Gå til innhold
Hundesonen.no

Passive hundeeiere som ikke klarer å håndtere hunden sin raskt ved utrivelige møter...


tm100008
 Share

Recommended Posts

Nå er jeg lei! Jeg vil gjerne vite hva dere hundefolk mener om å ta tak i møtende hund hvis jeg igjen er uheldig og treffer på denne typen som angriper min hund - og som da har sånne naut av noen hundeeiere som lar det skje og som ikke reagerer eller den typen som rett og slett bare er ALT FOR TREIG.

Min hund har bitehemning og lager ikke skade i den andre hunden, så det er jo faktisk bedre at jeg heller tar tak i den angripende hunden (som jeg da ikke kjenner, som lager problemet OG som bærer risikoen) og tar kontroll over situasjonen på den måten. Kan jeg gjøre det fremover? For ærlig talt, det er erfaringsmessig alt for mange slappe hundeeiere som ikke hadde kontroll i utgangspunktet, som ikke reagerer særlig bra i slike situasjoner og som overhodet ikke tar kontroll over situasjonen. Dessuten så mener jeg for mange slipper bort hunder som i utgangspunktet absolutt burde blitt kontrollert hele tiden fordi de har aggresjonsproblemer (og dermed biter i aggressjon = skade).Da er det vel bedre at jeg er mer føre-var og griper inn på vegne av eventuelle slappfisk-hundeeiere, det var tanken min nå.

Jeg synes også det er forjævlig å holde min hund under kontroll i en slik situasjon, mens den andre hunden da har en eier med sirup i baken og luft i hodet - og dermed blir det påført skader på min hund heller. Da er det faktisk slik at det er bedre at jeg griper fast i den som lager problemet og som mest sannsynlig lager skadene, er det ikke??

Meningsutveksling er ønskelig ;)

EDIT: Kan en moderator fikse overskriften? På forhånd takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om noen angriper hunden min nøler ikke jeg med å røske den andre bikkja vekk om jeg vet min hund da ikke fyker i den fremmede. Hvordan er det med lover og regler her, har man hjemmel i loven om man gjør sånt?

Hva mener du? Det er ikke forbudt å forhindre skade, for å si det sånn. Og om den andre eieren skulle (true med å) anmelde deg for å ha fjernet dens løse angripende hund fra din egen, så hadde jeg glatt tatt den dagen i retten ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du? Det er ikke forbudt å forhindre skade, for å si det sånn. Og om den andre eieren skulle (true med å) anmelde deg for å ha fjernet dens løse angripende hund fra din egen, så hadde jeg glatt tatt den dagen i retten ;)

Nettopp det jeg mener. For min del hadde det da ikke vært noe spørsmål om jeg skulle gripe inn hvis den andre hundeeieren var passiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del hadde det da ikke vært noe spørsmål om jeg skulle gripe inn hvis den andre hundeeieren var passiv.

Jeg ser responsen så langt viser at jeg sannsynligvis er for høflig. Det bunner nok i at jeg selv tilstreber kontroll, og jeg er rask på avtrekkeren i en sånn situasjon - og forventer at andre tenker likedan for sin egen hund. Men jeg innser jo nå at det desverre ikke er noe å stole på akkurat...

Fint, da skal jeg fremover suge fast en eventuell problemmaker! Jeg skal gi hundeeieren et liiiite blikk først til vurdering om jeg ser om hundeeieren da er i aksjon eller om de er satt ut/redde/fjerne/tung i rumpa. Ser jeg en snev av tvil, da vet jeg hva jeg skal gjøre ved en eventuelt neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grabb tak og lemp den unna, det har jeg alltid gjort om jeg har hatt hunder jeg vet ikke biter. Og gjør det fremdeles (ok, lenge siden sist nå) om jeg har min hund i bånd.

Jess! Nå skal det bli andre boller ;)

Men altså, nå har jeg opplevd den andre varianten også - at møkkahunden var i langt bånd og angrep, men som LIKEVEL og FORTSATT ikke ble tauet unna da jeg skilte dem... Så lot eieren hunden sin få hoppe frem i båndet de to meterne jeg hadde rukket og fått i avstand og dermed bite min hund atter en gang. :gaah: Blodet fra min hund sildret ned i snøen, og hundeeieren gjentok to ganger at hunden dens ikke beit.... Eh!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Loke gjorde jeg alltid det, uten unntak. I det jeg så en løs hund som ikke så ut til å være under god kontroll koblet jeg av båndet hans og holdt han i halsbåndet til den andre hunden kom bort. Når den andre hunden " stivnet" , slik de gjerne gjør et par sekunder første gang de møter fremmed hund, slapp jeg Loke, tok tak i den andre og koblet båndet på før jeg overleverte til eier.

Jeg dreit i om bikkja var snill eller slem, kommer den bort til min hund er den ikke under kontroll.

Loke var en fredens mann da, han ville aldri noensinne begynt å bråke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør man hvis man har hunder som svarer da? Det er mitt værste mareritt at det skal komme en gæern hund bort til oss og begynne å yppe. Som regel så går jeg jo med begge to aleine, og dem hisser vel hverandre opp hvis dem blir provosert.

Hadde jo en liten episode her for et par dager siden med nabobikkja, men den kjenner jeg så jeg slapp Tuva så han blei distrahert av hu, og mens dem snusa på hverandre så fikk jeg lempe Trym innafor gjerdet vårt. Trym og han tåler hverandre ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det kommer en toller bort til Aiko, så dytter jeg henne bak meg så jeg får holdt dem fra hverandre. Aiko løper ikke bort til andre for å bråke, men hvis det kommer noen opp i trynet hennes, så kan det fint være at hun blir litt stiv i nakken og streng, og gjør det hun kan for å få den andre vekk. Tollere får i gang trolldelen av trollbolla, for å si det sånn, etter veldig mange kjipe opplevelser med dem...

Imouto svarer også, men hun prøver jo først å få den andre hunden til å leke, så det pleier å ordne seg. :P

Det viktigste for meg er å skåne hundene mine for kjipe opplevelser, det være seg at de blir angrepet eller føler de må angripe sjøl. Og jeg er ikke spesielt høflig når det gjelder sikkerheten til hundene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det kommer en hund bort til oss og det ser ut til og bli en fight så kommer jeg uansett til og gå på den hunden som er løs og ikke under kontroll. Om jeg da lemper den bort eller sparker den bort er ett fett for meg. Bort skal den, uansett om den biter eller bare 'bråker'. Jeg har en fryktaggressiv hund pga slike hunder med slike eiere så det koster meg ikke en halv kalori og få bort den andre hunden, uansett hva jeg må gjøre for og få det til. Jeg ville heller ikke ventet på at eier skulle komme, med mindre de er på pletten med en gang det skjer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Loke gjorde jeg alltid det, uten unntak. I det jeg så en løs hund som ikke så ut til å være under god kontroll koblet jeg av båndet hans og holdt han i halsbåndet til den andre hunden kom bort. Når den andre hunden " stivnet" , slik de gjerne gjør et par sekunder første gang de møter fremmed hund, slapp jeg Loke, tok tak i den andre og koblet båndet på før jeg overleverte til eier.

Jeg dreit i om bikkja var snill eller slem, kommer den bort til min hund er den ikke under kontroll.

Loke var en fredens mann da, han ville aldri noensinne begynt å bråke.

Dette er et supertips! :) Fordi jeg har en fredens mann sjøl (men han går i forsvar som siste utvei) så er det mange flere som kommer bort til min framfor en hund som er mer skeptisk eller usikker som da gir helt andre signaler. Noen kommer jo bort uansett om de får møtende signaler, halevifting eller dempende signaler fra min og likevel vil ha blod på tann.

Jeg tror jeg kjører denne du skrev om her jeg nå. Som noen andre også skriver, erfaringsmessig for hundens sin del veldig uheldig å få for mange sånne opplevelser. Nå blir det streng kvalitetskontroll og skåning av alle møter fremover!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det uvesentlig hvem som angriper og hvem jeg "slenger unna". Poenget er at hundene skal skilles. Jeg tar ikke pari med min egen hund i en slosskamp, selv om målet først og fremst er å unngå skade på min egen hund (siden det er den jeg er glad i).

EDIT: Før det smeller brøler jeg til eier, men også til BEGGE hundene. Mine hunder angriper gjerne en påtrenger og det er faktisk ikke greit for meg, selv om det var fremmede hunden som var ute av kontroll. Evt ber jeg hundene mine om å legge seg i god tid før de møtes. Så tar jeg bare i halsbåndet på den fremmede hunden og venter på eieren (som får en liten skjennepreken).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tar jeg alltid ansvar og tar inn hunden min om det skulle skje, og han går uansett ikke løs der jeg tror det er mulig at vi møter folk, men;

HVIS min hund hadde vært løs og kommet bort til din for å lage bråk (noe han tidvis gjør om han får sjansen, ihvertfall med de "rette" hundene) så ville jeg vært sjeleglad om de som har en ok hund slapp sin egen og tok min i steden. Om han blir jaget bort eller holdt til jeg får tak i ham spiller ingen rolle. Men nå går jeg i kategorien for de som reagerer asap også da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sukk. Disse er det alt for mange av. Jeg vil IKKE ha fremmede hunder bort til Grim, og jeg tar tak i alle som kommer bort, eller ber de holde seg unna. Heldigvis er det mange som hører på et strengt nei.

Men det har jo hent at angrepet har kommet som en overraskelse på oss begge, når motstanderen har uprovosert gått på bakfra.. Da har jeg stort holdt grim bak meg og gått etter den andre. Samme hund to ganger, forresten. Eier like tafatt og sa ikke et ord, og fortsatte å la bøllebikkja si løpe løs i boligområdet. Grrr. Spessielt kjekt med sånne hendelser når man jobber iherdig med å få en dillehund til å bli trygg. :aww:

Selv om min både svarer på trøbbel, og kan starte det - så har han endelig lært seg å stole på at jeg ordner opp i sånne situasjoner slik at jeg kan be han ikke blande seg. Her vi bor nå har det heldigvis ikke vært noen skumle hunder som har kommet bort, og de "tøffe" gutta som har prøvd seg har jeg luka vekk uten noe tull. Eierne er og blir passive, og har ikke akkurat løpt til situasjonen.

Jeg glemmer heller ikke dama som slapp den lille puddelen sin bort til min stivbeinte, veldig signaltydlige hund og kjefta på meg fordi jeg ikke hadde brølt at bikkja mi ikke liker hannhunder ti meter før vi passerte. Jeg er så sær jeg da, at jeg ikke går å skriker til alle hundeeiere vi møter, og forventer at folk kan litt om hundespråk og innehar normal høflighet og spør før de slipper bikkja.

:gaah:

Endret av Grim
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en episode på tur nå i vinter, hvor min hund var løs - men ble selvfølgelig tatt i bånd så fort jeg så andre hunder.

Det kom en dame plutselig rundt en sving, med en gordon setter.. Casper oppdaget dem først, stanset og kom tilbake til meg med engang. Jeg tok han i bånd.

Vi venter på at damen med setteren skal passere, men dama tar og slipper sin hund løs idet dem er 1 meter foran min hund. Det første setteren gjør er å angripe min hund så snart den er løs. Dette var ETTER min hund stod trygt i bånd ved min side. Og min hund er av typen som svarer når noen ypper til bråk. Det endte med at dem begge to beit seg fast i hverandre, men heldigvis ingen skader.

Jeg tenkte bare på min hund i det øyeblikket, dreit i den andre hunden - ville bare ha den bort. Jeg var så sint i den situasjonen at jeg lett kunne sparket drittbikkjen unna. Heldigvis reagerte den uforsvarlige eieren da hun så jeg fikk min hund under kontroll, og fikk drittbikkjen vekk, samt et par gloser fra meg.

Men når hundeeiere er så lite oppegående at dem ikke klarer å tenke lengre enn sin egen nese og ikke reagerer når hunden dems er klar for angrep på en annen hund - ja da ser jeg overhode ikke noe problem ved å ta tak i den andre hunden for å få den vekk.

Jeg ville nok tatt tak i den andre hunden uansett når jeg ser at eier ikke er der tidsnok - det siste en vil er jo at ens egen hund skal bli skadet når en kan gjøre noe med det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør man hvis man kommer i en situasjon der din hund angriper en annen, og du prøver å skille dem, men eier til den hunden som blir angrepet står bare å ser på?

Er jo ikke akkurat lett å skille 2 hunder som henger fast i hverandre.

Emma klarte en gang å komme seg ut av halsbåndet sitt, og når den hunden hun løp bort til bråstoppet og snudde seg så ble det full slosskamp, jeg var på de innen 2 sekunder og tok tak i Emma for å dra henne vekk, problemet var at den andre bikkja hang da fast i henne og eier hadde ikke veldig lyst å gå inn mellom 2 hunder som sloss.

Hadde det ikke kommet en annen person inn for å dra vekk den andre bikkja så hadde det blitt problematisk å få de bort fra hverandre.

Ellers så hadde jeg ikke blitt sur hvis Emma angrep og eier til andre hunden sparket og slo for å fjerne henne, men igjen, jeg nølte aldri med å reagerer de få gangene en situasjon oppstod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier stort sett å skremme vekk den andre hunden, det funker i 99% av alle tilfeller..

Jeg får mine hunder til å bli stående, hever armene over hodet og går mot den andre hunden mens jeg brøler med min skumleste stemme.

Det har funka på alle hunder utenom en hittil (og den hunden var troendes til å angripe mennesker også..)

Mine hunder er heldigvis så enkle at de i ca alltid stopper opp om de ser fremmede hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok også alt for forsiktig. Vanligvis står jeg og skriker til eieren at han får ta hunden sin i bånd, men har aldri tenkt at jeg skulle tatt tak i andre hunden. Generelt så synes jeg folk har alt for lav terskel på å ha hundene sine løse. På boligområder i Oslo skal du ha rimelig god kontroll på bikkja de om det skal være forsvarlig å ha hunden løs. Jeg sliter fælt med det her oppe på Ammerud vi bor. Flere av naboene har hunder som de insisterer på å lufte løse. Aisha skal helst leke og hilse på alle hunder hun møter, og jeg jobber masse med passeringer på henne. Da er det ikke alltid like gøy at svære hunder bykser mot oss for å leke med en eier som har null inkalling. Hva gjør jeg da? Sier jeg ifra til eier at om han/hun ikke har inkallng på hunden sin får de ha den i bånd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør man hvis man kommer i en situasjon der din hund angriper en annen, og du prøver å skille dem, men eier til den hunden som blir angrepet står bare å ser på?

Er jo ikke akkurat lett å skille 2 hunder som henger fast i hverandre.

Emma klarte en gang å komme seg ut av halsbåndet sitt, og når den hunden hun løp bort til bråstoppet og snudde seg så ble det full slosskamp, jeg var på de innen 2 sekunder og tok tak i Emma for å dra henne vekk, problemet var at den andre bikkja hang da fast i henne og eier hadde ikke veldig lyst å gå inn mellom 2 hunder som sloss.

Hadde det ikke kommet en annen person inn for å dra vekk den andre bikkja så hadde det blitt problematisk å få de bort fra hverandre.

Ellers så hadde jeg ikke blitt sur hvis Emma angrep og eier til andre hunden sparket og slo for å fjerne henne, men igjen, jeg nølte aldri med å reagerer de få gangene en situasjon oppstod.

Tja, førstepri hos meg hadde iallefall vært å fått min hund til og stå i ro, slik at fighten kanskje roer seg litt, men akkurat hva man skal gjøre kommer vell veldig an på. Om det er en hund som sloss eller om begge er med på det, eller om det er en liten fight uten særlig alvor eller om en har fått tak og bare venter på at den andre skal gi seg.. Min er heldegvis grei sånn, han er redd og han forsvarer seg, men han skader aldrig og han er som regel snar med og knøvle den angripende hunden i bakken og da holder han bare passe hardt der til den gir seg også er det ferdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok også alt for forsiktig. Vanligvis står jeg og skriker til eieren at han får ta hunden sin i bånd, men har aldri tenkt at jeg skulle tatt tak i andre hunden. Generelt så synes jeg folk har alt for lav terskel på å ha hundene sine løse. På boligområder i Oslo skal du ha rimelig god kontroll på bikkja de om det skal være forsvarlig å ha hunden løs. Jeg sliter fælt med det her oppe på Ammerud vi bor. Flere av naboene har hunder som de insisterer på å lufte løse. Aisha skal helst leke og hilse på alle hunder hun møter, og jeg jobber masse med passeringer på henne. Da er det ikke alltid like gøy at svære hunder bykser mot oss for å leke med en eier som har null inkalling. Hva gjør jeg da? Sier jeg ifra til eier at om han/hun ikke har inkallng på hunden sin får de ha den i bånd?

Jeg ville sagt fra og vis eier ikke tar hintet så hadde jeg sagt at neste gang hunden din kommer springende så får den seg et spark.. Så får de velge selv da.

Evt så kan du jo ta med deg hunden og levere den til falcken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, førstepri hos meg hadde iallefall vært å fått min hund til og stå i ro, slik at fighten kanskje roer seg litt, men akkurat hva man skal gjøre kommer vell veldig an på. Om det er en hund som sloss eller om begge er med på det, eller om det er en liten fight uten særlig alvor eller om en har fått tak og bare venter på at den andre skal gi seg.. Min er heldegvis grei sånn, han er redd og han forsvarer seg, men han skader aldrig og han er som regel snar med og knøvle den angripende hunden i bakken og da holder han bare passe hardt der til den gir seg også er det ferdig.

Ikke lett å få egen hund til å stå i ro når det var den som startet slosskampen og ikke liker andre hunder.

I dette tilfellet så hadde jeg fått tak i egen hund og gjorde det jeg kunne for at hun ikke skulle sloss med andre hunden, men hadde jeg sluppet henne for å ta vekk den andre, så hadde hun begynt igjen så fort jeg slapp henne.

Så det var litt dilemma, heldigvis var en annen person tilstede som kunne dra vekk den andre hunden.

De var like med på slosskampen begge to og ingen hadde planer om å gi seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et supertips! :) Fordi jeg har en fredens mann sjøl (men han går i forsvar som siste utvei) så er det mange flere som kommer bort til min framfor en hund som er mer skeptisk eller usikker som da gir helt andre signaler. Noen kommer jo bort uansett om de får møtende signaler, halevifting eller dempende signaler fra min og likevel vil ha blod på tann.

Jeg tror jeg kjører denne du skrev om her jeg nå. Som noen andre også skriver, erfaringsmessig for hundens sin del veldig uheldig å få for mange sånne opplevelser. Nå blir det streng kvalitetskontroll og skåning av alle møter fremover!

Hunden jeg hadde før Loke ble stadig utsatt for angrep og jeg sverget på at Loke aldri skulle oppleve det og fikk det nesten til. En Jrt kom bakfra og bet i bakbeinet hans en gang, ingen av oss så den før den satt der, det er eneste gangen Loke fikk en kjip opplevelse.

Jeg tror det er viktig å være rolig og positiv i uforutsette hundemøter, brøling og kjefting gjør at det smeller mye fortere. Hunder er ikke upåvirket av vår atferd liksom. Derfor snakket jeg hyggelig til Loke når den andre hunden var på vei bort og slang på et " nærmen, Hei på deg" i en snill tone til den andre hunden før jeg tok tak i den. Det gjør det litt lettere å få tak i dyret, senker stresset til min hund som da er løs , og jeg antar at det er noe av grunnen til at jeg aldri har fått annet enn " tusen takk!" fra den andre eieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...