Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som jager katter - vi ansvarlig uansett?


Recommended Posts

Skrevet

Vi har stor hage utenfor her som er gjerdet inn. I hagen har jeg matstasjon for fugl og der henger kattene. Ihvertfall i nærheten sitter de og sniker på fuglene og i noen tilfeller får de seg et lite måltid. Prøver å rydde området best mulig slik at kattene ikke får kommet så nært innpå fuglene, men anyways, problemet med kattene er jo hundene våre. De er jo helt supergira på kattene og har fått seg noen jaktrunder etter dem. Her om dagen var det like før Nitro begikk et kattemord, men takket være samboers utrolige refleks og smidighet, klarte han å kaste seg på Nitro og kroppstakle han når han var på tur i full firsprang etter katten. Det ende opp med begge strak ut på bakken og oppskrapete og blåe bein på samboer, men katten kom seg heldigvis unna. Her lå katten under tilhengeren vår utenfor trappa i hagen, og hundene fikk ferten av den, og så prøvde den å stikke. Kattene her blir alltid like overasket over Nitro sin fart og får i siste liten det veeeeldig travelt med å komme seg unna. Til nå har de klart å ha godt nok forspang før Nitro begynner å løpe, bortsett fra når samboeren min klarte å gripe inn.

De har null sjangs å løpe fra han. Chanti derimot, hun er mye treigere, så hun er ikke så ille for dem.

Spørsmålet mitt er: Er det uansett VI som blir bad guysene her, hvis hunden skulle ta livet av ei katt? Selv om dette er i vår hage? Er det sånn at vi burde ha hundene våre i bånd uansett utenfor her, siden vi vet at de jager katter, selv i vår egen hage?

Å slutte å mate fugler har ingen poeng, for jeg mater de kun når det er frost, og kattene de er her HELE året.

Er det noen her som har opplevd at hunden har drept katt, og hva gjorde dere da?Tok kontakt med naboer, eller ikke? Evnt hvilke reaksjoner ble det?

Alle kattene her eies av naboer, og det hadde vært helt forderferlig om det skulle skje noe. Men de helsikkes kattene klarer jo IKKE å la være å være på vår eiendom, selv etter jaging. :getlost:

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei vettu, i min private inngjerdede hage hadde jeg ikke påtatt meg noe ansvar, annet enn å beklage til kattens eier. Når kattene er så fuglegale at de kommer tlibake gang på gang etter å ha blitt jag

Har 2 katter selv og syns ikke det hadde vært din feil hvis mine katter har gått på ditt(hunden(es) område og at de hadde blitt drept av den grunn. Jeg skylder ikke på sjåfør hvis kattene går i veien

Å ha kattene sine ute er en kalkulert risiko ja, men nå er det nå en gang slik at de aller fleste vanlige huskatter mistrives sterkt som innekatt. Tilmed persern jeg hadde for mange år siden gikk på

Skrevet

Merkelig at kattene ikke har sluttet å komme i hagen etter å ha blitt jaget av hundene flere ganger, skulle tro de ble redde.

Er du helt sikker på at det hadde resultert i at hunde/e hadde drept katten, og ikke bare synes det er hysterisk morsomt å jage dem?

Hunden min, som forøvrig er oppvokst med katter, da, synes det å jage katter han ikke kjenner er kjempegøy, men stopper katten opp, så stopper han også, og da er det ikke gøy lenger..

Hadde vært en forferdelig trist situasjon om det hendte, men har man kattene sine utendørs, så vet man jo at sjansen er stor for at noe KAN skje. Det hadde uansett vært ekstremt uansvarlig å ikke ta med den døde katten til eier og si ifra om hendelsen, er nok verre å gå rundt for en eier å ikke ane hva som har hendt eller om katten lider, enn å vite at katten er død.

Skrevet

Ja, jeg og lurer på om du har sett hvor langt det har gått? Min terrrier har utrolig respekt for katten med en gang den stopper og snur seg og ser på henne, gjerne med litt fresing inne i bildet. Men så lenge katten løper, løper hun etter..

Skrevet

Nei vettu, i min private inngjerdede hage hadde jeg ikke påtatt meg noe ansvar, annet enn å beklage til kattens eier. Når kattene er så fuglegale at de kommer tlibake gang på gang etter å ha blitt jaget, vel da får de tåle ilden de leker med...

MEN, har du nevnt for naboene dine at kattene dems kommer til dere og blir jaget? Sånn at de er klar over at dødsbeskjeden kan komme?

  • Like 9
Skrevet

Har 2 katter selv og syns ikke det hadde vært din feil hvis mine katter har gått på ditt(hunden(es) område og at de hadde blitt drept av den grunn. Jeg skylder ikke på sjåfør hvis kattene går i veien heller.

Men jeg ville gjerne fått beskjed og fått levningene - ikke noe er så ille som å miste en man er glad i og ikke vite hva som har skjedd. Lever den, lever den ikke - blir den plaget osv ... man blir aldri ferdig med savnet hvis man ikke vet.

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg hengt opp en lapp elns og/eller fortalt nærmeste naboer at kattene lever farlig slik de holder på og at selv om du passer på, så kan du ikke garantere at det vil gå bra hele tiden.

  • Like 6
Skrevet

Saken er jo enkel..

Eierne synes tydeligvis det er greit at dyr jakter på dyr.

Kattene jakter på fugler, hundene jakter på katter.

Null stress.

Mine hunder er også troendes til å drepe katter om de får tak i de, de er også overraskende raske i forhold til størrelsen..

  • Like 2
Skrevet

Har du prøvd sånne greier som holder kattene unna? Keep Off el hva det heter?

Jeg ville informert naboene om at mynden er en mynde og at det er lite du får gjort med det. Nei, jeg synes ikke det er ditt ansvar på din inngjerdete tomt, men jeg tror jeg ville sørget for rømningsveier og å sondere terrenget for katter før jeg slapp hundene løse. Ev sluppet chanti ut noen minutter før nitro så hun får " ryddet unna ".

Skrevet

Det er din hage og den er inngjerdet, det er ikke din feil at katter får gjøre som de vil og kommer inn på din tomt, så jeg ville fortsatt og slippe hundene, men som flere har nevnt her ville jeg gitt beskjed til de jeg vet har katt, og selvfølgelig si ifra om uhellet skulle være ute.. Min har tatt en katt, men fant aldrig ut hvem eiern var så vet ikke hva konsekvensen evt hadde blitt.

  • Like 1
Skrevet

Angående konsekvelsen, tanten min har alltid hatt katt eller flere katter, ene kattungen hennes som forøvrig var broren til faren min sin katt, ble påkjørt, døde tvert heldigvis. Siden katten var merket med tlf-nummer og adresse og det var rett ved, så kom han personlig på døren med den døde kattungen(stor nok til å ferdes utendørs) i en pose. Tanen min ble selvsagt fryktelig lei seg, men evig takknemlig for at mannen var så snill med å ta seg bryet, og han var jo veldig lei seg selv for hendelsen.. Tror de fleste vil reagere med å bli lei seg, men også takknemlig for at man sier ifra, kan hende man er i sjokk først, men innser takknemlighet senere.

Skrevet

Jeg føler ansvar om hunden min jager andre dyr ja. Om det er en katt, rev, hare, fugl, rådyr eller samma hva, så føler jeg uansett ansvar selv om det er i egen hage.

  • Like 2
Skrevet

Gamle katten min, GråPus MÅTTE absolutt gå igjennom naboens hage hvor han viste at det bodde en hund som jaget han.

Dette var en sjanse jeg måtte ta siden katten hadde såpass liten respekt for hunden, kunne ikke stenge han inne heller, syntes jeg.

Naboen syntes det var såååå leit at hunden noen ganger (jaget ikke alltid) jaget GråPus, jeg måtte da forsikre om at det tok vi på vår kappe dersom det skjedde katten noe.

Men som hundeeier hadde jeg nok tatt meg en runde i nabolaget og sagt ifra at kattene lever farlig dersom de kommer i deres hage, da har man liksom sagt i fra og evt en død katt kommer ikke som en kjempe overraskelse.

Skrevet

Vil også si at det er eier av katten som har ansvaret i den settingen. Men ville som flere sier gitt naboene beskjed,sånn at de ihvertfall er klar over det.

Zara synes katter er kjempespennende. Vi har to i nabolaget som er vandt med hunder,og springer ikke alltid vekk når Zara springer mot dem,så jeg har fått sett hva som skjer om hun får "tak" i dem. Hun stopper opp og logrer noe utrolig med halen,og stapper nesa i rompa på dem å håper det kommer snacks ut (hun elsker kattebæsj) :rofl: Hun har aldri vist tegn til å ville ta dem på noen måte.

Kommer det en løs kanin derimot... :no:

Skrevet

Jeg ville gjort som mange sier over her,sagt i fra til naboene at kattene lever farlig. Skulle uhellet vært ute så ville jeg selvsagt meldt i fra til katteeierne.

Forslaget om å slippe ut Chanti før Nitro var veldig bra,hun ville ha ryddet uten at noen ble skadet :running:

Skrevet

Syns forslaget med å slippe den "treige" ut først er kanskje det som fungerer best i praksis. Det er nå sånn at dyr spiser og jager hverandre, og jeg ser ikke hva annet du kan gjøre uten å på en måte gå helt av veien for det.

  • Like 1
Skrevet

Takk for inspill :) Om hundene mine vil drepe katt, vet jeg ikke siden det ikke har skjedd, men sjangsen er absolutt til stede. Ihvertfall med Nitro som har sterkt jaktinnstinkt vil nok gripe tak i den i fart. Chanti vet jeg ikke, men hun er veeeeldig opptatt av dem. Lukter etter dem hele tiden. Ser hun dem i vinduet, kan hun stå der å stirre lenge. (hun bodde sammen med katt før vi fikk henne, men det vises ingen tegn på det :P )

Nitro reagerer kun når han ser katten.

Lurt å la Chanti klarere området. Men har jo en frykt for at det skal gå galt selv med henne. At katta er sperret i et hjørne eller noe.

Skal legge ekstra godt merke til hvilke katter som er her, så kan jeg si ifra til naboene. Nå netopp var det 2 katter utenfor trappen her. Og noen ganger har jeg sett to katter leke med hverandre på plenen vår, og ei katt som var på musejakt i jordbæråkeren vår hver morgen nesten.

Skrevet

For mange år siden hadde jeg en kattedreper. I ett tilfelle forlangte katteeieren erstatning (rasekatt), og jeg kontaktet en jurist sånn for sikkerhets skyld. Ifølge ham tar man en kalkulert risiko ved å slippe ut et dyr på egenhånd, og katteeieren hadde ingen rett på erstatning, selv om drapet skjedde på et off. sted. Hunden var i bånd da det skjedde, til alt overmål.

Hadde en av hundene mine kverket en nabokatt på vår inngjerdete tomt, hadde jeg selvsagt gitt eieren beskjed og overlevert liket, men jeg hadde ikke gått rundt og bebreidet meg selv etterpå.

  • Like 1
Skrevet

Jeg drev å jagde katter da jeg bodde på sunnmøre. Løp etter med en bøtte med vann! :thumbs:

Fungerer flott hvis man treffer og ikke skader det dem heller :punk:

Skrevet

Spyle kattene med vannslangen er også en mulighet,om sommeren helst da kanskje :teehe:

Hvis de ikke er redd hundene som jager, hjelper det vel lite med vann vil jeg tro.

Skrevet

Dere som synes at det er katteeiers ansvar - synes dere at det ville vært "inntrengerens" ansvar hvis en liten hund hadde tatt seg inn på inngjerdet område og hadde blitt drept av andre hunder?

Skrevet

Dere som synes at det er katteeiers ansvar - synes dere at det ville vært "inntrengerens" ansvar hvis en liten hund hadde tatt seg inn på inngjerdet område og hadde blitt drept av andre hunder?

Ja.

  • Like 4
Skrevet

Dere som synes at det er katteeiers ansvar - synes dere at det ville vært "inntrengerens" ansvar hvis en liten hund hadde tatt seg inn på inngjerdet område og hadde blitt drept av andre hunder?

Ja.

Jeg syns det er delt ansvar, i den grad at man tar en kalkulert risiko når man slipper ut katten, men også at hundeeiere må så langt det er rimelig prøve å ikke la hunden bli kattemorder. Syns vann/ katt deg vekk ol. Er fine ting, samt varsle eier til katten om at man har hund som potensielt kan gjøre skade på katten, og selvsagt se litt ekstra før man slipper ut hunden.

  • Like 2
Skrevet

Katter har ingen høy stjerne hos meg. Jeg har to (løse) hunder, og samtlige katter på hele byggefeltet går igjennom min hage... Flere ganger så har de stått å skrapt på vinduet for å komme seg inn på hunderommet, mens to maller står å logrer nedforbi.

Jeg har en hund som det ikke koster en kalori å ta en katt. At hun ikke har tatt noen av de enda, er flaks, rett og slett.

Jeg har ingen mat utforbi, og har selvfølgelig aldri gitt kattene noe (positiv) oppmerksomhet. Jeg har løst det med å slippe den yngste ut først (står i løpestreng), for å så ta ut den eldste. Jeg gjør det jeg kan for at det ikke skal skje noe galt, men synes helt ærlig at det ikke er mitt problem. Jeg må få ha mine hunder løs på min eiendom, rett og slett.

  • Like 3
Skrevet

Jeg har jo også en nabo med to katter som går ut og inn som de vil der i huset. Vi bor ganske så tett på hverandre, og det er ikke til å unngå at det oppstår noen kattemøter i ny og ne. Kattene ynder av en eller annen grunn å sitte utenfor min inngjerda hage (mulig de er inni hagen av og til også, men det har jeg ikke sett). Når jeg så slipper ut hundene, og porten til hagen er åpen ut mot skogen, hender det seg selvsagt at det blir noen jaktturer etter katt i fullt firsprang. Nabo'n er heldigvis fullt inneforstått med det, og synes bare det er helt greit. Kattene greier seg som regel fint de, de ender da som regel opp i et tre.

Første gangen det skjedde med nabons nåværende katter, endte den ene katta oppe i ei høy furu - og der satt den i mange timer inntil den ble mobba av skjæra og falt ned *ler*. Nå sist, derimot, trodde jeg kattejakta ville ende fatalt. Da greide ikke katta å komme seg langt nok opp i treet, og hang bare i ei tynn grein. Willy greide jo da å få nappa tak i halen til katta og dro den ned. O skrækk. Begge hundene kasta seg over den, og jeg så bare hår og mose som trille som en ball rundt på bakken, det fresa og bjeffa og var et svare styr. Jeg trodde ærlig talt at hundene kom til å knerte hele katta da, men neida - den kom fra hele evenementet uten en skramme heldigvis :). JEG var jo helt fra meg, varslet nabo'n om hva som var skjedd, men hun tok det med stoisk ro og sa at det gikk nok sikkert fint, og det gjorde det jo.

Det er greit å hundene jager katter, men som sagt er det også greit å si fra til eierne om at kattene lever litt risikofylt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...