Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er det negativt å hilse på ukjente hunder?


acinom
 Share

Recommended Posts

Hehe... Jeg syns sånne hundemøtesamtaler er grusomt kjedelige. "Åhja, det er tispe, ja? Er det renraset labrador? Men hun er jo så liten og slank? Neimen er hun åtte år, hun virker jo så mye yngre! Ja min er så glad i å leke, men han blir litt fort sliten. Fint vær nå ja, deilig med litt snø, så er det ikke så glatt. Pleier du å gå mye her du eller? Ja vi bor rett der borte, så det er bare å komme og ringe på om hunden din vil leke mer." Nei takk.

Eller som vi hadde med forrige bikkja en TRILLION ganger:

"Åh, hei! Kan de hilse?" (så får de hilse)

Så spør damen eller mannen igjen:

"Hva slags hund er det?"

Jeg svarer: "En toller"

Dama/mannen: "Collie?"

Jeg: "Nei, TOLLER"

Dama/mannen: "Åja, en collie, ja. "

Jeg: "Nei, en nova scotia duck tolling retriever."

Og da får jeg ALLTID dette svaret:

"Ååååhja, en sånn der retriever, ja!" :no:

(Dette ble fryktelig off topic, beklager!)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fordi jeg ikke gidder å stå og pjatte med fremmede folk.

Hehe... Jeg syns sånne hundemøtesamtaler er grusomt kjedelige. "Åhja, det er tispe, ja? Er det renraset labrador? Men hun er jo så liten og slank? Neimen er hun åtte år, hun virker jo så mye yngre! Ja

Mens jeg er så mongo at jeg elsker å snakke med folk, kjente eller ukjente. Sosialantropolog, much?

Det trenger jo ikke være negativt å hilse på andre hunder på tur, men tror det er mest positivt for eierne. Ser ikke nytten for hunden. Syns det er bedre at de har "hundevenner" som de treffer jevnlig og leker godt sammen med. Hvorfor ta sjangsen på smitte og dårlige opplevelser når du ikke må?

Har inntrykk av at mange av de som har "de må jo få hilse"-holdningen ikke har så mange andre venner til hundene sine, og at dette er den eneste kontakten hunden deres har med andre hunder.

For meg så handler det mest om hva jeg gidder og ikke gidder de neste 15 årene. Og det er en hund som maser/bjeffer/drar hver gang vi ser en annen hund på tur. I tillegg trener vi mye på å være i ro mens andre hunder er i bevegelse. Orker ikke en hund som piper/maser/bjeffer hvis vi står på sidelinjen osv.

Også vil jeg jo selvsagt at hun skal være trygg på andre hunder og ikke få dårlige opplevelser :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det tredje syns jeg ikke andre hunder trenger og bli utsatt for hennes drittoppførsel.

Altså, jeg likte innlegget fordi jeg er helt enig, ikke fordi jeg synes det er kjempegøy at Supra er tispete. :lol:

[...]Men når jeg går på tur med bikkja KOSER jeg meg, har som regel musikk i ørene og er langt, langt inne i drømmeverden og bare nyter naturen med bikkja og deilig musikk, evt stillhet. [...]

Jeg trur litt av mitt problem er at jeg snakker veldig mye med jentene når vi er på tur. De gangene vi er på steder hvor det er andre folk, så virker vi jo veldig kontaktbare, der jeg skravler i vei og de er søte, gøyale og pene der de leker med hverandre og meg. Jeg har forøvrig aldri på musikk på ørene, for da "hører" jeg jo ikke dem eller verden ordentlig. :) Når vi er på ordentlig tur er de jo alltid løse, for det er ingen andre som gidder å gå der vi går.

Smitte har jeg aldri tenkt på.. Og jeg har en snart 7 år gammel hund som aldri har vært syk. For meg blir det litt hysterisk å tenke på, men så bor ikke jeg midt i byen heller. Dessuten får ikke Chess hilse på hunder som ikke ser "normale" ut itf hygiene.

Jeg føler meg absolutt ikke hysterisk som tenker på dette, da jeg bor MIDT i Oslo sentrum med svært mange hunder på alle hold, gjerne med eiere som synes at det er helt supert at tiskelusken sin får susse på alt og alle. Jeg har også lært. Jeg dreiv med latmannslufting av Aiko da hun var liten, og syntes det var helt greit å slippe henne løs i parken sammen med andre hunder vi hadde blitt kjent med. Hun har fikk kennelhoste da hun var 4 mnd gammel. Imouto har sjelden løpt løs i parkene her omkring, men har vært desto mer på utstilling, og har aldri vært sjuk. Når det gjelder kontakt med ustelte hunder, så er dette ganske vanskelig å kontrollere om noen skulle dukke opp, da de gjerne er løse. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar ikke hunden min hilse på alle og enhver, rett og slett fordi det er så mange bananas-hunder der ute som overkjører fullstendig en forsiktig og småengstelig type som henne. Labradorer som velter henne over ende (og sin egen eier i samme slengen, i forsøket på å nå bort til min hund), eller schäfere og boxere som bykser rett på osv.

Men hovedgrunnen til at jeg ikke stopper for å hilse på alle, er at min hund er så godt som uinteressert og heller vil gå videre. Da gidder ikke jeg å prøve og tvinge henne heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg absolutt ikke hysterisk som tenker på dette, da jeg bor MIDT i Oslo sentrum med svært mange hunder på alle hold, gjerne med eiere som synes at det er helt supert at tiskelusken sin får susse på alt og alle. Jeg har også lært. Jeg dreiv med latmannslufting av Aiko da hun var liten, og syntes det var helt greit å slippe henne løs i parken sammen med andre hunder vi hadde blitt kjent med. Hun har fikk kennelhoste da hun var 4 mnd gammel. Imouto har sjelden løpt løs i parkene her omkring, men har vært desto mer på utstilling, og har aldri vært sjuk. Når det gjelder kontakt med ustelte hunder, så er dette ganske vanskelig å kontrollere om noen skulle dukke opp, da de gjerne er løse. :)

Altså - jeg sier ikke at du er hysterisk :P Jeg synes det hadde vært hysterisk dersom JEG var veldig opptatt av det, jeg som tross alt ferdes mest i vanlige boligområder og skogholt. Der møter man ikke alle de rare hundene som befinner seg i byen.

Utstilling derimot er noe jeg ikke er spesielt begeistret for å ta med bikkjene på, faktisk. Er det et sted man kan bli smittet av mye rart er det på utstilling. Derfor har jeg konsekvent ikke tatt med Chess om hun ikke skal stilles. Skal vi stille så MÅ vi jo inn, men jeg utsetter ikke hundene for den smittefaren bare for moro.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gidder ikke la mine hilse på fremmede hunder så ofte, fordi Joshi ikke liker det, og fordi Tufani girer seg opp så voldsomt. Tenker egentlig ikke så mye på smitte. Men jeg synes også det er grusomt kjedelig med den tvungne samtalen som følger med den andre hundeeieren :P "Ka rase e det?" BASENJI! "Ba...?" BASENJI! "Basseniiii?" Jaaa... "Hvor gamle er de da? Er de like gamle?? Blablablabla"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

like greit at de lærer seg at hunder vi møter, de skal vi passere. Tar seg ikke like godt ut om man kommer der med et åttespann eller større som "bare vil hilse". og ettersom hundene ER en flokk, så får de pleiet sosiale behov der. Fremmede hunder blir bare smittebærere omtrent :)

PS: da jeg bare hadde en, fikk hunden hilse om vi gikk tusletur, men aldri i sele.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen problemer med å hilse å på folk som kommer bort med sin hund. Jeg tar ikke med mine hunder bort til fremmede hunder på gaten, men kommer det folk bort kan jeg fint ta en prat og hundene får hilse. Jeg har sjelden møtt dritthunder som kommer bort med eier jeg.

Elwira pleier jeg holde unna, men hu får da virkelig oppføre seg og stå pent ved meg når vi møter folk med hunder.

Mayah får hilse. Hun er flink og glad med alle, så det er ikke noe problem.

Jeg opplever det sånn at de fleste respekterer at jeg sier at Elwira ikke trenger hilse.

De få gangene jeg møter hunder jeg ikke tror mine hunder har noe godt av å hilse på, sier jeg at de ikke trenger, og ikke noe mer.

Utrolig sjelden det går galt her. Turene våre er stort sett fult med hyggelige folk og hunder :)

Mine hunder er vandt med å ikke få hilse på alt vi går forbi. Mayah er en ofte liten klov ved passering, men hun er bare valpen, så det er ingen krise.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gidder ikke la mine hilse på fremmede hunder så ofte, fordi Joshi ikke liker det, og fordi Tufani girer seg opp så voldsomt. Tenker egentlig ikke så mye på smitte. Men jeg synes også det er grusomt kjedelig med den tvungne samtalen som følger med den andre hundeeieren :P "Ka rase e det?" BASENJI! "Ba...?" BASENJI! "Basseniiii?" Jaaa... "Hvor gamle er de da? Er de like gamle?? Blablablabla"

Men gærne-Monti gikk helt fint! Jadda :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer litt an på hvor man bor, og så klart hva slags hund man har. Jeg flytta litt utpå landet i fjor og her er det så sjelden man møter hunder at det ikke er noe problem å hilse hvis det er ok en hund. Og den ene hunden vi pleier å møte er ok.

I mer sentrale områder med trange fortauer og mer stress, blir det feil å skulle hilse på alt og alle etter min mening. Allikevel synes jeg ikke det var noe problem med løse hunder/hilsende hunder i de årene jeg bodde mer sentralt. Det beste trikset er å smile/nikke til eier mens man bare strener forbi. Man skylder ingen noen forklaring på hvorfor man ikke stopper opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Loke var jeg nazi på det siden han bygde seg opp så vanvittig høye forventninger til alt han møtte som muligens kunne ligne en hund.

Med Mozza er det fordi jeg ikke vil at hun skal få negative opplevelser. Når hun får mer selvsikkerhet i møte med hunder kommer jeg til å bli mer avslappet. Virker bikkja hyggelig, så hvorfor ikke.. Men det kommer an på Mozza. Hvordan hun blir til slutt.

Jeg tror det er langt større mulighet for å pådra seg smitte ved å dra på utstilling faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

- Sykdom og smitte

- Angus er ufin og unghund for tiden, og jeg vil ikke at andre hundeeiere skal få negative opplevelser

- Jeg vil at Angus skal lære seg å ignorere og passere hunder uten å døpåseg, da han nå dørpåseg hver gang vi ser en artsfrend :P

- Æ gidd itj og synes det er unødvendig å måtte hilse på aaaalle andre hunder. Han har faste lekekamerater og det får holde :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg likte innlegget fordi jeg er helt enig, ikke fordi jeg synes det er kjempegøy at Supra er tispete. :lol:

*ler*

Altså, jeg liker henne veldig godt som hun er. Hun er den som ignorerer og signaliserer at hun ikke vil ha noe med andre hunder å gjøre. Om hun går i bånd, får hun det kjempetravelt med å komme forbi. Er hun løs, oppsøker hun meg og hvis da den andre hunden kommer bort til henne, så får den ganske enkelt beskjed om å pelle seg vekk.

Jeg glemmer ikke da lille smula velta en svær og langbeint vorsterhann. Hun bumpa til han med et brøl, så han havna på ryggen, så kom hun inn på plass og travet pent videre ved siden av meg. Da hadde jeg hatt henne i ca 14 dager, så jeg ble litt overrasket over hva som bodde i lille saken :D:wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leo får hilse om noen spør om de kan hilse, prøver å få han rolig før han får hilse da.. Her vi bor møter vi faktisk sjelden på folk med hunder selvom det bor ganske mange her i feltet, men vi går nok litt mere ordentlig i skogen enn enkelte her ja.. Smittefarene tenker jeg på innimellom, men ikke så mye, glemmer det litt i hverdagen og på tur jeg :P

Men dere som ikke lar hundene hilse fordi de har egne hundevenner, hvor ofte treffer de disse vennenne sine? Leo har noen få vi er med av og til, men lurer på om han skulle vært oftere med andre hunder.. Vet ikke hva som er vanlig/lurt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg bor i kollektiv og tur med bikkja er en av de få gangene jeg får være helt aleine. Etter mange år som ansatt i div. butikker er jeg ganske lei småsnakk også. :P

I tillegg har jeg verdens lykkeligste lille BC som vil hilse på alt og alle i hele verden, så vi trener passering for alle penga.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller som vi hadde med forrige bikkja en TRILLION ganger:

"Åh, hei! Kan de hilse?" (så får de hilse)

Så spør damen eller mannen igjen:

"Hva slags hund er det?"

Jeg svarer: "En toller"

Dama/mannen: "Collie?"

Jeg: "Nei, TOLLER"

Dama/mannen: "Åja, en collie, ja. "

Jeg: "Nei, en nova scotia duck tolling retriever."

Og da får jeg ALLTID dette svaret:

"Ååååhja, en sånn der retriever, ja!" :no:

(Dette ble fryktelig off topic, beklager!)

Da er vi mer "heldige":

Fremmed: "Hvilke hunder er det?"

Meg: "Han er en blanding av Dogo Canario (forklarer hva slags dyreart det er) og Staffordshire Bull Terrier. Han her er en Staffordshire Bull Terrier! *peke på Tyson*.

"Åja, det er sånne kamphunder, ja... :thumbs:

*grafser med seg bikkja si og går veeeldig fort sin vei* :ermm:

Tyson er en hissigpropp og kan like greit fyke i trynet på hva det enn sulle vært: Stort, smått, gult eller blått. Så lenge det har fire bein og pels. Obelix er stikk motsatt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Dalmatiner er fortsatt bare valp, 3 måneder i dag faktisk.

Han har jo masse valpe fakter og er jo super gla i alle vi møter, stortsett...

Jeg jobber mye med at han ikke skal prøve og hoppe opp på alle vi går forbi, noe han gjør konstant utenom noen unntak.

Og siden vi bor midt i sentrum så går vi forbi en del mennesker som vil absolutt hilse for de synes han er så søøøt.

Men vi prøver bare og gå forbi.

Men jeg synes det er skikkelig problematisk til tider for at folk ikke skjønner man ikke kan stå og kose med den søte valpen, med alle vi går forbi..

Og for noen uker siden så møtte jeg en idiotisk dame:

Vi går på gate og Nicolas er skikkelig flink til og gå fot, noe som vi jobber iherdig med.

Så stopper damen vi skal snart gå forbi ett stykke unna med sin store hund, jeg tenker så at hun stopper opp og roer hunden sin, fordi hun ser at vi kommer. Hunden hennes legger seg ned på bakken, og jeg tenker at da går vi bare videre mot de og går forbi som ingenting.

Da når vi er 5 meter forran de, så bare slipper hun hunden sin, som løper mot oss i en stor fart for og leke.

Jeg ble bare kjempe paff, og egentlig ganske provosert !

Min Nicolas ble jo også veldig oversasket da hunden kom stormende over han og Nicolas ble jo kjempe redd og lå bare på bakken der og pipte.

Da hun damen kom så bare sa hun at hunden er så gla i valper skjønner du.. og når jeg fikk kontakt med valpen min igjen så gikk vi bare uten og snakke med denne damen.

Jeg ble så sinna, uansett om hunden hennes bare elsker valper så gir det da ingen rett til og bare slippe løs hunden på oss !

Etter det så har faktisk Nicolas vært litt reservert når andre hunder kommer, og det er jo ikke bra at han har blitt litt nærvøs.

Nå har det gått noen uker siden dette skjedde og han er igjen sikker når han får lov til og hilse på noen hunder.

Men den jobben vi har jobbet med og bare gå forbi har virket veldig for Nicolas, nå vet han at det ikke er noe spessielt og møte andre hunder, og får masse ros hver gang han bare går lykkelig forbi. :twitch:

Også er det ett slit at det er så mange som har hunden sin løs når vi går tur og jobber med denne holdningen hans, hunder som bare kommer bort og løper i rompen hans og forstyrrer og plager han.

Mange som faktisk ikke skjønner ett nei for ett nei når jeg sier at hundene deres ikke skal forstyre oss... Skikkelig fortvilende til tider...

De aller fleste jeg møter som ikke skjønner det, tenker at han er jo bare en søt liten valp. Og da er det jo bare trivelig og hilse på andre hunder... NEI, det er faktisk ikke slik bestandig !..

ahh ble ett litt lengre skriv enn det jeg egentlig tenkte, men måtte bare få det ut.. :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...