Brølende idioti

[Anette]

Nå er jeg ganske lei av at jeg ikke kan gå tur uten at Amiga blir til en brølende ape, for nå har nemlig Issi begynt å gjøre det samme.

Går vi hver for oss så er det ikke et problem, jeg kan ta med bare Issi og hun oppfører seg eksemplarisk, har jeg bare Amiga så kan jeg be hun gi seg og hun bare okay, og går videre. Men sammen lager de haraball, og Amiga er den som drar det igang.

Nå skulle vi gå en tur til postkassa og et par hundre meter fremme ser jeg en afgahner, jeg ber Amiga se på meg men hun veksler mellom å gå lineføring med meg og se mot den og brumme. Etterhvert stopper jeg fordi jeg vet at de bare blir til to totale idioter og setter meg ned for å bare holde de. Amiga brommer mer og brøler, hvorpå ISsi begynner å gjør som Amiga og knurrer,logrer, brøler, Issi ber jeg pent legge seg i bakken og bli der, mens jeg holder godt i Amiga som brøler og kaster seg mot hunden som er på vei.

Amiga vil overhodet ikke sloss, hun vil bare bort til den andre hunden, og desverre så er det ofte at når jeg går med de og de blir til brølende idioter som drar og skriker så slipper hundeeiere hundene sine bort til dem fordi hunden dems er så snill enda jeg roper ikke gjør det.

Når vi begge to går tur og tar hver vår hund får vi det litt mer under kontroll fordi jeg får snappet Issi ut av å bli med på Amiga sitt bølleri og vi klarer å få avledet Amiga litt mer.

Jeg kjøpte Halti for å trene med Amiga til å slutte å kaste seg mot hunder, mennesker, barnehager ol i glede med brøl og bråk. Det fungerer til en hviss grad, ogjeg kan holde henne lettere igjen mens jeg prøver å avlede men er ikke alltid det helt fungerer heller.

Så det har jo blitt til at lange gåturer gjør jeg sent på kvelden for da er det ingen ute og vi slipper å møte på folk. De er verdens snilleste når de først kommer bort til hundene vi møter, men det er denne brølingen, kaste seg og legge seg i båndet og være generelt idioter som jeg ikke er så veldig glad i, og jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg skal løse det.

Jeg akter ikke at jeg skal gå tur med dem hver for seg de neste 10 årene liksom.

Amiga boffer når hun ser mennesker/hunder lengre fremme, som etterhvert går over til brøling og gjøing samtidig som hun drar og legger seg i halsbåndet for å komme dit.

Så da er det o store spm hva skal jeg gjøre for å få Amiga til å slutte? De egler hverandre opp, men det er alltid Amiga som begynner, Issi ser ut som en stor forundring av jeg vet ikke hvorfor jeg bråker, så jeg logrer litt og gjør meg til. Amiga bare SKAL bort...

Så det store spm er, burde jeg dra på et passeringskurs? Er det noe jeg kan gjøre for å få Amiga til å slutte å bli idiot? Er null problem å ta de med hver for seg på småturer til jeg får problemet under kontroll, også bare går vi lange turer på natta når det ikke er noen ute men det blir jo bare å unngå problemet i lengden

Hjelp meg å få tilbake en snill søt hund som kan passere andre uten å bry seg !

[Justisia]

Dersom du ikke har noen i nærheten som kan jobbe med deg for å trene på dette, så er kanskje ikke et passeringskurs så dumt å bli med på. Kan jo hende det fungerer som det skal og du får tilbake en søt og snill hund. Søt er hun jo okke som da

[Symra&Pippin]

Her har vi det på akkurat samme måte. Jeg har i grunnen gitt opp jeg. De girer hverandre opp, og jeg klarer ikke å få begges oppmerksomhet samtidig. Så jeg går stort sett tur med en i gangen. Da koser vi oss nemlig på tur, i stedet for å gå og håpe at vi ikke skal møte på noen. Og hvis vi gjør det så er det "Unnskyld, vi er ikke så flinke på passeringer vi, de er ikke farlige altså, hahahahaha, bare litt ivrige liksom. Ja, vi burde nok gått et kurs ja, hahahaha. Ha det!"

[Anette]

Her har vi det på akkurat samme måte. Jeg har i grunnen gitt opp jeg. De girer hverandre opp, og jeg klarer ikke å få begges oppmerksomhet samtidig. Så jeg går stort sett tur med en i gangen. Da koser vi oss nemlig på tur, i stedet for å gå og håpe at vi ikke skal møte på noen, og hvis de gjør det så er det "Unnskyld, vi er ikke så flinke på passeringer vi, de er ikke farlige altså, hahahahaha, bare litt ivrige liksom. Ja, vi burde nok gått et kurs ja, hahahaha. Ha det!"

Godt å høre det ikke bare er meg *tjo* Virker ut som alle hundene i området her (altså det er ganske mange også) er fine flinke hunder som ignorerer andre og løper løse og bare går forbi mens jeg sitter i snøen og drar i mine to. Når vi går alene på natta får de jo løpe løs og base og herjer sammen, og ofte når folk slipper hundene sine bort til mine så er skaden alt gjort og de sier de får leke og da er alt fint og harmonisk og jeg kan rope på de og de kommer etter meg og hører etter. så kobler jeg på når neste hund kommer og idiotien er igang igjen

[Benedicte]

Tja. Om det er EN hund som er kilden til problemet, så er det jo litt lettere. Her i flokken er det Tia som gjerne drar i gang Ikke, men Ikke starter aldri på egenhånd. Når vi passerer andre hunder har jeg derfor 90% fokus på Tia, og holder bare et øye på Ikke.

Jeg lar henne ALDRI stirre på andre hunder vi går i møte. Hun får heller aldri lov til å trekke seg forbi de. Både trekkingen og stirringen gjør at brølingen kommer med en gang.

I starten jobbet jeg mye med kontakt når vi passerte andre hunder, og jeg korrigerte henne med en gang hun brøt kontakten for å "låse seg" på den andre hunden. Hun får belønning ved å ta kontakt igjen. Om hun ikke klarte det så stod jeg rett og slett for nærme. Jeg løper gjerne over til den andre siden av veien om det er det som trengs for at hunden skal klare å holde kontakt.

Om jeg ikke har godbiter med meg så hindrer jeg henne fysisk i å se den andre hunden. Stiller meg foran henne og presser henne vekk om hun prøver å passere, bråsnur og tar henne med i motsatt retning om hun bryter kontakten osv.

Men det viktigste tror jeg er at hunden er noenlunde avslappet når den går tur, og ikke stresser rundt. Da er det lite som skal til før det koker over.

[MegaMarie]

Blondie gjør jo det samme, og det var en fryyyd å gå med Blondie og Amiga sammen :rolleyes2:

Vi trener med kinderegg metoden og har merket en stor forskjell på bare få ganger. Vi har samlet en vennegjeng med hunder som trener på passering, foreløpig har vi bare møttes en gang da. Der er både problem hunder, og flinke hunder. Så kan vi veksle meninger og råd om hvordan å gå frem

[Ane]

Blondie gjør jo det samme, og det var en fryyyd å gå med Blondie og Amiga sammen :rolleyes2:

Vi trener med kinderegg metoden og har merket en stor forskjell på bare få ganger. Vi har samlet en vennegjeng med hunder som trener på passering, foreløpig har vi bare møttes en gang da. Der er både problem hunder, og flinke hunder. Så kan vi veksle meninger og råd om hvordan å gå frem

Hvem er dette? Vi trenger også passeringstrening! haha

[Anette]

Blondie gjør jo det samme, og det var en fryyyd å gå med Blondie og Amiga sammen :rolleyes2:

Vi trener med kinderegg metoden og har merket en stor forskjell på bare få ganger. Vi har samlet en vennegjeng med hunder som trener på passering, foreløpig har vi bare møttes en gang da. Der er både problem hunder, og flinke hunder. Så kan vi veksle meninger og råd om hvordan å gå frem

Ja, hun er virkelig en søt enn når hun er i det hjørnet... :rolleyes2:

Tja. Om det er EN hund som er kilden til problemet, så er det jo litt lettere. Her i flokken er det Tia som gjerne drar i gang Ikke, men Ikke starter aldri på egenhånd. Når vi passerer andre hunder har jeg derfor 90% fokus på Tia, og holder bare et øye på Ikke.

Jeg lar henne ALDRI stirre på andre hunder vi går i møte. Hun får heller aldri lov til å trekke seg forbi de. Både trekkingen og stirringen gjør at brølingen kommer med en gang.

I starten jobbet jeg mye med kontakt når vi passerte andre hunder, og jeg korrigerte henne med en gang hun brøt kontakten for å "låse seg" på den andre hunden. Hun får belønning ved å ta kontakt igjen. Om hun ikke klarte det så stod jeg rett og slett for nærme. Jeg løper gjerne over til den andre siden av veien om det er det som trengs for at hunden skal klare å holde kontakt.

Om jeg ikke har godbiter med meg så hindrer jeg henne fysisk i å se den andre hunden. Stiller meg foran henne og presser henne vekk om hun prøver å passere, bråsnur og tar henne med i motsatt retning om hun bryter kontakten osv.

Men det viktigste tror jeg er at hunden er noenlunde avslappet når den går tur, og ikke stresser rundt. Da er det lite som skal til før det koker over.

Jeg gjør forsåvidt alt det du sier, hun er heller ikke stresset, bare glad.

Før i høst kunne jeg jo bare si til Issi kutt ut, også fortsatt hun å gå pent men nå egler de hverandre skikkelig opp. Men går jeg alene med Amiga er hun jo mye bedre og har mindre å prate om å si når vi møter folk. Jeg får vel bare gå ut med både Issi og Amiga og thorstein da, og prøve å få det av Amiga menne, har ikke helt fått noe stort gjennombrudd fordi Amiga bare bråker og gjør seg til og hundene som kommer imot kommer jo, de har jo ikke akkurat tid til å hjelpe meg med at hunden min ikek klarer å passere de.

Så jeg tenker at jeg enten må få noen til å komme og hjelpe, eller må på et kurs eller noe slag. For alene er de engler men sammen blir de grusomme og jeg får ikke trent og styrt begge to samtidig.

Jeg trøkker meg også lengst mulig vekk avgårde, istad hadde jeg jo kontakt så brøt hun den for å stirre og brumme og tok den opp igjen og jeg roset og gikk rolig videre men så sa det bare pang og begge ble helt grusomme og jeg hadde ingen annen løsning enn å bare holde de fast og la han passere.

[Renate A]

De har passeringstrening igjennom canis et sted i Oslo, mener jeg å ha lest, og det er gratis trening etter det jeg husker

Jeg fikk vite om treningen igjennom FOD gruppen på Facebook, kanskje du kan gå innom der og spørre.

[SiriEveline]

Stemmer for at vi møtes jeg Anette, Yaris trenger å trene på det samme. Kan jo bare gå tur hver for oss, og bestemme at vi skal krysse hverandre, etterhvert må jo hundene innse at det ikke funker.

Og etterhvert også ta med det med andre hunder.

[Anette]

Stemmer for at vi møtes jeg Anette, Yaris trenger å trene på det samme. Kan jo bare gå tur hver for oss, og bestemme at vi skal krysse hverandre, etterhvert må jo hundene innse at det ikke funker.

Og etterhvert også ta med det med andre hunder.

ja, er litt lettere å få amiga under kontroll om du vet at vi skal trene, så kan du snu om hun blir slitsom ol. Så tar vi samme mot dere etterpå.

[Grim]

Får du gå med begge hundene samtidig på kurs da? Ellers er det vel litt poengløst?

Passeringstrening på kurs hjalp hvertfall ikke oss, for bikkja visste at vi trente. Amiga er sikkert ikke noe dummere.

Tenker det er bedre å alliere seg med noen soniser i området ja.

[Zera]

Vil det ikke kanskje være lurt å trene med hunder som ikke utagerer mot andre på tur først?

Jeg merker veldig forskjell på Zera hvertfall, når vi går forbi hunder som er flinke til å gå forbi, og når vi møter hunder som bjeffer/drar i båndet mot oss osv.

Og Zera har ikke egentlig problemer med å passere, men vi trener jo veldig på det fordet siden hun er fortsatt valp.

[Anette]

Får du gå med begge hundene samtidig på kurs da? Ellers er det vel litt poengløst?

Passeringstrening på kurs hjalp hvertfall ikke oss, for bikkja visste at vi trente. Amiga er sikkert ikke noe dummere.

Tenker det er bedre å alliere seg med noen soniser i området ja.

amiga ekke dum nei.. vi var jo og trente her om dagen i hall og da var hun en liten engel som hadde 100% fokus på mamma. Jeg lurer på om jeg skal ta med meg dra leker ut på tur,bare for å få fokuset hennes av andre. eller blir det feil?

[Peers]

Jeg har noe av det samme problemet med Norma, men hos oss er det vel egentlig motsatt - hun bjeffer, knurrer og brøler fordi hun IKKE vil hilse og vil "skremme" bort den andre hunden/de andre hundene. Dette har hun fint klarte å bygge opp selv over tid - de fleste vil jo ikke la hunden(e) hilse fordi de tror hun er sint, dermed går de videre med hunden sin og Norma tror hun har vunnet :rolleyes2:

Hun er verken sur eller sint, men er ofte usikker på fremmede hunder og er generelt ikke overbegeistret for hunder hun ikke kjenner. Det er forsåvidt helt greit, for min del er det helt ok med hunder som ikke MÅ hilse på alle, men det bråket hun setter i gang med innimellom kunne jeg fint klart meg uten.

Det beste for vår del er egentlig turer hvor hun blir "tvunget" til å hilse på andre hunder, enten fordi jeg eller den andre hundeeieren spør om det er greit. Da senker hun skuldrene og skjønner at det ikke er vits å blåse seg sånn opp for ingenting, og hun kan fint passere mange etter det uten problem.

Likevel hadde det vært greit å slippe bråket punktum - jeg vet egentlig hvordan det kan gå, hun er egentlig lett å avlede, men samtidig er det vanskelig å være 100% årvåken og konsekvent i alle situasjoner..

Uansett (dette ble egentlig et litt OT hjertesukk, sorry!); vi bor jo ikke sååå langt unna dere, og kan godt stille som "passeringsobjekter". Kanskje først og fremst med Orry? Han kan passere rolig uten å bry seg om at andre lager lyd og er bare snill og god Norma kunne hatt godt av det, men det spørs hvor effektivt det blir med flere brøleaper på en gang, hehe.

[SandyEyeCandy]

amiga ekke dum nei.. vi var jo og trente her om dagen i hall og da var hun en liten engel som hadde 100% fokus på mamma. Jeg lurer på om jeg skal ta med meg dra leker ut på tur,bare for å få fokuset hennes av andre. eller blir det feil?

Selvfølgelig er det ikke feil å bruke avledninger og belønninger som faktisk funker. Men jeg er ikke helt enig med deg i at Amiga ikke er stressa, men bare glad. Den der brølinga med haling er ikke BARE av pur lykke, men har jo også en manisk side. Og hun er jo en veldig "høy" hund. Derfor hadde jeg prøvd å bare vise henne leka og gå lineføring forbi, altså at hun SKAL være rolig og fokusert på deg under passering, og først lekt med henne da hunden var borte. Bryter hun kontakt forsvinner leka og dere går brått en annen vei.

Mine reagerer med full ignorering hvis vi passerer mongohunder, men vil gjerne leke og rope litt om noen står pal og glor. Duster.

[borderen]

Først og fremst ville jeg gått tur med Amiga alene på alle korte turer (på lange turer har man liksom lyst til å ta med begge, for å slippe å gå to ganger ).

Ellers kan en enkel løsning være å ta med en boks leverpostei og la Amiga slikke på den hver gang det kommer en hund. Den belønningen vil (forhåpentligvis) bety så mye for henne at forventningen til deg og din belønning blir større enn forventningen til møtende hund.

[SiriEveline]

Anette kan jo gjerne sitte med meg opp til AnetteH, og Yaris er kanskje ikke letteste hunden å passere, men jeg har jo Chico som er flink å gå pent.

Yaris er også slik som begynner å brøle og slikt, men det er ikke blitt så ille, og noen ganger skjønner han poenget og går perfekt lineføring uten at jeg har bedt om det en gang. Hos han er det et intenst ønske om å leke med den andre hunden, men det hørtes jo virkelig ut som om han skal ta den andre hunden. Han er jo også en ganske lettstresset type.

[Mud]

Tror jeg ville gjort det omvendt jeg... Gått alle turer med de to sammen på steder det var flest mulig folk. Såpass mange at det kommer hunder og folk " hele tiden". Det var slik jeg fikk bukt med det på Loke. Mengdetrening, mengdetrening, mengdetrening, mengdetrening...når jeg unngikk problemet ble det bare verre.

[Guest Snusmumrikk]

Skal du trene på det, ville jeg ikke trent på andre hunder med samme problem. Finn lydige, greie hunder å trene på.

Er du sikker på at hun ikke stresser seg opp? Stress og glad er to sider av samme sak, men hun høres ikke akkurat ut som en rolig avbalansert glad hund. Ikke ta det ille opp, jeg mener ikke at hun ikke er glad, men det høres veldig ut som det er ganske mye stress i henne og at hun lett drar seg opp? Og det er litt inntrykket av andre ting du forteller om henne også? Hun trekker seg lett opp?

Jeg ville fokusert på ro, krav, enkle beskjeder og skikkelig belønning, men kun belønning når hun oppfører seg. Benedicte gjøre veldig mye av det samme med Tia som jeg gjør med Ekko (bortsett fra at han gjeter andre hunder, ikke noen brøling eller bjeffing). For det første prøver jeg å holde meg selv rolig. Jeg setter krav til han, men jeg må være rolig og ikke kave meg opp. Gjør jeg det, er løpet kjørt på det møtet. Han får heller ikke dra seg opp og stresse og styre på tur (skjelden han gjør det da, han er generelt ganske avbalansert). Hvordan han er før møte, setter føringer for adferden ved møtet. En annen ting er at han blir mer manisk på å ville stirre og gjete om jeg ikke har trent lydighet på en stund. Tror ikke det har noe med hvor stimulert han er, vi gjør andre ting som gir han mer enn lydigehetstrening, men trener vi mye lydighet er han mer fokusert på meg generelt.

Og så gir jeg han en enkel kommando. Sitt og se på meg mens den andre hunden passerer er lettest. Ellers må han gå fri ved fot med kontakt forbi (litt vanskeligere). Ingen av delene er mulig å kombinere med å gjete, og heller ikke utagering som amiga driver med Sitter han fint med kontakt eller går fint fri ved fot med kontakt belønner jeg han. Om han har falt ut og fokusert på den andre hunden og så tar kontakt får han ikke noe mer enn et lite klapp. Om jeg ikke klarer å være i forkant eller han ikke klarer oppgaven stopper jeg han fysisk, sier tydelig nei og stiller meg forran/virir han så han ikke får stirre på den andre hunden. Det er enklere å lære seg hvordan man skal oppføre seg, enn hvordan man ikke skal oppføre seg. Derfor tror jeg det er enklere og lære hunden en enkel kommando og adferd den skal følge i møtesituasjoner, enn å lære den at den ikke skal brøle.

Når jeg faktisk gadd å ta tak i dette og ikke bare holde han igjen, la han gjete og ende i liggende, stirrende posisjon (han var stille og "rolig", så tok litt tid før det gikk opp for meg at det faktisk var et skikkelig problem), så tok det faktisk ikke så lang tid før vi hadde 95% fine passeringer Men jeg ville også gått småturene med dem hver for seg til du har problemet med Amiga under kontroll. Hver gang hun klarer å dra med seg Issi, forsterker det adferden enda mer og du risikerer at Issi begynner alene også (du sier jo at hun har begynt å ta mer etter Amiga). Så får dere heller gå langturene sammen og trene med hver deres hund

[Anette]

Uansett (dette ble egentlig et litt OT hjertesukk, sorry!); vi bor jo ikke sååå langt unna dere, og kan godt stille som "passeringsobjekter". Kanskje først og fremst med Orry? Han kan passere rolig uten å bry seg om at andre lager lyd og er bare snill og god Norma kunne hatt godt av det, men det spørs hvor effektivt det blir med flere brøleaper på en gang, hehe.

Ja, er ikke så lett å trene alltid når folk enten slipper hundene i trynet på meg eller haster forbi og Amiga tar seg fult ut.

Selvfølgelig er det ikke feil å bruke avledninger og belønninger som faktisk funker. Men jeg er ikke helt enig med deg i at Amiga ikke er stressa, men bare glad. Den der brølinga med haling er ikke BARE av pur lykke, men har jo også en manisk side. Og hun er jo en veldig "høy" hund. Derfor hadde jeg prøvd å bare vise henne leka og gå lineføring forbi, altså at hun SKAL være rolig og fokusert på deg under passering, og først lekt med henne da hunden var borte. Bryter hun kontakt forsvinner leka og dere går brått en annen vei.

Hun blir nok stresset i det det kommer noen ja, men hun er avbalansert på tur. Hun er ikke full manisk stresset fra vi går ut døra liksom, igår gikk vi en times tid hvor hun bare glad hoppet rundt og hørte på alt og løp rundt i snøen og gnagde på pinner med Issi. Men i det vi møter noen så begynner hun å bjeffe, varsle, så gå over til brumming ol. og da drar seg opp til å stresse og kave.

Først og fremst ville jeg gått tur med Amiga alene på alle korte turer (på lange turer har man liksom lyst til å ta med begge, for å slippe å gå to ganger ).

Ellers kan en enkel løsning være å ta med en boks leverpostei og la Amiga slikke på den hver gang det kommer en hund. Den belønningen vil (forhåpentligvis) bety så mye for henne at forventningen til deg og din belønning blir større enn forventningen til møtende hund.

Jeg har leverpostei og leke, nå tenkte jeg å gå til postkassen med hun!

Anette kan jo gjerne sitte med meg opp til AnetteH, og Yaris er kanskje ikke letteste hunden å passere, men jeg har jo Chico som er flink å gå pent.

Yaris er også slik som begynner å brøle og slikt, men det er ikke blitt så ille, og noen ganger skjønner han poenget og går perfekt lineføring uten at jeg har bedt om det en gang. Hos han er det et intenst ønske om å leke med den andre hunden, men det hørtes jo virkelig ut som om han skal ta den andre hunden. Han er jo også en ganske lettstresset type.

Tror jeg ville gjort det omvendt jeg... Gått alle turer med de to sammen på steder det var flest mulig folk. Såpass mange at det kommer hunder og folk " hele tiden". Det var slik jeg fikk bukt med det på Loke. Mengdetrening, mengdetrening, mengdetrening, mengdetrening...når jeg unngikk problemet ble det bare verre.

Om jeg tar med hundene i oslo sentrum ignorerer de alt, antageligvis fordi der er det såpass mye at da gir Amiga bare opp og sier ikke noe. En gang begynte hun brøle greiene mot en hund men jeg bare dro hun med videre og hun bare ga seg. Men her oppe er det bare hele tiden 1-2 hunder og mennesker som kommer gående i passe fint intervall

Hvordan vil det hjelpe at jeg drar til sentrum hvor hun ignorerer alt, når vi kan komme hjem og hun bjefer like herlig på den ene som kommer?

Skal du trene på det, ville jeg ikke trent på andre hunder med samme problem. Finn lydige, greie hunder å trene på.

Er du sikker på at hun ikke stresser seg opp? Stress og glad er to sider av samme sak, men hun høres ikke akkurat ut som en rolig avbalansert glad hund. Ikke ta det ille opp, jeg mener ikke at hun ikke er glad, men det høres veldig ut som det er ganske mye stress i henne og at hun lett drar seg opp? Og det er litt inntrykket av andre ting du forteller om henne også? Hun trekker seg lett opp?

Jeg ville fokusert på ro, krav, enkle beskjeder og skikkelig belønning, men kun belønning når hun oppfører seg. Benedicte gjøre veldig mye av det samme med Tia som jeg gjør med Ekko (bortsett fra at han gjeter andre hunder, ikke noen brøling eller bjeffing). For det første prøver jeg å holde meg selv rolig. Jeg setter krav til han, men jeg må være rolig og ikke kave meg opp. Gjør jeg det, er løpet kjørt på det møtet. Han får heller ikke dra seg opp og stresse og styre på tur (skjelden han gjør det da, han er generelt ganske avbalansert). Hvordan han er før møte, setter føringer for adferden ved møtet. En annen ting er at han blir mer manisk på å ville stirre og gjete om jeg ikke har trent lydighet på en stund. Tror ikke det har noe med hvor stimulert han er, vi gjør andre ting som gir han mer enn lydigehetstrening, men trener vi mye lydighet er han mer fokusert på meg generelt.

Og så gir jeg han en enkel kommando. Sitt og se på meg mens den andre hunden passerer er lettest. Ellers må han gå fri ved fot med kontakt forbi (litt vanskeligere). Ingen av delene er mulig å kombinere med å gjete, og heller ikke utagering som amiga driver med Sitter han fint med kontakt eller går fint fri ved fot med kontakt belønner jeg han. Om han har falt ut og fokusert på den andre hunden og så tar kontakt får han ikke noe mer enn et lite klapp. Om jeg ikke klarer å være i forkant eller han ikke klarer oppgaven stopper jeg han fysisk, sier tydelig nei og stiller meg forran/virir han så han ikke får stirre på den andre hunden. Det er enklere å lære seg hvordan man skal oppføre seg, enn hvordan man ikke skal oppføre seg. Derfor tror jeg det er enklere og lære hunden en enkel kommando og adferd den skal følge i møtesituasjoner, enn å lære den at den ikke skal brøle.

Når jeg faktisk gadd å ta tak i dette og ikke bare holde han igjen, la han gjete og ende i liggende, stirrende posisjon (han var stille og "rolig", så tok litt tid før det gikk opp for meg at det faktisk var et skikkelig problem), så tok det faktisk ikke så lang tid før vi hadde 95% fine passeringer Men jeg ville også gått småturene med dem hver for seg til du har problemet med Amiga under kontroll. Hver gang hun klarer å dra med seg Issi, forsterker det adferden enda mer og du risikerer at Issi begynner alene også (du sier jo at hun har begynt å ta mer etter Amiga). Så får dere heller gå langturene sammen og trene med hver deres hund

Mye fornuftig ja, nå skal jeg ut med Amiga, beredt med godbiter, leverpostei og leker. Se om vi kommer oss til postkassa!

[Anette]

Møtte jo selvfølglig INGEN! hvor er alle turgåerne som går i dette tidsrommet liksom Men da trente vi på at vi ikke skulle brøle på fuglene istedenfor, leverpostei er nam sier amiga, på vei tilbake gikk hun helt avslappet med ørene ut bakover.

Jeg tok så ut Issi for å la hun tisse og amiga smatt ut døra og var heeelt giret og kavet rundt, fikk lurt hun inn med tørka levergodis og kastet litt utover i gangen så hun glemte oss og smatt ut igjen. Hun ble veldig giret av at både issi jeg og hun gikk ut i gangen. så kanskje hun skrur opp forventningene med at alle skal være med ut? For hun var roligere når det bare var hun.

Endelig får jeg brukt alle små leverpostei boksene som stod i hylla, skal gardere meg og gå flere småturer ikveld.

[Mud]

Det er akkurat det at hunden " gir opp" man utnytter. Loke klarte fint å passere en og en hund også etterhvert når han fikk nok mengdetrening. Det var det eneste som virket for oss i hvertfall Det ble ikke så innmari stas lengre og derfor lettere å kontrollere. Det er denne taktikken jeg bruker på Mozza Vs mennesker også ( selv om hun er usikker, ikke gira) og det ser ut til å virke på rekordtid. Med ros og godsnakking i tillegg