Gå til innhold
Hundesonen.no

Presenter sonen


Rødhette&Ulven
 Share

Recommended Posts

Det florerer utsagn om hva sonen er og ikke er for tida, og for oss nye kan det kanskje være en ide at dere av indoktrinert type informerer oss litt om hvordan forumet på sonen funker? Jeg leste til min skuffelse et innlegg nylig som ga meg inntrykk av at det å komme inn på sonen er en øvelse i å falle lydig inn i rekkene, hvor målet er å preservere et unisont lydende kardemomme by samfunn, hvor alt foregår i fred og fordragelighet og alle klapper hverandre på hodet, og holder tette skott mot "trusler utenfra". Så kjedelig, tenkte jeg da, og forsto hvorfor jeg ikke helt finner meg til rette her inne jeg heller.

(Nå er jeg ikke for å krangle bare for krangelens skyld, Misforstå meg rett. Men jeg er personlig glad i meningsutvekslinger, og lærer best når jeg sammenligner fleres syn på samme sak. Kosetråder og syklubb blir veldig internt og ikke så veldig interessant, for min del. Selv om jeg skjønner at det blir litt av det også, på steder hvor personer vanker over tid.)

Så nå oppfordrer jeg dere sonisene til å gi oss nye et innblikk i hva sonenforumet er, sånn at vi får et bede vurderingsgrunnlag for om dette er et forum som kan bli vårt nye tilholdssted?

Venter spent på svar :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror det er veldig viktig det du sier der Pippin, ikke prøv så hardt! Les, lær, spør og grav, fortell, lær bort. Om noen ber deg om å gi flere detaljer, gjør det. Om noen ber om dokumentasjon,

Trenger du hundepass stiller sonen opp. Er du trist stiller sonen opp. Hvisker du at du kanskje kunne tenkt deg en undulat, sitter du brått med to stk. Trenger du sjåfør stiller sonen opp. Skal d

Jeg har ikke vært her så lenge, men innbiller meg at jeg er en del av gjengen. Er jeg ikke det så ikke si noe!

Guest Gråtass

Det er jo de som velger være aktive medlemmer som former sonen til det det skal være. Så da kan jeg jo sende ballen i retur å spørre hva ønsker du å få ut av sonen?

Jeg for min del syns det er morsomt med i utgangspunktet saklige diskusjoner, jeg er glad i en saftig debatt og er nok ikke den som skriver på silkepapir om det er en sak jeg brenner for. Om det ikke engasjerer meg i særlig grad, så deltar jeg skjeldent. Jeg har fått masse hyggelige bekjentskaper, noen venner og noen kursdeltagere her på sonen, det syns jeg er en berikelse. Jeg har møtt masse flotte folk som har helt andre treningsgrunnlag, etisk verdisyn og forhold til dyr enn det jeg har selv, noe som stadig gir meg noe å tenke på og utfordre meg selv med. I tillegg så hender det at jeg blir ordentlig provosert så blodpumpa går og fingrene ikke klarer å henge med tankerekkene- det er gøy! Så hovedsaklig så ønsker jeg at sonen skal være et sted for meningsutvekslinger, debatter og ikke minst kunnskapsøkende fora.

Jeg syns jo generelt at folk er teite, så at en person som meg har vært her i 5-6 år vitner vel om mer takhøyde enn det sonen har fått kred for den siste tiden. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er tildels enig i at dette er en tett gjeng! Og det har det, etter min mening, alltid vært. Og det var også noe jeg selv la merke til da jeg kom inn her for noen år siden.

Samtidig så er dette et veldig fint forum. Hvor folk er hyggelige (som regel), de er utrolig snille med hverandre, er inkluderende (så lenge nye ikke er krasse, kranglefanter osv, men det ordner seg som regel tilslutt det også) og de gjør mye for å få nye medlemmer til å føle seg inkludert. Mange kan føle seg "utelatt" fra denne gjengen, jeg gjorde ihvertfall det en stund da jeg kom inn her, for jeg ville gjerne være en del av denne fine kjernen som hadde så mye kunnskap osv. Høres klissete ut, men det er sant! :P Men etterhvert tenker man ikke over det og man "prøver" ingenting, og bare blir en del av sonen! :D

Ellers liker jeg sonen fordi det er mye kunnskap her. Mange er tette venner og de treffes gjevnlig for å trene, snakke hund eller bare være venner rett og slett. Forumet er seriøst i forhold til mange andre forum, men det er også en hyggelig tone her. Jeg føler ihvertfall som om jeg er en del av en stoooor familie som er spredt jevn over hele landet. Og jeg har truffet mange fine folk ifra forumet! :) Jeg har vel fått mest ut av dette forumet enn noe annet forum..

Det ble skikkelig skryt det her jo :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del,som i utgangspunktet ikke liker å krangle og diskutere,så er sonen en plass jeg kan spørre om råd,lese om erfaringer,følge med på utvikling av andres hunder (og vise frem min egen hund :innocent: ) osv.

Liker at man selv kan velge å "blande seg inn" i diskusjoner,eller om man skal holde seg unna. Selvfølgelig skjer det jo av og til at noen lager diskusjoner av ting man skriver,men som regel er det ikke på en slem måte.

Merker også det at det er "klikker" her inne,men det er naturlig når de har møtt hverandre og opplevd ting sammen. Generelt er de flinke til å innkludere,selv om det er et par som holder seg til å skrive mest i hverandres tråder.(virker det som ihvertfall)

Jeg har ihvertfall funnet "mitt" forum,og trives godt her :yes:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men etterhvert tenker man ikke over det og man "prøver" ingenting, og bare blir en del av sonen! :D

Ellers liker jeg sonen fordi det er mye kunnskap her.

Jeg tror det er veldig viktig det du sier der Pippin, ikke prøv så hardt!

Les, lær, spør og grav, fortell, lær bort. Om noen ber deg om å gi flere detaljer, gjør det. Om noen ber om dokumentasjon, gjør det (det er lov å si at du poster det senere, du har det ikke tilgjengelig akkurat nå). Sier noen at det var bra, nyttig, lærerikt, flott ta det til deg :)

Som ny kan det være en fordel å gå inn og lese tråder som er både ett og to år gamle, da ser du hvilket tonefall som brukes av div soniser og kan slippe unna sjokket av et direkte spørsmål, svar eller sleivspark. Tonen kan bli røff, ingen tvil om det, men det er ikke farlig ;)

Kunnskapsmengden her inne er ENORM, og de mange som vrir og vrenger hjernen sin til alles beste gjør dette forumet til noe helt unikt! Det er ikke uten grunn at man kan poste et spørsmål til SonenOrakelet, og man får svar. Korrekte svar! (det er vel bare et spm fra Margrete (ang ulv??) som ikke har blitt besvart, ellers er det alltid noen som vet :) Og her kommer man igjen innom det med å dokumentere/ha kildeanvisninger, man lærer etter kort stund hvem man skal spørre om man vil vite/lære om a, b, c, x, y, z. Om de ikke har svaret selv, vet de hvor svaret finnes :yes:

I tillegg er vi et herlig minisamfunn som kan krangle så busta fyker, men som stiller opp for hverandre i tykt og tynt, både via tastaturet og irl. For som et samfunn er det ikke den ting vi ikke har vært igjennom og som vi ikke kan relatere til.. Enten det er misbruk, sykdom, angrep, bryllup, fødsel, kjærlighetssorg, arbeidsledighet, eksamen, søke drømmejobben, ferien som gikk dit høna sparker, og ferien som var så bra at du grein når du reiste hjem. "Vi" har vært der, og vet akkurat hvordan du har det. "Vi" gir deg støtte, en hjelpende hånd, trøst, en oppstrammer, et spark i baken, låner deg bilen, passer hunden din, sender deg en anonym gave i posten, deler vår overflod, deler vår siste femøring, skryter, roser, kjefter, korrigerer og klemmer. Masse masse sonenklemmer!

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært medlem her siden starten av forumet og jeg har opplevd alle endringer og utviklingen av forumet. Slik jeg ser det, er det et ganske stabilt forum, det skiller seg ikke veldig ut fra andre forum, men jeg trives best på dette av alle forumene jeg har vært innom. Det er pga layouten, brukervennlighet, at det er ryddig og at det er et bredt spekter på alder på folk, og det er fint å dele bilder. Nå har det jo økt utrolig mye i antall medlemmer siden jeg begynte her, men jeg føler ikke at det er et typisk stort forum som man forsvinner i. Mange medlemmer er aktive og deltar daglig her, derfor blir man "kjent" med flere.

Jeg er ikke fan av interne grupper og syklubb selv, så jeg involverer meg ikke så mye i det rett og slett. Jeg har møtt veldig få her i Real life, og føler ikke at jeg er i noen slags gjeng. Jeg holder meg ganske nøytral og gjør ingen forskjell på folk her. Jeg er her for min hundeinteresse og påfyll av hundestoff og lærdom, og så føler jeg at jeg kan bidra med mye også.

Jeg skjønner ikke helt den "med å komme inn i gjengen her", og forstår ikke hva som er problemet egentlig. Man skriver og bidrar og er det noen som er ekkel, så ikke nøl med å si ifra til oss moderatorer. Rapporter inn ting som du reagerer på, så kan vi prøve å fikse det på ett eller annet vis. Er man ikke interessert i syklubb, så hold seg unna Akkurat nå tråden feks. hvor folk har en tendens til å være interne. (var selv ikke noe fan av den når den begynte, og er vel fortsatt ikke helt fan, selv om jeg kan lese litt der iblant)

Det er noen som liker å vise seg litt her, og være litt tøff og direkte. Noen nye kan kanskje ta seg nære av det, siden de ikke "kjenner" dem, men slike vil man finne overalt. Vi ønsker at folk skal kunne være normalt høflige og ta imot nye medlemmer på en orntlig måte, så her må folk bare si ifra hvis de syns folk er uhøflige. Vi har jo debattkjelleren, hvor folk kan få lov å rase litt mer ifra seg, så der kan man holde seg unna hvis man ikke liker sånnt. Hvis man liker mer heite debatter, så bruke kjelleren mer. Det er selvsagt lov å diskutere og engasjere utenom forumet også. Vi kan også flytte tråder hvis ønskelig.

Det går litt opp og ned her. Noen perioder er det mye mer liv og røre og action her, og så roer det seg en periode før det kanskje blir noe action igjen før det dabber av. Sånn har det vært i alle år. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært her inne siden det startet omtrent og fått med meg hele sonens utvikling. Ut i fra det kan jeg si at jeg synes det bare har blitt bedre og bedre. Noen har alltid vært her, noen forsvinner, noen kommer innom sånn avogtil og det har kommet mange nye som har valgt å bli. Her deler vi erfaringer, kunnskap, ros, kritikk, gleder, sorger, opp og nedturer om vår felles interesse; hund!

At det kommer en og annen storm her inne er bare normalt, det skjer innimellom, men roer seg alltid ned igjen. Så slapp av og nyt de rolige områdene av forumet enn så lenge ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ny her og fått et veldig godt inntrykk av forumet. Liker at ikke hele forumet er en eneste stor krangel som jeg har fått følelsen av på andre forum. Jeg er ikke en kranglete person ,diskusjoner er greit nok da. Her er det jo folk med all slags raser, all slags interesser innenfor hund etc. Så man finner vel alltid noen som har noen råd om man lurer på noe. På noen forum har jeg nesten vært redd for å spørre om ting for føler folk er ute etter å leite etter noe negativt å sette fingeren på samma hva, slik føler jeg det ikke her. Så er godt fornøyd :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er ekstra fint med sonen, er at folk her inne er veldig flinke til å stille opp om det f.eks viser seg at noen trenger hundepass en helg, hjelp til omplassering og ikke minst hjelp til hvordan man skal takle problemer som dukker opp med hundene i hverdagen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det florerer utsagn om hva sonen er og ikke er for tida, og for oss nye kan det kanskje være en ide at dere av indoktrinert type informerer oss litt om hvordan forumet på sonen funker? Jeg leste til min skuffelse et innlegg nylig som ga meg inntrykk av at det å komme inn på sonen er en øvelse i å falle lydig inn i rekkene, hvor målet er å preservere et unisont lydende kardemomme by samfunn, hvor alt foregår i fred og fordragelighet og alle klapper hverandre på hodet, og holder tette skott mot "trusler utenfra". Så kjedelig, tenkte jeg da, og forsto hvorfor jeg ikke helt finner meg til rette her inne jeg heller.

(Nå er jeg ikke for å krangle bare for krangelens skyld, Misforstå meg rett. Men jeg er personlig glad i meningsutvekslinger, og lærer best når jeg sammenligner fleres syn på samme sak. Kosetråder og syklubb blir veldig internt og ikke så veldig interessant, for min del. Selv om jeg skjønner at det blir litt av det også, på steder hvor personer vanker over tid.)

Så nå oppfordrer jeg dere sonisene til å gi oss nye et innblikk i hva sonenforumet er, sånn at vi får et bede vurderingsgrunnlag for om dette er et forum som kan bli vårt nye tilholdssted?

Venter spent på svar :)

Er du den Rødhette og Ulven som jeg tror du er? Gøy i så fall! :D

Selv liker jeg meg på Sonen fordi det er et pent layout her og stort sett hyggelige folk. Synes det er givende å lese om andres hunder, se bilder, filmer, utveksle kunnskap og erfaringer og av og til delta i en diskusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo de som velger være aktive medlemmer som former sonen til det det skal være. Så da kan jeg jo sende ballen i retur å spørre hva ønsker du å få ut av sonen?

Jeg syns jo generelt at folk er teite, så at en person som meg har vært her i 5-6 år vitner vel om mer takhøyde enn det sonen har fått kred for den siste tiden. :D

Til det første, så prøver jeg jo å si noe om det i startinnlegget mitt. Jeg er på forum for å utveksle meninger, teste holdninger, og lære gjennom debatt med andre. Ellers er det jo fint å ha et forum for mer praktiske ting, som tips om andres erfaringer med det og hint, og alt annet som man plukker opp ved å "vanke i et miljø". Men først og fremst det første, ja. Debattere. Men ikke for krangelens skyld, jeg er ikke av typen som gidder engasjere meg voldsomt iver stormer i vannglass, liksom...

til det siste: :thumbs:

Mange er tette venner og de treffes gjevnlig for å trene, snakke hund eller bare være venner rett og slett. Forumet er seriøst i forhold til mange andre forum, men det er også en hyggelig tone her. Jeg føler ihvertfall som om jeg er en del av en stoooor familie som er spredt jevn over hele landet. Og jeg har truffet mange fine folk ifra forumet! :)

Ja, kanskje det er det som er forskjellen? På forum hvor man er mye mer anonym er det lettere at tonen blir krassere, fordi det blir mindre personlig. Hvis greia her er at folk generelt (les: ikke bare små fraksjoner) mer eller mindre kjenner hverandre og treffes IRL er det klart at det gjør noe med omgangstonen. For meg som er vant til et hakket mindre kosete forum høres det du sier litt heftig ut :|:D

Jeg tror det er veldig viktig det du sier der Pippin, ikke prøv så hardt!

For the record, det handler jo ikke om å prøve så hardt, men om å sondere terrenget før man bruker masse tid på noe som eventuelt aldri vil passe. Jeg hadde det fint der jeg kom fra, miljøet passet meg godt. men så hadde jeg jo hengt ut der en liten stund etter hvert, litt sånn ute på sidelinja. Grunnen til at jeg tok skrittet ut derfra er pga modereringen, som faktisk ikke fremsto som objektiv etter hvert. Uten at det råka meg på noen som helst måte, jeg synes bare det ble litt for påtagelig på et tidspunkt. Og det blir for teit. Men der over var det veldig lett å unngå syklubbene. Ikke minst fordi de beste syklubbmedlemmene fortsatt synes debattering er en morsom hobbyaktivitet ;)

Er du den Rødhette og Ulven som jeg tror du er? Gøy i så fall! :D

jupp jupp :wave:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger du hundepass stiller sonen opp.

Er du trist stiller sonen opp.

Hvisker du at du kanskje kunne tenkt deg en undulat, sitter du brått med to stk.

Trenger du sjåfør stiller sonen opp.

Skal du prokastrinere stiller sonen opp.

Trenger du råd stiller sonen opp, uansett hva det gjelder.

Har du lyst på ny hund stiller sonen opp ( en pm fra en sonis er grunnen til at Mozza er her i dag, takk RenateA! )

Driter du deg ut gir sonen deg deng, skjønner du at du har driti deg ut gir de deg plaster på sårene.

Man kan krangle så busta fyker i en tråd og gi hverandre klemmer og gratulasjoner i en annen.

Kunnskapsnivået her er massivt! Her har vi verdensmesteren i lydighet ( er så stolt av borderen altså ) , folk som stiller hundene til en endeløs rekke av titler, folk som gjør det knallbra i nm i bruks og erfarne og kunnskapsrike oppdrettere av mange forskjellige raser. Og noen teoretikere, men det trenger vi også.

Glad i og stolt av sonen :wub:

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært her noen år, dog uten å være en del av "den harde kjerne" om man kan kalle det det. Det gjør ikke meg mye. Kunnskapsnivået her inne er generelt høyt når det kommer til hund, selv om snittalderen på brukere er ganske lav.

Jeg er aktiv både her og Canis. Om jeg har et problem legger jeg det sjeldent inn på Canis. Mine egne kunnskaper er stort sett høyere enn de fleste jeg vil få svar fra der. Her inne derimot er det alltid hjelp å få fra folk som har lang erfaring og som kan se ting litt annerledes enn jeg klarer.

Jeg er ikke den som deltar mest aktivt her inne. Jeg leser mange tråder, men svarer kun om et emne engasjerer meg eller at jeg føler jeg kan bidra med noe. Jeg er ganske diplomatisk anlagt og holder meg stort sett unna "krangletråder".

Det er trivelig her inne og sjeldent jeg føler at folk får unødvendig pes. Ofte er det slik at de som klager er de som ikke får de svarene de forventer. Folk kaller en spade for en spade og det er kjekt. Jeg har ved et par anledninger kjent behov for å kvesse klørne og gå til "angrep". I ettertid ser jeg at svarene jeg har fått har vært helt kurante.

Det er viktig å ikke ta ting så personlig når man leser svar fra folk. De aller fleste vil hundens beste og svarer utfra det. Alt i alt norges beste hundeforum med flest kompetente folk på hund!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For the record, det handler jo ikke om å prøve så hardt, men om å sondere terrenget før man bruker masse tid på noe som eventuelt aldri vil passe. Jeg hadde det fint der jeg kom fra, miljøet passet meg godt. men så hadde jeg jo hengt ut der en liten stund etter hvert, litt sånn ute på sidelinja. Grunnen til at jeg tok skrittet ut derfra er pga modereringen, som faktisk ikke fremsto som objektiv etter hvert. Uten at det råka meg på noen som helst måte, jeg synes bare det ble litt for påtagelig på et tidspunkt. Og det blir for teit. Men der over var det veldig lett å unngå syklubbene. Ikke minst fordi de beste syklubbmedlemmene fortsatt synes debattering er en morsom hobbyaktivitet ;)

Det er like lett å unngå syklubbene her å :) Om du ikke drister deg inn i akkurat nå tråden da. Der skjønner du hvem som leker og hvem som ikke leker :) Vi har jo til og med vår egen lille sonen området *ler* Gardemommeby, altså i rl, og fleste i Gardemomme-by er ikke så folkekjære *flir* MEN forskjellen er at om de dukker opp ute i en diskusjon der de er uenige, så fyker fjærene her, da tuller man ikke!

Enig i at layouten er oversiktelig og lett,s amt å lese litt hist og pist, svare litt når jeg føler jeg kan det. Jeg deltar ikke i diskusjoner lenger, det kan gå litt hardt for seg og når man er såpass sår i huden at den er gjennomsiktig er det lurt å holde seg vekk fra slikt med mindre man kan dokumentere da *flirer*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er ekstra fint med sonen, er at folk her inne er veldig flinke til å stille opp om det f.eks viser seg at noen trenger hundepass en helg, hjelp til omplassering og ikke minst hjelp til hvordan man skal takle problemer som dukker opp med hundene i hverdagen :)

Det har du helt rett i, og det er flere hunder som er blitt omplassert innad i sonen, noe som personlig gir meg en trygghet da jeg nesten føler at jeg kjenner personen på forhånd, samt at det er kjempelett å følge opp i ettertid.

Og ang. det å føle seg utenfor, så har jeg fremdeles perioder hvor jeg føler det sånn. Men det har som oftest ikke direkte med sonen å gjøre, men at jeg føler meg litt nedfor den dagen, formulerer meg skikkelig dårlig i en diskusjon og får "alle" imot meg. Vi er da tross alt bare mennesker.

Men spørr jeg om råd eller tips, så renner det inn og folk mener virkelig godt med det! Jeg får så utrolig mye motivasjon og inspirasjon av det!

Sonen er en slags måte for meg å være sosial på, og det ender jo med at jeg stadig vekk møter noen soniser. Senest igår kom jeg meg på skikkelig skogstur på grunn av en sonis :)

Uff.. men nå klarer jeg egentlig ikke å formulere det jeg skal.. det er for tidlig på morgenen for meg.. skal se om jeg kommer sterkere tilbake ikveld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de nye på sonen selv og føler nok litt at jeg ikke er helt MED enda, jeg er liksom ikke med i gjengen :icon_redface: Derfor blir det også litt til at jeg er en del på andre forum hvor jeg allerede har funnet "min plass" :twitch: Men likevell er jeg her inne og leser litt, ser på bilder og prøver å finne svar på det jeg lurer på. For det er jo veldig mye å lære her også :thumbs:

Men likevell føler jeg at det ikke er like lett å komme inn, fordi det er så mange her som har vært her lenge og liksom har sin kjerne... Blir en del internt og litt slik... Men jeg tenker at det kanskje ordner seg helt av seg selv :ahappy: kanskje! Er lov til å håpe hvertfall. hehe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor er det dere ikke føler at dere er med i gjengen? Hvor er ting interne syns dere? Hadde vært interessant å hørt på hvilke områder dere føler det vanskelig å komme inn.

Akkurat dette lurer jeg også på. Utenom "min hund" og "akkurat nå" trådene, er det virkelig så internt? Sitter folk og poster interne meldinger som er kryptiske for TS og andre?

Og denne gjengen/kjernen, hvordan vet man at man er inne i den? JEG føler meg som en del av sonen, men ikke som en del av en klikk/gruppe/kjerne innen forumet..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare vært medlem her siden september, så jeg er ganske ny. Da flyttet jeg hjem til Norge fra utlandet, og hadde ikke noe særlig sosialt nettverk eller hundemiljø. Rundt samme tid gjorde jeg det slutt med samboren min. Selv om det kanskje høres litt klissete ut, så tror jeg sonen har vært ett utrolig viktig sted for meg de sise månedene. Her kan jeg være litt sosial, føle at jeg ikke er så ensom og ikke minst, lære masse om hund. For meg som jobber i dyrebutikk har jeg også lært masse jeg kan bruke i jobben min, og som forhåpentligvis kan påvirke andres hundehold positivt. Så klart er det en litt indre kjerne her, det er da helt naturlig når folk har kjent hverandre i mange år og kanskje møtes personlig på jevnlig basis. Men jeg synes heller ikke det er noe stort problem, og det tar ikke kjempelang tid å føle at man er litt mer på innsiden, så lenge man bidrar litt og byr litt på seg selv. For de som gjerne vil være i den indre kjernen, så er det nok lurt å kikke litt innom AN av og til, lese litt og kanskje skrive litt selv. Da blir man liksom litt mer personlig kjent. Siden jeg ble medlem har jeg møtt en masse soniser faktisk, blitt inspirert til å melde meg på flere kurs, og begynte å vurdere hun nummer 2 av en rase jeg garantert ikke hadde vurdert uten sonen tror jeg. Jeg tror rett og slett både hund og jeg har en bedre hverdag takket være sonen. :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat dette lurer jeg også på. Utenom "min hund" og "akkurat nå" trådene, er det virkelig så internt? Sitter folk og poster interne meldinger som er kryptiske for TS og andre?

Og denne gjengen/kjernen, hvordan vet man at man er inne i den? JEG føler meg som en del av sonen, men ikke som en del av en klikk/gruppe/kjerne innen forumet..

Kan være fordi vi prater mye privat, men jeg bare hoppet i det jeg og sa hei og ble plutselig kjent med alle. Så nå er kanskje jeg en del av kjernen/de mest aktive :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...