Gå til innhold
Hundesonen.no

Saarloos Wolfdog: Crying Wolf Orion of Ulveblikk


AG79
 Share

Recommended Posts

  • Svar 473
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Halla ! 

Fint i fjellet nå[emoji108]

Posted Images

Vakker kar! :wub:

Rasetypisk på godt og vondt? Kan du utdype? :D

Takk for det :)

Rasen er stor, sterk og egenrådig.. og jeg skulle ønske han var like lett å dressere som andre hunder jeg har hatt.

Eller for å si det på en annen måte, skulle ønske jeg fikk til denne rasen på samme måte som jeg har fått til å dressere andre hunder. For det er jo til syvende og sist det det handler om, at man må finne ut hva som funker og ikke.

At det ikke kom til å gå på skinner var jeg klar over når jeg valgte rasen, og jeg ville ha en utfordring også, så ingenting uventet sånn sett.

Han er også veldig sterk og robust, og han kan med sine 45kg være ganske..i mangel av et bedre ord.. voldsom under lek.

Og da mener jeg ikke at han er agressiv på noen måte, men mere uvøren og uforsiktig. 45 kg i full fart har jo en viss slagkraft, og han er ikke klar over at det å smelle hodet sitt midt i nesa mi, ikke nødvendigvis er så særlig behagelig for min del.

Ellers er han en glad og sprudlende type med veldig mye energi :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det :)

Rasen er stor, sterk og egenrådig.. og jeg skulle ønske han var like lett å dressere som andre hunder jeg har hatt.

Eller for å si det på en annen måte, skulle ønske jeg fikk til denne rasen på samme måte som jeg har fått til å dressere andre hunder. For det er jo til syvende og sist det det handler om, at man må finne ut hva som funker og ikke.

At det ikke kom til å gå på skinner var jeg klar over når jeg valgte rasen, og jeg ville ha en utfordring også, så ingenting uventet sånn sett.

Han er også veldig sterk og robust, og han kan med sine 45kg være ganske..i mangel av et bedre ord.. voldsom under lek.

Og da mener jeg ikke at han er agressiv på noen måte, men mere uvøren og uforsiktig. 45 kg i full fart har jo en viss slagkraft, og han er ikke klar over at det å smelle hodet sitt midt i nesa mi, ikke nødvendigvis er så særlig behagelig for min del.

Ellers er han en glad og sprudlende type med veldig mye energi :)

Takk for svar! Spennende å høre hvordan det er å ha en rase som ikke er så vanlig :) Tror ikke det er en rase for meg ihvertfall,jeg synes dachsen min er sterk liksom :sweat:

Kjempeflott ulv! :D:wub: Tør du å gå med han løs i skogen? Du er ikke redd for at noen skyter han? (vet jo ikke hvor du bor da, men hører jo om de som skyter ulv hvis de ser dem)

Tenkte også litt på det. Hadde jeg truffet han i skogen,så hadde ikke jeg sett forskjell tror jeg. Men nå går ikke jeg rundt å skyter noe heller da,så det hadde bare vært skummelt for meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott han er!

En ting jeg lurer litt på er hva slags reaksjoner du får fra "den vanlige mannen i gata"? Er det mange som blir redde? Tenker på at jeg har opplevd at folk har vært redde fordi jeg går med en rev, og min ligner jo ikke noe særlig på en rev engang. Så kan tenke meg at du får noen reaksjoner når din hund faktisk ligner en ulv ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

WOW, det var en vannvittig vakker hund!

Kan ikke du fortelle litt om hvordan de er og leve med? Spennende, spennende rase :D

Takk for positiv feedback :)

Jeg synes ikke de er noe annerledes å leve med enn andre hunder egentlig, bortsett fra at han som sagt er stor og litt uvøren.

Han er en utforskende type som gjerne vil snuse på, dytte borti og gjerne smake på absolutt alt. Han er også mer krevende både fysisk og psykisk enn hva jeg har vært borti tidligere. Til tross for lange turer i dyp snø i skog og fjell så har jeg til gode å se han bli skikkelig sliten. Han kan ha behov for å hente seg inn såklart, men aldri slik at han blir liggende å late seg hele kvelden etter en langtur. Psykisk så må han også stimuleres så det holder. Han liker problemløsing og er ganske så god på det. Den største forskjellen jeg merker i forhold til den forrige hunden jeg hadde, er at han har et større jaktinnstinkt. Men når det er sagt, så har vi en katt også, og når begge dyrene er rolige kan de finne på å stå sammen å spise av samme matskål. Så noe problem i det dagligdagse er det jo ikke.

Når det gjelder spørsmålet om hva slags reaksjoner jeg får, så er det stort sett positive kommentarer.

Det handler nok litt om å vite hva man har, og prøve å tilrettelegge litt også.

Uansett hva slags hund man har bør man jo være klar over at folk man møter i turområder, ikke nødvendigvis er så glad i hunder. Og jeg ser jo helt klart forskjellen på å møte en Saarloos på 45 kg som ser ut som en ulv og en Pomeranian på 3 kg. Det blir straks litt værre om man i utgangspunktet er redd, eller ikke liker hunder.

Jeg slipper ikke hunden i områder hvor jeg vet det er mye folk eller andre hunder.

Ikke fordi jeg ikke stoler på hunden min, men fordi jeg ikke vil vekke noen negative reaksjoner hos folk. Er jeg langt til skogs eller til fjelles slipper jeg han, men han holder seg i nærheten, og stort sett aldri ut av synsvidde. Det virker som han får tilnærmet panikk om han ikke ser eller hører meg, og da kommer han veldig fort tilbake for å se hvor jeg er.

Det hender at vi plutselig kommer over rådyr eller lignende og da løper han det han makter, helt til han skjønner at .. aj aj ..matfar løper jo ikke ..hvor ble det av han ? .. og da kommer han tilbake med en gang.

Møter jeg hundevante folk er det mange som vil vite mer og gjerne ta bilder osv, og det er jo alltid hyggelig med postitiv oppmerksomhet.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at hvordan folk reagerer på "slike hunder" er litt avhengig av hvor man bor eller befinner seg. De første SW som jeg møtte engang i forhistorien var de første som ble importert og født i Norge. Oppdretteren som som dengang bodde midt i "ulvereviret" og som jeg fortsatt har kontakt med fortalte at han alltid følte seg "overvåket" av en spesiell gruppe mennesker som stort sett hadde full kontroll med hundene hans. Han mistenkte også at to friske hunder som ble funnet døde i hundegården var blitt forgiftet.

Idag er det kanskje enklere å holde "slike hunder" fordi man også har fått inn endel andre ulveliknende raser. Samtidig kan det også være en ulempe for eiere av SW at det er komme flere raser som ligner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at hvordan folk reagerer på "slike hunder" er litt avhengig av hvor man bor eller befinner seg. De første SW som jeg møtte engang i forhistorien var de første som ble importert og født i Norge. Oppdretteren som jeg fortsatt har kontakt med fortalte at han alltid følte seg "overvåket" av en spesiell gruppe mennesker som stort sett hadde full kontroll med hundene hans. Han mistenkte også at to friske hunder som ble funnet døde i hundegården var blitt forgiftet.

Idag er det kanskje enklere å holde "slike hunder" fordi man også har fått inn endel andre ulveliknende raser. Samtidig kan det også være en ulempe for eiere av SW at det er komme flere raser som ligner.

Ja, det har du nok helt rett i .. Jeg kjenner til saken du nevner, og selv om det har skjedd en del i hundenorge siden den tid, kan man jo fortsatt lese diverse innlegg på ymse nettfora, som viser at man har enkeltindivider og små grupperinger i samfunnet som vi strengt tatt burde vært skånet for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det har du nok helt rett i .. Jeg kjenner til saken du nevner, og selv om det har skjedd en del i hundenorge siden den tid, kan man jo fortsatt lese diverse innlegg på ymse nettfora, som viser at man har enkeltindivider og små grupperinger i samfunnet som vi strengt tatt burde vært skånet for.
Etter min mening er det slett ingen små grupperinger slik du som skriver :) - tvert imot er gruppen ganske stor, har stor støtte i store deler av befolkningen og har folk som både er skriveføre og har kontakter langt inn i "systemet". At de ikke har latt høre fra seg i de senere årene betyr ikke at de ikke vil dukke opp når det rette tidspunktet kommer :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min mening er det slett ingen små grupperinger slik du som skriver :) - tvert imot er gruppen ganske stor, har stor støtte i store deler av befolkningen og har folk som både er skriveføre og har kontakter langt inn i "systemet". At de ikke har latt høre fra seg i de senere årene betyr ikke at de ikke vil dukke opp når det rette tidspunktet kommer :)

Det er nok mange som ikke liker ulvehunder og hadde helst sett rasen forbudt, men at det er så veldig mange som sitter å planlegger å forgifte naboens hunder, det tror jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mange som ikke liker ulvehunder og hadde helst sett rasen forbudt, men at det er så veldig mange som sitter å planlegger å forgifte naboens hunder, det tror jeg ikke.
Det tror ikke jeg heller, og det var ikke det jeg mente :) Men nå skal jeg ikke nevne raseforbud og slik styggedom med ett eneste ord mer. Fin bisk :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...