Gå til innhold
Hundesonen.no

Her tar mastiffenen bit av ansiktet til programlederen.


LilleZara
 Share

Recommended Posts

Hvorfor mener du det kan sammeliknes?

Alt denne hunden gjorde var å si TYDELIG ifra til damen at hun ble altfor nærgående med et varselbitt, hadde hunden villet "klinke damen rett ned" etter dine ord, tro meg, den sterke hunden der hadde klart det. Bittet var ikke et angrepsbitt.

"klinke ned" i denne settingen var ment som et slag/skalle til advarsel - ikke angrep - da følges det opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis jeg hadde blitt holdt godt fast i halskjedet mens en fyr frenetisk drev og gnikket opp og ned på øret mitt samtidig som en totalt fremmed frøken drev og susset og nusset og klemte og klappet og a

Jeg mener ansvaret ligger hos hundens eier, jeg. Han burde skånet sin hund for den stressede intervjusituasjonen. Mine hunder kan bite. De er hunder, biting er en "siste utvei" løsning hunder har. Fib

Hundens signaler er så tydlige at eieren som sitter bak ser de lang vei.

Altså; Nei? Hadde eieren sett det tydelig så hadde han vel hatt en reaksjon.

Han bør kunne noe om hundespråk når han skal ha den rasen og ikke minst i telegg utsetter den for dette ved å ta den med i et studio spekket med kamera og folk! DA SKAL EIEREN BÅDE KJENNE HUNDEN OG KJENNE SPRÅKET TIL DEN OG SI IFRA NÅR HUNDEN ER I EN PRESSET SITUASJON DEN IKKE LIKER! At damen fortjente bittet mener jeg fortsatt, hun vil lære at sånn gjør hun ikke med en hund igjen.. For dette gikk ikke utover andre enn hunden, den ble vel avlivet da disse dyrefolkene kom og hentet den. Det er langt ifra riktig å skylde på hunden når den bruker språket så tydlig i, og så lenge! Damen hadde god tid til å trekke seg unna!

Du tar feil. Damen hadde tydeligvis ikke god tid til å trekke seg unna. Mange her inne (hvor folk generelt sett kan mye om hundespråk) ser ikke signalene hunden gir. Det viser jo bare at mange som kan mye om hundespråk ikke ser det. Jeg ser språket lett selv, og regner med at grunnen til at jeg ser det er fordi boxerblandingen min har et ganske lignende språk. Det er utallige folk som kjenner han godt og som ikke leser han riktig. Hunder er avlet for å være menneskets beste venn. Og en hund med et slik "dårlig" språk blir jo da feil i vårt samfunn når flesteparten av folket ikke klarer å lese den. Det er jo ikke det de skal avles til? At 1%(random prosent) klarer å lese at hunden mistrives?

Damen fortjener absolutt ikke bittet. En hund som skal delta på et tv-program skal være trygg nok til å takle slik dulling.

Men så er det jo det da; Hva slags hunder kan vi godta? Jeg har jo selv en "drittbikkje"(?) som ikke hadde taklet denne situasjonen noe særlig bra. Jeg kunne aldri tatt han med på et tv-program som det, men han er ikke noen fare for noen med livsstilen jeg har. Jeg er ikke redd for at han skal bite noen, men jeg ser begrensningene hans. Hvor mye kan vi kreve av eierne? Hvis hunden min, (som fungerer bra i vår flokk og er et kjært familiemedlem,) hadde havnet med feil familie så ville han ikke nødvendigvis vært like "trygg" for samfunnet. Denne hunden på reportasjen hadde jo sannsynligvis ikke bitt med en eier som leste han riktig. Skal vi da fraskrive eieren for alt ansvaret? Forventer vi at folk skal kjenne seg selv (og denne typen språk) godt nok til å kunne anklage at han var dårlig eier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ble ikke avlivet.

Så du mener jeg kan slå deg ned og du kan ikke skylde på at du ikke så tegnene? - mener du virkelig jeg noen gang har grunn til å klinke deg rett ned (foruten hvis jeg må forsvare meg i nød) og så har du fortjent det?

Hvem som vil kan slå meg ned så lenge de gjør det alene.. Jeg kan ikke se sammehengen. Hunden angrep ikke kjerringa, å slå noen ned er et angrep. Hunden varselbet og hunden mente nok ikke å bite men kjerringa var jo klint oppi trynet.. Jeg tror hunden glefset for å jage vekk denne toskete kjerringa og at den traff leppene hennes med et uhell. Om ho ikke såg tegnene så skal ho uansett ikke oppføre seg sånn mot en fremmed hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv en hund jeg tviler på ville taklet sånne situasjoner, og utfordrer derfor ikke sjebnen. Skal man ha en sånn hund, er man nødt til å ta forhåndsregler. Så enten vet ikke eier/handler hvaslags hund de har og hva den tåler, eller så kom reaksjonen ut av det blå. Begge deler er veldig urovekkende.

Min er hundre ganger tydeligere enn den hunden der var, men ikke-hundefolk ser det ikke. Overhode. Han blir stiv, lukker munnen, stirrer (og tilslutt kommer et advarsels bjeff, og han trekker seg, bare så det er sagt) osv. Når folk ikke tar den, tar de hvertfall ikke de dempa signalene den mastiffen kom med. Hadde ikke tatt de som en advarsel sjøl. Sånn ser bikkja mi ut på en varm sommerdag når han tigger etter kos, liksom. Den er ikke tydelig, før den lille advarselen rett før glefset kommer, og det er alt for seint og fullstendig uakseptabelt. Skremmende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem som vil kan slå meg ned så lenge de gjør det alene.. Jeg kan ikke se sammehengen. Hunden angrep ikke kjerringa, å slå noen ned er et angrep.

Nei, du gjør noe jeg reagerer på med en skalle - jeg gjør det for at du har oversteget min grense og du leser ikke signalenene. Ikke angrep, men "kom deg vekk", du har overtrådd grensene mine.

Poenget er at du ikke ser signalene og blir skalla ned. Hadde du presset mine grenser bevist, så syns jeg ikke synd på deg - men du klarer ikke å skjønne at grensene mine er nådd, så ubevist gjør du til at jeg reagerer - selvfølgelig er det synd på deg - du skjønte det jo ikke og fikk deg en skalle som du ikke så komme og kunne dermed ikke unngå det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkja bet uprovosert uten å vise signaler på forhånd.

Seriøst??

Den ser rimelig ukomfortabel ut der den slikker seg vilt om munnen og flakker med øynene.

Det siste den gjør før den viser tennene og glefser (det er ikke et BITT - et BITT gjør MYE skade) er faktisk å snu hodet bort.

Hunden har faktisk ikke mye valg - den blir holdt fast i halsbåndet, kommer seg ingen vei.

Om den ikke hadde blitt holdt fast hadde den hvertfall hatt en sjans til å trekke seg unna og den hadde kanskje ikke hatt behov for å glefse.

Denne hunden viser alle signalene i boka på at den er ukomfortabel og blir ikke tatt på alvor. Da må den tydeligvis ty til siste utvei - glefs.

Om hunden har en lav terskel er en annen sak - det syns jeg den har, men å si at denne hunden ikke har prøvd å TYDELIG vise at den ikke liker situasjonen blir for dumt. Om man ikke ser at denne hunden er veldig utilfreds, burde man sette seg bedre inn i hundespråk, spesielt dempende signaler.

Jeg mener det er eiers ansvar å ikke sette hunden sin i slike situasjoner når den tydeligvis ikke er komfortabel med det.

Tviler sterkt på at min yngste hadde likt seg i den situasjonen, derfor er det også min jobb å passe på at noe slikt ALDRI skjer.

Dritteier, ikke drittbikkje.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I et samfunn som blir mer hundefientlig, håper jeg virkelig ikke de som forsvarer denne hunden, skal sitte på framtidige tv-debatter og prate hundenes sak!

Folk flest kan ikke lese hundenes dempende signaler.. Er vel flere enn meg som hadde misforstått den nevnte hunden? (ikke at jeg hadde forsøkt å kline med den, jeg trykker ikke ansiktet opp i noe som har vasket seg bak 5 sek. før).

Nei, jeg synes det er tragisk at noen synes at programlederen fortjente det, hva er det for slags holdning??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det vil jeg si 2ne - ikke liten, men advarsel. Dessverre har advarsler lett en skremmende skadeomfang på oss mennesker. Hadde hunden angrepet, så hadde de vært mye verre.

Mye verre enn 70 sting? Lurer på hvor lista di går hen jeg, egentlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

70 sting er vel ikke en advarsel? Hvordan vet vi om den ikke ville angripe da, den ble jo rykket vekk med en gang...

Alle som så lett leste advarslene kan vel LETT se dette også. Jeg så ikke advarslene like lett som mange andre her, men ser helt klart og TYDELIG at dette ikke var et angrep

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Mange. Hva definerer du som "ekstra store"? Generelt sett er det spisshunder og vokterhunder som har litt lyd. Vokterhunder bjeffer sjelden mye, men de kan si fra når det er noen på døra/tomten/veien etc. Puddel og noen gjeterhunder kan også ha noe lyd, særlig i arbeid. Retrievere, fuglehunder, mynder, de store spanielene for eksempel.
    • De aller fleste hunder kan være familiehunder, det er få raser som ikke egner seg til det blant dagens brukshunder. Det handler mer om kapasitet og aktivisering i hverdagen generelt.
    • Hvilke større hunderaser over 15 kilo har ikke så mye lyd? Må også ikke være blant de som er ekstra store. 
    • Hvilke brukshunder kan også være familiehunder blant gruppe 1 ? Gjetere.
    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...