Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Å fytti rakkern! Stakkars, stakkars mann. Og hund. Det verste er at det der er fort gjort altså. Ikke med Monti, men med den forrige bikkja var jeg vant til at når hun gikk i bånd så fulgte hun etter uansett hva og hvor. Så i et travelt øyeblikk er det nok fort gjort å bare anta at hunden følger etter.

Skrevet

Å, gud! Klart det er sløvt, men alle har da slike sløve øyeblikk. Stakkars, stakkars mann! Kan bare tenke meg den desperasjonen. Så utrolig godt det gikk bra.

Skrevet

Jeg vil si det er utrolig sløvt å klare noe slikt jeg da.

Men heldigvis gikk det godt - uff, ekkelt å tenke på hvordan det kunne gått

Er du alltid, til en hver tid, i alle hverdagslige ting du gjør hver dag, like oppmerksom? Virkelig? I så fall er jeg imponert for selv går jeg ofte på autopilot.

Skrevet

Jeg har alltid hundene foran meg når vi skal inn dører osv, nettopp fordi jeg vet av erfaring at de kan stoppe i siste liten pga en spennende lukt, de ser en hund, et menneske klapper de osv.

  • Like 2
Skrevet

I heis har jeg alltid hunden ved siden og kort bånd og står unna døra - har alltid kontroll der ja. Samme i trafikk mm.

Som jeg sier til barna - man tenker før og ikke etterpå.

Jeg er på ingen måte feilfri, selv om jeg nok må si jeg er hele tiden prøver å være påpasselig. Vet alltid hvor jeg har hunden vil jeg tørre å påstå. Uhell kan skje alle, men jeg kunne ikke tilgitt meg selv hvis hunden skulle lidd pga at jeg har vært på autopilot eller for at jeg hadde vært sløv, så jeg prøver hele tiden å være obs

  • Like 3
Skrevet

Når jeg tar med hund inn i heis så går jeg iallefall ikke på autopilot, da er jeg veldig bevisst på hvor han er. Det samme gjelder når jeg går ut og inn av tog/buss/bil etc... visse ting bør ikke gå på auto.

  • Like 3
Skrevet

Det skjedde med meg under nordisk nå i høst! Heisen var ufattelig trang og dørene kjappe (MYE kjappere enn den på filmen) og vips, så lukket dørene seg og heisen begynte å gå. Heldigvis stod noen fra laget igjen på utsiden og nappet ut båndet før det var blitt stramt! Men det er fort gjort! Jeg hadde hun tett på venstre side, men hun hoppet ut i det dørene lukket seg, fordi det var trangt i heisen.

Skrevet

Når jeg tar med hund inn i heis så går jeg iallefall ikke på autopilot, da er jeg veldig bevisst på hvor han er. Det samme gjelder når jeg går ut og inn av tog/buss/bil etc... visse ting bør ikke gå på auto.

Veldig enig.

Jeg er et skikkelig sosehue som kan går forbi min egen mor på butikken i egne tanker uten å se at det var henne.

Men aldri på tur inn / ut av heis, automatiske dører og andre steder det ferdes mye folk.

Rett og slett fordi at slike ting ikke skal skje, og fordi i alle fall 2 av de 4 hunden vi har godt kunne finne på å bli igjen på utstiden av heisen, snuble forbipasserende med båndet o.l for å lukte på noe om vi ikke passer 100% på i slike situasjoner.

Godt det gikk bra med hunden da.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tør påstå at jeg ikke går på autopilot i forhold til hunden. Selvom jeg skulle gjøre det samme dag ut og dag inn, så er jeg bestandig oppmerksom.

Selvfølgelig kan uforutsette ting skje. Det kan være hendelser i omgivelsene man ikke kan kontrollere.

  • Like 1
Skrevet
Om du gjør samme tingen dag og ut dag inn blir det til slutt gjort på autopilot.

Det er lett for det ja, selv om jeg selv prøver å unngå det og være obs. Men alle gjør feil og da er det hvordan man gjør de daglige tingene med på å påvirke resultat av en eventuell autopilot-feil. Er det daglige å gå med hunden på kort bånd ved fot, stå unna dør og alltid følge med døra når den lukkes (kan jo være andre som har en veske elns hengende utenfor også, så følger alltid med mekaniske ting som kan få alvorlige konsekvenser), så er man litt bedre sikret for egen sløvskap.

  • Like 1
Skrevet

Men ingen ble skadet her, ikke sant, trygt å ta en kikk? :baby:

Eieren knakk håndleddet tror jeg, men ikke noe fælt å se på, ser hunden bli dratt opp til toppen av døret til båndet ryker, faller på bakken og ser egentlig mer forvirret ut enn skadet og redd.

Skrevet

DET er en ting jeg har tenkt på mange, mange ganger, ja. Hørte om en hund (sheltie tror jeg) som ble drept på den måten, så jeg går ikke på noen måte på "autopilot" når vi skal inn/ut av heiser, elektriske dører, busser eller tog, nei.

Superkorte bånd (har jo stadig med både tre og fire hunder i en heis) har alle på venstre side - går inn i heisen og snur meg og hundene rundt mot høyre - så jeg er sikker på at også alle haler er med inn og at jeg ser heisdøren lukke seg. Hundene får så stå/sitte der i en klynge innerst i hjørnet av heisen til vi går ut - da lar jeg de alle gå ut foran meg, så igjen vi er sikre på at alle kom seg ut.

Min bittelille har de få gangene vi har heiset sittet på armen, da. Mest fordi jeg er redd hun skal sette fast benet mellom gulvet og heisen (det er en betydelig glippe der av og til).

Men med så mange sløve hundeeiere der ute så er det jo rart at det ikke skjer oftere, tenker jeg...

Dog kjempefint at det gikk bra denne gangen - håper alle andre har lært og er litt mere påpasselig fra nå av.

Susanne

Skrevet

Jeg har aldri tenkt på at dette kan skje. Nå har jeg jo en hund som stort sett går nær meg, men allikevel - man skal ikke si "alltid". Det kunne helt sikkert vært meg, det der.

Det å si at dere alltid passer på hundene, at hunden alltid går først inn, det må jo være litt vanskelig. Så langt har det kanskje stort sett alltid skjedd, men feil kan skje. Dette var jo også i et bolighus såvidt jeg forstod, og de tok sikkert heis sammen hver eneste dag. Ting kan skje, uansett hvor godt man "alltid" passer på.

EDIT: En ting jeg har tenkt på, er t-baner. En trang t-bane, vi havner ytterst, hunden havner på utsiden. Men selv om jeg har tenkt tanken, og blir kvalm av den, kan jeg ikke si at jeg alltid kommer til å sperre øynene opp og konsentrere meg når jeg går inn på en bane med hunden i bånd. Ingen er lys våkne og fokuserte på hunden 24 timer i døgnet, vel? Isåfall er dere mye bedre hundeeiere enn meg.

Skrevet
Det å si at dere alltid passer på hundene, at hunden alltid går først inn, det må jo være litt vanskelig.

Fordi?

Selv med alle 4 hundene i heisen er det ikke noe problem å lage gode rutiner, feks sånn som Susanne beskriver.

For meg er ikke det vanskelig.

  • Like 1
Skrevet

Fordi?

Selv med alle 4 hundene i heisen er det ikke noe problem å lage gode rutiner, feks sånn som Susanne beskriver.

For meg er ikke det vanskelig.

Fordi alltid er et veldig sterkt og bestemt ord. Det er et løfte, som sier at det ikke finnes unntak. Et ord man skal være forsiktig med å bruke.

Klart det er lett å lage gode rutiner. Men nå snakker jeg ikke bare om å gå inn i heisen, men også andre situasjoner. For meg personlig er det like enkelt å passe på hunden på vei inn i heisen, som det er å huske å løfte henne i rulletrappen. Men det er kun fordi det er noe jeg gjør sjelden nok til at det ikke går automatisk.

Alle kan vel glemme seg, og gjøre feil. Man tenker selvfølgelig ikke på det før det skjer en selv, men da er det litt for sent.

Uansett kan ting skje - som at hunden hopper ut av heisen i siste øyeblikk fordi den blir skremt.

Skrevet

Jeg slipper alltid hundene inn før meg. Mye pga Nitro har så lang hale at jeg må forsikre meg om at han er innenfor døra før jeg lukker. Har klemt halen hans to ganger tror jeg (en gang i døra, en gang i bilen), og siden da er jeg veldig obs på hvor jeg har han hen.

Bra at hendelsen der gikk bra..

Skrevet

Godt det gikk bra!

Holder alltid bikkja i halsbåndet når vi går ut og inn av heis/tog/buss osv jeg. Da VET jeg hvor bikkja er. Er det for trangt, ja da venter jeg på neste. Syntes ikke det er så vanskelig jeg.

Skrevet

Stakkars hund og stakkars mann - godt det gikk bra!

Jeg er alltid obs med mine når vi skal inn og ut av heiser, busser, t-baner osv. Jeg kan ofte gå på autopilot, det kan jeg gjerne innrømme, men i slike situasjoner er jeg bevisst på hvor de er og hva de gjør.

Apropos dette med t-bane, jeg mener da det var en sak for noen år siden hvor eier kom på t-banen og hunden ble igjen på perrongen. Det gikk bra med hunden mener jeg, men husker ikke hvordan det gikk med eieren...

Edit: fant linken: her.

Skrevet

Skal innrømme at jeg er på autopilot ganske ofte (men ikke den gangen Amira var på utsiden av heisen - det var bare fordi dørene lukket seg ekstremt fort!). Jeg har til og meg tatt tog med Amira, bedt hun ligge igjen mens jeg har gått for å kjøpe meg en sjokolade i kiosken, satt meg på en ny plass etter innkjøpet og gått av toget uten bikkja!! DA fikk jeg panikk! Tok igjen toget på neste stasjon, og Amira lå på samme plassen og sov :icon_redface:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...