Gå til innhold
Hundesonen.no

Saarloos Wolfdog: Crying Wolf Orion of Ulveblikk


Recommended Posts

Skrevet

Her kommer en liten tråd om min Saarloos Wolfdog/ Wolfhound/ Wolfhond/ Ulvehund.

Han er født i februar 2010, og går under navnet Orion til daglig.

Rasetypisk på godt og vondt, og verdens beste turkamerat :)

Her er noen bilder :

169004_10150417183020495_874745494_18547188_2853699_n.jpg

180808_10150417184045495_874745494_18547211_6502548_n.jpg

182853_10150417184200495_874745494_18547212_4252437_n.jpg

295790_10150952385570495_874745494_23066691_104692779_n.jpg

298485_10150952389175495_874745494_23066720_962226972_n.jpg

376323_10150952384375495_874745494_23066681_480180984_n.jpg

318507_10150846372545495_874745494_22336454_236451820_n.jpg

  • Like 8
  • Svar 472
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Halla ! 

Fint i fjellet nå[emoji108]

Posted Images

Skrevet

Vakker kar! :wub:

Rasetypisk på godt og vondt? Kan du utdype? :D

Takk for det :)

Rasen er stor, sterk og egenrådig.. og jeg skulle ønske han var like lett å dressere som andre hunder jeg har hatt.

Eller for å si det på en annen måte, skulle ønske jeg fikk til denne rasen på samme måte som jeg har fått til å dressere andre hunder. For det er jo til syvende og sist det det handler om, at man må finne ut hva som funker og ikke.

At det ikke kom til å gå på skinner var jeg klar over når jeg valgte rasen, og jeg ville ha en utfordring også, så ingenting uventet sånn sett.

Han er også veldig sterk og robust, og han kan med sine 45kg være ganske..i mangel av et bedre ord.. voldsom under lek.

Og da mener jeg ikke at han er agressiv på noen måte, men mere uvøren og uforsiktig. 45 kg i full fart har jo en viss slagkraft, og han er ikke klar over at det å smelle hodet sitt midt i nesa mi, ikke nødvendigvis er så særlig behagelig for min del.

Ellers er han en glad og sprudlende type med veldig mye energi :)

  • Like 7
Skrevet

Takk for det :)

Rasen er stor, sterk og egenrådig.. og jeg skulle ønske han var like lett å dressere som andre hunder jeg har hatt.

Eller for å si det på en annen måte, skulle ønske jeg fikk til denne rasen på samme måte som jeg har fått til å dressere andre hunder. For det er jo til syvende og sist det det handler om, at man må finne ut hva som funker og ikke.

At det ikke kom til å gå på skinner var jeg klar over når jeg valgte rasen, og jeg ville ha en utfordring også, så ingenting uventet sånn sett.

Han er også veldig sterk og robust, og han kan med sine 45kg være ganske..i mangel av et bedre ord.. voldsom under lek.

Og da mener jeg ikke at han er agressiv på noen måte, men mere uvøren og uforsiktig. 45 kg i full fart har jo en viss slagkraft, og han er ikke klar over at det å smelle hodet sitt midt i nesa mi, ikke nødvendigvis er så særlig behagelig for min del.

Ellers er han en glad og sprudlende type med veldig mye energi :)

Takk for svar! Spennende å høre hvordan det er å ha en rase som ikke er så vanlig :) Tror ikke det er en rase for meg ihvertfall,jeg synes dachsen min er sterk liksom :sweat:

Kjempeflott ulv! :D:wub: Tør du å gå med han løs i skogen? Du er ikke redd for at noen skyter han? (vet jo ikke hvor du bor da, men hører jo om de som skyter ulv hvis de ser dem)

Tenkte også litt på det. Hadde jeg truffet han i skogen,så hadde ikke jeg sett forskjell tror jeg. Men nå går ikke jeg rundt å skyter noe heller da,så det hadde bare vært skummelt for meg :P

Skrevet

Så flott han er!

En ting jeg lurer litt på er hva slags reaksjoner du får fra "den vanlige mannen i gata"? Er det mange som blir redde? Tenker på at jeg har opplevd at folk har vært redde fordi jeg går med en rev, og min ligner jo ikke noe særlig på en rev engang. Så kan tenke meg at du får noen reaksjoner når din hund faktisk ligner en ulv ;)

  • Like 2
Skrevet

WOW, det var en vannvittig vakker hund!

Kan ikke du fortelle litt om hvordan de er og leve med? Spennende, spennende rase :D

Takk for positiv feedback :)

Jeg synes ikke de er noe annerledes å leve med enn andre hunder egentlig, bortsett fra at han som sagt er stor og litt uvøren.

Han er en utforskende type som gjerne vil snuse på, dytte borti og gjerne smake på absolutt alt. Han er også mer krevende både fysisk og psykisk enn hva jeg har vært borti tidligere. Til tross for lange turer i dyp snø i skog og fjell så har jeg til gode å se han bli skikkelig sliten. Han kan ha behov for å hente seg inn såklart, men aldri slik at han blir liggende å late seg hele kvelden etter en langtur. Psykisk så må han også stimuleres så det holder. Han liker problemløsing og er ganske så god på det. Den største forskjellen jeg merker i forhold til den forrige hunden jeg hadde, er at han har et større jaktinnstinkt. Men når det er sagt, så har vi en katt også, og når begge dyrene er rolige kan de finne på å stå sammen å spise av samme matskål. Så noe problem i det dagligdagse er det jo ikke.

Når det gjelder spørsmålet om hva slags reaksjoner jeg får, så er det stort sett positive kommentarer.

Det handler nok litt om å vite hva man har, og prøve å tilrettelegge litt også.

Uansett hva slags hund man har bør man jo være klar over at folk man møter i turområder, ikke nødvendigvis er så glad i hunder. Og jeg ser jo helt klart forskjellen på å møte en Saarloos på 45 kg som ser ut som en ulv og en Pomeranian på 3 kg. Det blir straks litt værre om man i utgangspunktet er redd, eller ikke liker hunder.

Jeg slipper ikke hunden i områder hvor jeg vet det er mye folk eller andre hunder.

Ikke fordi jeg ikke stoler på hunden min, men fordi jeg ikke vil vekke noen negative reaksjoner hos folk. Er jeg langt til skogs eller til fjelles slipper jeg han, men han holder seg i nærheten, og stort sett aldri ut av synsvidde. Det virker som han får tilnærmet panikk om han ikke ser eller hører meg, og da kommer han veldig fort tilbake for å se hvor jeg er.

Det hender at vi plutselig kommer over rådyr eller lignende og da løper han det han makter, helt til han skjønner at .. aj aj ..matfar løper jo ikke ..hvor ble det av han ? .. og da kommer han tilbake med en gang.

Møter jeg hundevante folk er det mange som vil vite mer og gjerne ta bilder osv, og det er jo alltid hyggelig med postitiv oppmerksomhet.

  • Like 12
Skrevet

Jeg tror at hvordan folk reagerer på "slike hunder" er litt avhengig av hvor man bor eller befinner seg. De første SW som jeg møtte engang i forhistorien var de første som ble importert og født i Norge. Oppdretteren som som dengang bodde midt i "ulvereviret" og som jeg fortsatt har kontakt med fortalte at han alltid følte seg "overvåket" av en spesiell gruppe mennesker som stort sett hadde full kontroll med hundene hans. Han mistenkte også at to friske hunder som ble funnet døde i hundegården var blitt forgiftet.

Idag er det kanskje enklere å holde "slike hunder" fordi man også har fått inn endel andre ulveliknende raser. Samtidig kan det også være en ulempe for eiere av SW at det er komme flere raser som ligner.

Skrevet

Jeg tror at hvordan folk reagerer på "slike hunder" er litt avhengig av hvor man bor eller befinner seg. De første SW som jeg møtte engang i forhistorien var de første som ble importert og født i Norge. Oppdretteren som jeg fortsatt har kontakt med fortalte at han alltid følte seg "overvåket" av en spesiell gruppe mennesker som stort sett hadde full kontroll med hundene hans. Han mistenkte også at to friske hunder som ble funnet døde i hundegården var blitt forgiftet.

Idag er det kanskje enklere å holde "slike hunder" fordi man også har fått inn endel andre ulveliknende raser. Samtidig kan det også være en ulempe for eiere av SW at det er komme flere raser som ligner.

Ja, det har du nok helt rett i .. Jeg kjenner til saken du nevner, og selv om det har skjedd en del i hundenorge siden den tid, kan man jo fortsatt lese diverse innlegg på ymse nettfora, som viser at man har enkeltindivider og små grupperinger i samfunnet som vi strengt tatt burde vært skånet for.

Skrevet

Veldig fin! Nydelig rett og slett. Majestetisk i landskapet :D Og ser han er fra Ulveblikk? Ble fascinert da jeg så at de hadde Saarloos, men har de ikke det lengre? Vi vurderte SH fra de nemlig :)

  • Like 1
Skrevet
Ja, det har du nok helt rett i .. Jeg kjenner til saken du nevner, og selv om det har skjedd en del i hundenorge siden den tid, kan man jo fortsatt lese diverse innlegg på ymse nettfora, som viser at man har enkeltindivider og små grupperinger i samfunnet som vi strengt tatt burde vært skånet for.
Etter min mening er det slett ingen små grupperinger slik du som skriver :) - tvert imot er gruppen ganske stor, har stor støtte i store deler av befolkningen og har folk som både er skriveføre og har kontakter langt inn i "systemet". At de ikke har latt høre fra seg i de senere årene betyr ikke at de ikke vil dukke opp når det rette tidspunktet kommer :)
Skrevet

Etter min mening er det slett ingen små grupperinger slik du som skriver :) - tvert imot er gruppen ganske stor, har stor støtte i store deler av befolkningen og har folk som både er skriveføre og har kontakter langt inn i "systemet". At de ikke har latt høre fra seg i de senere årene betyr ikke at de ikke vil dukke opp når det rette tidspunktet kommer :)

Det er nok mange som ikke liker ulvehunder og hadde helst sett rasen forbudt, men at det er så veldig mange som sitter å planlegger å forgifte naboens hunder, det tror jeg ikke.

Skrevet
Det er nok mange som ikke liker ulvehunder og hadde helst sett rasen forbudt, men at det er så veldig mange som sitter å planlegger å forgifte naboens hunder, det tror jeg ikke.
Det tror ikke jeg heller, og det var ikke det jeg mente :) Men nå skal jeg ikke nevne raseforbud og slik styggedom med ett eneste ord mer. Fin bisk :)
Skrevet

Takk for info - gøy å lære litt nytt om sånne sjeldne, kule raser! Har en venninne som akkurat har fått en valp av rasen, så blir spennende og se om de to ligner med tiden!

...nå ønsker jeg meg litt mer bilder av ulven jeg altså :innocent:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...