Gå til innhold
Hundesonen.no

Passive hundeeiere som ikke klarer å håndtere hunden sin raskt ved utrivelige møter...


tm100008
 Share

Recommended Posts

Nå er jeg lei! Jeg vil gjerne vite hva dere hundefolk mener om å ta tak i møtende hund hvis jeg igjen er uheldig og treffer på denne typen som angriper min hund - og som da har sånne naut av noen hundeeiere som lar det skje og som ikke reagerer eller den typen som rett og slett bare er ALT FOR TREIG.

Min hund har bitehemning og lager ikke skade i den andre hunden, så det er jo faktisk bedre at jeg heller tar tak i den angripende hunden (som jeg da ikke kjenner, som lager problemet OG som bærer risikoen) og tar kontroll over situasjonen på den måten. Kan jeg gjøre det fremover? For ærlig talt, det er erfaringsmessig alt for mange slappe hundeeiere som ikke hadde kontroll i utgangspunktet, som ikke reagerer særlig bra i slike situasjoner og som overhodet ikke tar kontroll over situasjonen. Dessuten så mener jeg for mange slipper bort hunder som i utgangspunktet absolutt burde blitt kontrollert hele tiden fordi de har aggresjonsproblemer (og dermed biter i aggressjon = skade).Da er det vel bedre at jeg er mer føre-var og griper inn på vegne av eventuelle slappfisk-hundeeiere, det var tanken min nå.

Jeg synes også det er forjævlig å holde min hund under kontroll i en slik situasjon, mens den andre hunden da har en eier med sirup i baken og luft i hodet - og dermed blir det påført skader på min hund heller. Da er det faktisk slik at det er bedre at jeg griper fast i den som lager problemet og som mest sannsynlig lager skadene, er det ikke??

Meningsutveksling er ønskelig ;)

EDIT: Kan en moderator fikse overskriften? På forhånd takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om noen angriper hunden min nøler ikke jeg med å røske den andre bikkja vekk om jeg vet min hund da ikke fyker i den fremmede. Hvordan er det med lover og regler her, har man hjemmel i loven om man gjør sånt?

Hva mener du? Det er ikke forbudt å forhindre skade, for å si det sånn. Og om den andre eieren skulle (true med å) anmelde deg for å ha fjernet dens løse angripende hund fra din egen, så hadde jeg glatt tatt den dagen i retten ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du? Det er ikke forbudt å forhindre skade, for å si det sånn. Og om den andre eieren skulle (true med å) anmelde deg for å ha fjernet dens løse angripende hund fra din egen, så hadde jeg glatt tatt den dagen i retten ;)

Nettopp det jeg mener. For min del hadde det da ikke vært noe spørsmål om jeg skulle gripe inn hvis den andre hundeeieren var passiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del hadde det da ikke vært noe spørsmål om jeg skulle gripe inn hvis den andre hundeeieren var passiv.

Jeg ser responsen så langt viser at jeg sannsynligvis er for høflig. Det bunner nok i at jeg selv tilstreber kontroll, og jeg er rask på avtrekkeren i en sånn situasjon - og forventer at andre tenker likedan for sin egen hund. Men jeg innser jo nå at det desverre ikke er noe å stole på akkurat...

Fint, da skal jeg fremover suge fast en eventuell problemmaker! Jeg skal gi hundeeieren et liiiite blikk først til vurdering om jeg ser om hundeeieren da er i aksjon eller om de er satt ut/redde/fjerne/tung i rumpa. Ser jeg en snev av tvil, da vet jeg hva jeg skal gjøre ved en eventuelt neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grabb tak og lemp den unna, det har jeg alltid gjort om jeg har hatt hunder jeg vet ikke biter. Og gjør det fremdeles (ok, lenge siden sist nå) om jeg har min hund i bånd.

Jess! Nå skal det bli andre boller ;)

Men altså, nå har jeg opplevd den andre varianten også - at møkkahunden var i langt bånd og angrep, men som LIKEVEL og FORTSATT ikke ble tauet unna da jeg skilte dem... Så lot eieren hunden sin få hoppe frem i båndet de to meterne jeg hadde rukket og fått i avstand og dermed bite min hund atter en gang. :gaah: Blodet fra min hund sildret ned i snøen, og hundeeieren gjentok to ganger at hunden dens ikke beit.... Eh!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Loke gjorde jeg alltid det, uten unntak. I det jeg så en løs hund som ikke så ut til å være under god kontroll koblet jeg av båndet hans og holdt han i halsbåndet til den andre hunden kom bort. Når den andre hunden " stivnet" , slik de gjerne gjør et par sekunder første gang de møter fremmed hund, slapp jeg Loke, tok tak i den andre og koblet båndet på før jeg overleverte til eier.

Jeg dreit i om bikkja var snill eller slem, kommer den bort til min hund er den ikke under kontroll.

Loke var en fredens mann da, han ville aldri noensinne begynt å bråke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør man hvis man har hunder som svarer da? Det er mitt værste mareritt at det skal komme en gæern hund bort til oss og begynne å yppe. Som regel så går jeg jo med begge to aleine, og dem hisser vel hverandre opp hvis dem blir provosert.

Hadde jo en liten episode her for et par dager siden med nabobikkja, men den kjenner jeg så jeg slapp Tuva så han blei distrahert av hu, og mens dem snusa på hverandre så fikk jeg lempe Trym innafor gjerdet vårt. Trym og han tåler hverandre ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det kommer en toller bort til Aiko, så dytter jeg henne bak meg så jeg får holdt dem fra hverandre. Aiko løper ikke bort til andre for å bråke, men hvis det kommer noen opp i trynet hennes, så kan det fint være at hun blir litt stiv i nakken og streng, og gjør det hun kan for å få den andre vekk. Tollere får i gang trolldelen av trollbolla, for å si det sånn, etter veldig mange kjipe opplevelser med dem...

Imouto svarer også, men hun prøver jo først å få den andre hunden til å leke, så det pleier å ordne seg. :P

Det viktigste for meg er å skåne hundene mine for kjipe opplevelser, det være seg at de blir angrepet eller føler de må angripe sjøl. Og jeg er ikke spesielt høflig når det gjelder sikkerheten til hundene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det kommer en hund bort til oss og det ser ut til og bli en fight så kommer jeg uansett til og gå på den hunden som er løs og ikke under kontroll. Om jeg da lemper den bort eller sparker den bort er ett fett for meg. Bort skal den, uansett om den biter eller bare 'bråker'. Jeg har en fryktaggressiv hund pga slike hunder med slike eiere så det koster meg ikke en halv kalori og få bort den andre hunden, uansett hva jeg må gjøre for og få det til. Jeg ville heller ikke ventet på at eier skulle komme, med mindre de er på pletten med en gang det skjer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Loke gjorde jeg alltid det, uten unntak. I det jeg så en løs hund som ikke så ut til å være under god kontroll koblet jeg av båndet hans og holdt han i halsbåndet til den andre hunden kom bort. Når den andre hunden " stivnet" , slik de gjerne gjør et par sekunder første gang de møter fremmed hund, slapp jeg Loke, tok tak i den andre og koblet båndet på før jeg overleverte til eier.

Jeg dreit i om bikkja var snill eller slem, kommer den bort til min hund er den ikke under kontroll.

Loke var en fredens mann da, han ville aldri noensinne begynt å bråke.

Dette er et supertips! :) Fordi jeg har en fredens mann sjøl (men han går i forsvar som siste utvei) så er det mange flere som kommer bort til min framfor en hund som er mer skeptisk eller usikker som da gir helt andre signaler. Noen kommer jo bort uansett om de får møtende signaler, halevifting eller dempende signaler fra min og likevel vil ha blod på tann.

Jeg tror jeg kjører denne du skrev om her jeg nå. Som noen andre også skriver, erfaringsmessig for hundens sin del veldig uheldig å få for mange sånne opplevelser. Nå blir det streng kvalitetskontroll og skåning av alle møter fremover!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det uvesentlig hvem som angriper og hvem jeg "slenger unna". Poenget er at hundene skal skilles. Jeg tar ikke pari med min egen hund i en slosskamp, selv om målet først og fremst er å unngå skade på min egen hund (siden det er den jeg er glad i).

EDIT: Før det smeller brøler jeg til eier, men også til BEGGE hundene. Mine hunder angriper gjerne en påtrenger og det er faktisk ikke greit for meg, selv om det var fremmede hunden som var ute av kontroll. Evt ber jeg hundene mine om å legge seg i god tid før de møtes. Så tar jeg bare i halsbåndet på den fremmede hunden og venter på eieren (som får en liten skjennepreken).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tar jeg alltid ansvar og tar inn hunden min om det skulle skje, og han går uansett ikke løs der jeg tror det er mulig at vi møter folk, men;

HVIS min hund hadde vært løs og kommet bort til din for å lage bråk (noe han tidvis gjør om han får sjansen, ihvertfall med de "rette" hundene) så ville jeg vært sjeleglad om de som har en ok hund slapp sin egen og tok min i steden. Om han blir jaget bort eller holdt til jeg får tak i ham spiller ingen rolle. Men nå går jeg i kategorien for de som reagerer asap også da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sukk. Disse er det alt for mange av. Jeg vil IKKE ha fremmede hunder bort til Grim, og jeg tar tak i alle som kommer bort, eller ber de holde seg unna. Heldigvis er det mange som hører på et strengt nei.

Men det har jo hent at angrepet har kommet som en overraskelse på oss begge, når motstanderen har uprovosert gått på bakfra.. Da har jeg stort holdt grim bak meg og gått etter den andre. Samme hund to ganger, forresten. Eier like tafatt og sa ikke et ord, og fortsatte å la bøllebikkja si løpe løs i boligområdet. Grrr. Spessielt kjekt med sånne hendelser når man jobber iherdig med å få en dillehund til å bli trygg. :aww:

Selv om min både svarer på trøbbel, og kan starte det - så har han endelig lært seg å stole på at jeg ordner opp i sånne situasjoner slik at jeg kan be han ikke blande seg. Her vi bor nå har det heldigvis ikke vært noen skumle hunder som har kommet bort, og de "tøffe" gutta som har prøvd seg har jeg luka vekk uten noe tull. Eierne er og blir passive, og har ikke akkurat løpt til situasjonen.

Jeg glemmer heller ikke dama som slapp den lille puddelen sin bort til min stivbeinte, veldig signaltydlige hund og kjefta på meg fordi jeg ikke hadde brølt at bikkja mi ikke liker hannhunder ti meter før vi passerte. Jeg er så sær jeg da, at jeg ikke går å skriker til alle hundeeiere vi møter, og forventer at folk kan litt om hundespråk og innehar normal høflighet og spør før de slipper bikkja.

:gaah:

Endret av Grim
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en episode på tur nå i vinter, hvor min hund var løs - men ble selvfølgelig tatt i bånd så fort jeg så andre hunder.

Det kom en dame plutselig rundt en sving, med en gordon setter.. Casper oppdaget dem først, stanset og kom tilbake til meg med engang. Jeg tok han i bånd.

Vi venter på at damen med setteren skal passere, men dama tar og slipper sin hund løs idet dem er 1 meter foran min hund. Det første setteren gjør er å angripe min hund så snart den er løs. Dette var ETTER min hund stod trygt i bånd ved min side. Og min hund er av typen som svarer når noen ypper til bråk. Det endte med at dem begge to beit seg fast i hverandre, men heldigvis ingen skader.

Jeg tenkte bare på min hund i det øyeblikket, dreit i den andre hunden - ville bare ha den bort. Jeg var så sint i den situasjonen at jeg lett kunne sparket drittbikkjen unna. Heldigvis reagerte den uforsvarlige eieren da hun så jeg fikk min hund under kontroll, og fikk drittbikkjen vekk, samt et par gloser fra meg.

Men når hundeeiere er så lite oppegående at dem ikke klarer å tenke lengre enn sin egen nese og ikke reagerer når hunden dems er klar for angrep på en annen hund - ja da ser jeg overhode ikke noe problem ved å ta tak i den andre hunden for å få den vekk.

Jeg ville nok tatt tak i den andre hunden uansett når jeg ser at eier ikke er der tidsnok - det siste en vil er jo at ens egen hund skal bli skadet når en kan gjøre noe med det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør man hvis man kommer i en situasjon der din hund angriper en annen, og du prøver å skille dem, men eier til den hunden som blir angrepet står bare å ser på?

Er jo ikke akkurat lett å skille 2 hunder som henger fast i hverandre.

Emma klarte en gang å komme seg ut av halsbåndet sitt, og når den hunden hun løp bort til bråstoppet og snudde seg så ble det full slosskamp, jeg var på de innen 2 sekunder og tok tak i Emma for å dra henne vekk, problemet var at den andre bikkja hang da fast i henne og eier hadde ikke veldig lyst å gå inn mellom 2 hunder som sloss.

Hadde det ikke kommet en annen person inn for å dra vekk den andre bikkja så hadde det blitt problematisk å få de bort fra hverandre.

Ellers så hadde jeg ikke blitt sur hvis Emma angrep og eier til andre hunden sparket og slo for å fjerne henne, men igjen, jeg nølte aldri med å reagerer de få gangene en situasjon oppstod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier stort sett å skremme vekk den andre hunden, det funker i 99% av alle tilfeller..

Jeg får mine hunder til å bli stående, hever armene over hodet og går mot den andre hunden mens jeg brøler med min skumleste stemme.

Det har funka på alle hunder utenom en hittil (og den hunden var troendes til å angripe mennesker også..)

Mine hunder er heldigvis så enkle at de i ca alltid stopper opp om de ser fremmede hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok også alt for forsiktig. Vanligvis står jeg og skriker til eieren at han får ta hunden sin i bånd, men har aldri tenkt at jeg skulle tatt tak i andre hunden. Generelt så synes jeg folk har alt for lav terskel på å ha hundene sine løse. På boligområder i Oslo skal du ha rimelig god kontroll på bikkja de om det skal være forsvarlig å ha hunden løs. Jeg sliter fælt med det her oppe på Ammerud vi bor. Flere av naboene har hunder som de insisterer på å lufte løse. Aisha skal helst leke og hilse på alle hunder hun møter, og jeg jobber masse med passeringer på henne. Da er det ikke alltid like gøy at svære hunder bykser mot oss for å leke med en eier som har null inkalling. Hva gjør jeg da? Sier jeg ifra til eier at om han/hun ikke har inkallng på hunden sin får de ha den i bånd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør man hvis man kommer i en situasjon der din hund angriper en annen, og du prøver å skille dem, men eier til den hunden som blir angrepet står bare å ser på?

Er jo ikke akkurat lett å skille 2 hunder som henger fast i hverandre.

Emma klarte en gang å komme seg ut av halsbåndet sitt, og når den hunden hun løp bort til bråstoppet og snudde seg så ble det full slosskamp, jeg var på de innen 2 sekunder og tok tak i Emma for å dra henne vekk, problemet var at den andre bikkja hang da fast i henne og eier hadde ikke veldig lyst å gå inn mellom 2 hunder som sloss.

Hadde det ikke kommet en annen person inn for å dra vekk den andre bikkja så hadde det blitt problematisk å få de bort fra hverandre.

Ellers så hadde jeg ikke blitt sur hvis Emma angrep og eier til andre hunden sparket og slo for å fjerne henne, men igjen, jeg nølte aldri med å reagerer de få gangene en situasjon oppstod.

Tja, førstepri hos meg hadde iallefall vært å fått min hund til og stå i ro, slik at fighten kanskje roer seg litt, men akkurat hva man skal gjøre kommer vell veldig an på. Om det er en hund som sloss eller om begge er med på det, eller om det er en liten fight uten særlig alvor eller om en har fått tak og bare venter på at den andre skal gi seg.. Min er heldegvis grei sånn, han er redd og han forsvarer seg, men han skader aldrig og han er som regel snar med og knøvle den angripende hunden i bakken og da holder han bare passe hardt der til den gir seg også er det ferdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok også alt for forsiktig. Vanligvis står jeg og skriker til eieren at han får ta hunden sin i bånd, men har aldri tenkt at jeg skulle tatt tak i andre hunden. Generelt så synes jeg folk har alt for lav terskel på å ha hundene sine løse. På boligområder i Oslo skal du ha rimelig god kontroll på bikkja de om det skal være forsvarlig å ha hunden løs. Jeg sliter fælt med det her oppe på Ammerud vi bor. Flere av naboene har hunder som de insisterer på å lufte løse. Aisha skal helst leke og hilse på alle hunder hun møter, og jeg jobber masse med passeringer på henne. Da er det ikke alltid like gøy at svære hunder bykser mot oss for å leke med en eier som har null inkalling. Hva gjør jeg da? Sier jeg ifra til eier at om han/hun ikke har inkallng på hunden sin får de ha den i bånd?

Jeg ville sagt fra og vis eier ikke tar hintet så hadde jeg sagt at neste gang hunden din kommer springende så får den seg et spark.. Så får de velge selv da.

Evt så kan du jo ta med deg hunden og levere den til falcken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, førstepri hos meg hadde iallefall vært å fått min hund til og stå i ro, slik at fighten kanskje roer seg litt, men akkurat hva man skal gjøre kommer vell veldig an på. Om det er en hund som sloss eller om begge er med på det, eller om det er en liten fight uten særlig alvor eller om en har fått tak og bare venter på at den andre skal gi seg.. Min er heldegvis grei sånn, han er redd og han forsvarer seg, men han skader aldrig og han er som regel snar med og knøvle den angripende hunden i bakken og da holder han bare passe hardt der til den gir seg også er det ferdig.

Ikke lett å få egen hund til å stå i ro når det var den som startet slosskampen og ikke liker andre hunder.

I dette tilfellet så hadde jeg fått tak i egen hund og gjorde det jeg kunne for at hun ikke skulle sloss med andre hunden, men hadde jeg sluppet henne for å ta vekk den andre, så hadde hun begynt igjen så fort jeg slapp henne.

Så det var litt dilemma, heldigvis var en annen person tilstede som kunne dra vekk den andre hunden.

De var like med på slosskampen begge to og ingen hadde planer om å gi seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et supertips! :) Fordi jeg har en fredens mann sjøl (men han går i forsvar som siste utvei) så er det mange flere som kommer bort til min framfor en hund som er mer skeptisk eller usikker som da gir helt andre signaler. Noen kommer jo bort uansett om de får møtende signaler, halevifting eller dempende signaler fra min og likevel vil ha blod på tann.

Jeg tror jeg kjører denne du skrev om her jeg nå. Som noen andre også skriver, erfaringsmessig for hundens sin del veldig uheldig å få for mange sånne opplevelser. Nå blir det streng kvalitetskontroll og skåning av alle møter fremover!

Hunden jeg hadde før Loke ble stadig utsatt for angrep og jeg sverget på at Loke aldri skulle oppleve det og fikk det nesten til. En Jrt kom bakfra og bet i bakbeinet hans en gang, ingen av oss så den før den satt der, det er eneste gangen Loke fikk en kjip opplevelse.

Jeg tror det er viktig å være rolig og positiv i uforutsette hundemøter, brøling og kjefting gjør at det smeller mye fortere. Hunder er ikke upåvirket av vår atferd liksom. Derfor snakket jeg hyggelig til Loke når den andre hunden var på vei bort og slang på et " nærmen, Hei på deg" i en snill tone til den andre hunden før jeg tok tak i den. Det gjør det litt lettere å få tak i dyret, senker stresset til min hund som da er løs , og jeg antar at det er noe av grunnen til at jeg aldri har fått annet enn " tusen takk!" fra den andre eieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...