varselbitt, hadde hunden villet "klinke damen rett ned" etter dine ord, tro meg, den sterke hunden der hadde klart det. Bittet var ikke et angrepsbitt.

"klinke ned" i denne settingen var ment som et slag/skalle til advarsel - ikke angrep - da følges det opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis jeg hadde blitt holdt godt fast i halskjedet mens en fyr frenetisk drev og gnikket opp og ned på øret mitt samtidig som en totalt fremmed frøken drev og susset og nusset og klemte og klappet og a

Jeg mener ansvaret ligger hos hundens eier, jeg. Han burde skånet sin hund for den stressede intervjusituasjonen. Mine hunder kan bite. De er hunder, biting er en "siste utvei" løsning hunder har. Fib

Hundens signaler er så tydlige at eieren som sitter bak ser de lang vei.

Altså; Nei? Hadde eieren sett det tydelig så hadde han vel hatt en reaksjon.

Han bør kunne noe om hundespråk når han skal ha den rasen og ikke minst i telegg utsetter den for dette ved å ta den med i et studio spekket med kamera og folk! DA SKAL EIEREN BÅDE KJENNE HUNDEN OG KJENNE SPRÅKET TIL DEN OG SI IFRA NÅR HUNDEN ER I EN PRESSET SITUASJON DEN IKKE LIKER! At damen fortjente bittet mener jeg fortsatt, hun vil lære at sånn gjør hun ikke med en hund igjen.. For dette gikk ikke utover andre enn hunden, den ble vel avlivet da disse dyrefolkene kom og hentet den. Det er langt ifra riktig å skylde på hunden når den bruker språket så tydlig i, og så lenge! Damen hadde god tid til å trekke seg unna!

Du tar feil. Damen hadde tydeligvis ikke god tid til å trekke seg unna. Mange her inne (hvor folk generelt sett kan mye om hundespråk) ser ikke signalene hunden gir. Det viser jo bare at mange som kan mye om hundespråk ikke ser det. Jeg ser språket lett selv, og regner med at grunnen til at jeg ser det er fordi boxerblandingen min har et ganske lignende språk. Det er utallige folk som kjenner han godt og som ikke leser han riktig. Hunder er avlet for å være menneskets beste venn. Og en hund med et slik "dårlig" språk blir jo da feil i vårt samfunn når flesteparten av folket ikke klarer å lese den. Det er jo ikke det de skal avles til? At 1%(random prosent) klarer å lese at hunden mistrives?

Damen fortjener absolutt ikke bittet. En hund som skal delta på et tv-program skal være trygg nok til å takle slik dulling.

Men så er det jo det da; Hva slags hunder kan vi godta? Jeg har jo selv en "drittbikkje"(?) som ikke hadde taklet denne situasjonen noe særlig bra. Jeg kunne aldri tatt han med på et tv-program som det, men han er ikke noen fare for noen med livsstilen jeg har. Jeg er ikke redd for at han skal bite noen, men jeg ser begrensningene hans. Hvor mye kan vi kreve av eierne? Hvis hunden min, (som fungerer bra i vår flokk og er et kjært familiemedlem,) hadde havnet med feil familie så ville han ikke nødvendigvis vært like "trygg" for samfunnet. Denne hunden på reportasjen hadde jo sannsynligvis ikke bitt med en eier som leste han riktig. Skal vi da fraskrive eieren for alt ansvaret? Forventer vi at folk skal kjenne seg selv (og denne typen språk) godt nok til å kunne anklage at han var dårlig eier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ble ikke avlivet.

Så du mener jeg kan slå deg ned og du kan ikke skylde på at du ikke så tegnene? - mener du virkelig jeg noen gang har grunn til å klinke deg rett ned (foruten hvis jeg må forsvare meg i nød) og så har du fortjent det?

Hvem som vil kan slå meg ned så lenge de gjør det alene.. Jeg kan ikke se sammehengen. Hunden angrep ikke kjerringa, å slå noen ned er et angrep. Hunden varselbet og hunden mente nok ikke å bite men kjerringa var jo klint oppi trynet.. Jeg tror hunden glefset for å jage vekk denne toskete kjerringa og at den traff leppene hennes med et uhell. Om ho ikke såg tegnene så skal ho uansett ikke oppføre seg sånn mot en fremmed hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv en hund jeg tviler på ville taklet sånne situasjoner, og utfordrer derfor ikke sjebnen. Skal man ha en sånn hund, er man nødt til å ta forhåndsregler. Så enten vet ikke eier/handler hvaslags hund de har og hva den tåler, eller så kom reaksjonen ut av det blå. Begge deler er veldig urovekkende.

Min er hundre ganger tydeligere enn den hunden der var, men ikke-hundefolk ser det ikke. Overhode. Han blir stiv, lukker munnen, stirrer (og tilslutt kommer et advarsels bjeff, og han trekker seg, bare så det er sagt) osv. Når folk ikke tar den, tar de hvertfall ikke de dempa signalene den mastiffen kom med. Hadde ikke tatt de som en advarsel sjøl. Sånn ser bikkja mi ut på en varm sommerdag når han tigger etter kos, liksom. Den er ikke tydelig, før den lille advarselen rett før glefset kommer, og det er alt for seint og fullstendig uakseptabelt. Skremmende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem som vil kan slå meg ned så lenge de gjør det alene.. Jeg kan ikke se sammehengen. Hunden angrep ikke kjerringa, å slå noen ned er et angrep.

Nei, du gjør noe jeg reagerer på med en skalle - jeg gjør det for at du har oversteget min grense og du leser ikke signalenene. Ikke angrep, men "kom deg vekk", du har overtrådd grensene mine.

Poenget er at du ikke ser signalene og blir skalla ned. Hadde du presset mine grenser bevist, så syns jeg ikke synd på deg - men du klarer ikke å skjønne at grensene mine er nådd, så ubevist gjør du til at jeg reagerer - selvfølgelig er det synd på deg - du skjønte det jo ikke og fikk deg en skalle som du ikke så komme og kunne dermed ikke unngå det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkja bet uprovosert uten å vise signaler på forhånd.

Seriøst??

Den ser rimelig ukomfortabel ut der den slikker seg vilt om munnen og flakker med øynene.

Det siste den gjør før den viser tennene og glefser (det er ikke et BITT - et BITT gjør MYE skade) er faktisk å snu hodet bort.

Hunden har faktisk ikke mye valg - den blir holdt fast i halsbåndet, kommer seg ingen vei.

Om den ikke hadde blitt holdt fast hadde den hvertfall hatt en sjans til å trekke seg unna og den hadde kanskje ikke hatt behov for å glefse.

Denne hunden viser alle signalene i boka på at den er ukomfortabel og blir ikke tatt på alvor. Da må den tydeligvis ty til siste utvei - glefs.

Om hunden har en lav terskel er en annen sak - det syns jeg den har, men å si at denne hunden ikke har prøvd å TYDELIG vise at den ikke liker situasjonen blir for dumt. Om man ikke ser at denne hunden er veldig utilfreds, burde man sette seg bedre inn i hundespråk, spesielt dempende signaler.

Jeg mener det er eiers ansvar å ikke sette hunden sin i slike situasjoner når den tydeligvis ikke er komfortabel med det.

Tviler sterkt på at min yngste hadde likt seg i den situasjonen, derfor er det også min jobb å passe på at noe slikt ALDRI skjer.

Dritteier, ikke drittbikkje.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I et samfunn som blir mer hundefientlig, håper jeg virkelig ikke de som forsvarer denne hunden, skal sitte på framtidige tv-debatter og prate hundenes sak!

Folk flest kan ikke lese hundenes dempende signaler.. Er vel flere enn meg som hadde misforstått den nevnte hunden? (ikke at jeg hadde forsøkt å kline med den, jeg trykker ikke ansiktet opp i noe som har vasket seg bak 5 sek. før).

Nei, jeg synes det er tragisk at noen synes at programlederen fortjente det, hva er det for slags holdning??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det vil jeg si 2ne - ikke liten, men advarsel. Dessverre har advarsler lett en skremmende skadeomfang på oss mennesker. Hadde hunden angrepet, så hadde de vært mye verre.

Mye verre enn 70 sting? Lurer på hvor lista di går hen jeg, egentlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

70 sting er vel ikke en advarsel? Hvordan vet vi om den ikke ville angripe da, den ble jo rykket vekk med en gang...

Alle som så lett leste advarslene kan vel LETT se dette også. Jeg så ikke advarslene like lett som mange andre her, men ser helt klart og TYDELIG at dette ikke var et angrep

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...