Gå til innhold
Hundesonen.no

Saarloos Wolfdog: Crying Wolf Orion of Ulveblikk


Recommended Posts

Skrevet

Veldig fin! Nydelig rett og slett. Majestetisk i landskapet :D Og ser han er fra Ulveblikk? Ble fascinert da jeg så at de hadde Saarloos, men har de ikke det lengre? Vi vurderte SH fra de nemlig :)

Takk skal du ha :)

Det ser desverre ikke ut som det blir noen flere Saarlooskull fra Ulveblikk. Hvertfall ikke med det første.

Det er synd i grunn, for det er en veldig god og seriøs oppdretter som jeg er veldig fornøyd med.

Uten at jeg skal si noe om hvorfor Ulveblikk ikke skal ha flere Saarlooskull i nærmeste framtid, så kan man vel på generelt grunnlag si at det er ikke den enkleste rasen å drive oppdrett på.

Man er svært avhengig av å finne riktige kjøpere når man driver oppdrett av en slik rase, det er man forsåvidt uansett hva slags oppdrett man driver, men som eier av en slik hund har man et stort ansvar når det gjelder rasens framtid her i landet.

Jeg har selv fått forespørsel om å bruke Orion til godt betalt avl med en polarhund, "fordi det hadde blitt pene valper"

Men det trenger jo slett ikke å bli en god blanding hva lynne og gemytt angår, og plutselig har man en miks her og en miks der også er alt ut av kontroll.

Jeg vet også at enkelte som har kjøpt Saarloos, ikke har vært godt nok forberedt, ikke har visst hva som kreves, og som rett å slett har gitt opp, og kommet tilbake med valpen etter noen mnd.

Og det er ikkje braaa.. verken for valp eller oppdretter.

  • Svar 472
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Halla ! 

Fint i fjellet nå[emoji108]

Posted Images

Skrevet

Takk skal du ha :)

Man er svært avhengig av å finne riktige kjøpere når man driver oppdrett av en slik rase, det er man forsåvidt uansett hva slags oppdrett man driver, men som eier av en slik hund har man et stort ansvar når det gjelder rasens framtid her i landet.

Jeg har selv fått forespørsel om å bruke Orion til godt betalt avl med en polarhund, "fordi det hadde blitt pene valper"

Men det trenger jo slett ikke å bli en god blanding hva lynne og gemytt angår, og plutselig har man en miks her og en miks der også er alt ut av kontroll.

Det er vel kanskje der litt av problemet ligger? At man ved å blande SW med f eks polare raser ikke vet noe om hvordan valpene blir? Skulle det skje en "hendelse" hvor SW eller blandinger er involvert, vil det iflg forarbeidene til hundeloven garantert bli vurdert om rasen har en fremtid her til lands. Ikke fordi den er "farligere" enn andre raser, snarere tvert imot vil jeg hevde, men fordi den for noen har en genetisk "belastet" fortid. Det er neppe uten grunn at den første som importerte SW til Norge skriver "aldri mer". Om det også er standpunktet til Ulveblikk har jeg ingen anelse om :)
Skrevet

Det er vel kanskje der litt av problemet ligger? At man ved å blande SW med f eks polare raser ikke vet noe om hvordan valpene blir? Skulle det skje en "hendelse" hvor SW eller blandinger er involvert, vil det iflg forarbeidene til hundeloven garantert bli vurdert om rasen har en fremtid her til lands. Ikke fordi den er "farligere" enn andre raser, snarere tvert imot vil jeg hevde, men fordi den for noen har en genetisk "belastet" fortid. Det er neppe uten grunn at den første som importerte SW til Norge skriver "aldri mer". Om det også er standpunktet til Ulveblikk har jeg ingen anelse om :)

Ja, det er akkurat det jeg mener, og derfor ligger det et stort ansvar på både eiere og oppdrettere.

Skrevet

Ser det er mange som gjerne vil se flere bilder ..

orion8.jpg

orion9.jpg

orion10.jpg

orion12.jpg

Som dere ser er han litt lettere i pelsen i sommernmånedene, og han ser tydelig større ut med vinterjakka på.

Til slutt et bilde fra når han var 3 mnd :

orion11.jpg

  • Like 3
Skrevet

Har bare en ting å si: WOW! Slike hunder (og ulver da selvsagt) er noe av det vakreste som finnes, blir rett og slett bare fasinert jeg =P

Bare til å oppdatere med mange bilder, info om rasen, og gjerne filmer? :innocent:

  • Like 1
Skrevet

Har bare en ting å si: WOW! Slike hunder (og ulver da selvsagt) er noe av det vakreste som finnes, blir rett og slett bare fasinert jeg =P

Bare til å oppdatere med mange bilder, info om rasen, og gjerne filmer? :innocent:

Takk for det :)

Blir nok en del flere bilder framover nå som dagslyset såvidt begynner å spille på lag igjen :)

Skrevet

Utrolig vakker hund! :) Men skal ærlig innrømme at hadde jeg møtt på ham, alene i skogen, hadde jeg bannet på at det var en ulv :icon_redface:

Takk for det :)

Du er nok ikke den eneste som tror det er en ulv :)

Skrevet

For en vakker hund! Eller "hulv" som jeg klarte å si til samboeren min da jeg tipset han om denne tråden, haha!

Har Saarloos blitt "litt mer vanlig" det siste halve året, eller er det jeg som legger mer merke til dem ettersom samboeren min har ekstremt lyst på en? :P

Jeg for min del er ekstremt skeptisk til å kjøpe en slik hund, nettopp av den grunn at jeg er livredd for at ting går galt. Jeg forstår ikke helt psyken på disse og har lest en del i det siste og hører både ekstremt negative erfaringer, og ekstremt positive. Men nå er Saarloos alt samboeren min klarer å tenke på, og siden vi har gjort masse research på de rasene jeg har lyst på så får vel jeg bli med ham i å finne ut om saarloos kunne vært en hund for oss.

Kanskje du har noen tips til oss? Hvor mange timer bruker du hver dag på hunden? Hva var det viktigste du fokuserte på under treningen/valpetiden? Hva bør man forberede seg på ved å ha en slik hund?

  • Like 1
Guest vivere
Skrevet
Jeg for min del er ekstremt skeptisk til å kjøpe en slik hund, nettopp av den grunn at jeg er livredd for at ting går galt.
Etter min mening er det et særdeles godt utgangspunkt :)
Skrevet

Etter min mening er det et særdeles godt utgangspunkt :)

Hehe, ja, det syns jeg også, og jeg føler meg iallefall ikke klar for en vanskeligere hund enn hva jeg har nå. Men så er det samboer da, som finner frem solskinnshistorier på internett og finner grunner om att hvis att jammen att, dette får vi til og så videre...

Er ikke akkurat veldig moro å være den som sier NEI, du får ikke hunden du ønsker deg, men samtidig så vil jeg være ansvarlig og se mine egne begrensninger. Og jeg vil ha blodfakta om dette faktisk er en "lett" eller "vanskelig" hund, jeg er lei oppdrettere som bare snakker gullende ord om rasen sin og glemmer å nevne alt det negative... :P

Guest vivere
Skrevet
Er ikke akkurat veldig moro å være den som sier NEI, du får ikke hunden du ønsker deg, men samtidig så vil jeg være ansvarlig og se mine egne begrensninger. Og jeg vil ha blodfakta om dette faktisk er en "lett" eller "vanskelig" hund, jeg er lei oppdrettere som bare snakker gullende ord om rasen sin og glemmer å nevne alt det negative... :P

Det lureste ville nok vært å se hundene med egne øyne og å snakke med eierne - selv om det kanskje kan bli mye "gloria" i samme slengen :) Litt avhengig av hvor du bor vet jeg om eiere som møtes sånn dann og vann for å la hundene leke sammen. Det norske saarloos-miljøet er ikke særlig stort og det finns svjv ingen egen raseklubb i Norge slik det gjør i de fleste andre land.
Skrevet

Det lureste ville nok vært å se hundene med egne øyne og å snakke med eierne - selv om de kanskje kan bli mye "gloria" i samme slengen :) Litt avhengig av hvor du bor vet jeg om eiere som møtes sånn dann og vann for å la hundene leke sammen. Det norske saarloos-miljøet er ikke særlig stort og det finns svjv ingen egen raseklubb i Norge slik det gjør i de fleste andre land.

Vi bor ved Lillestrøm/Oslo, og jeg er ganske sikker på at samboer ville vært villig til å reise en time eller to for å bli med på et slikt treff!

Guest vivere
Skrevet
Vi bor ved Lillestrøm/Oslo, og jeg er ganske sikker på at samboer ville vært villig til å reise en time eller to for å bli med på et slikt treff!
Vet hvor du bor (det står på profilen din :) ) - jeg skal muligens møte noen litt fram i tid og gi deg beskjed :)
Skrevet

Vanskelig rase, ja det vil jeg påstå... det er nok for spesielt interesserte som på forhånd vet at det blir utfordrende.

Man bør nok ha en fasinasjon og interesse for mer enn bare utseende til disse hundene før man vurderer å anskaffe en.

Psyken på min hund er knallhard, og det tok en god stund før jeg lærte hvordan jeg skulle takle han. Jeg har gitt det hele veldig mye tid, krefter og tålmodighet, men jeg føler ikke jeg er i nærheten av der jeg skulle ønske jeg var med tanke på lydighet og oppdragelse, men jeg føler at jeg er på rett spor, og har sett mye framgang i det siste.

Heldigvis bor jeg slik til at jeg har mulighet til å ha en stor hundegård, har skogen rett utenfor døren og har mulighet til litt annet hundehold enn hva jeg hadde hatt om jeg bodde i en leilighet i byen.

Det er en rase som krever mye, og som kjeder seg lett. Som du sikkert har lest på nettet, så er ikke Saarlooser som kjeder seg

det artigste å ha med å gjøre. Understimulerte hunder blir fort destruktive, og synes det er fryktelig stas å drive hærverk.

Som Viviere skriver, så er det veldig veldig godt utgangspunkt at du er redd for at ting skal gå galt, og det lureste du kan gjøre er nok å møte noen Saarlooser når anledningen byr seg.

Det største problemet med min hund hvertfall, er at han er voldsom og uvøren, men det er rasetypisk og det var jeg klar over på forhånd.

Det virker ikke som han er klar over hvor stor og sterk han er, og slik jeg ser det så er det fordi han er såpass robust selv, og mangler derfor forståelse for at det er ubehagelig å få et saarlooshode dunket i ansiktet, selv om han bare mener å kose og leke.

Det som er interessant er at han ser ut til å dempe seg veldig når han leker med små hunder, men når han vil leke eller kose med meg, så er det voldsomme greier.

Når det gjelder trening og dressur, så har jeg prøvd en del teknikker, men funnet ut at skal han ha noe som helst interesse for det, så må det være matnyttig. Til gjengjeld ser det ut som han storkoser seg med "godbitbasert" trening, og liker problemløsning forbundet med det. Når det er sagt, så skal jeg være så ærlig å si at jeg ikke er fornøyd med hverdagslydigheten i det heletatt, selv om jeg vet at andre har hatt mer suksess med det enn hva jeg har.

Selv om jeg vet det er mange som har Saarloos som innehund, så føler jeg meg mer komfortabel med å ha han som utehund.

Det skjærer såklart i hjertet når jeg ser han gjerne vil ligge i sofaen med flokken sin, og jeg tror det kan være noe av årsaken til at han er såpass ivrig og voldsom når vi leker og koser, at han skal ta igjen for tapt leke/kosetid.

Han er en veldig glad og ekstremt energisk kosegutt og han eksploderer som et fyrverkeri av energi som jeg har brukt lang tid på å finne ut hvordan jeg skal håndtere, og jeg skal innrømme at jeg tidvis har vært sliten og lei, spesielt av valpehærverk og rampestreker som han har hatt for seg, men også pga frustrasjon over at man tilsynelatende ikke kommer noen vei med "de vanlige triksene i boka"

Men så går man på tur da, med verdens beste, mest lojale og hengivne turkamerat.. som har et kroppspråk, instinkter og utseende som gjør hver tur til en episode av Nat Geo Wild.. og da er jo alle fantestrekene og slitet glemt, og man så absolutt føler man får lønn for strevet.

  • Like 8
Skrevet

Selv om jeg vet det er mange som har Saarloos som innehund, så føler jeg meg mer komfortabel med å ha han som utehund.

Kan man få lov å spørre om hvorfor?

Veldig pen hund. :ahappy:

Skrevet

Kan man få lov å spørre om hvorfor?

Veldig pen hund. :ahappy:

Takk for det :)

Grunnen til at jeg har han som utehund er først og fremst fordi han røyter voldsomt, samt at han er så energisk og voldsom.

Vi har en katt også, og selv om de forsåvidt er venner, og kan finne på å spise av samme matskål når begge to har et rolig øyeblikk, så tør jeg ikke tenke på hva som hadde skjedd om de to skulle få herje fritt uten tilsyn innendørs.

Jeg har et nyoppusset hus, og synes det er greit å slippe å sitte med hjertet i halsen å lure på om jeg må i gang med enda en oppussingsrunde fordi Saarloosen har hatt hjemmealenefest.

Han bodde delvis inne når han var valp, men siden april har han bodd ute. Dette var en gradvis tilvenning såklart.. men det har gått problemfritt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...