Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du sier/har sagt feil?


Recommended Posts

Skrevet

"Å gi mor en julegave" uttales vanligvis "å ji mor en julegave", mens jeg har (hatt) en tendens til å si "å i mor en julegave". Altså bare i, uten j-lyd foran. "I år ir æ pappa ei bok om ved i julegave" i stedet for "i år jir æ pappa ei bok om ved i julegave."

Jeg trodde jeg var kvitt det da, men nå snakket jeg nettopp med mamma i telefonen, og da snakket jeg om noe som jeg skulle "i" min søster i julegave...

Hadde nok ikke hørt det, jeg. Trønderdialekten(e) krever konsentrasjon for en utenforstående, sånn innimellom. Da siler man ut bagateller som ikke har noe å si for betydningen :D

Hvorfor vil noen hete Solrik, som uttalt av Fredrik/Henrik?! :blink:

Og hvorfor blir teksten min skrevet i fet?

Fordi pekeren din hviler på B oppe på verktøylinja :D

Nei, det er det IKKE. HJELP :huh:

  • Svar 243
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Denne diskusjonen må jeg holde meg langt unna kjenner jeg. Jeg får aldeles noia. Talemålet irriterer jeg meg ikke all verdens over. Folk snakker dialekt og det må de få lov til. Men derimot skriftsprå

Den største feilen jeg kommer på nå, er skriftlig - jeg skrev masteroppgave hvor ordet "mangfold" var et sentralt begrep, men det ble stadig vekk til "mannfolk" når fingrene løp avgårde på tastaturet.

Kom bare på en sånn i farta. Var et engangstilfelle, men humrer av det enda: Mamma skulle hjelpe meg å finne støvsugerpose nedi Budapest, vi går inn i en butikk og ser oss litt rundt. Mamma går bor

Skrevet

Det språkrådet synes jeg er helt på jordet i enkelte sammenhenger, dessverre. Vel utvikles språket hele tida, men jeg synes rett og slett det er trist at man skal akseptere at kj-lyden byttes ut med skj i stadig større grad. Kj-lyden er for meg en norsk spesialitet, og om den forsvinner så forsvinner også litt av det norske språks identitet på en måte (og nå uttaler jeg meg som vanlig om ting jeg overhodet ikke har peiling på, men jeg har sterke meninger om det likevel :lol:).

Jeg er en av de som ikke hører forskjell på disse lydene. Har aldri gjort det, og det er det eneste problemet jeg noen ganger har hatt når det gjelder lesing og skriving (jeg trengte noen ekstratimer, men straks jeg fikk noen regler for hva som var rett å skrive klarte jeg i det minste å skrive riktig - jeg hører fortsatt ikke forskjell, og sier nok feil hele tiden).

:lol: Nå kom jeg på at min tysklærer på videregående snakket mye om disse bergenserne som ikke skjønte forskjellen på ligg og legg :lol: Bergenserne sier ofte: Gå og LIGG i ommen, mens vi andre helst sier: gå og LEGG i ovnen.

*skyldig* :whistle:

Skrevet

Bokmål og nynorsk er offisielle, normerte skriftspråk, ikke tålemål. Tidligere var det påkrevd at programledere og nyhetsopplesere i NRK snakket normert bokmål ELLER nynorsk. Det er det ikke lenger. Så, dersom du klarer å identifisere 1 person her i landet som normalt snakker bokmål eller nynorsk, og ikke en dialekt, eller en blanding av dialekter, så vil jeg veldig gjerne vite hvem det er.

Liv Ullman snakker tilnærmet riksmål, men det er altså ikke en offisiell norsk skriftnorm, men en levning fra tiden da Norge var en dansk koloni.

Se om du finner et klipp med Ole Henrik Magga. Selv Norsk Språkråd sier han snakker bokmål. Slik snakker alle i min gen og eldre på hjemplassen min.

Skrevet

Er det noen som er fra Moldetraktene her? Jeg har en kollega som sier gidde og blidde. Ellers snakker hun det jeg kaller normalt (ja, hun sier i for jeg og sånt, men det er jo dialekt. Er gidde og blidde moldedialekt? Altså, jeg syns jo det er litt søtt, så jeg retter ikke på henne, men tenk om hun tror at det er riktig :huh:

Hehe, å si gidde i stedet for gav du tenkte på? det er ganske utbredt i hele møre og romsdal :P blidde skjønner jeg ikke hva skal bety! Men ja, maaaange merkelige ord som dukker opp utenfor storbyene, heldigvis vet vi somoftest at det ikke er "ekte" ord, og formulerer oss derfor litt annerledes når vi skriver ;)

Skrevet

EDIT: Dere som sier skjært og bært, sier dere skjærte og bærte i preteritum?

Nei, jeg bytter nok på, hører jeg. (Har nå prøvesnakka litt for meg sjøl på kontoret). Jeg kan si "skar du deg i finger'n?" og "skjærte du deg", men jeg vil aldri si at jeg bærte noe. :P
Skrevet

Jeg ville sagt "Jeg bar det opp trappa", men jeg kunne også funnet på å si "Har du bært opp tinga dine?" :P Fritt for å bytte på litt!

  • Like 2
Skrevet
Jeg er en av de som ikke hører forskjell på disse lydene. Har aldri gjort det, og det er det eneste problemet jeg noen ganger har hatt når det gjelder lesing og skriving (jeg trengte noen ekstratimer, men straks jeg fikk noen regler for hva som var rett å skrive klarte jeg i det minste å skrive riktig - jeg hører fortsatt ikke forskjell, og sier nok feil hele tiden).

Jeg greier jo ikke for mitt bare liv å skjønne at man ikke hører forskjell, jeg :). Men det blir kanskje litt som med musikk - noen bare hører ikke toner, om de er høyere eller lavere og er rett og slett tonedøve?

*skyldig* :whistle:

*fnis*

Skrevet

Ikke min denne, men vi hadde høytlesning på ungdomsskolen i engelskklassen. En gutt leste dette om Pocahontas, da de hadde reist med båt over havet og hun fikk gå i land: "...she was brought as hore". Skulle jo være ashore, Haha :D

  • Like 2
Skrevet

Jeg greier jo ikke for mitt bare liv å skjønne at man ikke hører forskjell, jeg :). Men det blir kanskje litt som med musikk - noen bare hører ikke toner, om de er høyere eller lavere og er rett og slett tonedøve?

Vel, jeg hører litt dårlig, men det kom ikke før etter militæret :P

Jeg hører forskjell når andre sier det (det skjer ganske ofte at min samboer skal forklare meg forskjellen - og da tror jeg at jeg hører en forskjell). Jeg hører bare ikke at jeg selv sier feil.

Skrevet

Min søster las en gang, da hun var en 13-14 år gammel, personifisering som person-fise-ring.

Jeg får litt pepper av en viss person for å si "mest sannsynlig vis". Jeg ser fortsatt ikke hva som er feilen med det. :icon_confused:

Skrevet

Jeg får litt pepper av en viss person for å si "mest sannsynlig vis". Jeg ser fortsatt ikke hva som er feilen med det. :icon_confused:

Holder det ikke å si "sannsynligvis"?

  • Like 2
Skrevet

Jeg trodde inntil for noen år siden at det het stripend, ikke stipend... uttaler alltid insekt feil, eller riktig på Dansk da. Egentlig har jeg sagt veldig mye feil, men kom plutselig ikke på det nå..

Skrevet

Som Hermes seier, det er ein rein Rogalandsting, og ikkje eingong eg, med ganske sterke rogalandstrekk i dialekta, byggjer opp spørsmål slik. Kona mi og hennar familie som er frå Haugesund, derimot, dei byrjar alle spørsmål med "om", og du kan tru ho fekk høyre det når ho kom inn i min familie, særleg av søskna mine :lol:

:lol: Ja, jeg fikk høre det da jeg begynte på folkehøgskole, spesielt av østlendingene. Men de gav seg med masinga da jeg spurte om filmen var en person, siden de sa "hvem film" ol. :lol:

Skrevet

Min søster las en gang, da hun var en 13-14 år gammel, personifisering som person-fise-ring.

Jeg får litt pepper av en viss person for å si "mest sannsynlig vis". Jeg ser fortsatt ikke hva som er feilen med det. :icon_confused:

Holder det ikke å si "sannsynligvis"?

Nettopp! Man trenger ikke dobbelt opp! :P

Skrevet

Puttslig HETER puttslig. Hva er plutselig liksom?

Hunden ligger ved siden FRA peisen (Alldeles ikke ved siden av)

Og uansett hvor jeg skal skal jeg OPP. Jeg skal opp til Danmark, opp til Australia, opp til Oslo.

  • Like 1
Skrevet

Og uansett hvor jeg skal skal jeg OPP. Jeg skal opp til Danmark, opp til Australia, opp til Oslo.

Min mor skal alltid ned. Det er kanskje logisk, når man bor i Norge, men ikke alltid...

  • Like 1
Skrevet

I familyen min tuller vi mye med språket. Jeg kan feks (greier heller, så ikke gidd å prøv) forskjellene på og/å.

LENGE trodde jeg at en vedkubbe het gubbe, fordi mams og paps sier alltid "Hiver du en gubbe i ovnen eller?" Tror jeg var oppi ungdomsskolealder før jeg skjønte at det het kubbe, og ikke gubbe... :icon_redface::lol:

Skrevet

Og uansett hvor jeg skal skal jeg OPP. Jeg skal opp til Danmark, opp til Australia, opp til Oslo.

Vet du, her på Toten sier alle at de skal OPP til noe. Eller oppat. Uansett hvor de skal. :lol:

  • Like 2
Skrevet
Vel, jeg hører litt dårlig, men det kom ikke før etter militæret :P

Du hører sannsynligvis litt dårlig ETTER, tenker jeg vi sier - det er helt vanlig med menn når de blir voksne, har jeg hørt :P.

  • Like 1
Skrevet
De har ingen skrift rett og slett.

De har ingen skrift komma rett og slett.

Flerparten av mine elever har ikke pennal en gang.

Flerparten (er "flerparten" egentlig et ord? Heter det ikke "flesteparten"?) av mine elever har ikke pennal komma en gang engang.

:innocent:

:hmm:

:icon_redface:

:flowers:

  • Like 4
Skrevet

Jeg kan fortelle en morsom skrivevanske jeg har. Jeg blander alltid bokstavene K og G. Av og til D og T og andre bokstaver også, men jeg har størst problemer med K og G.

En dag skrev jeg en hel dag at jeg hadde fått "knagsår på foten". I mine øyne var det helt rett skrevet, før jeg omsider så tilbake på det jeg hadde skrevet noen dager etterpå, og innså feilen. Jeg kan også skrive "jeg kikk en tur". Eller "jeg skal ganskje feire jul hjemme i år".

Jeg husker jeg fortalte dette til musikklæreren min som var vakt på en tentamen vi hadde på ungdomskolen. Alle de andre i klassen lo av meg, mens han tok det veldig seriøst! I ettertid fikk jeg ta en dysleksi test som visste at jeg ikke hadde noe dysleksi, men at det kunne være en for mild form til at testen "fanget det opp". Nå den dag i dag, er det egentlig bare veldig morsomt, men jeg lurer veldig på hvorfor jeg gjør det, for de bokstavene ligner ikke på hverandre på hverken utseende eller lyd :lol:

Skrevet

De har ingen skrift komma rett og slett.

Flerparten (er "flerparten" egentlig et ord? Heter det ikke "flesteparten"?) av mine elever har ikke pennal komma en gang engang.

:innocent:

:hmm:

:icon_redface:

:flowers:

Haha! Busted!

Jeg har brent meg så mange ganger når jeg har begitt meg utpå grammatiske diskusjoner, at jeg ikke tørr å kritisere andre som gjør feil. (Med mindre det er en lærer da, selvfølgelig :D .)

Skrevet

Åh, nå kom jeg på at jeg i tale har en tendens til å bytte på "i går" og "i fjor". Det kommer helt spontant og automatisk ut at jeg ikke har sovet siden i fjor, for eksempel. Hvilket er drøyt om det ikke er helt i begynnelsen av januar.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Et tidsskjema fylles vanligvis med utgangspunkt i tiden per hund, og ja, ofte rundes tiden litt opp for å ha litt slingringsmonn. For kvalitetsklasse er det vanlig med ca. 3 minutter per hund, men for valper kan man bruke litt kortere tid, for eksempel 2–2,5 minutter. Konkurranseklasse påvirker ikke nødvendigvis tidsskjemaet direkte, men man bør sørge for at tidspunktene ikke overlapper hvis hundene skal vises i samme ring. Jeg ville satt opp tidsskjemaet slik at første hund starter kl. 09:00, og deretter legger til tiden per hund, runder opp til nærmeste 5-minutters intervall for enkelhet og oversikt. Eksempel: Golden retriever valp 3 hunder → 09:00–09:06, Golden retriever 14 hunder → 09:06–09:48, Labrador valp 2 → 09:48–09:52, og så videre. På denne måten får du et oversiktlig skjema hvor hver gruppe får sin tid, og du unngår at tidene blir for eksakte og uoversiktlige. 
    • Ja — det virker ikke som om pop‑up telt for utstilling er helt borte fra markedet, men utvalget har kanskje blitt mindre hos enkelte butikker, og noen farger/modeller kan være utsolgt akkurat nå. Hos norske nettbutikker kan du fortsatt finne utstillingstelt og pop‑up‑varianter som er ment for hund og konkurranser. For eksempel har petetelt i turkis stående som pop‑up‑modell hos enkelte leverandører, og det finnes også modeller i ulike størrelser og farger til hundeutstillinger. Noen steder har hatt telt som Dark Gray Green Pop‑up Camping Tent For Pets som passer som bærbart ly for hunder, og det er fortsatt mulig å finne pop‑up‑design både som mindre hundetelt og litt større varianter. Det kan være at Hundensbutikk har solgt ut de fargene du nevnte (rosa, lilla, turkis, grå og grønn), men andre butikker som VetZoo, Musti eller Hund i Norge fortsatt har pop‑up‑telt på lager — noen ganger i turkis og andre farger. Mitt tips er å sjekke flere nettbutikker og eventuelt sette deg på venteliste eller kontakte butikkene for å høre om de får inn flere farger og modeller etter hvert. Store utstillingstelt finnes også i større størrelser og mer robuste varianter hvis du trenger det til lange dager ute.
    • kan du finne fine plus‑size jakker, blazere og skjørt/kjoler hos norske og internasjonale butikker som Zizzi, Zalando, Ellos og bonprix, som har et bredt utvalg klær i store størrelser til formelle anledninger
    • Hvis hunden din er sjelden og konkurrerer alene i sin rase, kan den fortsatt få CK (certifikatkvalitet). Når den får CK, kan den også delta i konkurranser om videre titler som cert, CACIB og BIR, selv om den ikke har direkte konkurranse i sin rase. Det betyr at en sjelden hund kan oppnå de samme titlene som mer vanlige raser, men det kan oppleves annerledes. For vanlige raser som golden retriever er konkurransen ofte hardere, fordi flere hunder av høy kvalitet konkurrerer samtidig. Å vinne BIR eller cert i en stor rase kan derfor anses som mer imponerende, siden hunden har slått flere sterke konkurrenter. Men for dommeren kan det også være interessant og utfordrende å vurdere en sjelden rase, spesielt hvis de ikke ser rasen ofte. Til syvende og sist må kvaliteten på hunden vurderes ut fra rasestandarden, uavhengig av hvor mange konkurrenter den har. Så ja, både sjeldne og vanlige raser kan oppnå de samme titlene, men opplevelsen og utfordringen kan føles forskjellig.
    • Riding number holder ANKY Pins‑Velcro – enkel nummerlappholder med borrelås/pinner som kan brukes til konkurranser og trening. Shires Eventing Back Number Holder XC Bib Set – komplett sett for ryggnummer som brukes i sprang/terreng. Cameo Equine Cross Country Bib for Eventing – et annet alternativ innen eventing‑nummerlapper. Shires Eventing Back Number Holder XC Bib Set – Youth – samme type som over, men tilpasset yngre ryttere. I tillegg finnes det magnetiske bib holders og race‑magneter som du kan bestille fra internasjonale nettbutikker — de fester nummerlapper uten å bruke borrelås eller knapper, og er et godt alternativ til borrelåsalternativet som er utsolgt. Riding number holder ANKY Pins‑Velcro – enkel nummerlappholder med borrelås/pinner som kan brukes til konkurranser og trening. Den er praktisk og lett å feste på hesteryggen eller på utstyr. Den passer til både nybegynnere og erfarne ryttere. Holdere med borrelås gir rask montering og demontering, noe som sparer tid på konkurranser. Shires Eventing Back Number Holder XC Bib Set – komplett sett for ryggnummer som brukes i sprang/terreng. Dette settet inkluderer flere fester og holder nummeret godt på plass under aktiv konkurranse. Det er spesielt populært blant ryttere som deltar i utendørs arrangementer med flere hinder. Cameo Equine Cross Country Bib for Eventing – et annet alternativ innen eventing‑nummerlapper. Denne modellen er lett, slitesterk og tåler fuktighet og vind. Den gir også god synlighet av nummeret under hele konkurransen. Shires Eventing Back Number Holder XC Bib Set – Youth – samme type som over, men tilpasset yngre ryttere. Det gjør det enkelt for barn og juniorer å delta i konkurranser uten å bruke store og tunge holdere. Alle disse alternativene er laget for å sikre at nummeret sitter stabilt, uansett aktivitet. I tillegg finnes det magnetiske bib holders og race‑magneter som du kan bestille fra ші для створення картинок internasjonale nettbutikker — de fester nummerlapper uten å bruke borrelås eller knapper, og er et godt alternativ til borrelåsalternativet som er utsolgt. Magnetiske holdere er spesielt praktiske for ryttere som ønsker å spare tid under påkledning og montering. De kan brukes både på hesteryggen og på klær, og de gir en ren og enkel løsning. Noen ryttere kombinerer borrelås og magnetiske holdere for ekstra sikkerhet. Når du velger holder, bør du tenke på hvor ofte du konkurrerer og i hvilke disipliner. For eksempel kan cross‑country kreve mer slitesterke holdere enn dressur eller sprang. Det er også viktig å se på størrelsen på nummerlappen og at holderen passer til denne. Flere butikker tilbyr ulike farger og materialer, slik at du kan velge det som passer ші для створення картинок best for deg og hesten. Husk at komfort for hesten alltid bør prioriteres — ingen holder skal gnage eller sitte for stramt. Å investere i en god nummerlappholder gjør konkurransedagen enklere og mer oversiktlig. Både nybegynnere og erfarne ryttere kan dra nytte av disse praktiske løsningene. Ved å kombinere riktig holder med riktig nummerlapp, får du både funksjon og et ryddig utseende på konkurransebanen. Det finnes også spesielle holdere tilpasset ulike hesteraser og størrelser, slik at alt sitter perfekt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...