Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tuva kom til meg 21. desember 2010, 3 uker etter at vi måtte avlive border collien vår som ble veldig syk.

Jeg kom over henne på finn.no, det som fanget interessen min var utseende hennes, om jeg skal være helt ærlig. Tuva skulle være min hund, men foreldrene mine ville ha noe å si på rase. Selv ville jeg ha schäfer, men det fikk jeg ikke. Mamma var gira på schäfer (vi hadde en for 10 år siden), men stefar min ville har en ny border collie, evt en BC mix. Jeg ville ikke ha en ren border collie, da den ville ligne for mye på hunden jeg hadde.

Annonsa sa noe som: 1,5 år gammel tispe, blanding av border collie og boston terrierLitt skvetten av seg, bjeffer litt, men ikke gneldrete. Er litt kjeftet i møte med andre hunder i starten til hun får hilse.

Vel, det var en underdrivelse. Hun er veldig usikker på andre hunder, og jeg har brukt mye tid på å lære henne å være sammen med andre hunder, både løs og i bånd. Samt vi trener på å passere andre hunder uten at hun trenger å signalisere at hun dreper den som våger seg nærmere oss.

Vi sliter også en del med stress, så i perioder med høyt stressnivå er bjeffingen hennes et sant helvette.

Så jeg har lært leksa mi. Ikke kjøp bikkje på impulskjøp what so ever. Uansett hvordan alt er, så elsker jeg henne høyest i verden, og kunne ikke fått en bedre hund, om man ser bort i fra den noe problematiske bagasjen.

Og sånn egentlig, hvem kan dømme meg for å ha falt for henne?

788977-7-1326126134349.jpg

788977-7-1326126180789.jpg

788977-11-1324839856683.jpg

788977-11-1324839939345.jpg

788977-9-1325441465955.jpg

Skrevet

Så søt hun var! :) Høres ut som hun kom i et godt hjem ihvertfall! Lykke til videre med treningen til å få henne til en trygg og sosial hund :)

Skrevet

Hihi, nei, du kan ikke se så mye boston terrier i henne, hun er 75% BC og 25 BT. Hun har arvet noen syltynne bakben samt størrelsen nok er noe påvirket. Hun er ikke så høy og veier 15 kg. Hun har en del mer jaktinstinkt enn BCn også. Sånn utenom det er hun vanvittig lettlært og grei å ha med å gjøre. Hun har arvet BCns snapping, så når hun blir veldig usikker på andre hunder eller barn, så napper hun etter dem. Barn og eldre menn er dritskummelt :P Eldre menn er dog skumlest, de må knurres og bjeffes på. Hun blir også noe destruktiv alene hjemme om hun ikke får nok aktivisering. Blant annet har et teppe, ei kameraveske-reim og 4 headset måtte bøte med livet :P

Hun er vanvittig myk, og selv om hun ikke ble sosialisert eller miljøtrent av forrige eier, så hadde hun det ikke direkte vondt. Dog det kunne ikke ha skadet at de gikk en tur med henne i ny og ne. Så jeg tror mye av usikkerheten og stresset er genetisk desverre. Det vil nok aldri bli borte, men vi må jo bare trene og tilrettelegge slik at hun takler hverdagen best mulig.

Eierene hun hadde var mest på utkikk etter en kosehund. En sofasliter. DET er ikke Tuva. Her er det gassen i bånd hele dagene om hun får lov til det. De måtte hovedsakelig gi henne i fra seg pga. de måtte flytte, og ikke fant leilighet til å ha hund i, og de var veldig glade i henne. Nå i ettertid har de selv sagt at de ikke kunne funnet bedre eier til henne...(Det vet jeg nå ikke :P) Men de var ikke spesielt kritiske, de spurte meg ikke om noen ting. Planer, bosted, treningsmetoder, erfaring...ingenting. Jeg ringte på henne på kvelden, morgenen etter satt vi i bilen på vei for å hente henne :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...