Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Får hele tiden beskjed om at vi ikke må dille med hunden osv.

Men når han har vært ute i 1 time og fryser skikkelig og det er kaldt ute, er det ikke lett å ikke ha ham på fanget litt :P Eller å ha ham inne i jakka når han har vært ute i 1,5 timer og frøset.

Er det dill å prøve og gjøre at hunden ikke fryser, eller er det helt greit?

Vi bor jo i Norge ja, men jeg vil ikke at hunden min skal fryse skikkelig og ha ubehag heller.

Skrevet

Bruke hue tenker jeg. Du har en liten tynnpelset sak, da skal den ikke labbe rundt i -10 uten dress fordi vi ikke skal dille. Så fryser den så opp og inn under jakka! Jeg er en diller :aww:

  • Like 7
Skrevet

Jo mindre hunden er, jo raskere blir hunden nedkjølet.

Er nok lurt å ikke være for lenge ute når du ser valpen skjelver og fryser.

Vinterhalvåret i Norge er ikke en helt ideell tid å få seg en valp på av liten rase, men man får glede seg ekstra mye til våren. :)

Skrevet

Min kan godt fryse hvis det er -3 og ikke sol (og vi står stille). Han er veldig varmesøkende, vil ligge under dynen hele natten, klint inn til ovnen osv. Jeg pleier å ta på dekken når det er -6 ute ca (+/-, det kommer an på vær og vind.). Han har overhodet ikke noe imot å ha på dekken, jeg vil våge å påstå at han setter pris på det, så hvis folk vil kalle det dilling, be my guest. I går tok jeg ikke på ham dekken, og da blir han kattepus, gnir seg på meg og setter seg på fanget mitt og sånn. Hele hunden er ukomfortabel stakkar.

Skrevet

Ja, jeg "diller" også kanskje i noens øyne :P Kler på hunden dress når det er kaldt og har på genser/jakke osv :P

Men valpekurslederen sier at det er dilling og at vi ikke skal gjøre det.

Men hva ellers, vil ikke at han skal ha skikkelig dårlige opplevelser med å være ute heller :P

Skrevet

"Dille", ja. Om jeg tror at Monti vil trives best med et varmt dekken på så hiver jeg på han det før vi går ut. Ingenting i veien med å tenke på hundens beste.. :icon_confused: Bedre at han er god og varm og synes det er kjekt å ut! :)

Skrevet

Ser ikke problemet med å dulle når det er for at hunden skal ha det bra?

Er ikke dulling å ha klær på en hund som ikke er laget for å tåle kulde. Det er vårt ansvar som eiere å passe på at hunden har det godt,og om det betyr at hunden må ha klær,ja,da kler man på hunden sin.

Jeg er så lei den holdingen om at "Hund er hund,de tåler det"

Skrevet

Ja, jeg "diller" også kanskje i noens øyne :P Kler på hunden dress når det er kaldt og har på genser/jakke osv :P

Men valpekurslederen sier at det er dilling og at vi ikke skal gjøre det.

Men hva ellers, vil ikke at han skal ha skikkelig dårlige opplevelser med å være ute heller :P

Teit kursleder! Kle på når det er kaldt. Heller en glad, varm og frisk valp, enn en mutt, kald og syk valp.

  • Like 7
Skrevet

Teit kursleder! Kle på når det er kaldt. Heller en glad, varm og frisk valp, enn en mutt, kald og syk valp.

HELT enig med Margrete her.

Det er ikke akkurat en polarhund du har. :P

Jeg hadde ikke brydd meg om hva valpekurslederen sier, syns h*n det er dilling får det være h*ns problem.

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes ikke det er å dille å sørge for at hunden er rimelig komfortabel. Og en kurs-situasjon hvor den skal lære endel nye ting, bør jo være en positiv greie som man har mest mulig utbytte av. Jeg ser på min hund at trivselen fort synker hvis vi blir stående litt stille i kulda. Det går ikke mange minuttene før hun begynner å trippe. Jeg bruker ikke dekken i noen få kuldegrader hvis vi skal gå tur i godt tempo, men skal vi trene lydighet eller på tur med pauser, kler jeg på henne.

Hvordan var kurset, forresten? :)

Red; Jeg synes også det er lurt å følge egen magefølelse, jeg. Selv om man tenker at en kursleder sikkert (og forhåpentligvis) kan faget, så vet h*n jo ikke hva som er best for alle andres hunder.

Skrevet

Står vi stille blir vi kalde vi også - og så trenger vi mindre påkledning når vi er i bevegelse. Sånn er det med firfotingene også. Men får de på seg sokker så hjelper det ofte mer enn et dekken, det er jo potene som er i direkte kontakt med den kalde bakken.

Skrevet

Ja, så jo det, var ikke mye han ville gjøre da det var kaldt. Hvis vi skal på kurs igjen, blir det til våren/sommeren.

Folk trodde vel han var helt passiv :lol: Da skulle de sett ham innendørs! Helt spinnvill.

Kurset var ålreit, men lærte ikke så mye, kunne det meste fra før. MEN var god sosialisering :) Valpen min lekte med andre valper og hadde det gøy den første halvtimen, så ble han kald, hehe.. Og de skal helst trene i korte økter, så han ble lei etterhvert.

Fikk noe å trene på fremover da, utgangsposisjon, slalåm mellom beina, bli og slipp :)

Skrevet

Står vi stille blir vi kalde vi også - og så trenger vi mindre påkledning når vi er i bevegelse. Sånn er det med firfotingene også. Men får de på seg sokker så hjelper det ofte mer enn et dekken, det er jo potene som er i direkte kontakt med den kalde bakken.

Min er sånn at hvis det er kaldt, vil han ikke røre på seg. Og da blir han ENDA kaldere :lol:

Skrevet

Altså, jeg var på valpekurs i 16 minus og stiv kuling, hundene ble holdt mest mulig varme med tepper og saueskinn i bilen og alle inklusiv de store rasene var kledd på ute. Det var jo bikkjekaldt :aww: Dilling får det være, de skal ikke fryse og "lide" fordi vi ikke skal dille.

Skrevet

Jeg kliner på begge hundene potesokker uansett her oppe. For det er rimelig kaldt når det bikker -20 og nedover. Den ene fordi snø klumper seg mellom potene, og den andre fordi jeg VET at han må fryse. Minsten får også på seg et dekken, selv om det ikke ser ut til at han fryser noe særlig, men jeg vet allikevel at han må fryse ...

Skrevet

Enig i det, AnetteH. Hva er det verste som kan skje hvis man diller, man får en pysete hund?

Tanken bak det å ikke dille var nok at jo mindre man diller, jo mer "tåler hunden". At hunder er noen store skuespillere og at noen kan være litt pinglete og synes at det er sååå kaldt selvom det egentlig er greit å være ute og man er påkledd.

Men ikke godt å vite når de spiller skuespill eller ikke, så jeg velger heller å dille litt og holde ham varm.

  • Like 1
Skrevet

Det er faktisk en vesentlig forskjell på å dille, og å dekke nøvdendige behov.. Å kle på hunder som fryser er ikke å dille, lar man vær å gjøre det kan hunden bli nedkjølt som satt på spissen kan være livsfarlig.

  • Like 6
Skrevet

Jeg har aldri hatt kortpelsa hund, men ville ikke nølt med å kle på den dersom den var kald. Ferdig med det. :) Men det er klart, en må ikke synes så synd på den yndige lille valpen at det blir vanskelig å gjennomføre valpekurs osv. Å holde valpen i aktivitet både gjennom øvelsene og fordi dere leker gjør nok at det blir lettere å holde moralen høy. :)

Aiko var helt nedrøyta i sommer, og frøys voldsomt en helg Anette og jeg var på stevne, og det blåste og regna. Så vi putta alle tre shibafrøknene i samme grind, så de kunne ligge oppå hverandre og gi hverandre varme. :wub:

Skrevet

Jeg synes ikke det er dilling når man sørger for att hunden er komfortabel ute i kulden. Jeg har jo hund med god pels, men er det -15 eller -10 og sur vind, så har jeg på dekken og potesokker så lenge vi skal på luffe tur. :P Skal vi på tur med andre hunder eller en lengre tur så trenger jeg det ikke. Når vi er på Ag trening får hun på dekken i pausene for å holde på varmen, hvertfall nå når det begynner å bli -15 ute. :)

Så bare dill i vei du så lenge hunden har det bra :D

Skrevet

Hunden er for kald når han synes det er ubehagelig.

Jeg synes absolutt ikke jeg diller. Jeg er bare opptatt av at hunden min skal ha det bra.

Det er stor forskjell på hund med og uten pels. Når vi går tur ute i kulda med sur vind om dagen, så går den korthåret hunden med Katahdin dekken og Hurtta dekken (over hverandre). Fortsatt så er det han, og ikke den nedrøyta shibaen min som fryser.

Skrevet

Her kles lundisen på når det er minusgrader. Både potesokker og dekken. Og når det er som kaldest så får hun fleecegenser under dekken! Jeg makter ikke å se hunder ute som fryser, jeg vet jo selv hvor grusomt det er! Bichonen er litt mer hardfør da, men potesokker er som regel et must når det blir noen minus!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...