Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør dere for tannhelsen til deres hunder?


SD
 Share

Recommended Posts

Jeg sitter her med dårlig samvittighet nå, for den ene hunden min var til dyrlegen i dag for å finne ut hva som feilte henne. Det endte opp med at hun måtte trekke hele sju tenner, og jeg føler meg som en elendig hundeeier.

Så jeg tenkte å høre med dere andre hva dere gjør for tannhelsen til hundene deres og om dere har hatt tannproblemer på hundene deres?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir Plaque Off på maten og sånn tannbørste man trer på fingeren. Også elsker han å gnage, så det går en del dentastick og butikk-ben (hva nå enn de er laga av). Han har klart å få litt sten på hjørnetenna, men jeg tør ikke skrape før jeg har lært meg hvordan det gjøres, er visst ganske lett å gjøre mer skade enn godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig lite.. Tyggebein og skikkelige frosne margbein når jeg får tak i slike.

Skraper når jeg finner noe - og gir de "tannlegetime" når de blir gamle og HVIS de blir stygge på tennene sine (noen blir - andre ikke).

Ang. skraping - relativt enkelt er det jo å bare skrape det av med en negl (funker forbausende ofte).. Hvis ikke dèt går bruker jeg en tannskrape. Ikke noe vanskelig, og har aldri hørt at det gjør noen skade på noenting (annet enn når skrapen glepper og stikker hull i tannkjøttet... hmm..). Hundene bryr seg i alle fall lite om det.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rå ben og tørkede sener innimellom. Så pusser jeg også tenner flere ganger i uken med en soft tannbørste og hundetannkrem.

Red: Hunden min hadde mye dårligere tannhelse før vi startet med råfôring, virker som tørrfôr rett og slett ødelegger tennene her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. skraping - relativt enkelt er det jo å bare skrape det av med en negl (funker forbausende ofte).. Hvis ikke dèt går bruker jeg en tannskrape. Ikke noe vanskelig, og har aldri hørt at det gjør noen skade på noenting (annet enn når skrapen glepper og stikker hull i tannkjøttet... hmm..). Hundene bryr seg i alle fall lite om det.

Er ikke til å anbefale å gjøre dette selv, og iallefall ikke å anbefale hvem som helst andre det. Er en grunn til at man drar til veterinæren for det med ordentlig utstyr, at hunden må være bedøvet og spesielt lys - for det er enormt lett å skrape av tannemaljen på hunden, noe som er veldig uheldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir dem noe å tygge på, så skraper jeg når jeg ser at det er tannstein. Pusser tennene innimellom. Den eldste på snart 13 pusser jeg tennene et par ganger i uka nå for hun er ikke noe særlig å gnage på bein, går bare rundt med dem. Hun har alle tennene sine og var på eldresjekk rett før jul og vetten var forbauset over hvor bra tennene var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg strør plaque off over maten, skraper tennene jeg rekker til med neglen, gir tyggeting og så får de hovedsaklig tørrfôr til mat, men jeg har aldri pusset tennene på de og det er nok der feilen ligger. Så det må jeg nok begynne med på den stakkars tannløse.

Labradoren fikk "tannlegetime" i fjor og alt så fint ut, da var hun seks år. Men det er jo et lite knøtt på 1,6kg og fire år som mista tennene sine i dag, og slik jeg har hørt og lest så er det vanligere på miniatyrhunder med tannproblemer. Hva mener dere om det? Har arvelighet noe å si om dårlige tenner?

Jeg trodde jeg hadde rimelig grei kontroll over tennene og munnen hennes, men det ble bevist i dag at det hadde jeg så absolutt ikke. Hun blir jo også helsesjekket hos dyrlegen hver år, uten at de har uttrykt bekymring. Hun hadde ikke feil tannstilling, noe dyrlegen mente var et stort og utbredt problem på slike små hunder, men hun hadde et par løse tenner fremme og noen jeksler med tannstein og betennelse som måtte ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo også forskjell på raser og individer hvor "friske" tenner de har.

Jeg gir plaque off på maten og forer med mat av god kvalitet, også får han no ordentlige margbein når vi har det... Har aldri egentlig hatt tannstein på Linux, det har hendt jeg har skrapt av litt som kunne utviklet seg til tannstein bare med neglen, men jeg ser at Zara som nå er 11 år har fått litt tannstein de siste årene. Hun har også knekt to tenner, så hun har måttet dra til "tannlegen" pga det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir dentastix daglig (men deler dem, så de får en halv hver), fôrer rått (da blir det jo bein i noen av måltidene) og gir ører (lam/gris/okse) og annet tyggesnacks ganske ofte.

Hadde dem med til vet for tannrens i sommer, og da var tennene fine (rensa likevel, selv om det egentlig ikke var nødvendig...).

Bedre å ta det lille som var enn å samle opp????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig veldig lite. Chihuahuen har rene colgate gliset og dyreleger spør alltid om han nettopp har fjernet tannstein. Han tygger på noen bein iblant og får tørrfor, gjør ikke mer enn det faktisk. Men papillonen har vært inne engang å måtte skrape vekk tannstein, så etter det så passa jeg på å gi litt mer å gnage på så etter det har det gått veldig fint :) Valpen har jo bare valpetenner enda, men regner med det vil gå greit der og. Hvis ikke får jeg finne frem tannbørsten, den har ikke vært mye i bruk. Tenkte jeg skulle være så flink der, men gikk ikke helt etter planen hehe. Men ikke hatt noe problemer for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dentastix er festlig - det er to tygg, så er den borte. Har neppe mye effekt for kjeftene her i hus, med andre ord.

Jeg forsøkte plaque off på en, men merket verken bedre ånde eller mindre tannstein, så det droppet jeg igjen.

Jeg har generelt funnet lite tannstein på dyra her, men må en sjelden gang fjerne noe fra en tann eller to. Jeg tar en ekstra grundig sjekk før utstilling siden noen dommere trekker for det, og det er sjelden jeg må fjerne noe. Jeg bruker tannskrape eller en mynt når jeg må, og ser ingen grunn til å måtte dope ned hunden hos veterinær for å fjerne en 2 x 2 mm stor flekk øverst på en tann eller to.

Her fôres de for det meste med V&H, og får margbein med ujevne mellomrom. De får også diverse andre tyggesaker innimellom, men de varer sjelden lenge nok til at jeg tror de har noen særlig effekt.

På den eldste har jeg lagt merke til at fortennene har begynt å sige litt i tannkjøttet, men de er helt hvite og fine for øvrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I første omgang sørger jeg for å skaffe hunder fra gode linjer hvor hverken tannmangel, tannstein eller pakk er noe problem. Dette har ført til ast jeg har hatt hunder og linjer hvor tannproblemer ikke har eksistert. I tillegg har jeg gitt naturlig rå mat med bein ol. Dersom en av mine skulle få masse tannproblemer (hull, plakk etc) så tar jeg den ut av avl, for tannhelse er arvelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eldste har ikke hatt tannproblemer i det hele tatt. Hun går på tørrfôr, nå får hun seniorfòr siden hun er oppi årene. I tillegg får hun fiskeolje, og så forsyner hun seg av kupellets.

3-åringen har hatt litt tannstein. Vi bruker plack-off over maten hennes, hun får Eukanuba høyenergifôr fordi vi ikke greier å holde henne i godt nok hold på annet. Hun får også fiskeolje. Det er jo for pelsen, da. Tannsteinen hennes minket godt da vi begynte med plack-off.

Dentastics var slukt på no time, men de får et margbein eller andre rå bein innimellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingenting bevisst. Hun har alltids et margbein eller to liggende som hun gnager litt på innimellom, og får margbein med "fyll" av og til. Tinka har alltid hatt veldig hvite og fine tenner, men nå begynner alderen å sette spor, ser jeg. Fortennene er nokså slitte, men det har vel mer med tannplassering enn tannhelse å gjøre. De sitter litt utsatt til, kan man si. :D Resten av tennene er gulere nå enn de var før, men det er ikke snakk om tannstein eller plakk man kan skrape av. Og hun har ikke særlig mye gulere tenner enn meg, heller, så SÅ ille er det ikke akkurat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en liten hund med enorme og skinnende hvite tenner tross lite ekstrajobb. Så han er nok godt utstyrt fra naturens side. Har null tannstein og misfarging. Han har konstant tilgang til harde skinnben, får tørrfor (vet essentials), og har fått dentastix fra royal canin de siste månedene. Han har tidvis hatt gul rand på hjørnetennene, men de forsvinner av seg selv. Har aldri renset tennene hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gir dentastix flere ganger i uka, og rå bein innimellom. Han får råfor med en basis av v&h pluss litt forskjellig fra frysedisken som han får frossent. I tillegg har han alltid tyggebein av ymse slag som han tygger mye på. Holder et øye med tennene hans, men har ikke sett noe tannstein ennå i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...