Gå til innhold
Hundesonen.no

Saarloos Wolfdog: Crying Wolf Orion of Ulveblikk


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har inntrykk av at (iforhold til det jeg har hørt fra andre og opplevd litt selv) så er både malamute og grønnlangshund,raser som ikke lar seg pille på nesen og svarer på tiltale. AH og siberian er nok hakket mildere enn disse to polarvariantene. Så på en måte forstår jeg Viveres utsagn (uten å kjenne til sarloos gemytt da, men det kjenner jo han).

  • Like 2
  • Svar 472
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Halla ! 

Fint i fjellet nå[emoji108]

Posted Images

Skrevet
Jeg har inntrykk av at (iforhold til det jeg har hørt fra andre og opplevd litt selv) så er både malamute og grønnlangshund,raser som ikke lar seg pille på nesen og svarer på tiltale. AH og siberian er nok hakket mildere enn disse to polarvariantene. Så på en måte forstår jeg Viveres utsagn (uten å kjenne til sarloos gemytt da, men det kjenner jo han).
Jeg tenkte i grunnen ikke på noen spesiell rase eller blanding, bortsett fra at både Tamaskan og Inuit dog som er de som er omtalt i denne tråden, kalles for "polare". Jeg beklager om jeg har tråkket noen polarhund-eiere på tærne p g a dårlig formulering :cry:
Skrevet

her er det noen innlegg som har blitt slettet? Leste hele denne her om dagen, den endte ikke slik.

Jeg kan ikke se at noen innlegg er slettet hvertfall.

Forøvrig er det godt å se at tråden engasjerer.

  • Like 1
Skrevet

Så nydelig hund! Jeg er helt betatt av både SW og TSU, og skal jeg være ærlig, er det nok utseende som tiltaler meg mest.Så med mindre jeg endrer ønsker ift til egenskaper i en hund, får det bli med bildetitting :)

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Du har en særdeles vakker hund og tar fantastiske bilder :). Nydelig.

Jeg var heldig å kjenne noen SW'ere for mange mange år siden. Og det var veldig varierende hvordan de var. Ett par av de var av den uvørne litt småfrekke typen som gjerne ville "kjøre over" deg, mens andre var milde, forsiktige og litt sky, men tødde opp etterhvert. Vakre var de alle - men jeg ble veldig fort klar over at det overhodet ikke var noen rase for meg :).

Det er helt klart stort spenn innenfor mange raser. Og for det meste er en Saarloos innenfor de samme rammene som andre hunder, men det er det lille ekstra som du nevner som er problemet. Og selv om de er innenfor rasebeskrivelsen så ligger mye av utfordringen at det er mange som ikke leser denne eller ikke tar den helt alvorlig. Som når folk sier at de har hatt en Groendal som var skeptisk til folk, så det å ha en SWH skal nok gå greit. For da tror de at den skyheten som står beskrevet i rasestandarden og den erfaringen de har er mye det samme. Og det er det jo selvsagt ikke.

Jeg tror at folk med den attituden bør tilbringe litt tid sammen med SW før de hevder at de kan fikse det - for tross min fasinasjon for hunder med ulvelikt utseende, og mange års erfaring med belger - så er jeg hellig overbevist om at en Saarlos vil bli for drøyt. De er for spesielt interesserte - men jeg er glad det finnes slike mennesker og jeg er glad noen har funnet veien til Sonen så man får gleden av å nyte vakre bilder av nydelige hunder uten selv å måtte eie en.

Skrevet

Fantastisk vakker :wub:

Utrolig flotte bilder også, spesielt nr. 2

Legge til: Kom flere bilder mens jeg postet :D Det øverste av de nye var utrolig fint!

Takk for det :)

Skrevet

Nydelig! Men hvordan er han på innkalling? (Siden jeg ser han er knipset en del med langline på :) )

Han er ok på innkalling... han kommer alltid.. men det kan hende han vil hilse på fremmede før han tar seg bryet med å komme å få på seg båndet..Det er litt avhenging av hvor jeg går om jeg slipper han eller ikke.

Er ikke alle som setter pris på en Saarloos i fritt firsprang..

  • Like 2
Skrevet

Han er uten tvil en vakker hund.

Men er det bare meg, eller ser alle Saarlooser litt "schäfer" ut i hode/uttrykk?

Gjelder forsåvidt de fleste raser eller blandinger med schäfer som jeg ser...

Skrevet

Helg og allright dagslys betyr nye bilder :)

Noen av bildene ble postet i går også, men har fått feedback på at det ble noe krøll og ikke alle bildene ble med.

Så det bli en repost på noen av de.

Orion20.jpg

"Kan du få opp farta ?"

Orion27.jpg

Orion22.jpg

Orion28cr.jpg

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...