Gå til innhold
Hundesonen.no

Liker hunder bedre sin egen rase enn andre raser?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Jeg også er overbevist om at det handler om hva slags raser de er vant til, framfor hva slags rase de er registrert som. Om en er aktiv i raseklubben på treff, har venner med samme rase og henger mest med rasefrender vil jo hunden bli vant til den type hund - både fasong og språk.

X'en blir innmari lykkelig når hun ser engelsk springer spaniels, og tror at det må være Norma eller Orry, som hun har lekt, trent og gått mye tur med. Men når hun kommer nærme nok, innser hun at nope, det var noen andre.

Hun er også veldig glad i langhårede collies, etter mange playdates i valpetiden med Mikkel - men også der skiller hun på Mikkel og collie når de kommer nærme nok.

Foenix er foreløpig happy for alle hunder hun ser - men hun reagerer ekstra mye når hun treffer artsfrenden Gross og schäferhannen Arok, som er to av få eksterne hunder hun hadde noe forhold til allerede i valpekassa. De er fineste onklene, de!

Jeg tror virkelig det er vesentlig hvordan ulike raser kommuniserer og leker og jeg, da. Som sagt innbiller jeg meg at det ikke har vært noen særlig overvekt av portiser i Chesseas liv jevnt over, men jeg ser allikevel en annen type kjemi mellom henne og individer av samme rase enn med mange andre raser. Det tror jeg har utrolig mye med måten å leke på f.eks. Måten å si fra på, hva hunden liker å leke med osv. Selvsagt ingen regel uten unntak, men jeg innbiller meg at sannsynligheten for at hunder "klikker" med hunder som er mer lik seg selv er nok ofte større, derfor og til en viss grad rasebetinget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg tenker etter går Tinka egentlig best sammen med meg :lol:

Hun er ikke så glad i større klumsete hunder, eller hunder - som Papillon sa - uten manerer. Et høflig snus og behersket logring er fint. Hvis hunden er mindre enn henne, eller gjør seg veldig liten, kan hun finne på å løpe litt rundt, men det skal foregå på en skikkelig måte. Man er da pen dame? :aww::lol:

EDIT:

Klemte topicet her litt. Vi har ikke møtt noen phaléner/papilloner på "skikkelig" vis, altså med lekemuligheter. Men hun har likt både Blondie og Loppa godt. Like høflige som henne. Kanskje det ligger til rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg tenker etter går Tinka egentlig best sammen med meg :lol:

Hun er ikke så glad i større klumsete hunder, eller hunder - som Papillon sa - uten manerer. Et høflig snus og behersket logring er fint. Hvis hunden er mindre enn henne, eller gjør seg veldig liten, kan hun finne på å løpe litt rundt, men det skal foregå på en skikkelig måte. Man er da pen dame? :aww::lol:

Hun har jo Scilos, da :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror virkelig det er vesentlig hvordan ulike raser kommuniserer og leker og jeg, da. Som sagt innbiller jeg meg at det ikke har vært noen særlig overvekt av portiser i Chesseas liv jevnt over, men jeg ser allikevel en annen type kjemi mellom henne og individer av samme rase enn med mange andre raser. Det tror jeg har utrolig mye med måten å leke på f.eks. Måten å si fra på, hva hunden liker å leke med osv. Selvsagt ingen regel uten unntak, men jeg innbiller meg at sannsynligheten for at hunder "klikker" med hunder som er mer lik seg selv er nok ofte større, derfor og til en viss grad rasebetinget.

Joda, men om det er 400 raser i verden er det ikke 400 måter å snakke på for hund - mange raser har mye til felles i språk og uttrykk. Derfor tror jeg ikke på at en berner kun vil trives med berner, eller at en portis ikke kan leke med en annen rase. Satt på spissen.

Det er jo også nevnt flere eksempler i denne tråden på hunder som ikke helt forstår eller liker rasefrender. En må ikke glemme at hunder av samme rase også kan være forskjellige i aktivitetsnivå, lekemåte, hvor språkdyktige de er, også videre.

Våre hunder har alltid blitt dratt med på valpeshow, utstillinger og arrangement som trekker hunder av ulike raser, og jeg har i grunnen ikke opplevd veldig ofte at de har reagert på andre hunders utseende - ikke som i at de leker med alt, for de trenger ikke å leke med alt, men som at de ikke reagerer. Vi hadde ei tispe som var livredd to raser som ligner på hverandre etter at hun ble angrepet av en hund som så slik ut, og det er like beklagelig som det er forståelig.

Men ja, jeg ser at de logrer på en annen måte når vi ser en berner - men det er når vi treffer en udde på parkeringsplassen eller i køen, jeg synes ikke de viser like stor gjenkjennelsesglede når vi treffer sytti bernere ved ringen.

Det er også mange eksempler på hunder som vokser opp med andre raser som i utgangspunktet ikke minner om dem, men som er en viktig del av den tidlige sosialiseringen, og derfor noe de har meget positive assosiasjoner til.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er ikke spesielt opptatte av andre shibaer, de blir heller litt fresete om de får shibaer oppi trynet, og blir dermed akkurat så drittatale som de forventer at disse skrekkelige shibaene skal være. :P

Men de kommer veldig godt overens med mynder av alle slag (unntatt italinesk, vil jeg tro, for dem vil de nok jakte på), fordi da kan man løpe løpe løpe og course og lure hverandre! Aiko elsker bernere pga den store heltinnen X'en som var en av de første hundene hun blei kjent med som bebis, mens Imouto helst bare vil løpe og leke med alle som er med på morro.

Men det er fascinerende de gangene vi treffer på hunder som de bare klikker med umiddelbart. Imouto og jeg var ute og gikk en kveld, og på andre siden av gata gikkd et en fyr med en rar, tynn hund med dekken. Hundene stoppa og så på hverandre, Imouto lagde grevlinglyden sin, spratt ned i lekestilling, og fikk akkurat samme svar fra over gata! Hunden er en amerikansk naken-terrier som heter Pepsi, og hver gang de ser hverandre er det rett ned i lekestilling, et par klask med potene, og så er det løpe løpe løpe. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er helt enig med deg SFX. :) Det er jo mye som ligger bak hunders relasjoner foruten rase. Selv håper jeg at jeg kan få en papillon og en vannhund til å gå overens selv om portisen er tullete og fjasete! :D

Vi har hatt shih tzu og berner sammen - det gikk så bra, så - og de har jo en del forskjeller seg i mellom. Lykke til med nykomlingen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nora er helt klart veldig begeistret for terver. Det hjelper om det er groenendael, men de er ikke like fine som terver, syns hun. Rart egentlig, for det er vel egentlig ikke andre terver hun har lekt mest med.

Dina er ikke rasist, det er samme hvilken rase de er, oppfører de seg ikke, så blir hun sur :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min siste hund var av en rase med et svært tydeliig "språk". Mitt inntrykk er at den var reservert og kanskje litt "mistenksom" ved første gangs møte med hunder som den ikke "tolket" like lett som sine rasefeller eller raser som lignet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, Tia kjenner igjen en aussie når hun ser den, og hun har ikke vært mye sammen med rasen. Allikevel er den lille erfaringen hun har nok til at hun slår salto når hun ser en - spesielt blue merles. Andre aussier er liksom de eneste som liker Tia sin måte å leke på, og det husker hun :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker det på min hund, ikke akkurat rase-messig, men at han absolutt foretrekker hunder på sin egen størrelse er det ikke tvil om!

Av en eller annen grunn har han vært fullstendig frelst i 2 Jack russell terrier-tisper han har møtt på, aldri sett på maken til styr som han flørtet! :drool: Ingen av disse tispene skulle ha løpetid ifølge eieren, og aldri opplevd at han har reagert slik på noen andre tisper enn disse to JRT'ene, merkelig, skulle tro det var akkurat "hans smak" av tisper.

Kuma har møtt to hunder han har klikket sånn med. Ene er en rottweiler på under året som aldri har hatt løpetid før, Kuma blir helt gal når vi skal besøke. Sjelden jeg føler jeg må bryte inn for å skille han fra noe som helst, men her må jeg det hele tida. Hun tar det hele som en lek og blir smådeppa hver gang Kuma må ta en pause.

Den andre hunden var en shiba vi møtte i Tromsø nå før jul. Det var kjærlighet ved første snus for Kuma sin del, hun var også ganske flørtete (på vei ut av løpetid, men ingen av de andre shibaene brydde seg noe). Han roet seg ned etterhvert, men snek seg til en ørevask når vi satt oss på kafe. <3

Ellers tror jeg det kan være noe i det at nakenhunder er sjalu på pelsen til Kuma, det hørtes jo ganske logisk ut.. de har jo bare den lille kule pelsdotten oppå hodet. Så da er det jo de som er "rasesistiske" og ikke han :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Springthing

Min kjenner helt klart igjen springere. Siden hun ikke har hatt nære springervenner etter at vi fikk henne, må det være rasen hun kicker på. Det jeg har lurt mye på, er om det er minner fra barndommen som forårsaker dette (at hun husker mor, onkel og søsken), eller om det er alle de gode erfaringene med springere (hun leker helt fantastisk med andre springere - uten unntak).

Ellers er hun generelt glad i fuglehunder. Settere er hun også veldig glad i å henge ut med. Dette tror jeg er så enkelt som at de liker det hun liker - mye løping og lite knuffing. Og generelt blir gruppe 8-hunder tatt godt imot. Gjetere finner hun ikke helt ut av, og alle som leker litt røft holder hun seg mer enn gjerne unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga går helt av skaftet når hun ser bernere for hun har lekt masse med en venninnes berner og hengt med bernere og tjukk&go på utstilling.

Hun går også av skaftet for schæfere pga Vida.

Men når hun ser en corgi (pem eller cardi) så blir språket helt annerledes og de blir yre og danser rundt og leker på sin måte. Like barn leker best, vi kan ikke la vida og amiga herje vilt, det sier seg selv. Samme som at når Issi finner noen som vil løpppe så er det det beste i verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blaze er enig med dronning Dina. Hunder er ok så lenge de oppfører seg og tar signaler. Gjør de ikke det er de dust..

Det eneste jeg vet med henne er at hun liker ikke Schäferhunder.. og det har hun vokst opp med. Og hunder som bomper, hun liker ikke fysisk lek.

Talli.. hun bryr seg ikke så lenge de får med seg hva hun mener og ikke plager henne.

Det enest jeg ser er at de går best sammen med andre hunder som snakker same språk. Stortsett er det gjeterhunder eller retrivere.

Hvem som er "bestis" går mer på individ. Og stortsett har de vokst opp med det inidividet eller fått lov til å oppdra den fra valp :P Blaze driter iallefall i om hunden er blå, brun eller lilla. Eller ser ut som en AK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med flere her, tror det kommer an på hvem de har vokst opp med.

Uta synes andre raser er ok, men de trenger ikke å være sammen med henne. Det gjelder alle raser.

Asti er schäfer og myndefantast. Han ELSKER mynder av alle slag, schäfere går han supergodt sammen med. Kommer det mynde og han må velge, så er det mynden som går av med seieren ja. Så ja, jeg tror det har noe med hva de er vant til. Mynder og schäfere er jo ikke helt kompatible sånn ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøken har vokst opp med retrievere (hadde retrievere i familien), men hater dem. Collier og sheltier har hun derimot IKKE vokst opp med, men de elsker hun :) Jeg tror det har mere med at de snakker samme språk, enn at de har vokst opp sammen med enkelte raser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine ser ut til å leke godt sammen med andre corgier. Amiga på forumet her var faktisk den første hunden jeg så hundene mine leke ordentlig med fra første sekund de fikk løpe sammen.

Men ellers så er hundene mine veldig glad i små hunder. Montana er helt frelst av shetland sheepdogs og chihuahuaer. Vi har ingen i familien som har slike hunder, jeg var hundepasser for en chi i en uke da Montana var valp, men det er liksom det... :P

Men store hunder vil de ikke ha noe med å gjøre i det hele tatt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at Blondie og andre papilloner har en egen måte å leke på, dermed foretrekker Blondie å leke med papilloner fremfor andre hunder, fordi de leker likt som henne.

Ellers har jeg opplevd flere raser som hun liker uten at hun har vokst opp med de på noen måte, eller har møtt noen gjentatte ganger av denne rasen som er hyggelige. Eks elsker Blondie tollere, av en eller annen grunn. Det har hun bare alltid gjort. Samme med pudler, de er helt fantastiske, uten noen grunn. Kelpie har vel egentlig den samme effekten. Hun bare elsker de!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er ganske naturlig jeg, fordi de er så like i språket. :)

Milla er veldig glad i og leke, og prøver og leke med de fleste hunder, men jeg ser at og til at lekingen blir feil fordi de har så forskjellige språk.. Milla er veldig vimsese, bråkete og veldig ungdomlig og glad i og leke, og det er slike hunder hun søker opp for og leke med. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine små liker best leke med hunder på sin egen størrelse, rase er nok ikke så viktig mer størrelsen. St. bernharden oppsøker og mest miniatyrhunder, men han begynner forstå at de færreste av dem gidder leke med ham hehe. Men han bor jo med to, så er vel derfor han søker litt ekstra til de små andre steder og. Men den hunden han leker best med er en irsk ulvehundvalp som er 1 mnd eldre enn ham, de er bestiser da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...