Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlige trekk du ser på rasen din?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Det finnes alt for mange store Staffer, mest vekta. Du får nesten ikke en staffehanne nå om dagen som ligger under maksvekta. Ikke i Norge. Også synes jeg mange er lettstressa og overseksuelle, men sånn har dem vel kanskje egentlig alltid vært.

Skriver under på den.

Min har akkurat bikka 16kg. Dette er ikke noe jeg ser ofte. Og, ja. Stress og overdreven seksualitet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 121
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har en hund av rasen Blanding, og det irriterer meg at det ikke finnes noen standard for hvordan de skal se ut. Se bare på disse eksemplene: Her har oppdretterne av denne rasen en j

Opplever det samme med Strider. Når vi har vært på Årnes eller Skarnes, blir vi stoppet av folk som kommer bort og spør, og her hjemme også, de snakker om hvor vakker han er. Særlig fasinert er de av

Veldig enig med deg. I tillegg synes jeg de begynner å bli litt i tykkeste laget ...

Posted Images

Siden flere nevner det, hva er "labradorisering av gemytt"? For for meg så er rett nok en labrador stort sett en vennlig sjel, men de skal jo ikke være pysete og mangle mot for det?

Labradorisering er når en hund endret gemytt fra (i GD sitt tilfelle) overlegen/bryr seg ikke om ukjente, til å oppsøke ukjente for å få oppmerksomhet. For å få det, har man avlet på individer med dårlig mot og selvtillit, de søker støtte fra alle og enhver for å få bekreftet at de er "ok". De er bla tidligere voktere, fremmedfolk skal ikke oppsøkes, men hindres i å komme inn på eiendom/hus/territorie.

Man ser det tydelig på de få MH som er tatt, de som oppsøker folk for oppmerksomhet har mindre mot enn de som driter i fremmede.

En GD skal hilse når/om en eier sier det er ok, da ved en kort snus og godta et klapp, den skal ikke selv gå bort og leene seg på fremmedfolk og tigge etter oppmerksomhet. Kjentfolk er noe helt annet, da kan de godt være "labrador" Jeg har en av hver jeg..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en rase som er temmelig delt, så det er jo litt vanskelig å finne noe som er felles for begge typer. Men jeg ser mye dårlig bygde fronter hvor hovedproblemet er fremskutte skuldre og for svak vinkling mellom skulderblad og overarm. Lengden på overarmen er også noe å ta tak i på en del (for kort eller for lang avhenig av hvilken type SH du har foran deg).

Ellers har jo mange Siberians mange forskjellige feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradorisering er når en hund endret gemytt fra (i GD sitt tilfelle) overlegen/bryr seg ikke om ukjente, til å oppsøke ukjente for å få oppmerksomhet. For å få det, har man avlet på individer med dårlig mot og selvtillit, de søker støtte fra alle og enhver for å få bekreftet at de er "ok". De er bla tidligere voktere, fremmedfolk skal ikke oppsøkes, men hindres i å komme inn på eiendom/hus/territorie.

Man ser det tydelig på de få MH som er tatt, de som oppsøker folk for oppmerksomhet har mindre mot enn de som driter i fremmede.

En GD skal hilse når/om en eier sier det er ok, da ved en kort snus og godta et klapp, den skal ikke selv gå bort og leene seg på fremmedfolk og tigge etter oppmerksomhet. Kjentfolk er noe helt annet, da kan de godt være "labrador" Jeg har en av hver jeg..

Poenget mitt er at en god labrador ikke har dårlig mot og lav selvtillit, og at det er totalt urettferdig mot labradoren som rase å kalle skrapbikkjer av ymse raser for "labradorisert", bare fordi man tror man avler de vennligere og mindre reserverte når man i realiteten avler de mildere og "lettere".

En labrador skal ikke ha dårlig mot eller være usikker (ikke de heller). At de er vennlig mot folk, betyr ikke nødvendigvis at de trenger støtte til "alt", snarere tvert i mot - det at de er såpass sosiale kan like gjerne være fordi de faktisk er trygge på seg selv, de har selvtillit fordi de er gjennomgående trygge. Man bør ikke blande det med den sosiale usikkerheten som gjør at bikkjer kryper opp i hvilket som helst fang og sier "eeeeeelsk meeeeeeeeeeeeeg, væææær så sniiiiiiiiiill".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dalmatineren begynner å bli litt stor. Det er litt snev av dårlige overlinjer, men etter hva jeg ser så kan dette kobles til noen få kull, jeg synes ikke det er en generell trend. Det kunne nok vært litt bedre forparter rundt om. Ellers så synes jeg rasen har en veldig høy kvalitet her i Norden, jeg vil våge å påstå at Norge og Sverige har de beste dalmatinerne. Men det kommer jo an på smak og behag. I utlandet, italia, frankrike etc synes jeg det er mange horrible eksemplarer, ingen substans, elendige rygger, manglende front, snipete hoder, opptrukne buker etc.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som jeg ser på corgi som begynner å bli et dårlig trekk og ekstremt er at fler og fler får veldig høyt halefeste som resulterer i krøllhale og rett opp haler, halen skal henge ut og NED.

I tillegg blir det mer og mer ekstreme bryst hvor det til slutt knapt er bakkeklaring mellom bryst og ben forran.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden flere nevner det, hva er "labradorisering av gemytt"? For for meg så er rett nok en labrador stort sett en vennlig sjel, men de skal jo ikke være pysete og mangle mot for det?

Du har helt rett i at labradorer skal være liketile, trygge og koselige hunder, og ikke smiskete og utrygge som søker bekreftelse hos alle, så det er ganske urettferdig å bruke labradorisering om hunder med manglende mot og behov for mye førerstøtte, jeg tar den. Det JEG mener meg labradorising, kan fint eksemplifiseres med mine egne hunder:

Aiko kaster seg (stort sett) mot fremmede som smiler til henne på gata, er kjempeivrig på å hilse, klatrer opp i fanget og skal susse og styre på. Det er jo et dritsøtt trekk, men ikke spesielt rasetypisk. Hun viker heller ikke fra min side når vi er på tur, men trenger ikke nevneverdig kroppskontakt. Hun har blitt veldig folkelig med åra, og var mye mer verdig da hun var yngre. :P Hun er jo fortsatt en shiba i den forstand at hun ikke er så opptatt av hva jeg mener om ting og fordi hun håndtere det meste på egenhånd, men i møtet med mennesker som er imøtekommende er hun som en lykkelig labradorvalp.

Imouto derimot, kan godt hilse på folk, men hun er ikke spesielt opptatt av dem, med unntak av dem hun kjenner og elsker, selvsagt. Hun har voldsomt stor radius på tur, og er egentlig ikke "sammen med meg" i det hele tatt, bortsett fra at hun får med seg hvilken retning jeg beveger meg i. Hun har alltid trengt mye kos og kontakt, men er en ordentlig dronning i hele sin holdning i møte med verden og skapningene i den. Hun er definitivt en mye bedre og mer rasetypisk shiba, sjøl om Aiko er en mye mer "hjertelig" hund overfor folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Poenget mitt er at en god labrador ikke har dårlig mot og lav selvtillit, og at det er totalt urettferdig mot labradoren som rase å kalle skrapbikkjer av ymse raser for "labradorisert", bare fordi man tror man avler de vennligere og mindre reserverte når man i realiteten avler de mildere og "lettere".

En labrador skal ikke ha dårlig mot eller være usikker (ikke de heller). At de er vennlig mot folk, betyr ikke nødvendigvis at de trenger støtte til "alt", snarere tvert i mot - det at de er såpass sosiale kan like gjerne være fordi de faktisk er trygge på seg selv, de har selvtillit fordi de er gjennomgående trygge. Man bør ikke blande det med den sosiale usikkerheten som gjør at bikkjer kryper opp i hvilket som helst fang og sier "eeeeeelsk meeeeeeeeeeeeeg, væææær så sniiiiiiiiiill".

Amen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mops:

Avles dessverre ofte på allergier, noe som holdes TYST om.. :(

Ellers; dårlige mellomhender, ekstreme nesefolder, lave halefester (ser ut som hunden har dritte på seg og prøver å skjule det med halen), løse fronter og sist men ikke minst, de som avler på individer som aldri får tur og ikke eier kondis for fem øre. Det HØRES ikke bra ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel aldri påstått at labradorer er dårlige hunder gemyttmessig???

Men GD som oppfører seg som en labrador (den vennligste og mest omgjengelige rasen av alle liksom) ER en skrapbikkje. Derav hermetegn, de skal ikke ha lik oppførsel, selv om det betyr forskjellige ting gemyttmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til tidligere rase (Rottweiler) så ser jeg krøllhale, "grisetryner" (for korte og for oppstopperneser i forhold til hva standarden sier), runde øyne (de skal ha mandelformede), større tønneformede kropper, mindre mot og generelt sett et dårligere temperament.

Jeg er nok enig i mye av det du skriver om rottweileren, selv om jeg må ærlig innrømme at jeg synes ikke krøllhalen direkte er et økende problem.. Mer av den tendensen at alt skal være så stort og massivt hele tiden.. Rasen er jo stor og tung nok til å drive aktivt om ikke de skal bli enda større..

fikk tydeligvis ikke til å qoute bildet ditt, men bildet er faktisk noget misvisende, selv om det er godt på en måte også... Hund B og D er nemlig ikke den samme hunden.. Når man da ser på hund A og B sine ZTP'er viser dette at begge disse hunder har mål etter ønske til rasestandarden.. Ene hadde et forhold på 39/60 mens den andre hadde 41/60, mener jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes rasen min har litt vel "snertent" temperament, for å si det sånn. Jeg er vant til milde snille beardiser på utstillinger og spesialer. Første gangen jeg var på parsonspesial (i Danmark) ble jeg nesten sjokkert over all knurringa, snerringa og slossingen rundt ringen. Jeg synes det er stillere rundt parsonringene i Norge, men da er det jo også fryktelig mange færre hunder. Jeg har opplevd endel knurring i Norge også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tråd!

Ting jeg ergrer meg over i whippetavl: FOR lang lend (-som kan gjøre dem mer utsatt for ryggproblemer i tillegg til å se disharmonisk ut), dårlig gemytt (for veike, dette skal være en JAKThund, ergo må den ha noe guts!) og generelt hunder med mankehøyde over standard. Sistnevnte tror jeg de fleste er mer obs på i de senere år, men det med laaaang rygg og dårlig gemytt ser man særlig hos uerfarne oppdrettere. IKKE bra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det ikke kult at min "store" tispe vant da? :D

Jeg syns de fleste papilloner har dårlige mellomhender. Jeg tror ikke jeg har sett en papillon med gode mellomhender. Ellers er det mange med dårlige frynser også, og det er trist, for det føler jeg er det største kjennetegnet ved papillonen.

Men det med mellomhendene.. Du tror ikke det kan ha en sammenheng med at standarden sier de skal stå godt på tredeputene og at det kan ha bikket over i at tærne ikke tråkkes godt ned?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det ikke kult at min "store" tispe vant da? :D

Jeg syns de fleste papilloner har dårlige mellomhender. Jeg tror ikke jeg har sett en papillon med gode mellomhender. Ellers er det mange med dårlige frynser også, og det er trist, for det føler jeg er det største kjennetegnet ved papillonen.

Jo, jeg synes absolutt at Blondie var finest, samme syntes Linda, hun likte bare ikke halen hennes :P Ja, papilloner skal ha mye frynser, de heter jo ikke papillon for ingenting :) Også synes jeg mange papilloner har litt vel trippete bevegelser.. Sånn som den papillonen som ble Bir da du ble bim!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det ikke kult at min "store" tispe vant da? :D

Jeg syns de fleste papilloner har dårlige mellomhender. Jeg tror ikke jeg har sett en papillon med gode mellomhender. Ellers er det mange med dårlige frynser også, og det er trist, for det føler jeg er det største kjennetegnet ved papillonen.

Kanskje Ot men dette var interessant:) Er mellomhender det partiet fra knærne og ned til der poten begynner? Det med frynsene er jeg enig i, har sett flere hunder med veldig lite frynser, og det er jo noe av det som kjennetegner rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg synes absolutt at Blondie var finest, samme syntes Linda, hun likte bare ikke halen hennes :P Ja, papilloner skal ha mye frynser, de heter jo ikke papillon for ingenting :) Også synes jeg mange papilloner har litt vel trippete bevegelser.. Sånn som den papillonen som ble Bir da du ble bim!

Med den er det virkelig mer enn tripping jeg hadde satt fingeren på, men det er vel en annen sak :P. Kjønnspreg f.eks. Synes mange papillons ser ut som det motsatte kjønn av det de egentlig er, spesielt hanner.

Mellomhender er forøvrig nesten håndleddet på hunden. Papillon har en tendens til å ha hele fotsålen ned i bakken, mens mange hunder går litt mer på tærne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med den er det virkelig mer enn tripping jeg hadde satt fingeren på, men det er vel en annen sak :P. Kjønnspreg f.eks. Synes mange papillons ser ut som det motsatte kjønn av det de egentlig er, spesielt hanner.

Haha, DET er sant :D Femi frynsemusene det. Nei, det er ikke så mange papilloner jeg synes er pene, hvis det er lov å si :innocent:

Jeg må fortelle en historie, vi var kun 3 papilloner på en utstilling en gang og før vi begynner sier jeg til hun ene eieren "så fin hun er!" eller noe i den duren hvor hun takker for det, men det var en hannhund da :icon_redface: Og jeg var bombesikker på at jeg hadde iallefall blitt BIM da Frøken fikk CK, for den tredje hunden var da virkelig en hannhund, så maskulin den var. Nei, det var en tispe og frøken ble 2btk etter den.. Erre rart man blir forvirra :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med mellomhender må man nesten lese rasestandaren for å finne ut om er korrekt eller ikke. Min rase skal feks ha fleksible mellomhender. Det betyr at det er mer bevgelse der enn i feks enkelte terrier raser, men de skal ikke tråkke igjennom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, DET er sant :D Femi frynsemusene det. Nei, det er ikke så mange papilloner jeg synes er pene, hvis det er lov å si :innocent:

Jøss. Nei, det synes jeg er synd at du synes. Jeg synes det er hauger av pene papillon der ute, jeg. Men det er ikke nødvendig vis de som vinner mest i ringen. Selv har jeg den peneste av dem alle, men det er jo greit :P haha. Neida. Men generelt er papillon en veldig homogen rase sammenliknet med mange andre, så om man ikke liker nesten noen av rasens individer kan jo det ha mer med helt personlige preferanser på det generelle plan å gjøre enn akkurat rasen, tenker jeg da. Men en papillon skal ikke se ut som en chihuahua, det er vi sikkert enige om ;)

Men nok papillon i denne tråden kanskje :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med mellomhender må man nesten lese rasestandaren for å finne ut om er korrekt eller ikke. Min rase skal feks ha fleksible mellomhender. Det betyr at det er mer bevgelse der enn i feks enkelte terrier raser, men de skal ikke tråkke igjennom.

Beklager dobbelpost pga mobil. Men det er det jeg mener med papillon. Standarden sier at de skal stå godt på tredeputene, og dermed tenker jeg at de faktisk ikke skal stå som f.eks. Min portis, som står mer på tærne. Jeg tolker det som at de skal stå litt tyngre på føttene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss. Nei, det synes jeg er synd at du synes. Jeg synes det er hauger av pene papillon der ute, jeg. Men det er ikke nødvendig vis de som vinner mest i ringen. Selv har jeg den peneste av dem alle, men det er jo greit :P haha. Neida. Men generelt er papillon en veldig homogen rase sammenliknet med mange andre, så om man ikke liker nesten noen av rasens individer kan jo det ha mer med helt personlige preferanser på det generelle plan å gjøre enn akkurat rasen, tenker jeg da. Men en papillon skal ikke se ut som en chihuahua, det er vi sikkert enige om ;)

Men nok papillon i denne tråden kanskje :P

Hvorfor er det synd at jeg synes det? Det er ikke så mange papilloner jeg synes er pene nei, heller ikke portis eller bc for den saks skyld. Mange kan være søte og morsomme, men pene- nei.. Men noen papilloner synes jeg er lite pene som i på grensen til å være småstygge. (HOI, tenk at jeg faktisk sa det! :o )

Dette er en pen hund (eksempel siden jeg så eieren hennes lese her akkurat nå :) )

220.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg synes absolutt at Blondie var finest, samme syntes Linda, hun likte bare ikke halen hennes :P Ja, papilloner skal ha mye frynser, de heter jo ikke papillon for ingenting :) Også synes jeg mange papilloner har litt vel trippete bevegelser.. Sånn som den papillonen som ble Bir da du ble bim!

Hehe, ja, den halen hennes er ikke akkurat så fin :whistle: Ikke mye å gjøre med det som jeg vet ihvertfall. Jeg vet at hun som eier den hunden ikke liker det selv heller, men om hun gjør noe med det vet jeg ikke. Hva kommer trippingen av?

Haha, DET er sant :D Femi frynsemusene det.

Det med kjønnspreg er vanskelig. Jeg ser det stadig at hannhunder ser feminine ut, og tispene ser maskuline ut. Flere oppdrettere sier de har samme problemet på flere av sine hunder og det virker som at de ikke vet hva de kan gjøre med det. At det bare skjer på en måte.

Mistet quoten din Maria, men vil ikke det si at de har overdrevet litt da? Greit nok at de skal stå godt på tredeputene, en så godt at tærne ikke går nedi? At de virkelig lener seg bakover på frembeina? Jeg syns ihvertfall ikke det ser noe pent ut. Om det er rett eller galt er en annen sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dalmatineren begynner å bli litt stor. Det er litt snev av dårlige overlinjer, men etter hva jeg ser så kan dette kobles til noen få kull, jeg synes ikke det er en generell trend. Det kunne nok vært litt bedre forparter rundt om. Ellers så synes jeg rasen har en veldig høy kvalitet her i Norden, jeg vil våge å påstå at Norge og Sverige har de beste dalmatinerne. Men det kommer jo an på smak og behag. I utlandet, italia, frankrike etc synes jeg det er mange horrible eksemplarer, ingen substans, elendige rygger, manglende front, snipete hoder, opptrukne buker etc.

Veldig enig med deg. I tillegg synes jeg de begynner å bli litt i tykkeste laget ...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...