Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tuva kom til meg 21. desember 2010, 3 uker etter at vi måtte avlive border collien vår som ble veldig syk.

Jeg kom over henne på finn.no, det som fanget interessen min var utseende hennes, om jeg skal være helt ærlig. Tuva skulle være min hund, men foreldrene mine ville ha noe å si på rase. Selv ville jeg ha schäfer, men det fikk jeg ikke. Mamma var gira på schäfer (vi hadde en for 10 år siden), men stefar min ville har en ny border collie, evt en BC mix. Jeg ville ikke ha en ren border collie, da den ville ligne for mye på hunden jeg hadde.

Annonsa sa noe som: 1,5 år gammel tispe, blanding av border collie og boston terrierLitt skvetten av seg, bjeffer litt, men ikke gneldrete. Er litt kjeftet i møte med andre hunder i starten til hun får hilse.

Vel, det var en underdrivelse. Hun er veldig usikker på andre hunder, og jeg har brukt mye tid på å lære henne å være sammen med andre hunder, både løs og i bånd. Samt vi trener på å passere andre hunder uten at hun trenger å signalisere at hun dreper den som våger seg nærmere oss.

Vi sliter også en del med stress, så i perioder med høyt stressnivå er bjeffingen hennes et sant helvette.

Så jeg har lært leksa mi. Ikke kjøp bikkje på impulskjøp what so ever. Uansett hvordan alt er, så elsker jeg henne høyest i verden, og kunne ikke fått en bedre hund, om man ser bort i fra den noe problematiske bagasjen.

Og sånn egentlig, hvem kan dømme meg for å ha falt for henne?

788977-7-1326126134349.jpg

788977-7-1326126180789.jpg

788977-11-1324839856683.jpg

788977-11-1324839939345.jpg

788977-9-1325441465955.jpg

Skrevet

Så søt hun var! :) Høres ut som hun kom i et godt hjem ihvertfall! Lykke til videre med treningen til å få henne til en trygg og sosial hund :)

Skrevet

Hihi, nei, du kan ikke se så mye boston terrier i henne, hun er 75% BC og 25 BT. Hun har arvet noen syltynne bakben samt størrelsen nok er noe påvirket. Hun er ikke så høy og veier 15 kg. Hun har en del mer jaktinstinkt enn BCn også. Sånn utenom det er hun vanvittig lettlært og grei å ha med å gjøre. Hun har arvet BCns snapping, så når hun blir veldig usikker på andre hunder eller barn, så napper hun etter dem. Barn og eldre menn er dritskummelt :P Eldre menn er dog skumlest, de må knurres og bjeffes på. Hun blir også noe destruktiv alene hjemme om hun ikke får nok aktivisering. Blant annet har et teppe, ei kameraveske-reim og 4 headset måtte bøte med livet :P

Hun er vanvittig myk, og selv om hun ikke ble sosialisert eller miljøtrent av forrige eier, så hadde hun det ikke direkte vondt. Dog det kunne ikke ha skadet at de gikk en tur med henne i ny og ne. Så jeg tror mye av usikkerheten og stresset er genetisk desverre. Det vil nok aldri bli borte, men vi må jo bare trene og tilrettelegge slik at hun takler hverdagen best mulig.

Eierene hun hadde var mest på utkikk etter en kosehund. En sofasliter. DET er ikke Tuva. Her er det gassen i bånd hele dagene om hun får lov til det. De måtte hovedsakelig gi henne i fra seg pga. de måtte flytte, og ikke fant leilighet til å ha hund i, og de var veldig glade i henne. Nå i ettertid har de selv sagt at de ikke kunne funnet bedre eier til henne...(Det vet jeg nå ikke :P) Men de var ikke spesielt kritiske, de spurte meg ikke om noen ting. Planer, bosted, treningsmetoder, erfaring...ingenting. Jeg ringte på henne på kvelden, morgenen etter satt vi i bilen på vei for å hente henne :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fosterfugler har jo navn, og *hvis* jeg skulle ende opp med egne ville det nok enten blitt en foster som blir værende, eller uansett adoptert. Men det er denne avveiningen med å kunne reise bort mens jeg fortsatt er i stand til det da.
    • Ja, til fosterhjem!! Er alltid behov for det. Du er jo allerede i gang med læring ser jeg😄 Har du tenkt navn ennå...😜
    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...