Gå til innhold
Hundesonen.no

Valper for første gang? *Litt veiledning takk* :)


Anne-Lene Amundsen
 Share

Recommended Posts

Igjen må jeg nesten referere til valpetråden til Yodel her inne. Hun tok ultralyd på tispa, ultralyd viste to valper. Ved fødsel kom det bare en valp, og tispa virket ferdig. Hva om hun ikke hadde tatt ultralyd og ikke tenkte mer over det? Da bar det til veterinær og keisersnitt, for det VAR jo selvsagt en valp til inni der. Innmari greit med veterinær, altså!

Da kjenner man etter om det er flere igjen, ikke kjempevanskelig det. Jeg kommer faktisk ikke på en eneste god grunn til at man må til vet. med tispa under drektigheten. Annet enn å sponse dyrlegen da...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg betviler ikke din trygghet, sikkerhet, kunnskap og erfaring - men ikke alle er som deg. Nei, ikke alle klarer å kjenne etter om det er flere igjen. Nei, ikke alle vet hva de skal se etter som fa

Nei, det høres grusomt ut. Nå syns jeg forøvrig TS er ganske modig som kommer hit med sine spørsmål. Skal vi prøve å ta imot henne på en hyggelig måte og dryppe vår kunnskap og våre synspunikter l

Kanskje det ville vært en idè å sterilisere tispen etter dette kullet, siden hun har fått anledning til å pare seg to ganger allerede? Klart alle hunder er like verdifulle, men jeg tror ikke helt d

Posted Images

Da kjenner man etter om det er flere igjen, ikke kjempevanskelig det. Jeg kommer faktisk ikke på en eneste god grunn til at man må til vet. med tispa under drektigheten. Annet enn å sponse dyrlegen da...

Jeg betviler ikke din trygghet, sikkerhet, kunnskap og erfaring - men ikke alle er som deg.

Nei, ikke alle klarer å kjenne etter om det er flere igjen. Nei, ikke alle vet hva de skal se etter som faresignal. Nei, ikke alle klarer å se om tispa si er drektig eller ei.

Jeg kan også si at ja, noen sliter ned dørterskelen hos veterinær mer enn nødvendig er.

Men jeg ville ikke anbefalt en som har sitt første valpekull og har fått forberedt seg på dette i kun noen dager å droppe et veterinærbesøk - hvor en hos rett veterinær kan få veldig mye viktig og bra informasjon og hjelp. Det er også greit å få opprettet en kontakt og kartlagt hvem som jobber når om det oppstår noe akutt på kveldstid. Og det gjør det jo gjerne, det virker som om brorparten av alle keisersnitt skjer etter kontortid ;)

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betviler ikke din trygghet, sikkerhet, kunnskap og erfaring - men ikke alle er som deg.

Nei, ikke alle klarer å kjenne etter om det er flere igjen. Nei, ikke alle vet hva de skal se etter som faresignal. Nei, ikke alle klarer å se om tispa si er drektig eller ei.

Jeg kan også si at ja, noen sliter ned dørterskelen hos veterinær mer enn nødvendig er.

Men jeg ville ikke anbefalt en som har sitt første valpekull og har fått forberedt seg på dette i kun noen dager å droppe et veterinærbesøk - hvor en hos rett veterinær kan få veldig mye viktig og bra informasjon og hjelp. Det er også greit å få opprettet en kontakt og kartlagt hvem som jobber når om det oppstår noe akutt på kveldstid. Og det gjør det jo gjerne, det virker som om brorparten av alle keisersnitt skjer etter kontortid ;)

Veldig enig,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg ville ikke anbefalt en som har sitt første valpekull og har fått forberedt seg på dette i kun noen dager å droppe et veterinærbesøk - hvor en hos rett veterinær kan få veldig mye viktig og bra informasjon og hjelp. Det er også greit å få opprettet en kontakt og kartlagt hvem som jobber når om det oppstår noe akutt på kveldstid. Og det gjør det jo gjerne, det virker som om brorparten av alle keisersnitt skjer etter kontortid ;)

Nja, jeg synes uansett at å fly til dyrlegen med en frisk og oppegående drektig tispe er overflødig. (og ang å få vite antall valper hos vet, er vel feil informasjon vanligere enn det motsatte, faktisk) Å tilegne seg litt kunnskap om fødsel, og sjekke hvilken dyrlege som har vakt når, derimot, er jo klart en fordel - i tilfelle ting skulle gå galt;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare komme med en liten korrektur. Jeg tok røntgen på Mille i forkant av fødselen, ikke UL.

UL er ikke et godt verktøy for fast-settelse av antall, kun for bekreftelse eller avkreftelse av drektighet.

Røntgen er mye sikrere når det gjelder fastsettelse av antall, men heller ikke dette er 100 % sikkert.

Allikevel er jeg sjeleglad for at jeg tok røtngenbilder denne gangen. Tispa var helt ferdig etter 1. valp, hun, og valpen lå "midt inni" en oppblåst mage med sprengte pupper, så veldig vanskelig å kjenne, selvom jeg er erfaren der, og kjente etter etter alle kunstens regler.

Hadde jeg ikke tatt røntgen ville jeg nok ha slått meg til ro med at det kun var en valp, hvilket med stor sannsynlighet ville ha ført til at valpen som var igjen hadde dødd, og i værste fall forgiftet / drept tispa.

Nå hører dette riktignok til sjeldenhetene, men dog.

Hvordan er du forresten sikker på hvem som er far til kullet? Så du parringen?

Optimalt skal jo avlen fremme en rase. Man skal passe på at helsa er god i generasjoner bakover, og tester for alt av relevanse. Man passer på at avlsdyrene har et godt og rasetypisk gemytt, slik at kjøperne i stor grad vet hva de går til.

Man planlegger gjerne generasjoner fram i tid, og bruker lang tid på å finne den rette kombinasjoen som lager de beste individene når det kommer til helse, eksteriør, type, bruksområde og gemytt.

Vil du si at det er gjort i dette området?

Blandingsvalper av en uhellskombinasjon er kanskje like mye verdt fordi de er innmari søte, også er det jo utrolig spennende å se hva man får tilslutt?

Kanskje man får gjetingen til BC'en? Iblandet litt jaktinnstink? (Oh joy, den kan gjete inn OG jage på en og samme gang! Her er det snakk om et varp og to fluer i en smekk. Hvis man er ordentlig heldig får den kanskje litt vokt i den også, som er blandet med litt reserverthet så den blir innmari forutsigbar.)

Jeg skjønner du gleder deg, og når situasjonen er kommet så langt som den er nå: Gjør det beste ut av det, kos deg med valpene og håp at alt går bra og problemfritt, også hadde jeg passet på som en hauk resterende løpetider.

Lykke til.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det høres grusomt ut.

Enig. Senaborter er grusomme.

Nei, man må ingen ting, men man gjør det jo gjerne for og vite at alt er som det skal. Vi mennesker må ikke dra på sjukehuset flere ganger under en graviditet vi heller, men vi gjør det jo uansett. Selv om det er en hund så er det faktisk ting som kan gå galt, selv om det ikke nødvendigvis går liv om man driter i vetten.

Når man i tilegg ikke har hatt kull før så kan det jo iallefall være greit og ha vært i kontakt med vett slik at man har litt og gå etter.

De gangene jeg var gravid, var jeg på sykehuset en gang i løpet av svangerskapet, og det var i uke 18 for å ta ultralyd. Det er mye mulig at man "må" på sykehuset oftere nå enn før, men det er vel mer for å roe ned hysteriske foreldre enn pga fysisk helse.

Igjen må jeg nesten referere til valpetråden til Yodel her inne. Hun tok ultralyd på tispa, ultralyd viste to valper. Ved fødsel kom det bare en valp, og tispa virket ferdig. Hva om hun ikke hadde tatt ultralyd og ikke tenkte mer over det? Da bar det til veterinær og keisersnitt, for det VAR jo selvsagt en valp til inni der. Innmari greit med veterinær, altså!

Og da må jeg referere til Dinas siste kull (orker ikke å finne igjen tråden). UL sa 3, kanskje 4, røntgen sa 4, kanskje 5 valper, og det kom 7. Å stole helt og holdent på hva UL og røntgen sier, burde man uansett ikke.

Men jeg ville ikke anbefalt en som har sitt første valpekull og har fått forberedt seg på dette i kun noen dager å droppe et veterinærbesøk - hvor en hos rett veterinær kan få veldig mye viktig og bra informasjon og hjelp.

Jeg ville heller snakket med en erfaren oppdretter enn en veterinær, for å være helt ærlig. Om det på død og liv må være en veterinær, så burde det være en veterinær som faktisk har sett og vært med på en normal fødsel også, i såfall :)

Til TS, lykke til med kullet. Håper alt går bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at jeg blir en smule hengt her nå men det bryr jeg meg null om ;) Jeg kom hit for å få råd og hjelp fra erfarne og det føler jeg at jeg har fått av noen av dere og det takker jeg for :) Og jeg ringte veterinæren i går og hun så ingen grunn til og komme med tispa dit, siden hun er en frisk hund i sin beste alder, men jeg fikk nr hennes i tilfelle noe gikk galt. Hun sa også det at mest sannsynlig så ville dette gå knirkefritt helt av seg selv, for når tispa har så mye instinkt så er som regel morsinstinktet akkurat der det skal være.

Og til dere som tror at vi ikke passer på henne så mener ikke jeg det er tilfellet, mine hunder er veldig lydige ute og de går alltid løs, det gjorde da tispa under første løpetid og da fant vi ut at hun stikker når det nærmer seg den perfekte tiden selv om vi fotfulgte henne ute, men nå sist så hadde vi henne i bånd hele løpetiden men da hun stakk så var det min far som skulle dra hjem og før han hadde rukket og åpnet døra helt var plutselig hunden ute, så det var et rent uhell..

Helt klart. Men da må enten samtlige hundeeiere opp på en nivå med selvinnsikt som jeg anser som urealistisk, for at de skal innse at de ikke er skikkede hundeeiere, eller så må det komme en eller annen lov om avl av hunder som omfatter sånne problemstillinger. Ingen av disse scenarione har hold i virkeligheten.

Men at jeg ikke er en skikket hundeeier for det vil jeg da virkelig ikke si, jeg elsker hundene mine, passer på de, går turer, gir de mat og kos, men jeg har bare hatt hund i noen år så akkurat dette med valper et nytt for meg, derfor vill jeg gjerne lære! Jeg er da sikker på at dere også måtte "lære" om alt en første gang dere også så at dere henger meg av den grunn syns jeg ikke at jeg fortjener..

Men uansett er ikke her for å diskutere, er her for å snakke med dere som er erfarne og som sakt få kunnskap om dette og lære..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men at jeg ikke er en skikket hundeeier for det vil jeg da virkelig ikke si, jeg elsker hundene mine, passer på de, går turer, gir de mat og kos, men jeg har bare hatt hund i noen år så akkurat dette med valper et nytt for meg, derfor vill jeg gjerne lære! Jeg er da sikker på at dere også måtte "lære" om alt en første gang dere også så at dere henger meg av den grunn syns jeg ikke at jeg fortjener..

Men uansett er ikke her for å diskutere, er her for å snakke med dere som er erfarne og som sakt få kunnskap om dette og lære..

Det var ikke meningen å "henge" deg ut. Jeg snakket mer generelt. Det høres ut som du har vært uheldig med de to parringene, men likevell har til syvende og sist til hundeeier ansvar - selv om det ikke var hundeeier som passet hunden når tispa fikk parret seg. Det viktigeste er hva man gjør med det "ansvaret" når man kommer i en slik situasjon, og synest jeg at du har vært veldig flink.

Lykke til med de små, og last opp bilder og fortell når de har kommet til verden! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke meningen å "henge" deg ut. Jeg snakket mer generelt. Det høres ut som du har vært uheldig med de to parringene, men likevell har til syvende og sist til hundeeier ansvar - selv om det ikke var hundeeier som passet hunden når tispa fikk parret seg. Det viktigeste er hva man gjør med det "ansvaret" når man kommer i en slik situasjon, og synest jeg at du har vært veldig flink.

Lykke til med de små, og last opp bilder og fortell når de har kommet til verden! :)

Takk for det :) Og selvfølgelig skal det komme oppdatering og bilder vettu :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville heller snakket med en erfaren oppdretter enn en veterinær, for å være helt ærlig. Om det på død og liv må være en veterinær, så burde det være en veterinær som faktisk har sett og vært med på en normal fødsel også, i såfall :)

Siden TS ikke nevner at hun kjenner noen oppdrettere, siden hunden er blandingshund, og siden trådstarter velger å komme hit, antar jeg at TS ikke har noen gode oppdrettere i sin bekjentskap å lene seg på - derfor anbefalte jeg veterinær som i motsetning til ikke å kontakte noen.

Skjønner at jeg blir en smule hengt her nå men det bryr jeg meg null om ;) Jeg kom hit for å få råd og hjelp fra erfarne og det føler jeg at jeg har fått av noen av dere og det takker jeg for :) Og jeg ringte veterinæren i går og hun så ingen grunn til og komme med tispa dit, siden hun er en frisk hund i sin beste alder, men jeg fikk nr hennes i tilfelle noe gikk galt. Hun sa også det at mest sannsynlig så ville dette gå knirkefritt helt av seg selv, for når tispa har så mye instinkt så er som regel morsinstinktet akkurat der det skal være.

Lykke, lykke til!

Som regel går det bra, men ting kan oppstå - jeg hadde et kull i sommer hvor tispa aldri fikk veer. Det er ei sunn, frisk og sprek tispe i sin beste alder, datter av ei tispe som har hatt enkle og fine fødsler tidligere, og fødselsproblem har ikke vært et problem på linjene. Men for henne skar det seg denne gangen. Jeg holdt på å miste valpene - de hadde aldri kommet ut av seg selv, og hadde jeg ikke fulgt med som en hauk hadde de neppe overlevd altfor mange timer etter at vannet gikk. Det ble til slutt keisersnitt, og da definerte veterinær to av valpene som døde da de ble plukket ut. De så heldigvis bare døde ut ved første øyekast - vi fikk gnidd liv i dem, men det krevde litt innsats. Og hadde vi ventet en halvtime hadde de vært døde.

Jeg sier ikke dette for å skremme deg, men for å gi et eksempel på hva som kan skje.

Tispa var for øvrig en fantastisk mor bare hun fikk våkne opp og komme seg etter keisersnittet, og alle instinktene hennes kicket inn og gjorde henne til Mamma. Men det er ikke de instinktene som avgjør om fødselen får komplikasjoner eller ei.

Ta temp'en på tispa med jevne mellomrom så du kan følge med på når fødsel nærmer seg, ha henne under oppsyn, luft henne i bånd så hun ikke kan stikke av for å finne seg et eget sted å føde, og ta tiden når vannet går - har det gått mer enn to-tre timer uten noen fødsel må du kontakte veterinær.

Som regel vil det gå bra. Men jeg personlig ville hatt det som utgangspunkt, jeg liker å være best mulig forberedt på ulike scenarioer for å slippe improvisering i en hektisk situasjon.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden TS ikke nevner at hun kjenner noen oppdrettere, siden hunden er blandingshund, og siden trådstarter velger å komme hit, antar jeg at TS ikke har noen gode oppdrettere i sin bekjentskap å lene seg på - derfor anbefalte jeg veterinær som i motsetning til ikke å kontakte noen.

Lykke, lykke til!

Som regel går det bra, men ting kan oppstå - jeg hadde et kull i sommer hvor tispa aldri fikk veer. Det er ei sunn, frisk og sprek tispe i sin beste alder, datter av ei tispe som har hatt enkle og fine fødsler tidligere, og fødselsproblem har ikke vært et problem på linjene. Men for henne skar det seg denne gangen. Jeg holdt på å miste valpene - de hadde aldri kommet ut av seg selv, og hadde jeg ikke fulgt med som en hauk hadde de neppe overlevd altfor mange timer etter at vannet gikk. Det ble til slutt keisersnitt, og da definerte veterinær to av valpene som døde da de ble plukket ut. De så heldigvis bare døde ut ved første øyekast - vi fikk gnidd liv i dem, men det krevde litt innsats. Og hadde vi ventet en halvtime hadde de vært døde.

Jeg sier ikke dette for å skremme deg, men for å gi et eksempel på hva som kan skje.

Tispa var for øvrig en fantastisk mor bare hun fikk våkne opp og komme seg etter keisersnittet, og alle instinktene hennes kicket inn og gjorde henne til Mamma. Men det er ikke de instinktene som avgjør om fødselen får komplikasjoner eller ei.

Ta temp'en på tispa med jevne mellomrom så du kan følge med på når fødsel nærmer seg, ha henne under oppsyn, luft henne i bånd så hun ikke kan stikke av for å finne seg et eget sted å føde, og ta tiden når vannet går - har det gått mer enn to-tre timer uten noen fødsel må du kontakte veterinær.

Som regel vil det gå bra. Men jeg personlig ville hatt det som utgangspunkt, jeg liker å være best mulig forberedt på ulike scenarioer for å slippe improvisering i en hektisk situasjon.

Ja klart det trenger ikke å gå bra, men nå har jeg en veterinær og ringe hvis noe skulle gå galt og det er betryggende syns jeg :) Men jeg håper at dette går helt perfekt :P Tempen skal jeg ta og jeg skal følge med som en hauk! :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er nå fødselen og alt rundt dette - det går som regel fint heldigvis, men det er bra du har en veterinær i bakhånd dersom ting ikke går som det skal.

Neste skritt er jo hva du gjør med valpene videre. Mor og valper bør ha et sted der de får ro og fred de to-tre første ukene. Ikke la fremmede som vil komme for å se på valpene få lov til det før valpene er rundt 3 uker gamle. Du må også tenke på at valpene skal sosialiseres på folk etterhvert som de vokser, de skal håndteres riktig, dere må passe på så de ikke får noen negative opplevelser med barna i huset f eks (skal ungene holde på med valpene så må det skje under overvåkning av dere, og de skal ikke gå rundt og løfte på valpene, de bør helst sitte i ro på gulvet og la valpene styre kontakten). Valpene skal også tas med på kjøreturer i bil, de bør få oppleve andre omgivelser enn de hjemme, men man må også passe på så de ikke blir skremt og redd for ting når de er ute på fremmed sted.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kjenner man etter om det er flere igjen, ikke kjempevanskelig det. Jeg kommer faktisk ikke på en eneste god grunn til at man må til vet. med tispa under drektigheten. Annet enn å sponse dyrlegen da...

Om DU er trygg på det, så er det ikke sikkert ANDRE er trygg på det, ikke sant?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktisk ikke sååå enkelt å kjenne om det er en valp igjen der inne. Rett etter fødsel er livmoren fortsatt noe forstørre og kan kjennes ganske knudrete ut. I tillegg så kjenner man andre indre organer som også kan minne om valp. Det letteste er å finne et hode i så tilfellet, men ligger valpen ganske langt bak og i bekkenbeinet til tispa med hodet først så er neimen ikke det så lett heller. Nå er min erfaring riktignok fra katt, men ville ikke tro forskjeller var veldig stor til hund på dette punktet. Livmoren har f.eks. samme fasong og normale fødselsleier for valper er samme som for kattunger etc. selv om selve befruktningsdelen av artenes reproduksjon er veldig ulik, så er ikke selve fødselen og en del av anatomien det.

Det sagt så har jeg aldri tatt en katt til undersøkelse hos veterinær med annet noe ikke stemmer. Jeg vurderer å gjøre dette med tispa for å få bekreftet hvorvidt hun er drektig eller ikke. Men røntgen kommer ikke til å skje. Jeg har alltid merket på kattene om noe er litt utenfor det normale, og satser på at det gjør jeg også på tispa når den dagen kommer. Må bare "stille klokka" for ting tar normalt mye lenger tid med hund i fødsel enn katt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gått til innkjøp av boken "Obsterik hos hund og katt" av Astri Indrebø, som en får kjøpt rimelig på feks canis.no. Denne boken beskriver kort og greit perioden fra en hund blir drektig og frem til fødsel, samt hvordan en normal og komplisert fødsel utarter seg. Jeg har vert med på noen fødsler, den første hvor jeg i all hovedsak satt med ansvaret alene, så jeg vet litt om disse tankene som kommer krypende når hunden ikke oppfører seg slik en hadde tenkt og hvor usikker en da fort blir. Da var det godt å ha nevnte bok å slå opp i, bare for å få en bekreftelse og roe ned nervene.

Et lite tips er å ta kontakt med Veterinær og finne ut hvem som har vakt når dagen endelig er kommet. Det sparer en for mye tid om det først skulle gå galt. Personlig hadde jeg privatnummeret til min Veterinær, som om nødvendig ville dratt hjem til meg og hjulpet til om nødvendig, men ikke alle har slike relasjoner til Veterinæren sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare gi kred til trådstarteren som holdt ut i tråden til tross for debattering og diskutering :) Virkelig ute etter å høre erfaringer å info tydeligvis, og det er kjempebra. Så regner jeg med det blir ekstra påpasselig på neste løpetid? Så dette virkelig ikke skjer igjen? :innocent:

Håper ting står bra til hos TS og lurer som flere på... Noe nytt?? :icon_confused: Håper fødtsel går knirkefritt for både dere og tispa sin del :D Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Håper fødselen er i gang og at alt går bra siden tiden skal være inne og vi ikke hører noe.

Jeg hatt venner, familie og venner av min sønn som ikke kunne lukke døren og en han hund som stakk og hadde kontroll på når alle tispene i nabolaget på litt over 15000 inbyggere og et område på noen kvadratkm(en og en halv bydel i Skien). Samtidig skullle jeg trene lydighet så jeg trang farta på hunden så han ble ikke kastrert. Det førte til et mas fordi dem ikke var flinke nok til ¨lukke døra og dem forsvant så. Skulle jeg nå ha en hund som stikker for en hver pris i løpetid og som er smart, et liv vedsidenav med ikke hunde interreserte over gjenomsnittet så hadde jeg sterkt vurdert kastrering/sterilisering både for hundens og for mitt eget beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei alle sammen :) Beklager så utrolig mye for manglende oppdatering, det har gått helt i glemmeboken.. Her er det ingen valper nei, og etter at hun plutselig gikk ned igjen i vekt og puppene ble mindre så ringte vi dyrlegen igjen og hun konkluderte med at det var et innbilt svangerskap, selv om hun la på seg(for det var vist et sikkert tegn på at de ikke hadde innbilt) men lille Bella'n vår hadde det like vell så vi priser oss lykkelig for det og puster rolig ut ;)

Men tusen takk for alle gode råd, det var lærerikt og være her inne ;)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så mye ståhei for ingenting. :lol:

Men fortsett å stikk innom du Anne-Lene. Dette er et trivelig forum, selv om du kanskje ikke fikk det inntrykket i denne tråden! :)

Hehe ja det kan du si ;) Ja blir værende jeg, syns dere var en trivelig gjeng selv om det ble litt pepper :P Men er ikke så lettskremt at det gjør noe jeg :P Hehe

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...