Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som jager katter - vi ansvarlig uansett?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Vi har stor hage utenfor her som er gjerdet inn. I hagen har jeg matstasjon for fugl og der henger kattene. Ihvertfall i nærheten sitter de og sniker på fuglene og i noen tilfeller får de seg et lite måltid. Prøver å rydde området best mulig slik at kattene ikke får kommet så nært innpå fuglene, men anyways, problemet med kattene er jo hundene våre. De er jo helt supergira på kattene og har fått seg noen jaktrunder etter dem. Her om dagen var det like før Nitro begikk et kattemord, men takket være samboers utrolige refleks og smidighet, klarte han å kaste seg på Nitro og kroppstakle han når han var på tur i full firsprang etter katten. Det ende opp med begge strak ut på bakken og oppskrapete og blåe bein på samboer, men katten kom seg heldigvis unna. Her lå katten under tilhengeren vår utenfor trappa i hagen, og hundene fikk ferten av den, og så prøvde den å stikke. Kattene her blir alltid like overasket over Nitro sin fart og får i siste liten det veeeeldig travelt med å komme seg unna. Til nå har de klart å ha godt nok forspang før Nitro begynner å løpe, bortsett fra når samboeren min klarte å gripe inn.

De har null sjangs å løpe fra han. Chanti derimot, hun er mye treigere, så hun er ikke så ille for dem.

Spørsmålet mitt er: Er det uansett VI som blir bad guysene her, hvis hunden skulle ta livet av ei katt? Selv om dette er i vår hage? Er det sånn at vi burde ha hundene våre i bånd uansett utenfor her, siden vi vet at de jager katter, selv i vår egen hage?

Å slutte å mate fugler har ingen poeng, for jeg mater de kun når det er frost, og kattene de er her HELE året.

Er det noen her som har opplevd at hunden har drept katt, og hva gjorde dere da?Tok kontakt med naboer, eller ikke? Evnt hvilke reaksjoner ble det?

Alle kattene her eies av naboer, og det hadde vært helt forderferlig om det skulle skje noe. Men de helsikkes kattene klarer jo IKKE å la være å være på vår eiendom, selv etter jaging. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei vettu, i min private inngjerdede hage hadde jeg ikke påtatt meg noe ansvar, annet enn å beklage til kattens eier. Når kattene er så fuglegale at de kommer tlibake gang på gang etter å ha blitt jag

Har 2 katter selv og syns ikke det hadde vært din feil hvis mine katter har gått på ditt(hunden(es) område og at de hadde blitt drept av den grunn. Jeg skylder ikke på sjåfør hvis kattene går i veien

Å ha kattene sine ute er en kalkulert risiko ja, men nå er det nå en gang slik at de aller fleste vanlige huskatter mistrives sterkt som innekatt. Tilmed persern jeg hadde for mange år siden gikk på

Merkelig at kattene ikke har sluttet å komme i hagen etter å ha blitt jaget av hundene flere ganger, skulle tro de ble redde.

Er du helt sikker på at det hadde resultert i at hunde/e hadde drept katten, og ikke bare synes det er hysterisk morsomt å jage dem?

Hunden min, som forøvrig er oppvokst med katter, da, synes det å jage katter han ikke kjenner er kjempegøy, men stopper katten opp, så stopper han også, og da er det ikke gøy lenger..

Hadde vært en forferdelig trist situasjon om det hendte, men har man kattene sine utendørs, så vet man jo at sjansen er stor for at noe KAN skje. Det hadde uansett vært ekstremt uansvarlig å ikke ta med den døde katten til eier og si ifra om hendelsen, er nok verre å gå rundt for en eier å ikke ane hva som har hendt eller om katten lider, enn å vite at katten er død.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei vettu, i min private inngjerdede hage hadde jeg ikke påtatt meg noe ansvar, annet enn å beklage til kattens eier. Når kattene er så fuglegale at de kommer tlibake gang på gang etter å ha blitt jaget, vel da får de tåle ilden de leker med...

MEN, har du nevnt for naboene dine at kattene dems kommer til dere og blir jaget? Sånn at de er klar over at dødsbeskjeden kan komme?

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har 2 katter selv og syns ikke det hadde vært din feil hvis mine katter har gått på ditt(hunden(es) område og at de hadde blitt drept av den grunn. Jeg skylder ikke på sjåfør hvis kattene går i veien heller.

Men jeg ville gjerne fått beskjed og fått levningene - ikke noe er så ille som å miste en man er glad i og ikke vite hva som har skjedd. Lever den, lever den ikke - blir den plaget osv ... man blir aldri ferdig med savnet hvis man ikke vet.

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg hengt opp en lapp elns og/eller fortalt nærmeste naboer at kattene lever farlig slik de holder på og at selv om du passer på, så kan du ikke garantere at det vil gå bra hele tiden.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saken er jo enkel..

Eierne synes tydeligvis det er greit at dyr jakter på dyr.

Kattene jakter på fugler, hundene jakter på katter.

Null stress.

Mine hunder er også troendes til å drepe katter om de får tak i de, de er også overraskende raske i forhold til størrelsen..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd sånne greier som holder kattene unna? Keep Off el hva det heter?

Jeg ville informert naboene om at mynden er en mynde og at det er lite du får gjort med det. Nei, jeg synes ikke det er ditt ansvar på din inngjerdete tomt, men jeg tror jeg ville sørget for rømningsveier og å sondere terrenget for katter før jeg slapp hundene løse. Ev sluppet chanti ut noen minutter før nitro så hun får " ryddet unna ".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er din hage og den er inngjerdet, det er ikke din feil at katter får gjøre som de vil og kommer inn på din tomt, så jeg ville fortsatt og slippe hundene, men som flere har nevnt her ville jeg gitt beskjed til de jeg vet har katt, og selvfølgelig si ifra om uhellet skulle være ute.. Min har tatt en katt, men fant aldrig ut hvem eiern var så vet ikke hva konsekvensen evt hadde blitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående konsekvelsen, tanten min har alltid hatt katt eller flere katter, ene kattungen hennes som forøvrig var broren til faren min sin katt, ble påkjørt, døde tvert heldigvis. Siden katten var merket med tlf-nummer og adresse og det var rett ved, så kom han personlig på døren med den døde kattungen(stor nok til å ferdes utendørs) i en pose. Tanen min ble selvsagt fryktelig lei seg, men evig takknemlig for at mannen var så snill med å ta seg bryet, og han var jo veldig lei seg selv for hendelsen.. Tror de fleste vil reagere med å bli lei seg, men også takknemlig for at man sier ifra, kan hende man er i sjokk først, men innser takknemlighet senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gamle katten min, GråPus MÅTTE absolutt gå igjennom naboens hage hvor han viste at det bodde en hund som jaget han.

Dette var en sjanse jeg måtte ta siden katten hadde såpass liten respekt for hunden, kunne ikke stenge han inne heller, syntes jeg.

Naboen syntes det var såååå leit at hunden noen ganger (jaget ikke alltid) jaget GråPus, jeg måtte da forsikre om at det tok vi på vår kappe dersom det skjedde katten noe.

Men som hundeeier hadde jeg nok tatt meg en runde i nabolaget og sagt ifra at kattene lever farlig dersom de kommer i deres hage, da har man liksom sagt i fra og evt en død katt kommer ikke som en kjempe overraskelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil også si at det er eier av katten som har ansvaret i den settingen. Men ville som flere sier gitt naboene beskjed,sånn at de ihvertfall er klar over det.

Zara synes katter er kjempespennende. Vi har to i nabolaget som er vandt med hunder,og springer ikke alltid vekk når Zara springer mot dem,så jeg har fått sett hva som skjer om hun får "tak" i dem. Hun stopper opp og logrer noe utrolig med halen,og stapper nesa i rompa på dem å håper det kommer snacks ut (hun elsker kattebæsj) :rofl: Hun har aldri vist tegn til å ville ta dem på noen måte.

Kommer det en løs kanin derimot... :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gjort som mange sier over her,sagt i fra til naboene at kattene lever farlig. Skulle uhellet vært ute så ville jeg selvsagt meldt i fra til katteeierne.

Forslaget om å slippe ut Chanti før Nitro var veldig bra,hun ville ha ryddet uten at noen ble skadet :running:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for inspill :) Om hundene mine vil drepe katt, vet jeg ikke siden det ikke har skjedd, men sjangsen er absolutt til stede. Ihvertfall med Nitro som har sterkt jaktinnstinkt vil nok gripe tak i den i fart. Chanti vet jeg ikke, men hun er veeeeldig opptatt av dem. Lukter etter dem hele tiden. Ser hun dem i vinduet, kan hun stå der å stirre lenge. (hun bodde sammen med katt før vi fikk henne, men det vises ingen tegn på det :P )

Nitro reagerer kun når han ser katten.

Lurt å la Chanti klarere området. Men har jo en frykt for at det skal gå galt selv med henne. At katta er sperret i et hjørne eller noe.

Skal legge ekstra godt merke til hvilke katter som er her, så kan jeg si ifra til naboene. Nå netopp var det 2 katter utenfor trappen her. Og noen ganger har jeg sett to katter leke med hverandre på plenen vår, og ei katt som var på musejakt i jordbæråkeren vår hver morgen nesten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For mange år siden hadde jeg en kattedreper. I ett tilfelle forlangte katteeieren erstatning (rasekatt), og jeg kontaktet en jurist sånn for sikkerhets skyld. Ifølge ham tar man en kalkulert risiko ved å slippe ut et dyr på egenhånd, og katteeieren hadde ingen rett på erstatning, selv om drapet skjedde på et off. sted. Hunden var i bånd da det skjedde, til alt overmål.

Hadde en av hundene mine kverket en nabokatt på vår inngjerdete tomt, hadde jeg selvsagt gitt eieren beskjed og overlevert liket, men jeg hadde ikke gått rundt og bebreidet meg selv etterpå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som synes at det er katteeiers ansvar - synes dere at det ville vært "inntrengerens" ansvar hvis en liten hund hadde tatt seg inn på inngjerdet område og hadde blitt drept av andre hunder?

Ja.

Jeg syns det er delt ansvar, i den grad at man tar en kalkulert risiko når man slipper ut katten, men også at hundeeiere må så langt det er rimelig prøve å ikke la hunden bli kattemorder. Syns vann/ katt deg vekk ol. Er fine ting, samt varsle eier til katten om at man har hund som potensielt kan gjøre skade på katten, og selvsagt se litt ekstra før man slipper ut hunden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katter har ingen høy stjerne hos meg. Jeg har to (løse) hunder, og samtlige katter på hele byggefeltet går igjennom min hage... Flere ganger så har de stått å skrapt på vinduet for å komme seg inn på hunderommet, mens to maller står å logrer nedforbi.

Jeg har en hund som det ikke koster en kalori å ta en katt. At hun ikke har tatt noen av de enda, er flaks, rett og slett.

Jeg har ingen mat utforbi, og har selvfølgelig aldri gitt kattene noe (positiv) oppmerksomhet. Jeg har løst det med å slippe den yngste ut først (står i løpestreng), for å så ta ut den eldste. Jeg gjør det jeg kan for at det ikke skal skje noe galt, men synes helt ærlig at det ikke er mitt problem. Jeg må få ha mine hunder løs på min eiendom, rett og slett.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo også en nabo med to katter som går ut og inn som de vil der i huset. Vi bor ganske så tett på hverandre, og det er ikke til å unngå at det oppstår noen kattemøter i ny og ne. Kattene ynder av en eller annen grunn å sitte utenfor min inngjerda hage (mulig de er inni hagen av og til også, men det har jeg ikke sett). Når jeg så slipper ut hundene, og porten til hagen er åpen ut mot skogen, hender det seg selvsagt at det blir noen jaktturer etter katt i fullt firsprang. Nabo'n er heldigvis fullt inneforstått med det, og synes bare det er helt greit. Kattene greier seg som regel fint de, de ender da som regel opp i et tre.

Første gangen det skjedde med nabons nåværende katter, endte den ene katta oppe i ei høy furu - og der satt den i mange timer inntil den ble mobba av skjæra og falt ned *ler*. Nå sist, derimot, trodde jeg kattejakta ville ende fatalt. Da greide ikke katta å komme seg langt nok opp i treet, og hang bare i ei tynn grein. Willy greide jo da å få nappa tak i halen til katta og dro den ned. O skrækk. Begge hundene kasta seg over den, og jeg så bare hår og mose som trille som en ball rundt på bakken, det fresa og bjeffa og var et svare styr. Jeg trodde ærlig talt at hundene kom til å knerte hele katta da, men neida - den kom fra hele evenementet uten en skramme heldigvis :). JEG var jo helt fra meg, varslet nabo'n om hva som var skjedd, men hun tok det med stoisk ro og sa at det gikk nok sikkert fint, og det gjorde det jo.

Det er greit å hundene jager katter, men som sagt er det også greit å si fra til eierne om at kattene lever litt risikofylt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...