Gå til innhold
Hundesonen.no

Passive hundeeiere som ikke klarer å håndtere hunden sin raskt ved utrivelige møter...


Recommended Posts

Skrevet

Ikke lett å få egen hund til å stå i ro når det var den som startet slosskampen og ikke liker andre hunder.

I dette tilfellet så hadde jeg fått tak i egen hund og gjorde det jeg kunne for at hun ikke skulle sloss med andre hunden, men hadde jeg sluppet henne for å ta vekk den andre, så hadde hun begynt igjen så fort jeg slapp henne.

Så det var litt dilemma, heldigvis var en annen person tilstede som kunne dra vekk den andre hunden.

De var like med på slosskampen begge to og ingen hadde planer om å gi seg.

Nei, jeg mener at jeg hadde gått inn for og ta min hund og få den til og stå i ro, om det så betyr at jeg må løfte den opp fra bakken. Tross alt, er det min feil at det blir en fight så hadde førstepri vært og skåne den andre hunden. Evt så går det jo an og prøve å få tak i halsbånd på begge to, eller få en i bånd som man knyter fast i noe, slik at man kan dra vekk den andre.

Skrevet

Pga Chickas fryktaggresjon så får INGEN ukjente hunder kommer bort til hun for å hilse, jeg roper først og sier i fra, kommer det ingen reaksjon så lempes bikkja bort fra oss.

Chicka har sine hundevenner som hun er trygg på og som hun er sammen med hver eneste dag, så hun trenger ingen sosialisering når vi er ute på turene våre alene.

Var en dame som en gang ble sur på meg fordi jeg tok tak i halsbåndet til hunden hennes og holdt den til hun kom bort til oss.

Jeg fortalte hun med STORE bokstaver hvordan hunden min er og at jeg faktisk ikke er interresert i at min hund skal hilse på hver og en hund vi møter på tur, hun har sine venner og det er nok i massevis.

Jeg skjønner meg ikke på folk som bare vaser rundt og bare lar hunden gå bort til alle hunder som de møter på tur, jeg syntes det er både frekt og tankeløst av dem *ARRRG!!*

Skrevet

Amiga ble løpt på av en diger jaktgolden når hun var 4-5 mnd, Hun skrek og hylte og ble dyttet under og jeg tok tak og lempet av hunden og holdt den til eieren reagerte mens jeg lot Amiga løpe vekk (hun prøvde jo ikke å sloss tilbake,bare komme seg unna så jeg tok å tok hunden som prøvde å sloss vekk).

Foxi fløy på nabohunden ifjor, eierens svar var å sparke Foxi flere ganger i siden så hun hoppet på han istedenfor mens jeg desperat prøvde å legge meg over Foxi og få tak i hun. Til slutt fikk jeg tak og lagt hun ned og fikk hun med meg inn.

Sålenge det er 2 hunder og 1 ikke prøver å sloss tar jeg vekk den som sloss. Enten om det er min eller noen andres.

Har flere ganger måtte ta opp Amiga fra teite hunder som skal ta hun eller ber Thorstein ta tak i Amiga og holde hun mens jeg tar tak i møtende hund.

Jeg forstår godt at folk blir stående passive og ikke tørr men jeg setter heller henda mine imellom og prøver å skille.

Det er fult lov å skrike til eieren for å få de til å reagere. Evnt Lokes versjon, ta tak i bikkja som kom bort :P

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har hatt hund i 20 år, mange dusteeiere har jeg møtt, men aldri hørt om så mye slagsmål, nesten slagsmål, truende og ufine hunder som det tydeligvis finnes i nabolagene til sonenfolket.. Jeg er nesten sjokkert jeg.

Skrevet

Jeg tror det er viktig å være rolig og positiv i uforutsette hundemøter, brøling og kjefting gjør at det smeller mye fortere. Hunder er ikke upåvirket av vår atferd liksom. Derfor snakket jeg hyggelig til Loke når den andre hunden var på vei bort og slang på et " nærmen, Hei på deg" i en snill tone til den andre hunden før jeg tok tak i den. Det gjør det litt lettere å få tak i dyret, senker stresset til min hund som da er løs , og jeg antar at det er noe av grunnen til at jeg aldri har fått annet enn " tusen takk!" fra den andre eieren.

Ja, absolutt enig med deg. Ro fra eier er viktig. Hvis jeg prøver å stanse en hund som kommer mot oss med stiv gange da med min "sint" stemme og kroppsspråk, da hjelper hunden min garantert til med den oppgaven. Så jeg finner alltid frem den hyggelige tonen og har god erfaring med det..Unntatt de firbeinte som har mer skittent mel i posen...Så her kommer supertipset ditt inn på banen ;)

Skrevet

Jeg har bare opplevd angrep en gang. Da var det en setterhann som kom springene ut fra hagen der den bor, og fløy rett på Elwira. Hun gikk i bånd ved siden av meg (på motsatt side av hagen), så jeg rakk å se hunden og reagere fort før hun fikk glefsa igjen. Den setteren fikk ett spark i sia, og jeg røska han Elwira etter halsbåndet. Heldigvis slapp han, og han kunne lett bitt meg. Virka som det var på vurderingslista hans for å si det sånn.. Jeg var skikkelig forbanna, og ba han pelle seg hjem og bli der, og det fungerte faktisk på den tullebikkja. Han har ikke gått etter Elwira siden :P

Eierne var ikke til stede, og jeg fikk ikke kontakt selv om jeg ringte på for å be dem holde bikkja si i bånd (den gikk løs i hage uten gjerde), men hunden var alene hjemme den, løs i hagen..

Ellers har jeg selv hatt den drittbikkja som gikk løs og fløy på en annen hund (dachs). Det var ikke noe morro, men det gikk bra! Elwira har mer lyder enn noe annet heldigvis, men eier og hund fikk seg ett skikkelig støkk stakars. Det var første gang Elwira reagerte på en annen hund (4 år gammel var hun), og etter det har hun ikke fått mulighet igjen. Heldigvis!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...